Må eller bør man være forelsket for å være i et forhold med noen?

[Skandinav]

Jeg har ei slik nå. I prinsippet er det bare sex, og jeg føler ingenting for henne. Noen ganger gjør vi andre ting, og vi kan prate eller se en film eller spille et spill eller ta noen øl sammen. Men sannheten er at jeg kjeder meg med henne fordi samtalene er så overfladiske at hun egentlig kunne vært hvem som helst. Det er ingenting spesielt ved henne som jeg liker, annet enn at hun har en fin kropp, har lyst på sex, og er blid og positiv. Det er enkelt. Og det er enkelt å kutte ut om noe bedre dukker opp.

Heldiggris

[AnonymDiskusjon]

Du virker ganske kald, Løgn.  

 

I motsetning til deg, så føler jeg faktisk noe for henne. Bryr meg lett om andre mennesker. Jeg bryr meg om henne og vil hun skal ha det bra og være lykkelig. Jeg er bare ikke forelsket. I hvert fall ikke enda. Og så er det noen småting jeg kanskje henger meg litt opp i, men det er egentlig småting.

 

 

Anonymous poster hash: 1e417...e77

[Løgn]

 

Du virker ganske kald, Løgn.

 

I motsetning til deg, så føler jeg faktisk noe for henne. Bryr meg lett om andre mennesker. Jeg bryr meg om henne og vil hun skal ha det bra og være lykkelig. Jeg er bare ikke forelsket. I hvert fall ikke enda. Og så er det noen småting jeg kanskje henger meg litt opp i, men det er egentlig småting.

 

Hvis du bryr deg mer om henne enn om hva du selv vil få ut av henne, så lar du henne gå. Hun er ute etter et forhold, og det er angivelig noe du ikke ønsker å tilby. Om du spiller på hennes forhåpninger om å en dag vinne deg, så utnytter du henne. Hun har det ikke bra, og er ikke lykkelig i relasjon til deg når hun ikke vet hvor hun har deg. Hun kan bare ha det bra om hun kan anta at dere er i et forhold, noe du må forsikre henne om at dere ikke er.

 

Du vet at du allerede har posisjon over henne fordi det er hun som er emosjonelt investert. Det betyr at det er hun som bærer all emosjonell risiko om du velger å ha henne hengende rundt deg. Men om du faktisk velger det, så vær i det minste ærlig med deg selv: Du prioriterer deg selv over hennes lykke, selv om du forteller deg selv noe annet.

[AnonymDiskusjon]

 

Må eller bør man være forelsket for å være i eller inngå et forhold med noen? 

 

Eller er det nok at man trives sammen med og liker personen?

 

 

Jeg har også brent meg på å gå inn i et forhold uten gjensidig forelskelse i bunn.

 

Kommer aldri til å skje igjen for min del.  Selv om det var fint.

 

Anonymous poster hash: 05243...46e

[AnonymDiskusjon]

Hvis du bryr deg mer om henne enn om hva du selv vil få ut av henne, så lar du henne gå. Hun er ute etter et forhold, og det er angivelig noe du ikke ønsker å tilby. Om du spiller på hennes forhåpninger om å en dag vinne deg, så utnytter du henne. Hun har det ikke bra, og er ikke lykkelig i relasjon til deg når hun ikke vet hvor hun har deg. Hun kan bare ha det bra om hun kan anta at dere er i et forhold, noe du må forsikre henne om at dere ikke er.

 

 

 

 

Du vet at du allerede har posisjon over henne fordi det er hun som er emosjonelt investert. Det betyr at det er hun som bærer all emosjonell risiko om du velger å ha henne hengende rundt deg. Men om du faktisk velger det, så vær i det minste ærlig med deg selv: Du prioriterer deg selv over hennes lykke, selv om du forteller deg selv noe annet.

 

 

Hmmm...kanskje du har rett. I hvert fall delvis. Jeg spiller definitivt ikke bevisst på henne forhåpninger om å en dag vinne meg. De ganger jeg har vært i lignende situasjoner og vært sikker på at det ikke kunne blitt et forhold, har jeg avsluttet det veldig tidlig og langt før dette.

 

Jeg veksler mellom å tenke at jeg burde avslutte dette til å tenke at det kanskje det ikke er så dumt og at det ville vært en tabbe å gi slipp på henne. Usikker med andre ord.

 

Eneste grunnen til at det har gått så langt er vel fordi jeg hadde en plan i begynnelsen av året om å teste ut dette forhold-opplegget og at jeg har likt henne veldig godt og sett på henne som en potensiell kandidat.

 

Nå er jeg usikker på om det er forhold generelt som kanskje ikke er for meg akkurat nå eller om vi bare ikke er en god nok match. Men jeg er nok ikke forelsket i henne. Og da er man jo tilbake til spørsmålet i tråden; Trenger man om å være forelsket så lenge man bryr seg om personen og har det gøy sammen?

 

Uansett, jeg heller dessverre mot at jeg kanskje må avslutte det. Og det gjør meg litt trist. Både for min del og hennes del.

 

 

 

Jeg har også brent meg på å gå inn i et forhold uten gjensidig forelskelse i bunn.

 

Kommer aldri til å skje igjen for min del.  Selv om det var fint.

Anonymous poster hash: 05243...46e

 

 

Var det du som ikke var forelsket eller den andre parten?

 

 

Anonymous poster hash: 1e417...e77

[AnonymDiskusjon]

Vel, vi er i hvert fall sammen nå  

Anonymous poster hash: 1e417...e77

[G27]

Hva?! Men du er jo ikke forelsket!!!! Kriseeeee!

 

Gratulerer! Har troen, og ser for meg at forelskelsen kommer frem etterhvert. Snakker fra personlig erfaring. ☺

[AnonymDiskusjon]

Hva?! Men du er jo ikke forelsket!!!! Kriseeeee!

 

Gratulerer! Har troen, og ser for meg at forelskelsen kommer frem etterhvert. Snakker fra personlig erfaring. ☺

 

Takker!

 

Er kanskje litt forelsket alt nå. ; )

 

Lang historie kort, så følte jeg at det var på tide å avklare forholdet vårt og ikke la henne gå rundt i usikkerhet. Foreslo et åpent forhold. Foreslo også at hun kanskje burde finne noen bedre. Men hun ville ikke noe av dette. Så tenkte jeg bare fuck it. Jeg liker jo veldig godt å være sammen med henne, vi har det veldig bra sammen og jeg har jo blitt glad i henne. Så hvorfor ikke prøve det? Kanskje jeg har gjort dette forholdgreiene til en større deal enn det egentlig er.

 

Tror en del av meg har prøvd å stenge ut følelser og ikke tillate meg å forelske meg av ulike grunner.

 

Føles faktisk ganske bra nå.  

 

PS: Sikler fortsatt på andre jenter, men det er kanskje bare slik vi menn er.

 

Anonymous poster hash: 1e417...e77