Sturle S Skrevet 13. mai 2016 Del Skrevet 13. mai 2016 Det kjem ikkje Toyota til å gjere, for dei veit kva kundane då vil føretrekkje: Nesten gratis drivstoff i staden for dyrt hydrogen. Er det ikke en aldri så liten selvmotsigelse at Toyota ikke vil tilby noe som kundene vil foretrekke? Hvis de virkelig mener at hydrogen er veien, så løper de ingen risiko ved å tilby en hydrogen/batteri-hybrid. Hvorfor skulle Toyota i det hele tatt bry seg om hvorvidt kundene fyller hydrogen eller strøm? Toyota er verdsleiande på hydrogenteknologi. Dei har satsa alt på hydrogen, har investert veldig mykje pengar i det, er fascinert av teknologien og har vanskar med å innsjå at dei er på villspor. Åtferdspsykologane kallar dette "escalation of commitment": https://en.wikipedia.org/wiki/Escalation_of_commitment På elektriske bilar ligg Toyota langt bak konkurrentane. Difor er sjølvsagt Toyota interessert i å selje hydrogen-teknologi, ikkje batteribilar. Toyota selde ein plug-in-versjon av Prius. Den hadde eit ubrukeleg lite batteri (4,4 kWh), men kundane kjøpte han. 75000 selde på verdsbasis, som er betre enn dei fleste andre plug-in-hybridar i same periode. Likevel slutta dei å produsere bilen. Kvifor? Og kvifor gjorde dei batteriet so lite at det nesten ikkje var noko poeng å lade? Det nevnes her at tilgang på platina til bruk i brenselcellene er en begrenset ressurs. Cellene i Mirai yter 136 hk elns. Med noenlunde størrelse batteri kunne de sikkert klart seg fint med 1/4 eller mindre brenselceller. Da varer platinaet tilsvarende lenger. Jadå, men verda treng platina til meir enn produksjon av brenselceller til bilar. Batteriet må vere vesentleg større enn 4,4 kWh (Prius plug-in) dersom bilen skal klare ein fjellovergang eller lang tid på motorveg med ei brenselcelle på berre 25-30 kW, og du mister mykje av fordelen med raskt påfyll av energi for ein lengre tur på motorveg. Når batteriet og hydrogentanken er tom, har du ein veldig slapp bil etter å ha fyllt hydrogentanken. I tillegg ender du med ein veldig dyr bil. Prisen av ein elbil + all hydrogenleamikken. Kvifor ikkje berre droppe heile hydrogenleamikken og fylle på med meir batteri? Hydrogengreiene tek veldig stor plass samanlikna med batteri. Dei hydrogenbilane som er i sal har knapt noko plass til bagasje, og det er med batteri på 1-2 kWh. Det er tankane som tek opp mesteparten av plassen. Du sparer ikkje mykje på å krympe brenselcella. Rekkjeviddeforlengaren til BMW i3, ein bitte liten tosylindra bensinmotor, er på 25 kW, men i3 har i tillegg batteri på 22 kWh. Den er heller ikkje spesielt godt eigna til langtur på motorveg. Du vil heller lade batteriet enn fylle bensintanken, eller kanskje begge deler. Bensinhybrider selger veldig bra, hvorfor skulle ikke hydrogenhybrider gjøre det samme? Nokre grunnar: På grunn av prisen, fordi hydrogenhybridar ikkje har plass til bagasje, og fordi dei er dyrare i drift enn bensinhybridar når dei må bruke rekkjeviddeforlengaren (hydrogen er dyrare enn bensin pr km). Brenselceller til hurtiglading trenger vel ikke være så store? I Mirai yter de 100 kW, nok til å hurtiglade én Tesla eller to mindre elbiler. I et stasjonært anlegg burde det være rom for mye større brenselceller enn i en bil. Med riktig plassering kan overskuddsvarmen brukes til noe fornuftig. F.eks fyring i venterommet til de som lader batteriene, eller for å koke kaffe og steke vafler og varme pølser m.m. Brenselcellene i Mirai er veldig dyre. Eg kan ikkje tenkje meg noko scenario der eit slikt opplegg gjev meining. Det ville vere ein vanvittig dyr måte å lade elbilen på. Om du har gratis hydrogen, kan du heller brenne hydrogenet for å koke kaffi og grille pølser, og lade bilane med straum frå nettet. Det er garantert ei billigare løysing enn å investere i noko brenselcelle-opplegg. 1 Lenke til kommentar
ACYBN18O Skrevet 14. mai 2016 Del Skrevet 14. mai 2016 Veldig interessant diskusjon i tråden. Er nok enig med tilhenger av batteri. Toyota lager verdens beste biler,ingen tvil om det. Men de er nok på ett blindspor når det kommer til hydrogensatsingen deres på personbil. Ingen tvil om at Murai er en perfekt bygget bil,men framtiden er el-biler garantert. Som det er sagt så er det bedre å bruke overskuddskraft til å pumpe opp vann til lagring i vannkraftverk enn å produsere hydrogen. For de som produserer mye vindkraft kan eksportere til de som lager strøm av vannkraft. Men i framtiden vil hele kraftproduksjon balanseres av effektive nokså kraftige og billige batterier i hvert enkelt hus slik som Teslas og Nissan såkalte Power Wall. Evolusjon på batteriteknologi er kommet ganske langt,men har nok en 10-20 år igjen før den er en optimal løsning på vårt kraftbehov på strøm i nesten alle sektorer. Fly vil nok det som vil ha behov for fossilt brennstoff lengst. Man kan bare se på historien og hva ingeniørene og forskerne har fått til bare i det 1900 århundre. Hvem hadde trodde i år 1900 når små spedbygde fly med noe lærduk på vingene,noen hundre kilo og en liten stempelmotor på 100hk som fløy i kansje 100km/t skulle utvikles til f.eks en Airbus A-380 på 73 meter lengde,24 meters høyde,80 meters vingespenn,590 000 kg totalvekt avgangsvekt ,nesten 300 000 hestekrefter og med rekkevidde på 15 400 km? Vi trenger ikke å være i tvil ett eineste sekund om at evolusjon og utviklingen av batterier kommer til å følge samme utviklingskurve som fly og alt annet og at den kommer til å gå opp,opp og atter opp. Om endel år kommer vi til å ha superbatteri som vi ikke kunne drømt om i dag og som vil revolusjonere måten vi bruker kraft på og som vil gi en nær 100 prosent grønn verden. Akkurat slik utviklingen av flyene har revolusjonert måten vi reiser på. I 1955 ble det amerikanske bombeflyet bygd med 8 stk av den tids sterkeste jetmotorer. I dag har General Electric laget en flymotor klar til bruk med 569 kN skyvekraft,noe som er meir skyvkraft en alle 8 motorene på B-52 tilsammen..hørte jeg noen snakke om teknisk evolusjon,utvikling og det faktum at framtiden kommer til å se helt anderledes ut enn vi tror i dag. Om 50 år kommer vi til å kjøre Hi-Tech biler som er vanvittig avanserte og som kommer til å ha små lette batterier med kansje opp mot 1000 km rekkevidde. Om hundre år har vi batterier som vi kan kjøre fleire tusen km på mellom hver lading som gjøres unna på noen få minutter. Lenke til kommentar
Bjørn Eng Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 (endret) Jeg savner litt nyanse i en del av motforestillingene her inne. Det er riktig at det går med mye energi i fremstilling av hydrogen ved elektrolyse. Men verden går fremover. Det er flere nye patenter inne som ganske snart vil gjøre virkningsgraden mye høyere. "Verktøyet" som vil kreves for å lage hydrogen vil både bli vesentlig billigere, ta mye mindre plass, og gi mer H2 pr kw. Og alle vet at volum etterhvert vil gi ytterligere utslag på pris.Hydrogen kan også bli produsert på andre måter:"A CCS project, planned in California would generate low-carbon electricity using hydrogen manufactured from petroleum coke and store the resultant CO2 in a nearby mature oil field. This project would generate up to 500 MW low-carbon electricity (enough to power a third of a million homes) and is planned to be operating by 2012. Using CO2 capture and storage at 700 large power plants would be equivalent (in CO2 terms) to eliminating all the cars on the planet today."Man kan altså snart produsere hydrogen ved elektrolyse når det er overskuddskraft, til en mye mindre kostnad enn i dag. I tillegg så kan man produsere hydrogen fra naturgass der CO2 blir injisert i berggrunnen.El biler har da fått subsidier i en årrekke for å komme dit de har i dag. Hvorfor skal ikke hydrogenbiler få samme muligheten ?De vil heller ikke konkurrere i samme segment. Hydrogenbiler vil aldri konkurrere med små lette el biler. Men i det tyngre segmentet vil hydrogen ha en større fordel.Og argumentet om at brenselsceller bruker for mye platina holder heller ikke. Det er snart fortid. Flere steder i verden har de allerede lagd virkningsfulle brenselsceller uten å bruke platina overhodet.http://engineering.case.edu/metal-free-catalysthttps://www.sciencedaily.com/releases/2016/01/160114213448.htmhttp://phys.org/news/2016-01-mystery-non-platinum-catalysts-fuel-cell.htmlIkke se så svart/hvitt på ting. Jeg kjører en eGolf selv og kunne ikke vært mer fornøyd. Men fremtiden trenger da ikke være enten batteri, eller hydrogen. Den kan da være begge deler. Endret 16. mai 2016 av Bjørn Eng 1 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 15. mai 2016 Del Skrevet 15. mai 2016 "A CCS project, planned in California would generate low-carbon electricity using hydrogen manufactured from petroleum coke and store the resultant CO2 in a nearby mature oil field. This project would generate up to 500 MW low-carbon electricity (enough to power a third of a million homes) and is planned to be operating by 2012. Using CO2 capture and storage at 700 large power plants would be equivalent (in CO2 terms) to eliminating all the cars on the planet today." Prosjekt for å pumpe hovusdakleg karbon opp av grunnen, og pumpe hovudsakleg oksygen attende, har eg lite tru på. Om det finst lovande prosjekt der ute, må det heller vere dette, som dessutan har betre verknadsgrad, der dei produserer hydrogen og svart karobonpulver: http://www.gizmag.com/hydrogen-production-methane-without-co2/40502/ De kan t.o.m hente hydrogen rett ut av luften: http://www.sciencealert.com/researchers-can-now-convert-captured-co2-directly-into-methanol-fuel Det einaste hydrogenet du finn i luft er bunde i anten vassdamp eller metan, som finst i små mengder. Man kan altså snart produsere hydrogen ved elektrolyse når det er overskuddskraft, til en mye mindre kostnad enn i dag. Problemet er at det er alt for lite av denne overskotskrafta til at du får produsert nyttige mengder hydrogen. Spesielt i Noreg. Her er det veldig enkelt å lagre overskotskraft i vassmagasin. Å bruke dette hydrogenet på drift av bilar har veldig dårleg verknadsgrad. Der dei produserer hydrogen av overskotskraft, sender dei heller hydrogenet inn i det lokale gassnettet. Der kan det brukast med mykje høgare verknadsgrad, og det erstattar eit fossilt brennstoff. I tillegg så kan man produsere hydrogen fra naturgass der CO2 blir injisert i berggrunnen. Som sagt: Sløsing med energi og komplett idiotisk å pumpe opp masse karbon, for so å pumpe hovudsakleg oksygen attende. La heller oksygenet forbli i lufta. El biler har da fått subsidier i en årrekke for å komme dit de har i dag. Hvorfor skal ikke hydrogenbiler få samme muligheten ? Hydrogenbilar har og har alltid hatt nøyaktig dei same fordelane som elbilar. Faktisk større, sidan drivstoffet er subsidiert. Elbillistar betaler både avgifter og mva på straumen. De vil heller ikke konkurrere i samme segment. Hydrogenbiler vil aldri konkurrere med små lette el biler. Men i det tyngre segmentet vil hydrogen ha en større fordel. Kva fordel då? Har du døme på ein slik bil, eller er det noko du trur? Og argumentet om at brenselsceller bruker for mye platina holder heller ikke. Det er snart fortid. Flere steder i verden har de allerede lagd virkningsfulle brenselsceller uten å bruke platina overhodet. Jepp, men det er noko med storleik, verknadsgrad, kor praktiske dei er å bruke i ein bil, kor robuste dei er mot ulike sporgassar i lufta, osv. Til dømes er CO kjent for å forgifte ein del katalysatorar, noko som gjer dei ueigna i bilar som køyrer på same veg som eksosbilar. Dei som vert brukt i bilar i dag har platina i seg. Dette er litt som å vise til framtidas batteriteknologi. Ja, laboratorium over heile verda er fulle av lovande batterikjemiar som er mykje betre enn dagens, men pr i dag er det velprøvde Li-ion-kjemiar som faktisk vert brukt. Vegen frå noko som er lovande i laboratorietestar til eit fungerande produkt kan vere lang. Det viktigaste er at det er teoretisk umogeleg for ein hydrogenbil å slå ein batteribil på verknadsgrad dersom energikjelda er straum. Hydrogen er berre fornuftig dersom energien kjem frå fossile kjelder. Fornybar energi kraftig, og verda gjer seg stadig mindre avhengig av fossil energi. Seinast for eit par veker sidan kom IEA med ein rapport som syner at bruken av energi i OECD er rekordhøg, samstundes som CO2-utsleppa går ned. Heile auken og meir til kjem frå fornybar energi. Hydrogen er eit mellomstadium som ikkje trengst. I staden for å gå ein omveg om hydrogen, kan vi gå direkte til batteri for å utnytte energien meir effektivt. Ikke se så svart/hvitt på ting. Jeg kjører en eGolf selv og kunne ikke vært mer fornøyd. Men fremtiden trenger da ikke være enten batteri, eller hydrogen. Den kan da være begge deler. Framtida er nok batteri. Spørsmålet er om hydrogen er ein mellomstasjon, og det har eg stadig mindre tru på. Vi har meir enn nok fornybar energi. Det er berre å samle han inn og bruke han effektivt. 1 Lenke til kommentar
Knut Bråtane Skrevet 16. mai 2016 Del Skrevet 16. mai 2016 El biler har sine fordeler, og det har hydrogenbiler også. Nemn *to* fordelar som hydrogenbilar har over elbilar. Hydrogenbilar er berre betre enn elbilar på eitt punkt, og det er fylletid. På alle andre er dei dårlegare. Og platina-produksjonen i verda er berre stor nok til at ca 7% av bilproduksjonen kan vere brenselcelle-bilar. Det er ikkje nok til at det er verd å byggje ut ein infrastrukur til fylling av hydrogen som dekkjer heile landet. For kvar hydrogenbil går det ca 500.000 kroner til hydrogenstasjonar, om vi reknar at alle hydrogenstasjonane skal gå med 100% kapasitetsutnytting heile tida (perfekt fordeling av kundar). I tillegg har hydrogenbiler lengre rekkevidde, rekkevidden går ikke ned ved lave temperaturer, og vekten er lavere. Dessuten forventes det lavere priser enn batteribiler (usikkert) og fossilbiler (mer sikkert). Ellers er det andre markeder der hydrogen egner seg bedre. Det kan være ferger, lastebiler, tog, skip, og stasjonære anlegg for å levere strøm når det ikke blåser og sola ikke skinner. Uansett er framtida usikker og full av spennende overraskelser og muligheter. Tenk på spådommene for bare få år siden om at El-bil batteriene ville måtte skiftes ut etter 3-4 år. Lenke til kommentar
Frobe Skrevet 17. mai 2016 Del Skrevet 17. mai 2016 Tja, vi vet ikke om vekten på hydrogenbiler er en fordel. Mirai veier 1800 kg uten passasjerer og bagasje. Den er stor og tung, men har kun plass til 4 personer. Det er ingen 4-seter elbil som har prioritert lang rekkevidde, men en gammel 4 seter elbil som i-Miev veier 1100 kg. Lurer på hvor langt den kunne kjørt med 700 kg ekstra batterier? Dagens batteri er kun 16 kWh. 1 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 18. mai 2016 Del Skrevet 18. mai 2016 ]Nemn *to* fordelar som hydrogenbilar har over elbilar. Hydrogenbilar er berre betre enn elbilar på eitt punkt, og det er fylletid. I tillegg har hydrogenbiler lengre rekkevidde, rekkevidden går ikke ned ved lave temperaturer, og vekten er lavere. Dessuten forventes det lavere priser enn batteribiler (usikkert) og fossilbiler (mer sikkert). Toyota Mirai har ca same rekkjevidde som Tesla Model S90. Den praktiske rekkjevidda til Model S er mykje større, sidan ein som regel kan starte køyreturen med full tank. Korrigert for storleik (Mirai har fire seter, Tesla Model S opp til 5 + 2), er vekta ca den same. Rekkjevidda til Model S går ikkje vesentleg ned på langtur om vinteren. På korte turar er rekkjevidda kortare, men det gjeld òg hydrogenbilar om dei skal oppnå same temperatur i kupeen like fort. Det er oppvarminga som kostar energi, til vedlikehald held det med spillvarme. Rekkjevidda til hydrogenbilar går ned om du skal over eit fjell, sidan dei ikkje kan lagre nok regenerert energi på vegen ned. Prisen på Toyota Mirai er ca den same som Tesla, men medan kvar Mirai er kraftig subsidiert av Toyota, sel Tesla kvar Model S med solid fortenestemargin. Delvis fordi Model S er masseprodusert i ein heilt annan skala enn Mirai, men òg fordi brenselcellesystemet til Mirai er dyrt. Om Toyota skulle produsere like mange Mirai som Tesla produserer Model S kvart år, ville det gått med 1750 kg platina. Det er nesten 1% av verdsproduksjonen. Pr i dag er korkje pris, rekkjevidde eller vekt nokon fordel for hydrogenbilar. Eg høyrer fleire argumentere for at det *kan* verte ein fordel i framtida, men dei gløymer gjerne at batteriteknologien òg vert betre med tida. Hydrogenbilar er avhengige av ein heilt ny lagringsteknologi for hydrogen dersom rekkjevidda skal auke nemneverdig frå i dag. Dagens hydrogenbilar har ofra nesten alt av bagasjeplass for å få inn nok hydrogentankar til å kunne konkurrere med dei beste elbilane. Samstundes aukar batterikapasiteten i elbilane litt år for år. Hydrogenbilprodusentane må finne opp noko heilt nytt for å konkurrere med elbilar om 10 år. Dette nye må kunne fyllast like fort som dagens tankar, elles forsvinn den siste fordelen dei har. Prisen på batteri står heller ikkje stille. Han går ned år for år, og det går knapt ein månad utan at eg høyrer om ein ny gigantisk batterifabrikk ein stad i verda. At prisen på hydrogenbilar er under fossilbilar om nokre år, reknar eg som sikkert, gitt at dei finn ein billigare katalysator enn platina og kan mangedoble produksjonen. Eg reknar òg med at elbilar vil nå det målet før hydrogenbilar. Det overraskar meg om det framleis er nye eksosbilar til sals om 15 år, i alle fall personbilar. Ellers er det andre markeder der hydrogen egner seg bedre. Det kan være ferger, lastebiler, tog, skip, og stasjonære anlegg for å levere strøm når det ikke blåser og sola ikke skinner. Det fanst sovidt eg veit eit anlegg i verda som lagra vindkraft som hydrogen, for å forsyne straumnettet når det ikkje bles. Det er på Utsira i Noreg, der anlegget frå Statoil leverte straum til 10 husstandar. Dei sleit med ekstremt dårleg verknadsgrad i alle ledd frå elektrolysør til motor. Total verknadsgrad frå straum via hydrogen til straum var under 10%. Dei gjekk tildeg vekk frå å bruke brenselceller, og køyrde hydrogenet i ein ombygd gassmotor i staden. Motoren slapp ut mykje NOx pga den høge forbrenningstemperaturen. Her er den rosemalte omtalen frå Statoil: http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/Multimedia/features/Pages/HydrogenSociety.aspx På Wikipedia finn du litt meir: https://no.wikipedia.org/wiki/Utsira_vindpark I tillegg finst det eitt anlegg i Tyskland som produserer hydrogen av overskotskraft, men leverer det til gassnettet i staden. Då får dei betre pris og verknadsgrad enn om dei skulle prøve å produsere straum av hydrogenet. Sovidt eg veit er alle anlegg som produserte straum av hydrogen for levering til straumnettet lagt ned. Det finst derimot over 100 ulike anlegg som brukar batteri for å balansere mellom produksjon og forbruk. Desse kan levere attende mykje meir av krafta ein puttar inn. TU hadde ein artikkel for eit par veker sidan om alternativ for framtidig drift av Nordlandsbana. Batteri kom best ut. Betre enn hydrogen. Eg har ikkje høyrt om skip som går på hydrogen. Nye elektriske båtar, anten det er ferjer, fiskebåtar eller anna, er derimot i ferd med å verte dagleg kost. Kvifor har ingen gått vidare med hydrogen, dersom det er betre? Eller lastebilar? Her om dagen skreiv TU om ein naturgass-hybrid. Naturgass og batteri, ikkje hydrogen, for hydrogen tek for stor plass. Det er ikkje praktisk. Oslo hadde ein buss som gjekk på hydrogen. Den stod meir på verkstad enn på vegen. Elektriske bussar på batteri sel derimot godt over heile verda, og har vist seg å vere rimeleg driftssikre. Uansett er framtida usikker og full av spennende overraskelser og muligheter. Tenk på spådommene for bare få år siden om at El-bil batteriene ville måtte skiftes ut etter 3-4 år. Dei spådomane kom vel helst frå folk som ikkje har god greie på batteri? Dei meinte og at batteria ville koste det same og ha same kapasitet når dei skulle skiftast ut. Folk som lever av å selje eksosbilar spreier dei same mytene den dag i dag. 1 Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 18. mai 2016 Del Skrevet 18. mai 2016 I tillegg har hydrogenbiler lengre rekkevidde, rekkevidden går ikke ned ved lave temperaturer, og vekten er lavere. Dessuten forventes det lavere priser enn batteribiler (usikkert) og fossilbiler (mer sikkert)."Lengre rekkevidde" - Ikke nevneverdig. Toyota Mirai har ca samme rekkevidde som en Model S. På sikt vil trolig elbilene få lengre rekkevidde enn hydrogenbilene, da man butter opp i mot fysiske begrensninger når det gjelder lagring av hydrogen, mens det er masse uutnyttet potensiale på batterisiden. Ved 700 bar tar tankene allerede opp for mye plass til at bilene blir praktiske, og ytterlig rekkeviddeøkning betyr større mer volum eller høyere trykk. Begge er problematiske. "Rekkevidden går ikke ned ved lave temperaturer" - Tull. Hydrogenbiler har muligens noe lavere rekkeviddetap ved lavere temperaturer, men det vil fortsatt være et betydelig rekkeviddetap. Hovedsaklig taper f.eks en Model S rekkevidde i lavere temperature pga høyere lufttrykk som betyr mer luftmotstand, snø og slaps på veien, og oppvarming ved begynnelsen av kjøreturen. Alle disse tre aspektene gjelder hydrogenbilene til like stor grad. Det som hjelper litt med hydrogenbilene er at de får mer spillvarme fra brenselcellen, så i visse situasjoner kan du få et lavere rekkeviddetap. "Vekten er lavere" - Muligens stemmer dette. Her har vi enda ikke nok data. Det finnes f.eks ikke en bilmodell som kommer både som langtrekkende elbil og som hydrogenbil. Innen fem år bør vi vite mer om dette. "Lavere priser" - Det er ikke mange som forventer at hydrogenbilene definitivt blir billigere enn fossilbilene eller elbilene. Det ekspertene forventer er noenlunde samme prisnivå som fossilbiler. Kanskje litt dyrere, kanskje litt billigere. Og da snakker vi om 2030 eller senere. Ellers er det andre markeder der hydrogen egner seg bedre. Det kan være ferger, lastebiler, tog, skip, og stasjonære anlegg for å levere strøm når det ikke blåser og sola ikke skinner.Ingen har vel betvilt at hydrogen har bruksområder. Hydrogen er f.eks ganske bra som rakettdrivstoff. Da i flytende form. Men av de du nevner er det nok bare skip og stasjonære anlegg som jeg tror kan være aktuelle. Ikke alle skip egner seg for batteridrift, og det er ikke umulig at hydrogen kan bli et alternativ til biodrivstoff for skip som beveger seg langt mellom hvert havneanløp. Og hydrogen er passende til sesonglagring av energi. For å lagre energi over timer eller dager er batterier bedre. Uansett er framtida usikker og full av spennende overraskelser og muligheter. Tenk på spådommene for bare få år siden om at El-bil batteriene ville måtte skiftes ut etter 3-4 år.Mye vil skje i fremtiden, helt klart. Lenke til kommentar
Frobe Skrevet 18. mai 2016 Del Skrevet 18. mai 2016 For å komme med noe positivt om hydrogensatsingen til Toyota: http://www.gizmag.com/toyota-magnesium-battery/43204/ Forskere i brenselcelle og batteriavdelingene fant tilfeldigvis ut at de kunne samarbeide litt, og fant det som anses som den første brukbare elektrolytten til magnesiumsbatterier. For å redusere utviklingstiden (20 år?) har de frigitt denne informasjonen slik at resten av verden også kan være med på utviklingen. Edit: Flytende hydrogen som rakettbrennstoff er ikke så populært, det er både dyrt og farlig. Den pensjonerte romferja brukte hydrogen på hovedmotorene, det samme gjør europeiske Ariane 5 og japanske H-IIA. Andre raketter som brukes i dag bruker andre drivstoff. Lenke til kommentar
Bjørn Eng Skrevet 20. juni 2016 Del Skrevet 20. juni 2016 "A CCS project, planned in California would generate low-carbon electricity using hydrogen manufactured from petroleum coke and store the resultant CO2 in a nearby mature oil field. This project would generate up to 500 MW low-carbon electricity (enough to power a third of a million homes) and is planned to be operating by 2012. Using CO2 capture and storage at 700 large power plants would be equivalent (in CO2 terms) to eliminating all the cars on the planet today." Prosjekt for å pumpe hovusdakleg karbon opp av grunnen, og pumpe hovudsakleg oksygen attende, har eg lite tru på. Nå er svarene om CO2-fangst like rundt hjørnet. Tre industrianlegg i Norge har nå fullført mulighetsstudier for fangst av CO2. I tillegg er det gjort egne studier for både transport og lagring av gassen som fanges ved anleggene. Vi har lært mye underveis, men vi er veldig fornøyde med det vi har kommet fram til av kostnadsoverslag og teknologiløsninger. De er nesten bedre enn det vi trodde på forhånd, sier Stuen. Ifølge ham har testene vist at det er mulig å fange 90 prosent av CO2-en ved anlegget til en «overkommelig pris», og at dette heller ikke vil gå for mye ut over driften. http://www.tu.no/artikler/na-er-svarene-om-co2-fangst-like-rundt-hjornet/348770 Ok, så det har du lite tru på Sturle. Men mye tyder på at en og annen beslutningstager mener du tar feil. Ha en fin dag :-) Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå