Jeg tror transekjønn er en mental sykdom

[Uderzo]

Moderatormelding

Ett innlegg er flyttet til "Den lille filmklipptråden".
Vennligst hold en seriøs tone i tråden er dere snille.

Endret 8. januar 2017 av Uderzo

[Enlightened]

Dere er i alle fall utholdende, det skal dere ha.

 

Transseksuelle er ikke mentalt syke, og har heller ingen personlighetsforstyrrelse.

Det kan man like eller ikke, men sånn er det, deal with it.

 

Eller les en bok, google, ta en joggetur eller spør WHO. Det er ikke noe jeg har funnet på.

 

Jeg tar meg verken nær av eller til meg sjikane. 

Livet er for kort til å ergre seg over hver ei bikkje som gneldrer.

Du svarer meg jo fremdeles ikke når jeg spør. Du sier bare at "sånn er det, deal with it", uten å gi meg noen konkrete trekk transeksuelle mangler for at det skal være en mental sykdom. Du bør da kjenne til disse trekkene hvis du er en fagperson, så hvorfor er det så vanskelig å dele det, og heller rope WHO?

 

Så jeg prøver en gang til: Hvilke psykiske trekk mangler transeksuelle for at det ikke er en mental personlighetsforstyrrelse, som til og med regelverket har ansett det til å være lenge?

Endret 8. januar 2017 av Enlightened

[dag1234]

Jeg skrevet og forklart mange ganger hvorfor transseksuelle ikke er en mental sykdom. Leit deg bakover i tråden. Eller kjøp en bok, eventuelt google. Jeg ser ingen hensikt i å gjenta meg selv.

 

Visse vil ikke lese, tar ikke inn det som skrives og vrir på svarene slik at de skal passe med sine fordommer.

For hver gang jeg utdyper så blir det mer kverulering.

 

Vet du beste måten å svare en kverulantisk person på?

Det er ved å la være - for vedkommende ønsker ikke å finne ut av eller sette seg inn i saken, men har sine egne prosjekt. Det er som regel 'å vinne', å ydmyke den andre.

Sånn er noen skrudd sammen at de føler seg litt bedre selv ved å få andre til å føle seg dårligere.

Det gjøres ofte, men ikke alltid, ved å devaluere og skjemme ut motstanderen og få denne til å fremstå som en verdiløs person, ved å påføre skam forsøker de å angripe selvfølelsen, og sånn knekke den andre.

 

Det er et spill jeg ikke vil være med på og som jeg synes er uverdig og faglig useriøst.

Det tok beklageligvis litt tid før jeg skjønte tegningen i denne tråden, jeg begynner visst å bli rusten... 

Men da jeg gjorde det, var det klart: dit ned vil ikke jeg gå, for jeg er ikke en slik person.

 

Det har jo ingen hensikt å legge ut samme svaret gang på gang når dere ikke leser det eller tar svaret til etterretning.

 

Jeg står ikke personlig ansvarlig for eller har laget ICD, spør dem som har laget den; WHO.

Utviklingen stemmer godt med min og andre i fagmiljøets erfaring; transseksualisme er ikke en mental sykdom og det er heller ingen personlighetsforstyrrelse. Samme hvor mye noen gnåler, vrikker og vrenger på fakta.

 

Det skyldes at vi ikke finner de typiske symptomene ved psykisk sykdom eller PF. Jeg trenger ikke gjenta disse, det er bare for de som ønsker å lære mer, å bla seg bakover i tråden, eller søke opp svarene selv dersom de ikke har tillit til de linkene og de svarene jeg har lagt ut.

 

Selvsagt er det ingen ressurs å ha kjønnsinkongruens, og transpersoner er mer utsatt for andre psykiske lidelser pga tilleggsbelastningene ved å være transperson, men ikke pga transseksualismen i seg selv.

 

Jeg antar at dette svaret også vil bli radbrukket og jeg blir forsøkt fremstilt som en æreløs sjarlatan som verken kan faget mitt, som vrir meg unna, er virkelighetsfornekter, ikke svarer og er uetterrettelig i det jeg foretar meg.

Jeg vil bli fremstilt som en løgner og som en udugelig venstreekstremist, PK og som er ute etter å pushe transseksualisme for å tjene penger.

Samme hva jeg måtte skrive og hevde, blir det lest med vrange briller, noen - heldigvis få - er oppsatt på å bevise at transseksuelle er syke, noe de vitterlig ikke er. Og de vil forsøke å ta fra meg ære og troverdighet. Dem om det.

 

Men det er bare en debatteknikk, et knep på å vippe motstanderen av banen, slitsomt og unyttig, for diskusjonen føres på falske premisser; man har alt bestemt seg for å tenke de samme tankene som man alltid har tenkt, og målet er å knekke motstanderen - ikke sette seg inn i en sak. Det er prosjektet, ikke å føre en opplyst diskusjon om et alvorlig fenomen i tiden.

 

Vil jeg være med på en debatt på et slik nivå? Ville du?

Livet er for kort, og oppgavene for mange til å sløse vekk tid og krefter på mennesker som er ute primært for å irritere og plage andre.

 

Jeg vil fortsette å legge ut nyttig informasjon om og til transpersoner, men diskutere? Nei, det  fører ingen vei.

[StormEagle]

 

At noen har samlet seg i et møte og hatt en avstemning om noe er en lidelse også skrevet det ned i en bok gjør det ikke til fakta dag1234. Det er ikke slik vitenskapen fungerer.

 

 

Ehh… Jo, det er faktisk nettopp slik vitenskapen fungerer. Konsensus i fagmiljøet er det som definerer hva som er nåværende akseptert kunnskap. Fagmiljøet inneholder et stort volum med forskning, og de deler av forskningen som er mest solid og har bredest støtte er de deler som danner grunnlaget for konsensus. Dette er helt likt for all vitenskap, både harde og myke fagfelter.

 

Hvorvidt konsensus dannes på konferanser, gjennom publikasjoner eller bare implisitt gjennom assimilering og viderebygging er irrelevant - konsensus er en flertallsavgjørelse.

 

Samme hvor mange ganger du kaller vitenskap en religion, og vitenskapsmenn prester, blir det ikke mer sant av den grunn.

 

Anonymous poster hash: c8f93...078

 

 

Nei. Vitenskapen har ingen ting med demokratiske avstemninger og konsensus danning å gjøre. Det er politikk det...

 

 

 

Å dogmatisk henvise til en bok som sannheten, og appellere til en autoritet gang på gang når man spør etter bevis for en påstand istedenfor å faktisk vise til objektive bevis og argumentere for dem er så absolutt likt religion jo.

Endret 8. januar 2017 av StormEagle

[Løgn]

Vet du beste måten å svare en kverulantisk person på?

Kverulere - "diskutere eller si imot uten egentlig gode argumenter."

 

Hvem av oss rammes best inn i en slik beskrivelse? Spesielt tatt i betraktning din tidligere uttalte fortvilelse vedrørende motpartens gode argumentasjon.

 

 

Sånn er noen skrudd sammen at de føler seg litt bedre selv ved å få andre til å føle seg dårligere.

Det gjøres ofte, men ikke alltid, ved å devaluere og skjemme ut motstanderen og få denne til å fremstå som en verdiløs person, ved å påføre skam forsøker de å angripe selvfølelsen, og sånn knekke den andre.

Jeg er helt enig i at diskusjonen har utviklet seg i uønsket retning, og det er beklagelig. Intensjonen med å etterspørre ditt grunnlag for dine påstander har imidlertid vært at du skal utdype logikken for ditt eget standpunkt. Du har til stadighet forbløffet meg med hvor vanskelig dette skulle vise seg å være. Når du konsekvent har unngått å presentere argumenter, samtidig som du har understreket din egen faglige autoritet, har du mest av alt ydmyket deg selv. Jeg antar imidlertid at du selv ikke har forstått hvordan du ydmyker deg selv når du opptrer slik du har gjort i denne diskusjonen. Derfor har jeg pirket en del i akkurat dette, slik at du blir klar over hvor patetisk din tilnærming har vært, og dermed presse deg til å slå i bordet med dine faktiske argumenter. Merkelig nok har du snarere blitt mindre tilbøyelig til å levere argumenter desto mer dette etterspørres. Det du ser ut til å ha minst lyst til å gjøre, er å forklare hvorfor du mener det du mener.

 

Jeg har ikke allerede bestemt meg for at mitt eget standpunkt er riktig. Men i likhet med mange andre, har jeg bestemt meg for å ikke blindt akseptere påstnader uten at en overbevisende argumentasjonsrekke fremlegges i forkant. I så måte har dine innspill så langt vært mangelfulle.

 

Jeg har heller ingen problemer hverken med deg personlig eller vedrørende din debattstil, så fremt du selv respekterer det alminnelige forløpet i en diskusjon. Når du derimot vrir deg unna, bytter tema og sutrer for at du må begrunne dine egne påstander, så har jeg automatisk lite til overs både for dine påstander og din deltagelse i diskusjonen. Det er heller ingen god diskusjonsform dersom du ønsker å faktisk formidle ditt eget synspunkt.

 

Jeg vil fortsette å legge ut nyttig informasjon om og til transpersoner, men diskutere? Nei, det fører ingen vei.

Når du intensjonelt gjør det til din sak å ikke levere argumetnasjon, men heller avspore trådens tema, må du forstå at din holdning til diskusjonen ikke faller i god jord. Ikke bli overrasket når slik oppførsel fremtvinger reaksjoner på et forum hvor målrettet diskusjon er selve hensikten. Motgangen du opplever i denne tråden er ikke annet enn den naturlige konsekvensen av kontrasten mellom ønsket om å holde diskusjonen på et faglig og saklig nivå, og din tilnærmings uforenelige natur dertil. Hvis du ikke er interessert i å diskutere, eller holde deg til trådens tema, har du strengt tatt ingenting her å gjøre, uansett hvor ridderlig du selv anser din opptreden for å være.

 

Utviklingen stemmer godt med min og andre i fagmiljøets erfaring; transseksualisme er ikke en mental sykdom og det er heller ingen personlighetsforstyrrelse. Samme hvor mye noen gnåler, vrikker og vrenger på fakta.

 

Det skyldes at vi ikke finner de typiske symptomene ved psykisk sykdom eller PF. Jeg trenger ikke gjenta disse, det er bare for de som ønsker å lære mer, å bla seg bakover i tråden, eller søke opp svarene selv dersom de ikke har tillit til de linkene og de svarene jeg har lagt ut.

 

Selvsagt er det ingen ressurs å ha kjønnsinkongruens, og transpersoner er mer utsatt for andre psykiske lidelser pga tilleggsbelastningene ved å være transperson, men ikke pga transseksualismen i seg selv.

TAKK!

 

Her har du endelig sagt noe om bakgrunnen for din posisjon. Det er for øvrig verdt å merke seg hvor liten del av innlegget ditt som faktisk underbygger påstandene dine. Tenk over hva dette betyr for en diskusjon, særlig når dette har blitt etterspurt siden du først tredde inn i diskusjonen for godt over et halvt år siden.

 

Jeg vil veldig gjerne at denne diskusjonen skal holde seg på et saklig nivå heretter, og håper du har samme målsetning. La oss derfor legge fortiden bak oss, og heller ta utgangspunkt i hva du skriver her, da dette er direkte relevant til trådens tema. Vær også vennlig og svar på konkrete og faglige spørsmål vedrørende din argumentasjon, slik at vi kan holde diskusjonen fokusert og saklig i tiden fremover.

 

La meg først illustrere, med egne ord, at jeg forstår argumentet ditt. Du sier at transseksualisme ikke er et direkte problem, men at den transseksuelle er mer utsatt for andre lidelser og tilleggsbelastninger som følge av transseksualismen. Du har hittil nektet å utdype kriteriene for behandling av transseksuelle, men jeg antar at et avgjørende kriterie er hvorvidt nevnte tilleggsbelastninger er så fremtredende at de fører til betydelige sosiale problemer hos pasienten. Rett gjerne på meg om dette ikke er en riktig forståelse av hva du sier. Og vennligst utdyp kriteriene for behandling uansett, da dette er noe du aldri har gjort.

 

Jeg er også kjent med at det overstående argumentet ikke utelukkende er din personlige forståelse, men at det representerer retningen fagfeltet beveger seg mot. Det er likevel verdt å stille spørsmålstegn ved denne forståelsesmessige endringen, og tilsynelatende også nødvendig gitt trådens tema, overskrift, lengde og videre utvikling. Gitt at du faktisk forstår ditt eget argument, bør det forventes at du kan utdype ytterligere når det stilles konkrete spørsmål - selv om posisjonen du representerer faktisk ikke er noe du selv har funnet på.

 

Som innsigelse til ditt overstående argument må det påpekes at transseksualisme allerede oppfyller de to første kriteriene for en personlighetsforstyrrelse, slik du selv har gjengitt dem. Transseksualisme er direkte relatert til pasientens egne tanker og følelser, som må kunne sies å avvike fra normen i samfunnet. Videre antas transseksualisme å ikke være forbigående, men snarere karakteriserer pasientens tanke- og følelsesmønster vedrørende egen kjønnsidentitet gjennom hele livet. Argumentasjonen du gir i dette innlegget avviser heller ikke noen av de to første kriteriene, men er snarere rettet mot det tredje kriteriet som omhandler hvorvidt transseksualisme fører til betydelig problemer sosialt eller yrkes- og skolemessig.

 

Argumetnet er at transseksualisme ikke er årsaken til eventuelle problemer og psykisle lidelser, men at transseksualisme sammen med samfunnet for øvrig, i mange tilfeller gjør det mer sannsynlig at psykisle lidelser og sosiale problemer oppstår hos transseksuelle, enn hos populasjonen for øvrig.

 

For det første reflekterer dette igjen det første kriteriet til en personlighetsforstyrrelse, nemlig et følelses- og tankemønser som sterkt avviker fra samfunnet for øvrig. Hadde ikke avviket vært et faktum ville ikke samfunnet bidratt til særskilte problemer for transseksuelle.

 

For det andre sier argumentet, i seg selv, at transseksualisme legger til rette for utviklingen av ytterligere mentale lidelser. Graden av hvorvidt transseksualismen muliggjør utviklingen av eksempelvis angst og depresjon er direkte relatert til graden av hvorvidt kriteriene for kjønnsbekreftende behandling anses som innfridd. Angst og depresjon, eller sosiale, jobbmessige eller skolemessige problemer blir aldri konfrontert med kjønnsbekreftende behandlig dersom transseksualisme ikke er en del av problemet. Valg av behandling er derfor gjort med hensyn til den underliggende lidelsen - ikke med hensyn til andre lidelser og problemer forårsaket av den underliggende lidelsen. Dette tyder på at det tredje kriteriet for en personlighetsforstyrrelse anses som oppfylt i relasjon til transseksualisme når valget av behandling blir gjort, men likevel ikke når lidelsen diagnostiseres.

 

Hva er årsaken til dette?

 

Jeg synes en slik tilnærming er villedende, og fremstår som en retorisk dans med eufemismer rundt begrepsbruk for å unngå pasientens erkjennelse av sin egen tilstand. Grunnen til at transseksualisme intuitivt anses som årsaken til problemene som utelukkende er forbeholdt transseksuelle er at disse problemene ikke ville oppstått dersom pasienten ikke led av transseksualisme. Dette er også grunnen til at kjønnsbekreftende behandling er rettet mot transseksualisme, og ikke mot depresjon eller angst.

 

Kan du erkjenne at fagfeltet opptrer direkte uærlig på dette området?

 

Kan du i det minste forstå hvordan fagfeltets tilnærming intuitivt vil bli oppfattet som uærlig, selv om du ikke mener at tilnærmingen faktisk er uærlig?

Endret 9. januar 2017 av Løgn

[Enlightened]

Klart mange transpersoner skal ha behandling, langt flere enn i dag, men selvsagt skal det være kriterier for hvem som får og ikke får.

Noen tror f eks de er transseksuelle, men er det ikke. De skal ikke ha behandling.

Hvordan luker dere ut vedkommende som tror de er det, men er det ikke? Siden transexuallisme ikke kan bevises er mentalt eller ikke, så er det vel heller ingen måte å ta en i å prøve og lure til seg en eller annen form for behandling?

Mao kunne jeg påstått jeg var det, og fått behandling, for det er vel ingen måte man kan finne det ut på?

 

Jeg skjønner heller ikke at man har krav på dekt medisinsk behandling når man ikke på noen måte er syk, som du sier. Man kan vel ikke ha en diagnose hvis man er helt frisk? Hvis jeg ikke har misforstått, så har jo du sagt at Transexuallisme er innenfor "normalen", så hvorfor skal de da ikke likestilles med de andre som også er "friske", men gjerne skulle hatt en endring eller to?

Vi snakker tross alt om ganske dyre operasjoner her.

Endret 9. januar 2017 av Enlightened

[Imlekk]

Men kan jeg få vite hvilke psykiske trekk transexuelle mangler for å få det diagnostisert som en mental sykdom?

Nå er jeg på ingen måte noen ekspert på dette emnet. (Ei heller særlig kompetent.) Men jeg tror et godt utgangspunkt ville være å være obs på at personlighetsforstyrrelse ikke nødvendigvis er det samme som en mental sykdom.

[rofl2]

Det finnes bare en forklaring på det når folk henger seg opp i transkjønnethet og homosexualitet: Det samme fenomenet finner vi overalt i dyreverdenen,. og der er det vel ingen som tror det har noe med dårlig moral, oppdragelse, ateisme, hedonisme eller hva det nå skulle være?

 

Det er naturen, naturen selv i all sin mangfoldighet. Så slutt å hetse transer og seksuelle avvikere. Men, det er et stoort men: Det finnes flere som er offer for en dårlig oppdragelse, overgrep, mishandling isv. osv., som har fått sin seksualitet avsporet. Derfor er det neppe særlig mye hlelp å kriminalisere avvikende adferd. Det er vel ikke så vanskelig å innse at med de sterke drifter som ligger bak seksualititen, den er jo nærmest selve drivfjæren i vårt liv. Forplantning kommer høyt opp på skalaen over hva som driver mennesket. Og den er viktig, ellers dør vi ganske enkelt ut. Så folk bør i den grad det er mulig å få all den hjelp og støtte til å få orden på sitt kjønnsliv.

 

Homosexualitet i seg selv er ikke problemet, men hvordan vi forholder oss til det, og hva vi eventuelt kan gjøre med det hvis det går over grenser - særlig når voksne forgriper seg på barn og mindreårige, det skal ikke skje!!! Og bør straffes, men også gi mulighet for hjelp til dem som har dette problemet, og som er i stand til å bli hjulpet. Det er nok ikke alle som lar seg hjelpe, tror jeg

 

Hva voksne frivillig gjør og i enighet med hverandre er vel ikke mye for andre å bry seg med så lenge ingen av partene lider overlast, og det heller ikke går ut over andre.

 

Men noe som går igjen i den mere eller mindre siviliserte verden er vel at både religion og annet tankestoff er med på å skape holdninger til seksualitet - både sin egen og andres, som ikke er av det gode.

 

Merkelig sted på forumet å finne dette emnet forresten, det burde vel vært flyttet?

Endret 4. april 2017 av rofl2

[akristina92]

Okei, så transkjønnethet har ingenting med seksualitet å gjøre. Det er en helt annen greie. Transkjønnethet handler om kjønnsidentitet og kjønn. Man omtaler ikke transkjønnede personer som "transer". Det er et ord som er en forkortelse for "transvestitt": det vil si personer som kler seg ut som det motsatte kjønn enn de egentlig er, og har ikke noe med kjønnsidentitet å gjøre.

 

Videre har ikke homoseksualitet noe med pedofili å gjøre. Jeg aner ikke hvor du har fått det i fra. 

Endret 8. april 2017 av akristina92

[Rudde]