AnonymDiskusjon Skrevet 14. mai 2016 Del Skrevet 14. mai 2016 Heisann, Kanskje ikke så relevant, men det var jeg som laget tråden, "Hvordan finne en kjæreste?". Spørsmålet mitt i all enkelhet er som følger: Må eller bør man være forelsket for å være i eller inngå et forhold med noen? Eller er det nok at man trives sammen med og liker personen? Har vært forelsket i voksen alder to ganger og var da helt oppslukt av personen. Tenkte på henne døgnet rundt og hadde null interesse av andre jenter. Vet ikke hvor normalt dette er og om jeg jager et luftslott eller et ideal som kanskje ikke engang er sunt. Men jeg ønsker vel egentlig å føle det slik for en jente jeg eventuelt innleder et forhold med. Tråden er forholdsvis inspirert av det faktum at jeg treffer en ganske pen og morsom jente nå om dagen som jeg trives veldig godt sammen med. Hun har mer eller mindre sagt direkte at hun ønsker et forhold med meg. Men jeg har ikke de store følelsene. Altså, jeg bryr meg om henne og merker at jeg bryr meg mer og mer, men det slår ikke gnister når vi møtes, føler jeg. Jeg er usikker. Samtidig gjør tanken på å gjøre det slutt meg trist. Både fordi jeg ikke vil skuffe henne, men fordi jeg lurer på om jeg kanskje ikke er ment å være i et forhold. Ikke at det nødvendigvis er galt. Jeg er jo faktisk ganske lykkelig alene. Og må innrømme at jeg er veldig glad i jenter og synes på en måte at tanken på kun en over lang tid er litt skremmende. Men det verste er tanken på å såre henne. Vet at andre jenter har blitt såret over meg før, selv om jeg har advart de mot at jeg ikke er forholdsmateriale. Dette siste ble kanskje en liten avsporing, så ignorer gjerne det. Diskuter og del erfaringer! Anonymous poster hash: 1e417...e77 Lenke til kommentar
avocado123 Skrevet 14. mai 2016 Del Skrevet 14. mai 2016 Det her har jeg lurt litt på selv faktisk.Eksen min var jeg sammen med i to år uten at jeg utviklet sterke følelser for han. Jeg var usikker da jeg gikk inn i forholdet, trodde at forelskelsen skulle dukke opp etterhvert, men gjorde aldri det. Veldig rart, jeg ble veldig glad i han og kjente meg til og med sjalu i noen perioder. Jeg vet ikke om du burde gå for det eller ikke, men jeg vet med meg selv at jeg ikke vil gå inn i noe sånt igjen - eller ihvertfall ikke i nærmeste fremtid. Man vet jo aldri hvordan man kommer til å se på det etterhvert. Jeg vil gjerne være i et forhold hvor jeg er dritforelska i personen, og jeg har fortsatt det til gode. Jeg vet, etter å ha diskutert dette selv med folk, at enkelte mener at forelskelse ikke er førstepri, men at det viktigste er at man slår seg til ro med en person man bryr seg om og som man vet er bra for seg. Men du burde ihvertfall ikke gå inn i et forhold med henne hvis det eneste grunnlaget ditt er at du vil unngå å såre henne. Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 14. mai 2016 Del Skrevet 14. mai 2016 (endret) Forelskelse som absolutt forutsetning for forhold er en moderne, vestlig og kanskje forbigående greie. Kanskje fornuftsbaserte ekteskap får sin renessanse. Forelskelse er flyktig, et livslangt forhold handler mer om at man på et tidspunkt bestemmer seg for å bli ved sin partner. Det er jo derfor man gifter seg. Jeg tror mange i arrangerte ekteskap ender med å elske hverandre dypt og inderlig, selv om de aldri har vært forelsket. Endret 14. mai 2016 av Isbilen 4 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639 Skrevet 14. mai 2016 Del Skrevet 14. mai 2016 Nei, en må ikke, men det er en veldig stor fordel. Spesielt om en har livserfaring nok til å ikke bli blindet av kjærligheten. Å elske dypt og inderlig er noe av det mest fantastiske dopet som finnes. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 14. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 14. mai 2016 Interessante kommentarer så langt, men jeg kan kun svare veldig kort akkurat nå. Det den siste brukeren skriver opplever jeg som interessant og relevant. Saken er den at jeg er 30 år og har nå en del erfaring med kvinner, selv om jeg faktisk aldri har vært i et såkalt seriøst forhold. Men, jeg har vært dypt forelsket to ganger og begge gangene hadde jeg stor kjærlighetssorg i etterkant som tok en del tid å bli ferdig med. Faktisk opplever jeg det nesten slik at jeg ble så nummen etter den siste kjærlighetssorgen og kombinert med at jeg har hatt en del damer (sier ikke dette for å skryte), så er det kanskje vanskelig for meg å bli skikkelig forelsket igjen? Anonymous poster hash: 1e417...e77 Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 Så lenge du er ærlig om følelsene og forventningene dine til forholdet, er det vel greit. Lenke til kommentar
G27 Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 Ja. Bare vær ærlig med henne, som Zarac sier. Du har vanskelig for å bli skikkelig forelsket, men vil fortsette forholdet og se hvordan det går. Sa noe slikt når jeg møtte eksen. At jeg egentlig ikke så etter et seriøst forhold. Hadde ikke vært forelsket på over 5 år og trodde ikke det kom til å skje den gangen heller. Hvis det gir deg "håp" ble jeg skikkelig forelsket etter noen måneder. Vi visste allikevel at forholdet hadde en "utløpsdato", da fremtidsplanene var ganske så ulike, så til slutt fungerte det ikke lenger. Poenget mitt er vel at du kan fint gi det en sjanse, så lenge det ikke haster med å få barn og gifte seg osv. for noen av dere. Lenke til kommentar
Dubious Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 "To bad" det ikke er arrangerte ekteskap i Norge, for da kanskje jeg hadde hatt noen også Hva er egentlig forelskelse.. Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg liker en drøss med folk og kunne tenkt å være sammen med noen av de, med at det skjer er det svært liten sjangs for Forelsket er i mine øyne noe en kan bli over tid Lenke til kommentar
Kablam Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 Arrangerte ekteskap er forøvrig ikke det samme som tvangsekteskap. Arrangerte ekteskap og vanlige ekteskap kan ligne hverandre ganske mye i vår tid. Jeg tipper det kommende ekteparet som regel har møtt hverandre og vet de liker hverandre og kommer overens. Og selvsagt kan nekte. Jeg må være forelsket eller rimelig betatt for å klare å ha sex med noen eller kysse noen, så i et tvangsekteskap hadde det ikke blitt noe på fyren. ;P 3 Lenke til kommentar
Sir-Allistair Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 Tja, har brent meg på å inngå forhold uten å være forelsket. Hun var det, men for meg ble det bare feil. Det som et sikkert er at selve forelskelsen forsvinner uansett før eller siden og det man da sitter igjen med er det som resten av forholdet skal bygges på. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 15. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 15. mai 2016 Jeg må nok svare ja, man må være forelsket nok for å velge hverandre hver dag og bygge opp det samholdet som trengs, tror jeg. Man ser mer positivt på ting om man har det samholdet, enn hvis man ikke er forelsket. Man kan ikke være forelsket hver dag, men man må forbinde partneren sin med en sterk forelskelse. Anonymous poster hash: db292...524 1 Lenke til kommentar
Sebby Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 Enig med h*n anonyme over meg, jeg ville si ja. Når det er sagt, må man ikke være forelsket fra første blikk mener jeg. Dama mi falt hodestups for meg (sannsynligvis fordi jeg er så kjekk), men for min del så ble jeg mer og mer forelsket over tid når jeg ble kjent med hun; på en litt annen måte, men fortsatt forelsket. Ser ikke kjærligheten i å holde sammen med noen man aldri har vært forelsket i, i utkantspunktet. 1 Lenke til kommentar
Kablam Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 Enig med h*n anonyme over meg, jeg ville si ja. Når det er sagt, må man ikke være forelsket fra første blikk mener jeg. Dama mi falt hodestups for meg (sannsynligvis fordi jeg er så kjekk), men for min del så ble jeg mer og mer forelsket over tid når jeg ble kjent med hun; på en litt annen måte, men fortsatt forelsket. Ser ikke kjærligheten i å holde sammen med noen man aldri har vært forelsket i, i utkantspunktet. Viste hun interesse for å være noe mer enn venner fra starten av, eller skjulte hun det og var bare vennskapelig helt til du fant ut at du likte henne? Bare lurer. Lenke til kommentar
Andysowhatgg Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 (endret) Kjæreste tenker jeg er en persjon som gjør daglig livet ditt lettere. Om du er forelsket eller elsker den andre tror jeg ikke gjør noe, noen føler aldri en forelskelse hele livet sitt mens andre blir forelsket i hvert ett menneske de møter. Poenget er at ting er veldig individuelt. Om du ikke føler at du ikke elsker den andre, så tror jeg ikke det gjør noe så lenge begge partene er fornøyd med forholdet. Fordi syvende og sist så koker det ned til om begge er fornøyd med forholdet uansett om de er forelsket eller ikke. Om jeg noen gang mister følelser for kjæresten jeg har et forhold med,så tenker jeg egentlig ikke så mye om det. Jeg er generelt en persjon som liker å være alene og er stortsett fornøyd sålenge jeg vet at det finnes noen der ute som er villig og hjelpe oglytte vist jeg har problemer. Jeg personlig er en snill persjon, så jeg fyller mange av andres behov selv om en kanskje ikke er forelsket ^^ Det er jo folk som gifter seg bare for økonomiske goder lizzm xD Når det er sagt, vil jeg si at jegtror det er greit at en er forelsket. Da tåler en langt mer i dårlige perioder osv, på en generelt basis Endret 15. mai 2016 av Andysowhatgg Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 16. mai 2016 Del Skrevet 16. mai 2016 Kjør på. Hvis man ikke kan få den man elsker, må man elske den man får... 1 Lenke til kommentar
Sebby Skrevet 17. mai 2016 Del Skrevet 17. mai 2016 Enig med h*n anonyme over meg, jeg ville si ja. Når det er sagt, må man ikke være forelsket fra første blikk mener jeg. Dama mi falt hodestups for meg (sannsynligvis fordi jeg er så kjekk), men for min del så ble jeg mer og mer forelsket over tid når jeg ble kjent med hun; på en litt annen måte, men fortsatt forelsket. Ser ikke kjærligheten i å holde sammen med noen man aldri har vært forelsket i, i utkantspunktet.Viste hun interesse for å være noe mer enn venner fra starten av, eller skjulte hun det og var bare vennskapelig helt til du fant ut at du likte henne? Bare lurer. Helt greit Hun viste klart og tydelig hva hun ville fra starten. Spurte om ekstra klemmer, satt seg inntil meg, osv. Ble litt satt ut, men likte det samtidig litt også. Var like greit å bare være tydelig. Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 19. mai 2016 Del Skrevet 19. mai 2016 Dette er nesten som å spørre om man må eller bør ha noe å feire for å ha en fest. Hvis du ikke er komfortabel i et forhold med henne ennå, så si at du liker det dere driver med, men at du ikke er komfortabel med merkelappen. Pang! Så enkelt er det. Kanskje hun blir litt skuffet. Kanskje hun til og med sier at for henne er det alt eller ingenting. Ikke noe friends with benefits. Da skal du si at greit, da blir det ingenting fordi du ikke føler at det blir riktig. Du liker henne, og du liker at ting er som de er, men er ikke klar for å ta steget videre. Dere blir enige om at det er "over". Innen ca en uke kommer hun tilbake til deg og sier at hun har ombestemt seg, og at hun vil fortsette der dere slapp. Voila... Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 23. mai 2016 Del Skrevet 23. mai 2016 Man må ikke være forelsket, men følelser bør man jo ha.. kjemi og tilhørighet. Å være i et forhold med noen fordi man er redd for å såre den andre parten blir helt feil i mine øyne. Jeg tenker at det er viktig at man er likeverdige i et forhold. Har den ene personen mye sterkere følelser for den andre så er det ikke sunt i lengden. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 25. mai 2016 Interessante betraktninger. Hva er et forhold? Er det enten eller? Må man enten være singel eller låst i et monogamt forhold? Finnes det en gråsone og noe midt i mellom? Jeg tror at for min del er konklusjonen at om man skal låse seg i et monogamt forhold, så må man virkelig være forelsket og mer eller mindre glemme andre kvinner. Dette har jeg jo opplevd. Det jeg opplever nå er at jeg fortsatt er nysgjerrig på og tiltrukket av andre kvinner, samtidig som jeg liker hun her veldig godt og vi har det veldig fint sammen. Faktisk vurderte jeg i forkant av sist gang vi møttes å fortelle at det sannsynligvis ikke ble noe seriøst forhold med oss, men jeg fikk meg ikke helt til det. Ikke fordi jeg er uærlig, men fordi jeg er usikker. Føler ikke at jeg holder henne på gress heller. Har sagt at dette med forhold er vanskelig for meg. At jeg ikke lett blir forelsket og at jeg jo aldri har vært i et forhold. Osv. Merker at jo mer jeg er sammen med henne, jo mer bryr jeg meg jo om henne. Siden begge er veldig opptatt nå, så treffes vi ikke så ofte, noe som kanskje har bremset litt utviklingen av forholdet vårt. Vurderer å foreslå et åpent forhold til henne. Hun er opptatt av å ikke bare være et ligg, noe hun heller ikke er. Vi har vært sammen også uten å ha sex. Hehe. Og jeg liker å være sammen med henne. Samtidig tror jeg kanskje ikke hun er "the one". Hun er utrolig søt og en av tingene jeg liker er at hun alltid er positiv og i godt humør. Positiv til meg. Men hun gir meg ikke så mye intellektuell motstand og er litt "forsiktig". Bryr seg om litt andre ting enn meg. Får se hva som skjer. Kan til og med være jeg blir forelsket. Skal treffes igjen i morgen Anonymous poster hash: 1e417...e77 Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 25. mai 2016 Del Skrevet 25. mai 2016 Hva er et forhold? Er det enten eller? Må man enten være singel eller låst i et monogamt forhold? Finnes det en gråsone og noe midt i mellom?Et forhold er nøyaktig det dere selv vil at det skal være. Du har et forhold til alle menneskene du møter i livet ditt. Det finnes uendelig med gråsoner og nyanser. Jo dårligere dere kommuniserer, desto mer nyanser og gråsoner finnes det i det ene og samme forholdet. Og ja, det går an å veksle mellom flere damer. Du kan gjøre det både ved å være ærlig eller uærlig. Uærlig er lettere på kort sikt. Men ærlighet gir mye mindre drama. I tillegg, hvis du har samvittighet er ærlighet bedre også for deg selv. Det jeg opplever nå er at jeg fortsatt er nysgjerrig på og tiltrukket av andre kvinner, samtidig som jeg liker hun her veldig godt og vi har det veldig fint sammen. Faktisk vurderte jeg i forkant av sist gang vi møttes å fortelle at det sannsynligvis ikke ble noe seriøst forhold med oss, men jeg fikk meg ikke helt til det. Ikke fordi jeg er uærlig, men fordi jeg er usikker. Føler ikke at jeg holder henne på gress heller. Har sagt at dette med forhold er vanskelig for meg. At jeg ikke lett blir forelsket og at jeg jo aldri har vært i et forhold. Osv.Hvorvidt hun er "den rette" for deg, avhenger av graden av tilgjengelige alternativer. Jo dårligere med alternativer, desto mer liker du det du liker ved henne, og desto mer aksepterer du aspektene ved henne som du egentlig misliker. Har du imidlertid alternativer, så vil du ikke holde deg til henne. Hvis du fortsatt tenker at du ikke har utforsket alternativene, og at du "går glipp" av mye dersom du holder deg til henne, så si til henne at hun ikke kan regne med å få et forhold med deg. Og deretter utforsk mulighetene. Vurderer å foreslå et åpent forhold til henne. Hun er opptatt av å ikke bare være et ligg, noe hun heller ikke er. Vi har vært sammen også uten å ha sex. Hehe. Og jeg liker å være sammen med henne. Samtidig tror jeg kanskje ikke hun er "the one". Jenter er raske med å trekke beslutningen om at de "kun er et ligg" dersom man også ligger med andre jenter. Denne beslutningen ser ofte ut til å trekkes helt uavhengig av hvordan forholdet faktisk forløper seg. "Alt eller ingenting" er så klart svart-hvitt tenking, og en logisk tankefeil. Men det er håpløst å forklare. De må skjønne det selv. Derfor vil hun sannsynligvis si at hun vil heller kutte deg helt ut, enn å ha et åpent forhold. Da skal du si at du er enig, siden du ikke føler at du kan forplikte deg til henne. Deretter kutter du henne ut, og ikke tar kontakt med henne igjen. Innen en ukes tid (avhengig av hvor opptatt hun er) vil hun kontakte deg, og prøve å fortsette der dere slapp. Du har nå posisjon, og står sterkere til å trumfe gjennom din intensjon. Hun kommer til å spørre deg om du allerede har funnet noen andre. Dersom du har det, bør du si det. Hun merker da at du er ettertraktet, og at hun kan miste deg når som helst. Du blir desto mer verdifull - Og det er jo i så fall sant... Om du ikke har funnet noen andre, så poengter at du likevel leiter etter noen andre, slik at hun ikke tror at du likevel vil forplikte deg - med mindre du faktisk vil det. Hun er utrolig søt og en av tingene jeg liker er at hun alltid er positiv og i godt humør. Positiv til meg. Men hun gir meg ikke så mye intellektuell motstand og er litt "forsiktig". Bryr seg om litt andre ting enn meg.Jeg har ei slik nå. I prinsippet er det bare sex, og jeg føler ingenting for henne. Noen ganger gjør vi andre ting, og vi kan prate eller se en film eller spille et spill eller ta noen øl sammen. Men sannheten er at jeg kjeder meg med henne fordi samtalene er så overfladiske at hun egentlig kunne vært hvem som helst. Det er ingenting spesielt ved henne som jeg liker, annet enn at hun har en fin kropp, har lyst på sex, og er blid og positiv. Det er enkelt. Og det er enkelt å kutte ut om noe bedre dukker opp. Jeg tror du allerede har svaret på spørsmålet ditt. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå