Jeg tror transekjønn er en mental sykdom

[dag1234]

Er vi der nå igjen..? Dette diskuterte vi for noen dager siden. 

Knappe 3% angrer på operasjon i følge den nyeste forskningen. Det er forsvinnende lite.

 

Det er uvitenskaplig å legge vekt å enkelt-anekdoter. Det er selvsagt trist for disse personene, og skal selvsagt tas på alvor - men én svale gjør ingen sommer. Det må langt større antall personer til, før en kan si noe om hva som er vanlig eller typisk.

 

Men, jo yngre personen er, jo usikrere er identiteten. Derfor er det riktig å se det an når pre-pubertale forteller at de er det andre kjønnet. Da bør heller personen få pubertetsutsettende behandling. Da kjøper man seg tid, og resultatet blir mye bedre om en virkelig ønsker kjønnsbekreftelse. 

[sabelpikk]

Så, en gjennomgang av 100 studier veier mindre enn ett svenskt ett, bare fordi datoen er nyere? Progressivt. 

Jeg mener ikke å være slem mot transseksuelle, men når jeg har lest om folk som visselig angrer på operasjon, mener jeg at kirurgiske inngrep er noe vi bør være skeptisk til. Jeg mener ikke å snakke ned om den generelle behandlingen du nevner. Det høres ut som de på riskhospitalet gjør en god jobb, og at de vurderer nøye de enkelte tilfellene. At de er underbemannet er beklagelig, særlig hvis det er en økende etterspørsel etter en klinisk omsorg for transseksuelle. Nå er jeg ikke politiker, noe du sikkert er glad for, men jeg ville gladelig innvilget støtte slik at klinikken kunne ansatt flere terapeuter ihvertfall.

Walt Heyer heter personen jeg glemte å kildehenvise til i kommentaren over. Her er teksten i sin helhet. Heyer har jobbet som rådgiver for transseksuelle som lider etter kjønnskorrigerende kirurgi, og jeg er sikker på at det han skriver og snakker om er av interesse for deg. I et intervju på youtube synes jeg å huske at han sa noe slikt som over 1000 som hadde angret på operasjoner. Yeah, Iknow, we skal ikke basere alt på anekdoter, men han sa nå noe slikt. Om det er 100% verifiserbart har jeg ikke ressurser til å gå inn i.

Teksten jeg sakset ut fra i forrige kommentar:
http://thefederalist.com/2015/08/19/transgender-regret-is-real-even-if-the-media-tell-you-otherwise/

Beklager at det har blitt mye operasjonsprat på meg. Det er nok sant som du sier, Dag1234, at transeksuelle ikke bare vil ha operasjon. Det er bare det at jeg ikke vil at folk skal bli operert, fjerne kjønnslem, og så angre. Det må være grusomt å sitte i en slik situasjon, noe du sikkert kan tenke deg til.

Du har lært meg litt av hvert, Dag1234, og jeg beklager at jeg har vært en smule respektløs i enkelte av kommentarene. Nå vet jeg ikke om du er terapeut eller hva du er, men jeg er sikker på at du hadde vært den rette til å jobbe med transseksuelle i en klinisk situasjon. 

Beste ønsker.

Endret 27. mai 2016 av sabelpikk

[dag1234]

Takk for det, sabelpikk. Jeg har hele tiden tenkt at du er en okey fyr (selv om jeg har vært litt oppgitt av deg noen ganger...:-)

 

Studien jeg viser til er en gjennomgang av all forskning frem til februar 2016. Bedre blir det ikke.

 

Du viser til Walt Heyer, og du la ut en youtube-snutt av han i går. Han har en svært slumsete omgang med tall, og det er ikke slik vi bruker statistikk; ha antar en hel del uten å ha dekning for det. Han, og du,  linker videre til den samme gamle artikkelen fra the Guardian som jeg har kommentert tidligere. Den er ganske dårlig, men konkluderer med at det beste er å tilby behandling, ganske motsatt av hva tittelen viser til.

 

Jeg er på ingen måte for at noen skal gjøre inngrep de angrer på, nettopp av samme grunn som du. Det er alvorlig å endre på en i utgangspunktet frisk kropp; ofte irreversible inngrep.

 

Derfor skal alle som ønsker kjønnsbekreftende behandling - hormoner og/eller kirurgi - undersøkes grundig og over tid.

Det går fort to år med utredninger på Rikshospitalet, før eventuell behandling starter. To år!

Og da har personen gjerne gått til psykolog eller lege på hjemstedet en god stund før det det. Og vært i en personlig prosess med disse issuene i lang tid før det igjen. Hvis vi legger sammen disse årene, så blir det laaaang tid å gå uten å få en avklaring.

 

70% av de som søkes til Rikshospitalet får ikke behandling.

Av de 30% som får, er det mellom 2-3% som angrer. Det er et akseptabelt tall, for om ingen angret, ville det vært for vanskelig å få slik behandling.

Når det ikke finnes objektive tester, blodprøver, røntgen elns som kan bekrefte diagnose, vil det alltid være noen gråsone-tilfeller der en faller ned på et faglig skjønn. Der ligger det selvsagt en mulighet for å ta feil. 

 

Jeg har jobbet med denne gruppen i flere år, og jeg kommer til å fortsette med krom hals.

Jeg har  mange i individuell oppfølging, og til høsten utvides tilbudet; sammen med en helsesøster og en sykepleier/sexolog starter vi samtalegrupper for transpersoner her i Rogaland. Vi har allerede så mange interesserte at vi kanskje må starte to grupper. Det sier noe om behovet blant disse menneskene.

 

Transpersoner trenger støtte og talspersoner der de kan få dem, for dette har vært samfunnets og helsevesenets stebarn i alt for mange år. Som mennesker er de like ulike og sammensatte - og sårbare - som oss alle. 

[dag1234]

Det er en gledens dag for mange i Norge.

 

Stortinget har lettet livet til en marginalisert gruppe mennesker og gjort det enklere å være den en er. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=64488&dnid=1

 

Det som nå gjenstår er at Kongen i Statsråd godkjenner loven og bestemmer når den skal tre i kraft. Det er en formalitet og jeg antar at loven gjelder fra høsten av.

 

Én representant fra Ap, alle seks fra Sp og Krf sine seks stemte mot, mens de 80 andre representantene stemte for den nye loven.

 

Selv synes jeg det har gått vel fort i svingene, og at Stortinget kunne gitt seg noe mer tid til å utrede konsekvensene av loven, men i all hovedsak hilser jeg loven velkommen.

[Kikert]

Artig tråd

 

Leste ikke alle innlegg så jeg vet ikke om noen har skrevet dette alerede;

Transsexualitet og homofili er ikke mentale sykdommer, men det er en feilkobling i hjernen. Hjernen til homser er mer lik jenter noen steder inni der og motsatt med lesber selvfølgelig. Det er ikke naturlig selv om det er ca 10% homosexuelle folk i verden (var en som skrev det i en annen tråd hvertfall). Når jeg sier at det ikke er naturlig så mener jeg selvfølgelig at mennesker ikke er ment å ikke være tiltrukket av det andre kjønn pga reproduksjon.

 

Å akseptere folk som ikke er som alle andre er en helt annen sak enn grunnen til at de ikke er helt som alle andre og egentlig det viktigste.

 

PS; Det finnes folk som er transsexuelle som ikke vil skifte kjønn fysisk heller

[dag1234]

Mye artig i denne tråden, ja. Som det er sagt flere ganger, så vil mange transpersoner ikke 'skifte' kjønn. Kun få kroppen til å like på det kjønnet de alt er.

 

Transesseksualisme og homofili er to ulike fenomen.

Transseskualisme handler om kjønnsidentitet, at kroppen og slik en opplever kroppen ikke går over ens - mens homofili handler om seksuell tenning og tiltrekning. 

 

Det finnes grader av begge deler, alle har mer eller mindre av kvinnelighet og mannlighet i seg, men de fleste er mest identifisert med det kjønnet de er født med, det er det som kalles 'cis'.

 

Når det gjelder tiltrekning er det en skala fra homo- til heteroseksuell, der alle er ett eller annet sted på den skalaen. Dette kan forandre seg i løpet av et liv, det ser en ofte, og slik sett er alle mennesker disponert for biseksualitet.

 

Dette er ikke unaturlig eller sykt - men begge deler er uttrykk for det som er mest naturlig i naturen; nemlig mangfold.

Vi finner en rekke eksempler på samkjønnede dyr som parrer seg eller lever sammen. At homoseksualiteten strider mot naturen er en seiglivet myte, men naturen viser at seksualitet ikke bare er forplantning. Sex er også relasjonsbygging og en samholdsskapende aktivitet og det er helsebringende; enslige lever kortere enn de som lever sammen med noen de er glad i.

 

Jeg er ikke så begeistret for uttrykket 'homofili'; det gir inntrykk av at dette er en egen kategori mennesker som skiller seg vesentlig fra andre (heterofile). Det mener jeg er et konstruert og falsk skille.

Det er helt likt å være glad i en av samme kjønn som en av det motsatte. Menneskene er helt like i sine håp, behov, lengsler, sorger, skuffelser og gleder - i menneskenes hjerter er vi alle helt like. Det eneste lille som skiller er akkurat hva som foregår under dynene - ellers er alt likt.

Det er også grunnen til at det er uriktig å diskriminere; vi er likeverdige - ikke at det er synd på homser, eller transpersoner, eller hva som helst - men siden jeg mener vi er grunnleggende like, skal alle ha like rettigheter og lik beskyttelse av sine liv. 

[Løgn]

Her er endel gode poeng servert av Ben Shapiro.

https://www.youtube.com/watch?v=HdVccjfWV_Y
 

 

Politisk korrekthet tvinger aksept og mental blindhet. En mann er imidlertid en mann selv om han har langt hår, kler seg som en dame, tar estrogen, og til og med klipper av seg ballene. Det er en mann. Og den eneste grunnen til slik avvikende atferd er en kjønnsidentitetsforstyrrelse - altså en mental lidelse.

 

Rundt 20 min inn i videoen forteller Ben hvordan produsenten og andre fortalte ham, etter opptaket, at han hadde rett i det han sa. Men alle hvisket da de sa dette til ham, for ingen ville at noen skulle vite at de faktisk forstod at transe-mannen faktisk var en mann. Av en eller annen grunn ville de heller leve ut illusjonen om sin egen mentale blindhet. Hvilken grunn, spør du? Politisk korrekthet og tvungen "aksept" av mentale vrangforestillinger.

 

Politisk korrekthet er nok en gang årsak i den gode gamle konflikten mellom fakta og følelser. Å la seg selv leve seg inn i en mentalt syk manns vrangforestillinger, hjelper imidlertid ikke denne mannen med å bli frisk. Dette er ikke bare snakk om "aksept" av mannens vrangforestillinger, men en oppmuntring til å la lidelsen etablere seg ytterligere. Det er også å sette mannens egne subjektive vrangforestilling som fasit, og la hans illusoriske tankegang trumfe biologi og objektiv realitet. Hvorfor? På grunn av følelsene hans. Som har opphav i, nettopp, hans mentale lidelse.

 

Tvungen aksept av mentale lidelser hindrer vitenskapelig fremgang fra å finne en medisinsk løsning på dette problemet. Vi vil ikke at de skal bli friske. Vi vil at de skal være syke hele livet, og at de alltid skal forbli ukomfortable med hvem de er. Bravo. Lenge leve tvungen aksept, og alle som kritiserer samfunnets omfavnelse av en mental lidelse er onde og trangsynte - Ja, kanskje til og med nazister. Ikke sant?

 

Edit: De siste 30 sekundene av videoen oppsummerer problemet med aksept ganske greit.

Endret 11. juni 2016 av Løgn

[Abigor]

Det kan være greit å få med seg at brukeren som startet denne diskusjonen har nå avsluttet sin konto og vil ikke lenger bidra i denne diskusjonen.

 

Men fortvil ikke, personen bak har en lang rekke kontoer og vil om ikke lenge lage en ny bruker. Da vil det igjen oppstå en drøss med kontroversielle trolletråder som dette.

 

Tidligere navn:

 

Fjell

Mopi

Pai

Jauboi

Jorin

FreedomAsia

TopGun11

Ritu

Roiter

Riki

[dag1234]

Nei, det er nok ikke slik at transseksualisme eller transpersoner er mentalt syke. 

Det bygger på manglende forståelse av hva mentalt sykdom er og hvordan dette eventuelt ytrer seg. 
Videre avdekker slike påstander manglende kunnskap om transseksualisme. Biologisk kjønn og kjønnsidentitet er ikke det samme.

Jeg har lagt frem så mye argumentasjon og dokumentasjon for dette i tråden, at det skulle være unødvendig å gjenta.

Jeg ser ikke at dette har med politisk korrekthet å gjøre, det er å deraile diskusjonen og lage en stråmann. Bare retorikk, med andre ord.

 

Transseksualisme er etter det vi dag vet en naturlig variasjon av menneskelig kjønnsidentitet.  At en del reagerer negativt på fenomenet skyldes at dette er nytt og ukjent. Akkurat som med homofili for 40 år siden - nå er det ingen som leer på et øyelokk om noen er homo. Verden går fremover, også for transpersoner - og godt er det.

[StormEagle]

Det bygger på manglende forståelse av hva mentalt sykdom er og hvordan dette eventuelt ytrer seg.

 

Du får oppdatere oss uvitende da.

Hva er definisjonen på en mental sykdomm? Er det bare at den står skrevet i bibelen deres?

[dag1234]

Riki, Løgn og de andre som påstår at transsekualisme er en mental sykdom har definisjonsansvaret; den som kommer med en påstand må også underbygge den. For da være måte på uakademisk og antiintellektuell måte å diskutere på.

 

Jeg bruker Bibelen lite i arbeidet. Men som den som gidder lese i tråden vil se at jeg flere steder skriver at transseksualisme er ikke listet som en mental sykdom eller som en sykdomsdiagnose i noen av de diagnosemanualene som er anerkjent av Verdens helseorganisasjon og derfor heller ikke anerkjent av noen moderne samfunn. Diagnosemanualene ICD-10 og DSM-5 ligger åpent på nett og hvem som helst kan laste disse ned og lese selv.

En håndfull anonyme brukere på Diskusjon.no vet jo selvsagt mer enn flertallet av verdens helsearbeidere. Det sier seg jo selv, det er heller ikke forskjell på svart og hvitt og hvis man bare beveger seg sakte nok så merker man ikke overgangen. 

 

Transsekualisme er en diagnose på linje med f eks 'graviditet'. Transseksualisme er å sammenlikne med et handikap man kan få hjelp for. Dette har jeg nå forklart så mange ganger at har det ikke glidd inn enda, så får det bare være.

 

Ellers er det interessant at Løgn åpner for at kjønnsidentitet ikke handler om hvordan kroppen ser ut. Det gjør han når han sier at kjønnsidentiteten ikke avhenger av klær eller kjønnsorgan, at man kan fjerne disse ytre kjennetegnene, og likevel sitte igjen med en oppfatning av hvilket kjønn personen har, altså en kjønnsidentitet. Så langt er vi enige.

Løgn mener deretter at det en da sitter igjen med er det kjønnet personen fikk ved fødselen. Men her er jeg uenig med han.
Den som har rett til å definere hvilket kjønn vedkommende tilhører er jo selvsagt personen selv. Det er det eneste rimelige og det eneste verdige. 

[StormEagle]

Jeg bruker Bibelen lite i arbeidet. Men som den som gidder lese i tråden vil se at jeg flere steder skriver at transseksualisme er ikke listet som en mental sykdom eller som en sykdomsdiagnose i noen av de diagnosemanualene som er anerkjent av Verdens helseorganisasjon og derfor heller ikke anerkjent av noen moderne samfunn. Diagnosemanualene ICD-10 og DSM-5 ligger åpent på nett og hvem som helst kan laste disse ned og lese selv.

En håndfull anonyme brukere på Diskusjon.no vet jo selvsagt mer enn flertallet av verdens helsearbeidere. Det sier seg jo selv, det er heller ikke forskjell på svart og hvitt og hvis man bare beveger seg sakte nok så merker man ikke overgangen. 

 

Ja som sagt: Bibelen deres ICD og DSM....

 

Men det var ikke det jeg spurte om, jeg spurte om en definisjon på mental sykdom jeg.

[dag1234]

Det er ikke Bibelen. Om du har vansker med å se forskjell, så er det faktisk vanskelig å diskutere med deg.

[StormEagle]

Det er ikke Bibelen. Om du har vansker med å se forskjell, så er det faktisk vanskelig å diskutere med deg.

 

En bok som refereres til som den absolutte sannheten i ethvert spørsmål om evnet. Og hvor det refereres til boken når det spørres etter en definisjon. Ja jeg har vansker med å se forskjellen fra ultrakonservative kristenes tiltro til bibelen.

 

Hvordan dukker diagnosene opp i disse bøkene dag1234, hvis det ikke finnes noen definisjon å gå etter?

[Løgn]

Riki, Løgn og de andre som påstår at transsekualisme er en mental sykdom har definisjonsansvaret; den som kommer med en påstand må også underbygge den.

Jeg bruker wikipedia fordi dette bør være allmenkunnskap.

 

Kjønnsidentitetsforstyrrelser er den formelle betgnelsen som brukes av psykologer og leger for å beskrive personer som opplever betydelig kjønnsdysfori (Ubehag med det anatomiske kjønn de er født med). Det er en psykiatrisk klassifisering ifølge legevitenskapen per i dag og beskriver egenskaper relatert til transseksualitet. Enkelte transeksuelle ønsker heller å omtale seg selv som transpersoner og ser ikke dem selv som psykisk syke.

Ja, legg merke til at enkelte mentalt syke personer ikke anser seg selv for å være mentalt syke.

[dag1234]

Wikipedia er ingen sikker kilde, så en må ta det som står der med en klype salt - men dette var slettes ikke verst.

Det står ingenting der som støtter at dette er en mental sykdom eller uttrykk for en vrangforestilling.

Det står ikke at transpersoner er syke, her driver du sitatfjusk, Løgn. 

 

Felsvik@ Selvsagt finnes det diagnosemanualer. Hvordan ellers skulle man kunne stille en diagnose om vi ikke hadde noen kriterier å gå ut fra? Det er jo ikke sånn at en lege eller psykolog bare sitter for seg selv og finner opp mentale lidelser.

Hvilke diagnoser og kriterier for å sette disse som skal inn i de ulike manualene, bestemmes av forskere og klinikere som drøfter seg frem til størst mulig enighet, ofte med avstemming på konferanser.

Fra tid til annen endres kriteriene for å stille en diagnose, eller nye diagnoser kommer til. Det finnes ingen helt sikre tester for å avdekke psykiatrisk sykdom, derfor må definisjonen av de ulike tilstandene gjøres på denne måten.

[Løgn]

dag1234,

 

Hva...? Så du den samme artikkelen som meg?

 

Kanskje jeg har misforstått noe, for kommentaren din passer rett og slett ikke til artikkelen jeg linket til.

 

Wikipedia er ingen sikker kilde, så en må ta det som står der med en klype salt - men dette var slettes ikke verst.

Nå virker det veldig som du bare er uenig av prinsipp, siden du ikke kommer med noen konkret kritikk av noe som helst. Du spurte imidlertid etter en definisjon. Du kan fritt finne en annen kilde for å definere "kjønnsidentitetsforstyrrelse" / "kjønnsidentitetslidelse" / "gender identity disorder" hvis du ønsker.

 

Det står ingenting der som støtter at dette er en mental sykdom eller uttrykk for en vrangforestilling.

Ingenting?

 

Du må ha gått glipp av følgende:

- Lidelsen omtales gjennomgående som en "lidelse". Dette støtter at det er en lidelse / sykdom.

- Lidelsen har egne behandlingsprosedyrer som inkluderer psykoterapi, hormonterapi, eller medisinsk operasjon. Dette støtter at lidelsen er en sykdom.

- Det skilles mellom "kjønnsidentitetslidelse" og "kjønnsidentitetsforstyrrelse", hvor det første antas å være en medfødt lidelse, og det siste antas å kunne utvikles over tid. Dette støtter at lidelsen er en lidelse, og at lidelsen er godt nok forstått til at man skiller mellom nyanser i utviklingsmønsteret.

- Det eksisterer konkrete diagnostiseringskriterier som må være oppfylt for at lidelsen skal kunne diagnostiseres. Kriteriene finnes blant annet i DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) og ICD-10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems). Dette støtter at lidelsen er en mental lidelse.

 

Dette er da i alle fall mer enn "ingenting".

 

Det står ikke at transpersoner er syke, her driver du sitatfjusk, Løgn.

Sitatfjusk? Hva er det? Hvis du mener "Her siterte du det første avsnittet fra artikkelen, uten å endre noe av teksten i sitatet", så er jeg enig. For det var akkurat det jeg gjorde.

 

Har du noen konkret kritikk?

 

La meg hjelpe deg, så vi får litt fortgang her:

Jeg forstår godt at det kan være vanskelig å akseptere at lidelsen er en lidelse, siden den vanligste formen for behandling er å gi etter for pasientens prefererte identitet. Dette er den foretrukne behandlingsformen fordi pasienten selv blir mest fornøyd, og fordi det dermed motvirker "lidelse"-aspektet ved tilstanden - noe som nettopp er selve poenget med behandling. Det virker imidlertid mot sin hensikt å stemple personer som lever med psykiske lidelser som "psykisk syke", spesielt etter en "vellykket" behandling. Derfor gjør man det ikke. DSM-5 har følgelig gått fra å beskrive lidelsen direkte, til å beskrive "kjønnsdysfori", og dermed forkusere på pasientens ubehag som følge av lidelsen, fremfor å fokusere på lidelsen selv. Fokuset er dermed på å behandle symptomer, ikke selve lidelsen. Det blir som å fokusere på ubehaget ved akutt smerte, hvor behandlingen er ubegrenset tilførsel av smertelindrende, fremfor behandling av den fysiske eller nevrologiske skaden pasienten lider av. Merk at dette er svært nærliggende da hormonbehandling inkluderer et kontinuerlig inntak av kjønnshormoner som kroppen ikke produserer naturlig. Dersom tilgangen på hormoner svikter, vil lidelsen blomstre opp igjen. Fordi pasienten er syk - ikke frisk.

 

Man kan også trekke en sammenligning mot xenomelia (foreign limb syndrome), som er en mental lidelse der pasienten avviser ens egen kroppsdel, og følgelig ønsker å amputere en ellers frisk kroppsdel. Det vil være meningsløst å si at pasienten i dette tilfellet er frisk. Men dersom man kun fokuserer på pasientens komfort, vil pasienten være effektivt "frisk" dersom man amputerer kroppsdelen som ikke aksepteres. Er det da riktig å si at en person som amputerte et friskt bein fordi han følte at han måtte, er frisk? Egentlig ikke. Det vil være mer riktig å si at pasienten led av en mental lidelse som følgelig var til direkte skade for ham selv, og at pasienten i ettertid må leve med konsekvensen av nevnte skade. Personen blir aldri en frisk person selv om det mentale lidelsesaspektet mitigeres ved amputasjon.

 

Jeg trekker denne sammenligningen fordi man i begge tilfeller etterkommer pasientens avvisning av realiteten, og forsøker å endre virkeligheten for å samsvare med pasientens virkelighetsoppfatning. Dette er det samme som skjer under tradisjonell hormonbehandling i relasjon til kjønnsidentitetsforstyrrelse. Man har simpelthen gått fra å si "kognisjon samsvarer ikke med virkelighet" til "virkelighet samsvarer ikke med kognisjon". Virkeligheten er imidlertid alltid fasit, og kognisjon er subjektiv forståelse. Når én enkelt subjektiv forståelse nekter å akseptere virkeligheten, lider man av en vrangforestilling.

[dag1234]

Transseksualisme er ikke en sykdomsdiagnose. Lidelsen er knyttet til det subjektive ubehaget som personen opplever ved at kroppen og identiteten ikke stemmer.

Du blander kategorier her, Løgn, og setter likhetstegn mellom lidelse og sykdom, og så tar du det hele litt lengre gjør du så transseksualisme i tillegg til en alvorlig psykiatrisk sykdom. Men det stemmer ikke med realitetene.

 

Vi har to diagnoser for denne tilstanden i Norge; Transseksualisme og Kjønnsidentitetsforstyrrelse (i barndommen eller uspesifisert). Ingen av disse regnes som vrangforestillinger eller uttrykk for mentale sykdommer. Samme hvor mange ganger du gjentar det, så blir det likevel ikke riktigere av den grunn. 

 

Kjønnsidentiteslidelse som diagnose finnes ikke, men er noe som wiki-forfatteren dikter opp. 

 

Sitatfjusket er at du skriver at transseksuelle er mentalt syke, noe som ikke kommer ikke frem i wiki-artikkelen. Les sitatet fra wiki om igjen og kommentaren din, så ser du at du legger til dette.

 

Det er heller ikke riktig at den vanligste behandlingsformen er å gi etter for personens ønsker - 70% får avslag på Rikshospitalet, de har jo som kjent monopol på slik behandling. Det vanlige i Norge er altså å ikke få behandling.

 

Jeg skulle ønske du og flere av de andre skeptikerne i tråden kunne bli kjent med noen transpersoner og selv få erfare hvor såre normale de er - sett bort fra dette merkelige pusset som naturen har spilt dem.

Så kunne du fått møtt noen som hadde ekte vrangforestillinger, noen med psykose, så ville du raskt oppdaget at dette er noe som ikke har noe til felles. 

 

Ubehandlet lever transpersoner ofte vanskelige og trasige liv, med helseutfordringer og økt sykelighet, mens nesten alle får bedre helse og langt bedre livskvalitet etter å ha gjennomgått behandling. Derfor er det riktig og viktig å arbeide for at flest mulig får mulighet til å leve slik de opplever de er.

Det skjer gjennom å bedre behandlingstilbudet, der skjer det en del og Rikshospitalet må gi fra seg en del av monopolet.

Det må også arbeides politisk, slik som den nye loven om juridisk kjønn er et resultat av.

Men det må også arbeides med holdningsendring i samfunnet. Der er det at mennesker med disse utfordringene står frem, enten det er legen og professoren (og veldig lite mentalt syke) Espen Esther, Christine Jentoft, Luca Dalen Espset, eller vanlige mennesker som i TV-serien 'Født i feil kropp'.

De synliggjør og alminneliggjør en gruppe mennesker som tidligere ble møtt med fortielse, undertrykking og sykeliggjøring - en parallell til homsekampen.

Det arbeides forresten med en sesong 2 av 'Født i feil kropp. Jeg gleder meg til å se den, for første sesong var knallbra.

[Rudde]

Basert på hvilken forskning har du grunn til å tro dette?

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Gender_dysphoria

 

Det er anerkjent og godtatt selv av transeksuelle personer at det er en mental lidelse, jeg har selv aldri møtt batshit crazy feminist kunstig hårfarge mennesker eller transeksuelle som nekter for at det er en mental lidelse i virkeligheten, men jeg har møtt et par transkvinner som ser og er helt normale mennesker, som bare forsøker å leve livet sitt i fred. Og de anerkjenner selv at det er en mental lidelse, sammen med alle andre oppegående mennesker som har noe som helst innsikt i tema. De vet det er en mental lidelse, men behandling med best resultat er transition og både de og leger har innsett dette. 

[StormEagle]

Felsvik@ Selvsagt finnes det diagnosemanualer. Hvordan ellers skulle man kunne stille en diagnose om vi ikke hadde noen kriterier å gå ut fra? Det er jo ikke sånn at en lege eller psykolog bare sitter for seg selv og finner opp mentale lidelser.

Hvilke diagnoser og kriterier for å sette disse som skal inn i de ulike manualene, bestemmes av forskere og klinikere som drøfter seg frem til størst mulig enighet, ofte med avstemming på konferanser.

Fra tid til annen endres kriteriene for å stille en diagnose, eller nye diagnoser kommer til. Det finnes ingen helt sikre tester for å avdekke psykiatrisk sykdom, derfor må definisjonen av de ulike tilstandene gjøres på denne måten.

 

Det høres jo veldig vitenskapelig ut... Og ikke dogmatisk i det hele tatt.... 

 

Ikke rart at psykiatrien til enhver tid stemmer med det regjerende regimets oppfatninger....

 

 

Om tyngdekraften går mot eller ifra en masse sier du? La oss ha en avstemming for å finne ut hva som er korrekt....   

 

Dette er en helt normal og frisk arm:

Det er ikke noe galt med denne armen, vi i ekspertgruppen har nemmelig hatt en avstemning oss imellom og kommet frem til at dette er en normal og frisk arm....

Og nå har vi også skrevet det inn i diagnosemanualen, så det er for fremtiden fakta for alle armer som ser slik ut...

Endret 14. juni 2016 av flesvik