Dele personlige erfaringer med pasient

[Emancipate]

Terapeutiske ferdigheter kan og må læres. Det er ikke noe medfødt eller kun et resultat av personlige erfaringer. 

Mitt poeng var at det krever trening å holde den profesjonelle distansen. Den treningen har ikke amatører. Hadde de hatt det, ville de ikke vært amatører. 

 

Det er korrekt. Profesjonelle er selvsagt bedre med sine metoder. Men hva hvis metoden er feil for pasienten? Det jeg siterte var:

samtidig som du vet at folk er så ulike og har så forskjellige forutsetninger at det som hjalp deg, slettes ikke trenger å passe for andre. Der skiller amatører og fagfolk seg tydelig, synes jeg.

Min erfaring er at dette ikke stemmer. Hverken innen soma eller psyke. Det er klart man kan trene på dette, men da må man være bevisst at man har et svakt punkt, og ønske å gjøre noe med det.

 

 

 

Men ville du klippet deg hos en som aldri hadde tatt i en saks før, eller latt en helt uerfaren hjernekirurg få rote rundt i hodet ditt?

Snu spørsmålet, ville en ufaglært person som aldri hadde tatt i en saks før (kun barbert av seg håret) åpnet frisørsalong? Innser han/hun sine egne begrensninger og begrensningene ved metodene sine? Jeg opplever at når det gjelder å se begrensningene i metodene som funker så fint for dem, så er ikke lekfolk noe dårligere enn fagutdannede. Endret 7. mai 2016 av Emancipate

[Bluenoob]

 

En plastikkirurg kan lære seg og trenes opp i alle inngrep, men estetisk sans er det verre å tilegne seg. Men det vil jo ikke så at en amatør med utmerket estetisk sans kan gjøre jobben bedre. Og da er vi jo inne på medfødte eller tidlig ervervede egenskaper? At lærte ferdigheter trumfer personlige egenskaper i første omgang er jo greit, men er det tilstrekkelig i andre omgang når en trenger å virkelig forstå for å behandle?

 

Jeg tar poenget med profesjonell distanse.

Vet ikke om jeg er enig om det med estetisk sans. Det kan læres som alt annet, og noen har større talent enn andre. Her som ellers.

 

Ufaglærte kan ha mye bra for seg, og jeg er ikke ute etter å snakke dem ned. Synes det er dumt om tråden utvikler seg til å bli for eller mot utdanning.

Men ville du klippet deg hos en som aldri hadde tatt i en saks før, eller latt en helt uerfaren hjernekirurg få rote rundt i hodet ditt?

Man må ha et anlegg for å jobbe med mennesker, men det er også en rekke ferdigheter som må læres underveis.

 

Det er nå engang sånn at vi alle ikke har mulighet til å lære alt av egen erfaring, men trenger å høste av det andre har sett og tenkt.

 

 

Jeg tror ikke det er noen som er imot utdanning, men mener at det er et menneske bak yrkestittelen, og enkelte klarer ikke å leve opp til den pga manglende personlige egenskaper, uansett om du er frisør, snekker eller hjernekirurg. Ta frisør, du har lært hvordan du skal klippe, men når du skal bestemme formen, så passer den ikke til ansiktet overhodet. Okay, så sier vi at du har lært at med en slik ansiktsform, så skal en ha en slik klipp, og mestrer det. Så får du en kunde som ønsker noe helt nytt, og du har ikke evner til se hva som er egnet farge, lengde og form. Du har masse erfaring med alle tre prosedyrene, men sluttresultatet blir dårlig og uharmonisk fordi du mangler talentet, selv om du mestrer det mekaniske.

 

Jeg undervurderer ikke erfaring og kunnskap, men vil fremme hvor viktig det er å ha tilstrekkelige evner også. Med det mener jeg bla. om evnen til å lære av egen og andres erfaringer.

 

Det ble kanskje litt off topic, men interessant allikevel!

[Emancipate]

Jeg går heller til en dårlig psykolog enn en frisør, uansett.

[dag1234]

Jeg tror jeg gir meg her. Nå er vi lagt ut av lei fra der jeg kom inn i debatten.

[Emancipate]

Ja, dette har jo ingenting med saken å gjøre.

[Emancipate]

https://youtu.be/R1vskiVDwl4?t=7m45s

 

7m45s

[dag1234]

Mye bra, men veldig amerikansk da. I real life så er det ikke så lett å følge en oppskrift sånn som hun fremstiller det her.