Gå til innhold

Tekna: – Den første bølgen av ingeniører har nå gått så lenge arbeidsledige at de mister retten til dagpenger


Anbefalte innlegg

 

 

Man kan jobbe deltid.

 

 

 

Jobber en over 50% får en ikke støtte av nav, derfor er det veldig "farlig" å jobbe deltid som arbeidsledig ift økonomien. Det er NAV som er problemet. 

 

 

Det er ikke staten sitt ansvar å holde folk med lommepenger hvis de har satt seg selv i en situasjon hvor de ikke greier å få økonomien til å gå rundt hvis de taper en del av inntekten sin.

 

NAV burde maks dekke 6 til 12 måneder og være mye hardere på at folk må flytte på seg over hele Norge hvis de får jobbtilbud.

 

 

Hva som er optimal balanse i NAV-systemet er vanskelig for oss å si. Men, du er litt inne på noe.

 

Du får fremdeles samme problem, med en overflod av eneboliger og staselige luksusleiligheter på markedet. Da faller prisene, og man tvinger sånn sett folk til å sitte igjen med unødvendig mye gjeld, når det blir "tvangssalgsaktige" tilstander.

 

Jeg husker fra førstegangstjenesten, at en annen rekrutt hadde sykt mye gjeld, så han gikk til feltpresten og ble dimmitert veldig kjappt. Fordi Forsvaret ønsket ikke å sitte på sidelinjen å betale for rentene hans.

Endret av G
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Det er ikke staten sitt ansvar å holde folk med lommepenger hvis de har satt seg selv i en situasjon hvor de ikke greier å få økonomien til å gå rundt hvis de taper en del av inntekten sin.

 

NAV burde maks dekke 6 til 12 måneder og være mye hardere på at folk må flytte på seg over hele Norge hvis de får jobbtilbud.

 

 

Du forstår ikke, det er jo akkurat det de gjør. Jobber de ikke, får de full støtte. Jobber de deltid risikerer de å få mindre, hva tror du de gjør? 

Lenke til kommentar

 

Du forstår ikke, det er jo akkurat det de gjør. Jobber de ikke, får de full støtte. Jobber de deltid risikerer de å få mindre, hva tror du de gjør? 

 

 

 

Jeg er fremdeles helt enig med deg her. Og det er vi folk som styrer dette landet indirekte, ved å stemme på de man liker å ha inn på Stortinget. Så før eller siden så må politikerne vike. Bare synd at det vil bli litt etterslep før ting begynner å skje. Kanskje det ikke kommer på agenda før etter at finanskrisen er overstått.

 

Nasjonen som helhet tjener på å innføre "unntakstilstand i NAV-reglene" i lengden.

 

Nå må noe skje. Og alle må ha glede i godene, ikke kun spesielle yrkesgrupper. Noe annet hadde ikke vært spiselig for de andre som er med å stemme fram politikerne til Stortinget.

 

I etterkrigstiden så fikk politikere idéer om å stimulere vekst av borettslag, som folk kunne bo i. Kunne de ikke gjort noe liknende stimuli for å styrke utviklingen innen gründervirksomhet, arbeid, utdanning og forskning?

Altså om hindrene, i så måte kun måtte dreie seg om økte bevilgninger til eksisterende ordninger. Eller nyskapte "banker", folk kan søke øremerket støtte i fra.

 

 

Tør nesten vedde på at mange av ingeniørene kanskje har maks'et ut studielånsmulighetene. Og da nytter det ikke å komme igjen med runde nr. 2 når man er 40-50 år gammel. Da får du avslag fra Statens lånekasse.

Endret av G
Lenke til kommentar

Kanskje ikke helt et bevis. Men, det viser litt av mentaliteten. Kjekkere å motta penger og ta et par sabbatsår. Man må ha minst like høy lønning som før, er det sikkert mange som går i egen tankefelle med. Heldigvis er dagpengesatsen omkring 63 % eller hva det er, så det gir kanskje noe motivasjon, men spørsmålet er hvor mye utgjør de 63 % når toppskatten tas hensyn til. Kanskje ikke like stor effekt på en ingeniør som hos en Rema1000-ansatt som kommer i uføret og blir arbeidsledig. Spørs om ikke den NAV-stønaden er bittelitt hindrende for at det er helt sunne forhold. Er jo selvfølgelig uvanlig at så mange ingeniører blir ledige på en gang.

 

Politikere er nå så flinke til å sette tak på det ene med det andre. Så Hvorfor skal en som tjener 1 million ha 630 tusen utbetalt. Kan jo hende om det ble gitt kun 450 tusen, at det hadde vært mer stimulerende for å få folk av baken.

 

Selvfølgelig er det hardt på arbeidsmarkedet, og når man hører om enkelte stillinger som får flere tusen søkere, så er det ikke bare helt enkelt.

 

Der er jo en maksgrense, på ca 540 000,-. Så hva en har tjent før spiller ingen rolle. En får fortsatt bare 66%(?) av 540 000,- selv om en tjente 1mill før.....

De fleste har vel utgifter noenlunde i forhold til inntekt, og når en plutselig har 1/3 av inntekten merkes det godt.

Så tror nok de aller fleste er interessert i å komme seg i arbeid igjen...

Lenke til kommentar

 

Kanskje ikke helt et bevis. Men, det viser litt av mentaliteten. Kjekkere å motta penger og ta et par sabbatsår. Man må ha minst like høy lønning som før, er det sikkert mange som går i egen tankefelle med. Heldigvis er dagpengesatsen omkring 63 % eller hva det er, så det gir kanskje noe motivasjon, men spørsmålet er hvor mye utgjør de 63 % når toppskatten tas hensyn til. Kanskje ikke like stor effekt på en ingeniør som hos en Rema1000-ansatt som kommer i uføret og blir arbeidsledig. Spørs om ikke den NAV-stønaden er bittelitt hindrende for at det er helt sunne forhold. Er jo selvfølgelig uvanlig at så mange ingeniører blir ledige på en gang.

 

Politikere er nå så flinke til å sette tak på det ene med det andre. Så Hvorfor skal en som tjener 1 million ha 630 tusen utbetalt. Kan jo hende om det ble gitt kun 450 tusen, at det hadde vært mer stimulerende for å få folk av baken.

 

Selvfølgelig er det hardt på arbeidsmarkedet, og når man hører om enkelte stillinger som får flere tusen søkere, så er det ikke bare helt enkelt.

Der er jo en maksgrense, på ca 540 000,-. Så hva en har tjent før spiller ingen rolle. En får fortsatt bare 66%(?) av 540 000,- selv om en tjente 1mill før.....

De fleste har vel utgifter noenlunde i forhold til inntekt, og når en plutselig har 1/3 av inntekten merkes det godt.

Så tror nok de aller fleste er interessert i å komme seg i arbeid igjen...

Eks. denne kvinnen:

 

http://www.hegnar.no/Nyheter/Jobb-karriere/2016/05/Mistet-500.000-i-aaret

 

De fleste med så høy inntekt bør vel uansett ha opparbeidet seg en grei buffer.

 

Dagpengene utgjør ca. 62,4 %:

https://dnbfeed.no/privatokonomi/dette-bor-du-gjore-hvis-du-blir-arbeidsledig/

Lenke til kommentar

Dette viser at ingeniører ikke er smartere enn andre folk. Tenk hvor mange av disse ingeniørene som ikke har hatt guts til å starte egen virksomhet.

 

Hva er det som får deg til å tenke dette? 

Ingeniører er som folk flest. De fleste vil ha vanlig trygg jobb uten alt for mye ansvar. 

Flesteparten av ingeniører som har fått fyken er typisk folk som sitter å prosjekterer, tegner i autocad osv.  

Store bedrifter har ofte en haug av slike, selv om dem strengt tatt ikke trenger det. 

Lenke til kommentar

ingeniør produktutvikling, har fast jobb innen olje og gass, fått 3 jobbtilbud innen olje og gass de siste 3 månedene, det er ikke jobbene som mangler, det er folk som er kvalifisert til dem.... folk som har sittet hos halliburton i 25 år og gjort EN ting frister ikke særlig å ansette... i alle fall om dem ikke viser evne og vilje til å omstille seg teknologisk.... mitt tips til avdanka arbeidsledige ingeniører er å ikke snakke så mye om hva du har gjort de siste 25 årene, for det er sikkert ikke så spennende, alle vet at de store firmaene er plasser for folk som liker å ha faste rammer og snevert fokusområde, hvis du er en person som tenker at du vil jobbe med alt mulig rart og liker å tilegne deg ny kunnskap, starte på bunn.... si det på jobbintervju... 

 

hatt en del folk på jobbintervju i det siste og det er NM i å snakke om hvor flinke dem er og hva dem har oppnådd tidligere... det blir det ikke noe jobb av, kanskje i det offentlige hvor folka på andre siden av bordet har sosialutdannelse.... snakk heller om hva du kunne tenke deg å gjøre i fremtiden. Og at du er forberedt på å være en fersking igjen! for det er du! med så mange ledige ingeniører så kutter vi den gamle lønna di i 2 og gir deg en sjanse til å vise at du vil ha jobben! ikke pengene.... er du flink kommer pengene uansett

Endret av guest_anon
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Dette viser at ingeniører ikke er smartere enn andre folk. Tenk hvor mange av disse ingeniørene som ikke har hatt guts til å starte egen virksomhet.

 

Hva er det som får deg til å tenke dette? 

Ingeniører er som folk flest. De fleste vil ha vanlig trygg jobb uten alt for mye ansvar. 

Flesteparten av ingeniører som har fått fyken er typisk folk som sitter å prosjekterer, tegner i autocad osv.  

Store bedrifter har ofte en haug av slike, selv om dem strengt tatt ikke trenger det. 

 

 

 

Nå har det tidligere i tråden vært redegjort en del for hvor skoen trykker mest. Men, om man har en høy utdannelse, som er utfordrende å tilegne seg, så forventer man jo gjerne litt mer tilpassningsevner?

Lenke til kommentar

Dette viser at ingeniører ikke er smartere enn andre folk. Tenk hvor mange av disse ingeniørene som ikke har hatt guts til å starte egen virksomhet.

 

Ingressen din forteller meg en hel del om din holdning så den taler for seg.

En del av din uvitenhet med hensyn til blant annet NAV regler og hvordan arbeidsledighet og jakten på jobb fortoner seg får meg til å lure på om hele tråden din er en blanding av skråblikk og ironi. La oss håpe det.

Til din orientering. "Oljefolk" flest jobber på land og tjener sånn ca det samme som liknende jobber i andre bransjer. I enkelte tilfeller også stat og kommune.

Lenke til kommentar

 

 

Kanskje ikke helt et bevis. Men, det viser litt av mentaliteten. Kjekkere å motta penger og ta et par sabbatsår. Man må ha minst like høy lønning som før, er det sikkert mange som går i egen tankefelle med. Heldigvis er dagpengesatsen omkring 63 % eller hva det er, så det gir kanskje noe motivasjon, men spørsmålet er hvor mye utgjør de 63 % når toppskatten tas hensyn til. Kanskje ikke like stor effekt på en ingeniør som hos en Rema1000-ansatt som kommer i uføret og blir arbeidsledig. Spørs om ikke den NAV-stønaden er bittelitt hindrende for at det er helt sunne forhold. Er jo selvfølgelig uvanlig at så mange ingeniører blir ledige på en gang.

 

Politikere er nå så flinke til å sette tak på det ene med det andre. Så Hvorfor skal en som tjener 1 million ha 630 tusen utbetalt. Kan jo hende om det ble gitt kun 450 tusen, at det hadde vært mer stimulerende for å få folk av baken.

 

Selvfølgelig er det hardt på arbeidsmarkedet, og når man hører om enkelte stillinger som får flere tusen søkere, så er det ikke bare helt enkelt.

Der er jo en maksgrense, på ca 540 000,-. Så hva en har tjent før spiller ingen rolle. En får fortsatt bare 66%(?) av 540 000,- selv om en tjente 1mill før.....

De fleste har vel utgifter noenlunde i forhold til inntekt, og når en plutselig har 1/3 av inntekten merkes det godt.

Så tror nok de aller fleste er interessert i å komme seg i arbeid igjen...

Eks. denne kvinnen:

 

http://www.hegnar.no/Nyheter/Jobb-karriere/2016/05/Mistet-500.000-i-aaret

 

De fleste med så høy inntekt bør vel uansett ha opparbeidet seg en grei buffer.

 

Dagpengene utgjør ca. 62,4 %:

https://dnbfeed.no/privatokonomi/dette-bor-du-gjore-hvis-du-blir-arbeidsledig/

 

 

Kommentaren min var vel for å korrigere feilinformasjonen om at en fikk 630 000,- i dagpenger om en hadde hatt en lønn på 1 000 000,-.

Samme om du har 600 000,- i inntekt eller 1 000 000,- så får du fortsatt bare 337 215,- i dagpenger.

Mottok selv dagpenger en periode, men husket ikke helt nøyaktig prosenten.

 

Det er mye en "bør" ha gjort her i livet.

Hvem er du til å bestemme at om en har så og så mye i inntekt, så bør en ha en så og så stor buffer ?

Om en tjener 300 000,- eller 900 000,- så har en gjerne utgifter tilsvarende inntekten.

Og hvor lenge burde den bufferen vare ? Holder den bufferen til å selge huset sitt med tap for å flytte til ett annet sted i landet for å få jobb ?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så Hvorfor skal en som tjener 1 million ha 630 tusen utbetalt.

Så vidt jeg har forstået, så er dagpengesatsen 62,4% for indtægt op til 6G.

 

Maksimal dagpengesats du kan modtage: 6 * 90.068 * 0,0624 = 337.215 kr

 

Om du tjener 1 million eller 600.000, så får du altså samme dagpengesats, når du bliver arbejdsløs.

 

Kilde dagpengesats:

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/dagpenger-n%C3%A5r-du-er-arbeidsledig--893#chapter-6

 

Kilde grundbeløb:

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Grunnbelopet+i+folketrygden

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette viser at ingeniører ikke er smartere enn andre folk. Tenk hvor mange av disse ingeniørene som ikke har hatt guts til å starte egen virksomhet.

 

Er det noen som har påstått at ingeniører er smartere enn andre folk (jeg er selv ingeniør)? Har du statistikk på at det er prosentvis færre ingeniører som starter egen virksomhet enn for befolkningen som helhet?

Videre er det ikke bare å starte sin egen virksomhet. Dersom ingeniørene skal bruke sin kompetanse så er ikke den spesielt etterspurt for tiden. Når 30 000 jobber forsvinner, og de fleste andre bransjer også kutter ned, så sier det seg selv at det ikke er jobber til alle.

Lenke til kommentar

 

 

 

Der er jo en maksgrense, på ca 540 000,-. Så hva en har tjent før spiller ingen rolle. En får fortsatt bare 66%(?) av 540 000,- selv om en tjente 1mill før.....

De fleste har vel utgifter noenlunde i forhold til inntekt, og når en plutselig har 1/3 av inntekten merkes det godt.

Så tror nok de aller fleste er interessert i å komme seg i arbeid igjen...

Eks. denne kvinnen:

 

http://www.hegnar.no/Nyheter/Jobb-karriere/2016/05/Mistet-500.000-i-aaret

 

De fleste med så høy inntekt bør vel uansett ha opparbeidet seg en grei buffer.

 

Dagpengene utgjør ca. 62,4 %:

https://dnbfeed.no/privatokonomi/dette-bor-du-gjore-hvis-du-blir-arbeidsledig/

 

 

Det er mye en "bør" ha gjort her i livet.

Hvem er du til å bestemme at om en har så og så mye i inntekt, så bør en ha en så og så stor buffer ?

Om en tjener 300 000,- eller 900 000,- så har en gjerne utgifter tilsvarende inntekten.

Og hvor lenge burde den bufferen vare ? Holder den bufferen til å selge huset sitt med tap for å flytte til ett annet sted i landet for å få jobb ?

 

De fleste forbrukerøkonomer anbefaler at man opparbeider seg en økonomisk buffer. En med høy inntekt har mye større muligheter til akkurat dette. Tjener man 300k i året vil det ikke bli stort igjen etter at helt ordinære levekostnader (eks. SIFOs referansebudsjett) er betalt. En med 900k i inntekt har gjerne opp mot 25k netto mer i mnd.

Lenke til kommentar

 

 

De fleste forbrukerøkonomer anbefaler at man opparbeider seg en økonomisk buffer. En med høy inntekt har mye større muligheter til akkurat dette. Tjener man 300k i året vil det ikke bli stort igjen etter at helt ordinære levekostnader (eks. SIFOs referansebudsjett) er betalt. En med 900k i inntekt har gjerne opp mot 25k netto mer i mnd.

 

 

Hjelper ikke mye med buffer når en står uten jobb i 2 år..

Lenke til kommentar

 

 

De fleste forbrukerøkonomer anbefaler at man opparbeider seg en økonomisk buffer. En med høy inntekt har mye større muligheter til akkurat dette. Tjener man 300k i året vil det ikke bli stort igjen etter at helt ordinære levekostnader (eks. SIFOs referansebudsjett) er betalt. En med 900k i inntekt har gjerne opp mot 25k netto mer i mnd.

 

 

Hjelper ikke mye med buffer når en står uten jobb i 2 år..

 

Selvfølgelig hjelper det. Har man eks. opparbeidet seg 150k buffer, så har man 75k ekstra per år for de to årene man er arb.ledig. Det kan komme godt med i dårlige tider. For en som tjener 1 mill. i året er det som oftest null problemer å spare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Selvfølgelig hjelper det. Har man eks. opparbeidet seg 150k buffer, så har man 75k ekstra per år for de to årene man er arb.ledig. Det kan komme godt med i dårlige tider. For en som tjener 1 mill. i året er det som oftest null problemer å spare.

 

 

Buffer er jo anbefalt 2-3 månedslønner...

Klart alt hjelper, men ved lengre arbeidsledighet er det nok vekke før en vet ordet av det. spesielt om en hadde god lønn, da en ofte har dyrt hus, bil, hytte osv.Det er ikke alltid så lett å bli kvitt med de første.  

Lenke til kommentar

 

 

Selvfølgelig hjelper det. Har man eks. opparbeidet seg 150k buffer, så har man 75k ekstra per år for de to årene man er arb.ledig. Det kan komme godt med i dårlige tider. For en som tjener 1 mill. i året er det som oftest null problemer å spare.

 

Buffer er jo anbefalt 2-3 månedslønner...

Klart alt hjelper, men ved lengre arbeidsledighet er det nok vekke før en vet ordet av det. spesielt om en hadde god lønn, da en ofte har dyrt hus, bil, hytte osv.Det er ikke alltid så lett å bli kvitt med de første.  

Tre mnd.lønner for en som tjener rundt 1 mill. kr er vel ca. 140k. Det er selvfølgelig veldig lite om man har lagt til seg en dyr livsførsel. Folk med store verdier er som oftest mye bedre rustet til å takle økonomiske nedgangstider.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...