Far med alzheimer

[AnonymDiskusjon]

Helu helu.

 

Jeg går rett på sak. Min far på noen og seksti år har hatt diagnosen alzheimer i noen år. I starten gikk det fint, han var uføretrygdet fra før, og hadde mest problemer med hukommelsen. Ingen store problemer som sagt, han glemte småting hele tiden, uten at noen tok skade av det.

 

Så er vi kommet til nåtiden, og ting har blitt temmelig mye verre. Hukommelsen er egentlig ikke veldig mye verre. Den overskygges vel litt av alt det andre som kommer fram. Han ser mye rart. Ting som ikke gir mening i det store og hele for oss rundt. Å prøve å overbevise om at han hallusinerer med aldri så mye fornuftige grunner hjelper ikke i det hele tatt. Han blir sur, og fortsetter tiraden om hva han har sett og at noen burde gjøre noe med det.

Dette er selvsagt trist og kjedelig å være vitne til, men fremdeles ikke det verste sykdommen hans kan by på.

 

Det verste er hva min mor må gjennomgå. Mange av hallusinasjonene går på hva hun gjør, f.eks. utroskap med diverse "gutter" halvparten av hennes alder. (Hun er også oppi sekstiårene og langt i fra i stand til å bedrive utroskap.) Hun blir beskyldt for både det ene og det andre, og det er ikke måte på hva slags skit min far klarer å lire ut av seg mot min mor.

I tillegg har han blitt veldig... jeg sliter litt med å finne rette ordet her, men eiendomssyk? Hun kan ikke gå på badet i samme hus uten å si fra, og stemningen er generelt jævla sur så fort han får for seg ting.

 

Min mor er selvsagt veldig preget av hele situasjonen. Fra å være en veldig humoristisk og sosial dame har livet blitt et lite helvete. Jeg har ikke lyst til å beskrive alt det rare min far finner på og sier, men både min bror og jeg (vi har begge forlatt redet) ser godt hva som skjer. Det er hun det er synd på, og det er hun som hver dag må prøve å holde liv (det er en del medisiner som skal tas) i en person som har blitt nesten ondskapsfull.

 

Jeg har prøvd å finne info på hva man har rett til, hva man kan søke om, men det meste av det jeg finner handler mest om hvordan man kan leve med en med denne satans sykdommen. Jeg tror ikke det lenger er mulig, og det beste hadde vært å fått min far på ett eller annet slags hjem før min mor tar skade enten psykisk eller fysisk av dette. Problemet er at det kommer han til å motsette seg maksimalt, og siden han fremdeles er regnet som påregnelig(?) kommer ikke det til å skje.

 

Jeg kommer selvsagt til å fortsette å prøve å finne informasjon, og jeg kommer også til å tvinge min mor til å få en time til legen sin.

 

Uansett lurer jeg litt på om andre har erfaringer med noe sånt som dette? Hva kan gjøres?

Anonymous poster hash: e4270...d70

Anonymous poster hash: e4270...d70

[trn100]

Huff var min første tanke! :-( Alzheimer er en forferdelig diagnose som mange møter før eller siden. Tøft av deg å ta opp problemene rundt det selv om du er "anonym". Det er ingen grunn til å være det, for dette er ingenting å skamme seg over. Men så er kanskje grunnen til at du vil være anonym at familie og bekjente er innom her og kan lese innleggende dine?

Min morfar er borte nå, men fikk diagnosen mange år før det skjedde, og samboeren måtte slite med det du beskriver i mange år.

Hun forsøkte lenge å se det positive i det, at han faktisk var så glad i henne at sjalusi var et problem og at sykdommen brakte det frem.

Jeg vil anbefale både deg og din mor, og eventuelt andre i familien å ta kontakt med noen som vet mer om dette enn de fleste av oss.

I linken under kan dere finne både profesjonelle kontakter og andre som har opplevd det samme og som ønsker å hjelpe.

 

http://nasjonalforeningen.no/tilbud/demenslinjen/?gclid=Cj0KEQjw9tW5BRDk29KDnqWu4fMBEiQAKj7sp60JBhRTL34xqOD9ShGlmlsLdBd5UislI1wxDgIS9qUaAsIL8P8HAQ

[Budeia]

Hvis han har en del eiendeler eller til og med eiendommer, kan det være lurt å få ham til å underskrive fullmakter i forhold til disse.

Har han og kona felles konto? Da styrer hun vel kontoen og økonomien allerede.

 

Opplever dere at han må på sykehjem men ikke vil samarbeide i forhold til noe, kan dere faktisk be tingretten om å umyndiggjøre ham på bakgrunn av demens.

Brutalt, men...

 

Eller din mor kan rett og slett flytte fra ham en periode (hvis hun har råd til det), og ringe til kommunen og si at han har et stort hjelpebehov og at hun ikke kommer til å hjelpe ham mer.

 

Det er jo en del følelsesmessige aspekter oppi dette, men det jeg skrev her er vel hva man kan gjøre rent praktisk.

[Bytex]

Sjekk om faren din har begynt å drikke mye. Oppførselen kan tyde på skjult alkoholisme. Det kan jo hende han tyr til flaska når han er irritert på alzheimern sin. Drikker han mye på hverdagene påvirker det helt klart oppførselen på denne måten. Min far var på samme viset i mange år, helt til han innså det og la seg på avvenning i 3 mnd. Han ble en "ny" mann når han kom hjem igjen.

 

Pappa kunne holde tirader i timesvis om de mest idiotiske trivielle ting som at hun hadde kjøpt en film på butikken som han visste var på betal-tv for 49 kroner, eller at en kompis av lillebror hadde satt skoene skjevt ute i gangen.

Alle gikk rundt på nåler for å unngå å irritere han. Og selv satt han og halvsov i godstolen halve dagen med vinkoppen i hånda.

Endret 14. mai 2016 av Bytex

[WubWub]

Sjekk om faren din har begynt å drikke mye. Oppførselen kan tyde på skjult alkoholisme. Det kan jo hende han tyr til flaska når han er irritert på alzheimern sin. Drikker han mye på hverdagene påvirker det helt klart oppførselen på denne måten. Min far var på samme viset i mange år, helt til han innså det og la seg på avvenning i 3 mnd. Han ble en "ny" mann når han kom hjem igjen.

 

Pappa kunne holde tirader i timesvis om de mest idiotiske trivielle ting som at hun hadde kjøpt en film på butikken som han visste var på betal-tv for 49 kroner, eller at en kompis av lillebror hadde satt skoene skjevt ute i gangen.

Alle gikk rundt på nåler for å unngå å irritere han. Og selv satt han og halvsov i godstolen halve dagen med vinkoppen i hånda.

 

Høres mer ut som oppførselen kommer av demens. Og ja, han kommer til å bli en "ny" mann når nervecellene i hjernen dør og sykdommen skaper skadelige biokjemiske forandringer. 

 

Til slutt vil han bli så grøtete i topplokket at han ikke greier tenke en eneste rasjonell eller fornuftig tanke. Og sakte men sikkert vil han glemme alt og alle. 

 

Alzheimers oppleves ofte som ekstremt traumatisk og vanskelig for pårørende som står oppi det. Ikke bare fordi vedkommende blir vanskelig å ha med og gjøre grunnet raseri utbrudd, psykose lignende tilstander men også fordi det smerter en å se sin nærmeste og kjæreste visne bort i mentalt forfall. 

 

Når alzheimers er i de siste fasene vil ikke vedkommende være til og kjenne igjen og den gamle personligheten er de facto død. 

 

Av den grunn mener jeg at man ikke skal tenke noe negativt om de som er rammet av alzheimers uansett hvor grusomme ting de sier eller gjør, for de er ikke lenger seg selv. Det er en grunn til at vi ikke kan straffe menneskers som ikke er mentalt tilstede. 

 

Så nei, faren til TS er ikke ond for jeg tror ikke han er frisk nok til å reflektere over moralske valg. Han er syk og med sykdom kommer det ofte ut verbal gørr. 

Endret 14. mai 2016 av WubWub

[Skandinav]

Jeg vet hva du og din familie gjennomgår. I tillegg jobber jeg i "bransjen".

Får å få den hjelp som han og dere som famile trenger, er det første skrittet å ta kontakt med kommunen. Hvis dere bor i en kommune med mer enn 10000 innbyggere, er det stor sjanse for at kommunen har et forvaltningskontor som heter typ: tildelingskontoret, bestillerkontoret eller tjenestekontoret, etc. De vi kunne gi dere råd om hvilke kommunale tjenester som man kan søke om. Typisk er avlastningstiltak aktuelle i denne situasjonen. Mange kommune har også pårørende foreninger for de med demens.

For det andre kan hans fastlege under særskilte premisser henvise han til sykehuset. De fleste regionsykehusene har en alderspsykiatrisk avdeling som kan gi gode faglige råd og samtidig erklære ovenfor kommunen hvilke tiltak som kan passe, f.eks annen bolig.

Dere kan også ta kontakt med Fylkesmannens vergemålsavdeling. Der vil dere få råd om hvordan man kan gå frem for å få ordnet med nødvendige fullmakter. Det er ofte helt nødvendige med et vergemål.

[Loverdose]

Husk for all del at faren din er ikke ondskapsfull. Dette er sykdommen. Sykdommen alzheimers er grusom for både personen selv som får det og for pårørende, det kan være vanskelig å tenke at det er sykdommen som er roten til ordene som kommer ut av munnen hans, men ha det i bakhodet. Jeg jobber også i "bransjen" som han over meg her gjør. 

Har han problemer med å spise, påkledning/avkledning, toalettbesøk og lignende? Om han greier seg i stor grad selv er det muligens ikke nok til å få han innlagt på for eksempel sykehjem. Kanskje han skulle vært lagt inn til observasjon for eventuelle endringer i medisin, som kan lette litt på symptomene og gjøre hverdagen enklere både for han og moren din. Her må du rett og slett kontakte både lege og kommune for å drøfte tiltakene som kan bli gjort. Han vil nok bo hjemme så lenge som mulig, og selv om dette sliter mye på din mor vil nok hun ikke sende han på et hjem eller en institusjon med det første heller.