Overreagerer jeg?

[AnonymDiskusjon]

Det er en ganske triviell sak, egentlig, men jeg kjenner at jeg er litt lei akkurat nå.

 

En venn av meg har avtalt å levere noen meget viktige dokumenter sammen, og sammenlikne svarene våre og sånt på forhånd. Fristen for å levere har nærmet seg gradvis i det siste, og vennen min har brukt fryktelig lang tid på å få gjort alt ferdig, selv om jeg var ferdig for noen uker siden. Fristen er om en hel måned, så vi har egentlig god tid på oss.

 

Hittil har jeg vært ganske rolig og forståelig, og bare sagt "gjør det i ditt tempo", da jeg ikke trodde det skulle ta så lang tid som det nå gjør. Men i går, etter at jeg kom med et konkret forslag til når vi kunne ta det, lot hun meg bare henge i hele går i påvente av svar. Jeg fikk aldri noe svar. Dette er andre gang det skjer, og for meg går det direkte på gjensidig respekt, og gjør at jeg føler meg møkka lei. Har egentlig lyst til bare å gi et ultimatum, og gjøre det klinkende klart at jeg ikke har tenkt til å vente mer, og at jeg ikke har tenkt til å gå inn for et kompromiss engang, for det har hun hatt nok sjanser til.

 

Eneste jeg irriterer meg over er at det da kommer til å se ut som at jeg snur på en femøring. Jeg går fra å være pus til å være løve på brøkdelen av et sekund, som jeg naturligvis skjønner kan være litt overraskende. Vil ikke gi henne et negativt inntrykk av meg. Jeg vil ikke krangle med henne. Derfor prøver jeg å tenke i andre baner, og se om det finnes noen god måte å håndtere en slik "lat" person, som åpenbart har problemer med å se andres side av saken, på.

 

Så jeg føler meg litt tråkket på tærne, men jeg har godtatt det hittil. Fra dette punktet føler jeg at det går på min ære om jeg bare spakt sitter og venter på at hun skal gjøre ting i sitt tempo. Jeg har egentlig lyst til å bli bråsint, men jeg føler samtidig at dette ville være urettferdig gjort. 

Anonymous poster hash: 55856...dfa

[WubWub]

Ja du overreagerer og ja det vil være urettferdig gjort å bli bråsint - spesielt tatt i betraktning at du har gitt henne beskjed om å ta ting i sitt eget tempo.

 

Om du føler for å rette sinnet noen plasser så burde du rette den mot deg selv å ta dette som en lærepenge. I fremtiden bør du ikke komme med påstander som du egentlig ikke mener eller føler. Vær ærlig mot folk.

Endret 11. mai 2016 av WubWub

[Lock-Aze]

Du gjør det fryktelig vanskelig for deg selv ved å være så tidlig ferdig og ikke stille ett ultimatum, folk er forskjellige. Noen elsker å være tidlig ferdig og andre kan gjerne vente til dagen før innlevering med å ferdigstille prosjekt. Du har sagt at personen skulle ta den tiden h*n trengte. 

 

Ta heller og si når du har tenkt å levere inn og si at personen bare får si ifra hvis de ønsker å sammenligne før den datoen. Kjenner godt til slike "problemer" der noen gjerne venter helt til siste liten før de engang setter igang med prosjektet, mens andre har vært ferdig omtrent samme dag som prosjektet kom ut.

[AnonymDiskusjon]

Takk, det hjelper å få andres perspektiv her. 

 

Jeg tror noe av grunnen til at hun holdt på å presse meg over en kant der i sted, var at hun ofte ikke sier hva hun tenker. Hvis jeg foreslår noe, så er jeg vant til å få et svar som gjør at jeg vet hvor man står, slik som "usikker. Jeg kan ikke love noe akkurat nå" eller "åh, tror ikke jeg orker" eller "Ja, det passer fint" eller "nei, det passer dårlig". Med min godeste venninne blir jeg møtt av 3 timer stillhet (selv om hun har sett meldingen), før jeg får "Skal se det an utover dagen". Men hun ser det ikke an utover dagen, for hun har en lei tendens til å aldri gi meg noe videre svar.

 

Jeg tror jeg mangler erfaring med denne mennesketypen... Når hun gir et uklart... nei, jeg mener, ikke gir et svar burde jeg vel bare ta det som et nei, har jeg begynt å forstå.

 

Tror jeg skal ta og smøre meg tålmodighet. Virker ikke som at vi kommer til å få levert før helgen uansett. Da får jeg i alle fall sjansen til å si til henne i litt grei tid på forhånd at jeg kommer til å levere da og da, og at hvis hun vil så kan vi se gjennom dette sammen en gang før det.

Anonymous poster hash: 55856...dfa

[WubWub]

 

Takk, det hjelper å få andres perspektiv her. 

 

Jeg tror noe av grunnen til at hun holdt på å presse meg over en kant der i sted, var at hun ofte ikke sier hva hun tenker. Hvis jeg foreslår noe, så er jeg vant til å få et svar som gjør at jeg vet hvor man står, slik som "usikker. Jeg kan ikke love noe akkurat nå" eller "åh, tror ikke jeg orker" eller "Ja, det passer fint" eller "nei, det passer dårlig". Med min godeste venninne blir jeg møtt av 3 timer stillhet (selv om hun har sett meldingen), før jeg får "Skal se det an utover dagen". Men hun ser det ikke an utover dagen, for hun har en lei tendens til å aldri gi meg noe videre svar.

 

Jeg tror jeg mangler erfaring med denne mennesketypen... Når hun gir et uklart... nei, jeg mener, ikke gir et svar burde jeg vel bare ta det som et nei, har jeg begynt å forstå.

 

Tror jeg skal ta og smøre meg tålmodighet. Virker ikke som at vi kommer til å få levert før helgen uansett. Da får jeg i alle fall sjansen til å si til henne i litt grei tid på forhånd at jeg kommer til å levere da og da, og at hvis hun vil så kan vi se gjennom dette sammen en gang før det.

 

Anonymous poster hash: 55856...dfa

 

 

Nå skjønner jeg hvorfor du er frustrert og kanskje overreagerer litt på en ting. Det er kanskje mange små ting som har bygd seg opp over tid? 

 

Vennskapet du beskriver ville jeg ikke brukt noe energi på å opprettholde. Skinner klart igjennom at hun ikke respekterer deg, verdsetter vennskapet eller engang er interessert i deg. 

 

Leit å si det men det er ingen god venn selvom du sier at hun er det. Fade ut, trenger ikke være noe drama. Om hun vil ha kontakt eller lyst til å finne på noe med deg så får det være hun være den som tar initiativ. Se hva som skjer, om det går noen uker uten interesse fra hennes side så kan det være greit for din del legge hu bak deg.

 

Jeg vet jeg ikke hadde funnet meg i å bli behandlet slik som hun behandler deg for jeg har selvrespekt. At hu ikke engang respekterer deg nok til å svare deg på sms sier sitt. Det er ikke normalt for noen mennesketyper.

 

Om interessen og respekten er der så evner alle svare.  

[AnonymDiskusjon]

Det dreier seg litt om småting som bygger seg opp over tid, ja. Jeg har også vært inne på de tankene du nevner der, og at hun kanskje egentlig ikke har interesse eller respekt for meg.

 

Men problemet med denne teorien er at vi har gjort ting sammen så ofte, oftere enn jeg møter andre venner. Vi har gjort ting sammen som hodet mitt i aller høyeste grad ville tolke som "svært vennskaplige" eller date-aktige. Ting som jeg aldri ville funnet på å gjøre med folk som jeg ikke likte veldig godt, som f.eks. gåturer alene, midt på natta i skogen, eller ligge ved sjøen og sole oss sammen, eller se på TV-serier sammen hele natten gjennom.

 

Men når alt dette er sagt så skjedde alle disse tingene på hennes premisser. De gangene (ikke så mange ganger) jeg har foreslått ting, opplevde jeg akkurat det som jeg nevnte ovenfor: ikke noe klart svar. Så jeg ser (basert på mitt helhetsinntryk av henne) fremdeles en mulighet for at hun ikke egentlig bryr seg om meg, og at jeg bare er av praktisk nytte til underholdning fra tid til annen, som da selvsagt skal skje på hennes premisser. Jeg føler at jeg trenger en oppklaring.

 

Men samtidig, igjen, så er jeg kjent med mennesker fra f.eks. barndommen og venners bekjente, som har samme "greia" ved seg, kan du si. Altså folk som ikke svarer på meldinger, er ekstremt late, og bare daffer rundt i sin egen verden, som gjør det ekstremt vanskelig å planlegge ting med dem, som gjør ting når de selv vil, og er vanskelige å få til å gjøre kompromisser. Men i alle fall to av dem har vært svært nære venner av meg, og jeg vet 100% at de var ekte venner. Men de hadde altså dette lathetstrekket.

 

Værst av alt er jo at jeg nå har greid å forelske meg i dette utrolig vanskelige mennesket. Og det er ikke så lett å gå rundt og bære på dèt når det er en person som jeg i utgangspunktet ikke stoler 100% på. Men jeg har tenkt til å gjøre en slutt på dette tullet veldig snart. Jeg skal si/vise mine følelser klart og forlange et svar. Hvis hun ikke liker meg tilbake, kommer jeg til å kutte all unødvendig kontakt fra min side, slik som du foreslår.

Anonymous poster hash: 55856...dfa

[Daxt3r]

Ser ikkje heilt poenget med å "erklære din kjærleik" for ho.

Kvifor skal ho plutselig like deg fordi du seire nokre fine ord?

Virkar nok som ho kun brukar deg når ho kjedar seg å veit du alltid er tilgjengeleg.. Er mykje betre å bare kutte ut kontakte etter at dåkke er ferdige med oppgåva.

 

Evt kan du, etter å ha kutta kontakt og ho skulle ville treffe deg, sei at du likar ho, men at det virkar ikkje gjensidig, derfor ser du ingen grunn til å forsette forhaldet.

[AnonymDiskusjon]

Forelskelse er vel kanskje et litt for sterkt ord. Betatt er kanskje mer passende. Det er ikke snakk om noen høytidelig måte å "erklære min kjærlighet" på. Optimalt sett vil jeg jo se om jeg får positiv respons på flørt. Hvis ikke det fører noen vei, tenkte jeg å bare si fortelle henne at jeg liker henne, men det virker ikke gjensidig, så jeg kommer til å distansere meg, slik som du foreslår.

Anonymous poster hash: 55856...dfa

[AnonymDiskusjon]

TS, jeg vil anbefale deg å bli kvitt denne "vennen". Ja, jeg vet at dere har gjort mye fint og laget gode minner sammen, men hva betyr det når vedkommende i sin helhet ikke egentlig bryr seg om dine behov? Jeg er i en lignende situasjon, minus forelskelse. Jeg har, eller hadde en venninne jeg har vært veldig glad i og som har betydd utrolig mye for meg siden vi var små. I senere tid har det blitt klart for meg at jeg hele veien kun har vært en reserve for når hun ikke har hatt noen andre. Derfor spiller det ikke noen rolle hva disse minnene er for meg; for henne var det bare tidsfordriv. Ikke kast bort tiden din på mennekser som ikke fortjener det. Du kan prøve å ta disse tingene opp med henne, og se om noe endrer seg. Hvis ikke, dropp henne. Enkelt og greit. Jeg har gjort det samme med min såkalte venninne.

 

Anonymous poster hash: 2c6f5...7f4

[Dragavon]

om dama ikkje vil gi deg skikkelige svar eller prioritere deg på noen måte så er det bare å stille rolig bli borte.

 

Ikkje spør om oppgaven igjen, ikkje ta kontakt, og bare la tiden gå. Ikkje si noe som helst før ho sier noe til deg.

 

Folk som ikkje respekterer deg eller vil ha deg i livet sitt er ikkje noe bra for deg uansett.

 

Men sånn er livet. Venner kommer, noen venner blir, andre forsvinner igjen.

 

Ta vare på de folka som viser at de bryr seg om deg.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har bestemt meg for ikke å bruke mer mentale krefter på å lure på hva hun driver med. Jeg har sagt ifra når jeg leverer, og hun hadde ingen innvendinger. Hun tenker åpenbart bare på seg selv akkurat nå, og nå har jeg tenkt til å gjøre det samme.

Anonymous poster hash: 55856...dfa

[AnonymDiskusjon]

Og, takk for alle deres innspill

Anonymous poster hash: 55856...dfa