Hvordan kan jeg hjelpe kjæresten min til å bli trygg og få bedre selvtillit?

[Ladyleo]

Har vært sammen med en mann i nesten 4 år. Han er en fantastisk flott mann, med masse gode sider. Men aller best av alt elsker vi virkelig hverandre. Vi har hatt noen ned perioder og vurdert å skille veier, men vi finner alltid ut at vi ønsker å dele livet med hverandre. 

 

MEN, jeg sliter veldig med en ting hos han. Jeg merker at han er utrygg, smånervøs og har dårlig selvtillitt. Han sliter veldig med å åpne seg, og med å vise hvordan han føler det. Eneste følelsen han ikke har problemer med å vise utenom glede, er sinne. Det tærer veldig på meg. Han har problemer med å vise affeksjon til meg, men han har ikke noe problemer med å vise dette til f.eks hunden sin. Det blir litt spesielt for meg. 

 

Han synes også det er flaut å snakke koselig, og å kysse meg (utenom sex). Det har blitt litt bedre, men han lager fortsatt litt grimase når han skal kysse og sier sjeldent at han elsker meg face to face. 

 

Synes dette er så trist Og tenkte kanskje han bare ikke brydde seg så mye lenger, men når vi hadde pratet om å gå fra hverandre fordi jeg føler meg lite ivaretatt- hadde han ringt bestekompisen sin og hylgrini. Dette var det ikke han som fortalte. 

 

Er det noe jeg kan gjøre? For jeg kjenner at jeg ikke kommer til å klare dette i lengden. Jeg VET at han er glad i meg, og jeg må ikke ha bekreftelse hele tiden. Men inimitet og nærhet utenom sex er så viktig for meg. 

 

Setter utrolig stor pris på det om noen kan prøve å hjelpe til. 

[guest_anon]

aspberger

Endret 8. mai 2016 av guest_anon

[AnonymDiskusjon]

Hunden stiller ikke samme krav til han som det du gjør... Kanskje derfor han har det lettere med hunden...

Har selv vært i forhold der det ble stilt alt for høye krav til meg, og da knyter det seg og kommer nesten bestandig ut feil, for man vil ikke skuffe henne...

 

Jeg er mann, om det skulle ha noen betydning.

Anonymous poster hash: 6d7d0...535

[Sir-Allistair]

Virker ikke som at TS stiller så allverdens krav til typen utifra det hun selv sier, men hvorfor er det ubehagelig eller vanskelig for han med intimitet? Hva sier han selv om det?

[Andysowhatgg]

Jeg har vært i et kjæreste forhold nå en god stund. Hun sier heller ikke til meg at hun elsker meg, eller at ja mange ting egentlig. Ganske dårlig kommunikasjon med ord. I starten av forholdet vårt så nesten tvang jeg henne til å gjøre ting jeg forventet at kjærester gjorde. Jeg tenkte at det var veldig mange ting hun burde gjøre som var normalt. Som hun ikke gjorde.

Men etter som jeg har filosofert over ting det siste året. Har jeg egentlig forstått at hun må ikke være som alle andre, hun har utrolig mange sider ved seg som inspirerer meg, som får meg til å gjøre ting og strekke meg mye lengre enn det jeg skulle tro. Hun med sin rare personlighet får frem så mange gode og sterke sider hos meg at jeg blir egentlig helt forfjamset av hvor sterk jegselv er. Hvor mange ting jeg kan, og hvor mange ting jeg forstår. 

Hun opplever akkurat det samme, at det at noen faktisk lytter og ikke overhumpler alle hennes meninger, når hun først klarer å si noe. At noen faktisk klarer å lytte og forstå den personen hun er i dag. Det får også henne til å oppleve ting på en mer "sun" måte. Hun har klart å bli langt mer sosial, og tar langt mer initiativ til flere sosiale ting ettersom jo mer vi prater og er sammen. Jeg vil si at vi begge klarer å få frem det beste i hverandre. 

Når vi da får frem alle disse tingene i hverandre. Så betyr det rett og slett ingenting at hun ikke sier at hun elsker meg eller at hun må lage middag eller wtf whatever liksom. Jeg bryr meg ikke om vi kaller oss kjærester. Kjærester er bare en tittel som samfunnet har presset ned på en generell følelses fylt forhold. Det er mange ting som er viktig at en gjør som kjærester og partnere. Men selv om ting er viktig så er de ikke nødvendige.

Jeg skal tro, å sleppe mye press i hverdagen er også veldig fint

Oja, poenget mitt er at du trenger nok ikke å begynne å vise hensyn eller andre ting. Det er nok å bare være åpen og lytte til hva den andre ønsker. Om du skal bare sitte i egne tanker og tenke det den andre personen sier og gjør er feil, og du skal legge masse press. Så kommer nok ikke denne personen til å ønske å prøve å åpne seg til deg heller. Men om personen føler seg slik at den føler seg åpen nok, så kommer han nok ikke til å åpne seg heller noe mer, eller ser ikke vitsen i å være mer åpen. ^^ Hvis grunnen for at han skal åpne seg er fordi at du skal holde kjeft, og ikke plage han og ikke legge press på deg. Da er det du som blir plagen. Just saying ^^

Slike ting tar tid. Ting kan ta år. ^^

Endret 11. mai 2016 av Andysowhatgg