Ting som er igjen hos ex'en

[AnonymDiskusjon]

Hei. Slutt med meg og ex'en etter 6 år. Jeg flyttet ut fra leiligheten på dagen, helt knust. Problemet er at jeg har noen ting igjen der som er dyre ting som jeg vet jeg trenger som jeg glemte å ta med. Problemet er at jeg klarer ikke se henne, det er altfor tungt. Tanken på å se henne gjør meg gæren. Gått snart 2 måneder siden bruddet, og jeg sliter veldig fortsatt. Men det er ting jeg kan vente med, kan vente et år før jeg trenger det, men er det lurt å få det unnagjort nå? Har ikke lyst, og tenker at det kanskje er lettere for meg å hente det om jeg venter et år, fordi da er det ikke så veldig tungt? Samtidig er jeg redd for at det blir tungt å dra tilbake der om 1 år, at det kan vekke gamle minner... I tillegg så vet jeg på en måte at jeg en gang må hente det, som er litt surt. 

Anonymous poster hash: 67ce2...610

[Imlekk]

Høres ut som om du ikke vil gi slipp helt så lenge du venter på å hente disse tingene. Hent dem nå. Eventuelt få en venn til å gjøre det.

[Corp Por]

Ta det nå. Send en melding eller få hjelp til å hente det. Betal flyttefolk eller whatever.

 

Sånt blir det bare trøbbel av når det oppstår en krangel over hvem som eide det eller hvem som skulle ha pengene når hun solgte det fordi du aldri henta det.

 

Det er fort unnagjort også trenger du aldri å tenke på det igjen.

[Woff]

Hent tingene dine med en gang, før de blir solgt eller kastet!

Klarer ikke du å gjøre det selv har du sikkert slekt eller venner som kan hjelpe deg regner jeg med!

[AnonymDiskusjon]

TS her. Takk for svar. Det er fotballtøy som jeg bruker, så tviler på at hun hadde solgt det. Etter bruddet så har hun sagt at hun i fremtiden vil være venner, noe jeg ikke klarer. Jeg tror ikke hun vet at fotballtøyet er der. Hun hadde aldri solgt det, men kunne sendt en melding om at jeg har glemt å ta det med. Og jeg trenger ikke det tøyet før eventuelt et år, men ja det er kanskje lurest å hente det nå?

Føler at det er så pinglete og la noen andre av meg hente det, enn at jeg henter det selv? Sant det at jeg ikke tror jeg klarer å gi helt slipp ved at jeg vet at det er der... Har ikke tenkt noe særlig på det, men føler at det kan gjøre det vanskeligere å gi helt slipp når jeg vet at det er der. Også har jeg egentlig ikke lyst å kontakte henne fordi jeg får så vondt av å se/høre henne...Hatt ingen kontakt bortsett fra en ting hun hadde hos meg, som jeg leverte til resepsjonen på høyskolen hun går på. 

Anonymous poster hash: f2be0...fe4

[kremt]

Ikke gjør en ting ut av det, SÅ stort er det ikke.

Ring og si at du skulle hentet det og det og om hun kan sette det i en pose utenfor elns, eller du kjører innom sammen med en kompis en gang det passer.

[BuffyAnneSummers]

Hent det, etter en viss tid (tror det er 6 mnd? rett meg gjerne) så er det du la igjen hennes og hun kan gjøre hva hun vil med det.

[Corp Por]

Jeg synes ikke det er pinglete å la noen andre hente det.

Det er lov å ha følelser, det er lov å være glad i noen og det er lov å være trist når vi skiller vei.

 

Om noen ikke skjønner det så er der dem det er synd på for det livet kan det ikke komme mye glede ut av.

 

Og ikke sett formye verdi i når noen sier det vil være venner etter et brudd. Jeg tror det sjelden stemmer og enda sjeldnere lar seg gjennomføre.

 

Ikke ubdervurder hvor små ting som kan bli enorme etter et brudd og hvor fiendtlige folk kan bli.

 

Bare ta et godt pust og fiks alt som må fikses nå også føler du etterpå. Shit happens og alt er forhåpentligvis på veien mot noe enda bedre selv om det ikke virker slik nå.

[AnonymDiskusjon]

Skjønner hva dere sier... Og kan si meg enig. Tror jeg bare må tvinge meg selv til å hente det, kanskje det ikke blir så ille å se henne heller... Er bare redd for at jeg får skikkelig tilbakefall, og blir enda mer nedfor igjen. Ettersom jeg har kommet meg noen få steg videre i sorgeprosessen, så er jeg litt redd for setback hvis dere skjønner? 

Anonymous poster hash: f2be0...fe4

[Corp Por]

Skjønner. Derfor ville jeg kanskje heller fått hjelp for å slippe om jeg hadde vurkelig slitt.

[Myst]

Du må ikke se henne da. Er dere fortsatt på talefot, kan dere avtales skriftlig at du kommer den tid og hun kan ta seg en tur ut. Evt. kan hun rydde fram alt du skal ha og bare legge det i entreen. Trenger ikke gjøre en elefant ut av en flue.

[Isbilen]

Hvis hun har sagt at hun vil være venner vil det i hvert fall ikke være noe praktisk problem å få hentet disse tingene. Hadde vært verre hvis hun var rasende på deg.

[AnonymDiskusjon]

Hvis hun har sagt at hun vil være venner vil det i hvert fall ikke være noe praktisk problem å få hentet disse tingene. Hadde vært verre hvis hun var rasende på deg.

 

Neinei, vi er fortsatt veldig glad i hverandre. Hun vil egentlig ikke miste meg helt, men jeg er ikke sterk nok til å være venner. Jeg har fortsatt følelser, drømmer om henne, og vil virkelig tilbake til henne. Men jeg vet det ikke fungerer. Hun gikk fra meg på prinsipper at hun var usikker på om jeg var den rette, og at hun følte vi ble mer som et gammelt ektepar etter noen år. 

 

Er ikke noe problem å hente det, mer det at underbevisstheten min vil trygle henne tilbake om jeg drar ned, samtidig som jeg vet at det kommer ikke til å fungere og kan gjøre hele situasjonen min verre. Er bare så sårt å se henne, og derfor jeg tror kanskje det kan være bedre å vente til jeg faktisk trenger dette, sånn at jeg er sterk nok til å ikke få vondt av å hente det. I verste fall selger hun det ja, men det er ikke krise for å være ærlig. 

 

Anonymous poster hash: f2be0...fe4

[Myst]

Du tenker for mye TS. Ikke fokuser på det negative, men heller på løsninger og alternativer for hentingen. Kan du ikke dra dit selv, kan du sende noen andre. Åpenbart er dere på god talefot enda og kan be henne hente fram det du trenger og la en kompis hente for deg. Ikke la sorgen ødelegge for det praktiske.

[AnonymDiskusjon]

Du tenker for mye TS. Ikke fokuser på det negative, men heller på løsninger og alternativer for hentingen. Kan du ikke dra dit selv, kan du sende noen andre. Åpenbart er dere på god talefot enda og kan be henne hente fram det du trenger og la en kompis hente for deg. Ikke la sorgen ødelegge for det praktiske.

TS: Jeg vet... Jeg tenker altfor mye.. Gjort det hele livet faktisk. Derfor jeg sliter så veldig med dette, spesielt siden det er første kjæresten og jeg formet livet mitt at det var henne jeg skulle leve resten av livet med, vi ble jo sammen så unge. Fordi istedenfor å tenke at "Hun har gjort det slutt, da er det slutt og mange går igjennom dette" så tenker jeg heller "Kan ikke miste henne, hun er jo den eneste for meg". Og jeg blir sliten av det. Får bare ta det praktiske ja. Uff føles ut som det dreper meg det her.

 

Anonymous poster hash: f2be0...fe4

[Andysowhatgg]

Jeg har prøvd å fikse ting, og saker så kjapt som mulig. Hvis ting ligger igjen hos noen jeg tidligere knyttet tett sammen til, klarer jeg ikke å komme over de heller.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har prøvd å fikse ting, og saker så kjapt som mulig. Hvis ting ligger igjen hos noen jeg tidligere knyttet tett sammen til, klarer jeg ikke å komme over de heller.

TS: Skjønner. Jeg har nå kontaktet henne og skal hente tingene mine, så jeg får bare tvinge meg gjennom det også sørge etterpå. Det er også som du sier, klarer ikke helt gi slipp når jeg vet at jeg har en grunn til å kontakte henne... 

 

Anonymous poster hash: f2be0...fe4

[Andysowhatgg]

 

Jeg har prøvd å fikse ting, og saker så kjapt som mulig. Hvis ting ligger igjen hos noen jeg tidligere knyttet tett sammen til, klarer jeg ikke å komme over de heller.

TS: Skjønner. Jeg har nå kontaktet henne og skal hente tingene mine, så jeg får bare tvinge meg gjennom det også sørge etterpå. Det er også som du sier, klarer ikke helt gi slipp når jeg vet at jeg har en grunn til å kontakte henne... 

 

Anonymous poster hash: f2be0...fe4

 

Ja, jeg spesielt vet at jeg bruker disse tingene som en unnskyldning til å ta kontakt. Da gjør jeg det bare vondere enn det det allerede er. 

 

Det har nå skjedd i senere tid, at jeg har vært så enkel å slå opp med at vi ble sammen igjen. ^^ Så noe godt kommer det ut av ting også, spesielt når grunnen for å slå opp bare er en pause eller usikkerhet. Om jeg lar slike ting plage meg i lengere tid, klarer jeg ikke å ha et vennskap eller noe annet type forhold til denne personen jeg har slått opp med, uansett hvor stort mitt ønske for at vi skal være venner eller lignende har vært. Jeg blir plagsom, og usikker ovenfor den andre. Jeg tar kontakt og lar ikke den andre være i fred, pga at jeg har sterke følelser ovenfor situasjonen, jeg finner på alle mulige dumme unnskyldninger for å ta kontakt.

 

For meg så er det å separere tingene raskest mulig, fjerner en av disse dumme unnskyldningene. Det fjerner en ekstra ting som skaper ubalanse. Når en er i emosjonelt ubalanse fra et brudd. Er det ikke mye som skal til for at du blir vippet helt av pinnen og gjør spontane idiotiske følelses styrte ting.