Jeg tror transekjønn er en mental sykdom

[Bruker-369852]

Hvorfor skal grensen gå ved definering av kjønn? Hvorfor ikke også samfunnsmessig posisjon?

 

Fordi det å innta rollen som f.eks statsminister på det grunnlaget av at en føler seg som statsminister ikke tilsvarer likt skadeomfang som ved det å definere sitt kjønn. Blant annet.   

Endret 28. november 2016 av bruker59482

[Løgn]

 

Hvorfor skal grensen gå ved definering av kjønn? Hvorfor ikke også samfunnsmessig posisjon?

Fordi det å innta rollen som f.eks statsminister på det grunnlaget av at en føler seg som statsminister ikke tilsvarer likt skadeomfang som ved det å definere sitt kjønn. Blant annet.

 

...

 

Mener du virkelig å si at du aksepterer logikken, men avviser eksempelet på grunn av konsekvensen!?

 

Så du aksepterer altså at følelser overstyrer virkeligheten i den grad en eller annen observatør, foruten personen selv, anser konsekvensen av dette som greit? Hvem er i så fall denne observatøren? "Gud"? For det må vel være noen form for magi involvert her?

 

Ser du virkelig ikke at det er logikken som er feilaktig? Man endrer ikke materiell virkelighet selv om man føler seg overbevist om sin egen virkelighetsoppfatning. Dette inkluderer enhver idé om ens egen identitet. Dersom denne oppfattelsen ikke samsvarer med virkeligheten, er den feilaktig. Personlig overbevisning har ingen påvirkning på materiell virkelighet. I den grad de to samvarierer, går korrelasjonen alltid andre veien.

 

Om jeg føler meg som statsminister og oppfører meg deretter - uten å være det - så er ingen forpliktet til å akseptere min vrangforestilling eller atferd - uavhengig av hvorvidt atferden oppstår fra min følelse. Det samme gjelder om jeg skulle føle og oppføre meg som om jeg var politi, tronearving, katt, et barn eller en kvinne. Realiteten er at jeg ikke er noe av dette, og de fleste ville enkelt ha merket det. Og selv om jeg kanskje klarte å lure enkelte, ville dette likevel ikke overstyrt realiteten. Hvorvidt jeg selv føler meg overbevist har ingen innvirkning på realiteten av min egen idé, og bør følgelig heller ikke ha noen innvirkning på noen andres oppfatning av den.

 

Jeg antar at du bare kødda med meg, og jeg gir deg herved muligheten til å redde ansikt ved å simpelthen bekrefte denne antagelsen

Endret 28. november 2016 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

TS, ta en titt i ICD. 

Anonymous poster hash: d15e8...a68

[Bruker-369852]

Mener du virkelig å si at du aksepterer logikken, men avviser eksempelet på grunn av konsekvensen!?

 

Skrev jo"blant annet". Avviser forresten logikken også, den er ellers grei altså, men jeg mener at den er ute av kontekst. En kan jo bygge mange kule logiske systemer, men det er ikke sikkert at dem kan brukes til noe produktivt i alle tilfeller.

 

Så du aksepterer altså at følelser overstyrer virkeligheten i den grad en eller annen observatør, foruten personen selv, anser konsekvensen av dette som greit? Hvem er i så fall denne observatøren? "Gud"? For det må vel være noen form for magi involvert her?

 

Jeg mener at en skal respektere at det foregår forskning på området.

Og at en enda ikke skal være så skråsikker og konkludere evt. på tross av menneskelig behov, spesielt ikke som utenforstående og ufaglært (?). Vet kanskje ikke om du har noe kjennskap til Dunning & Kruger, isåfall kan det jo kanskje være en ide å hilse på dem noen ganger.

 

Uansett. Her er min oppfatelse av saken så langt:

 

At en skal ta hensyn til at virkeligheten kan være (men en kan aldri vite) slik - Den menneskelige hjerne kan i noen tilfeller være konstruert på en måte som gjør den kjønnsmessig inkompatibel med kroppen ellers (biologiske og kliniske markører tyder jo på det), dette fører til sterk endokrinologisk og sosial kjønnsdysfori som reduserer personen i stor grad (klinisk erfaring tyder på det), fordi kjønnsidentieten (som dag1234 nevner. Beklager han gidder du jo ikke å høre på) utgjør mange viktige aspekter ved det å være menneske (det er jeg uansett ganske enig i, og dem som ikke er enige i det er vel kanskje ikke helt frisk selv), og dermed med det å få dekket disse aspektene så vil personen få det bedre. Dersom konsekvensene av å få dekket dem var like stor som å innta rollen som statsminister på vagt grunnlag, så ville det være uforsvarlig med behandling.

 

Og, min lille filsofi - Fordi at disse aspektene igjen er knyttet opp mot gamle viktige og fine primærbehov og nevrobiologisk fungering (i motsetning til nye menneskeskapte samfunnsposisjoner) så er det viktig å ha åpenhet og takhøyde rundt dem (det handler om å akseptere mangfolded i befolkningen, og alle nyansene), det kan stå i mellom stor lidelse og stor glede...

 

Man endrer ikke materiell virkelighet selv om man føler seg overbevist om sin egen virkelighetsoppfatning.

 

Det er jo derfor det gjøres omfattende medisisnk og psykiatrisk utredning dersom en pasient vil endre og har denne virkelighetsoppfatningen. Hva med - Hvis din virkelighetsoppfatning av at et hus som er til salgs er passende for deg (kjønnsrolle og behandling), og du faktisk har pengen til å kjøpe det (diagnosen), så hadde du ikke kjøpt det og endret postadresse? Ved kjøpet hadde du jo endret materiell virkelighet, et valg stammet fra din oppfatning av verden.

 

I den grad de to samvarierer, går korrelasjonen alltid andre veien. Dette inkluderer enhver idé om ens egen identitet.

 

Hørtes revolusjonerende ut. Du kan jo alltids ta å fyre av en mail til psykosomatisk avdeling på rikshospitalet, tviler forsåvidt på at dem mener at pseudopsykopatisk intellektualisering (?) er nøkkelen til å løse universets mysterier.

 

Realiteten er at jeg ikke er noe av dette, og de fleste ville enkelt ha merket det.

 Referer til det jeg skrev over der, du må ta stilling til det. Så kan dette diskuteres videre.

Endret 28. november 2016 av bruker59482

[dag1234]

ICD, som i ICD-10?

[Løgn]

Den menneskelige hjerne kan i noen tilfeller være konstruert på en måte som gjør den kjønnsmessig inkompatibel med kroppen ellers (biologiske og kliniske markører tyder jo på det), dette fører til sterk endokrinologisk og sosial kjønnsdysfori som reduserer personen i stor grad (klinisk erfaring tyder på det)[...]

Dette er jeg så klart enig i. Uansett hva som er årsaken, så er det tydelig at personen har en kjønnsidentitetsforstyrrelse som gir utslag gjennom nevnte dysfori. Selve årsaken til kjønnsidentitetsforstyrrelsen kan være psykologisk eller nevrologisk, medfødt eller tilvendt, men det som er sikkert er at den faktisk er der. Det er ikke her jeg er uenig med Dag.

 

fordi kjønnsidentieten (som dag1234 nevner. Beklager han gidder du jo ikke å høre på) utgjør mange viktige aspekter ved det å være menneske[...]

Personlig identitetsforståelse er fundamentalt viktig ved ens oppfattelse av seg selv. Dette er så innlysende at utsagnet i seg selv er en tautologi. Jeg er naturligvis ikke uenig i dette. Jeg er imidlertid uenig i at andre skal pålegges å akseptere verden gjennom øynene til mentalt/nevrologisk lidende mennesker. Dag kan heller ikke forklare dette, og svarer derfor med en moraliserende og stigmatiserende tone.

 

Det jeg ikke liker med Dags posisjon er blant annet at han

1) opptrer intellektuelt uærlig

2) er selvmotsigende når han på den ene siden konstaterer at han har rett - uten begrunnelse, og på den andre siden konstaterer at ingen vet hva lidelsen egentlig kommer av eller hva den egentlig er

3) at han omtaler lidelsen som en "normaltilstand", som åpenbart fører til stort ubehag og behov for livsvarig behandling - men som likevel altså er "normalt" og "ikke en lidelse"

4) at han skjuler seg bak det faktum at forskning på området hittil ikke har vært tilstrekkelig, noe han selv bruker for å avkrefte blant annet begrepene "sykdom", "mental lidelse", "nevrologisk lidelse", og "lidelse" - samtidig som han stigmatiserer ytterligere forskning som "etisk galt"

5) at han anklager motparten for å "sykeliggjøre" pasienten, mens han selv motarbeider forskning som potensielt kan avvikle dagens løsning om livsvarig behandling

6) at han feilrepresenterer motpartens argument, og forsøker å få det til å fremstå som om noen ønsker å "kverke" transseksuelle.

7) at han lar seg blende av sine egne fordommer mot motparten i diskusjonen, og følgelig introduserer begrepet "transfobi", som ikke har noe med diskusjonens saklighet å gjøre, men snarere hans egne fordommer.

8) at han er moraliserende, stigmatiserende, hyklersk, og angriper motparten fremfor argumenter

9) at han gjentatte ganger forsøker å etablere autoritet ved å påpeke sin egen profesjonelle kompetanse, samtidig som han unnlater å konfrontere argumenter, forklare sin egen posisjon fremfor å utelukkende konstatere den, og jevnt over feiler i å illustrere kompetansen han påberoper seg

10) at han ser mer ut til å fremme sitt eget syn for å holde seg selv i arbeid, enn å ha en personlig overbevisning og forståelse for at han selv har rett

11) at han argumenterer med bakgrunn i sin avsky for sine egne fordommer mot motparten, noe som han tydelig illustrerer gjennom sine stråmannposisjoner, stigmatisering, moralisering og hykleri, samtidig som han anklager motparten for å gjøre nøyaktig dette

 

Det faktum at han heller ikke ser ut til å ha den fjerneste forståelse for offentlig økonomi, selv ikke i helsesektoren hvor han selv angivelig jobber, er kun et mindre irritasjonsmoment.

 

og dermed med det å få dekket disse aspektene så vil personen få det bedre.

Men en billigere og langt enklere løsning kan være å gi pasienten antidepressiva eller lignende. Husk at hensikten er først og fremst å motvirke dysforien - ikke å ommøbelere hele kroppen og pålegge samfunnet å se verden gjennom pasientens øyne. Dette er en helt bakvendt fremgangsmåte, og unødvendig kompleks, omfattende, kostbar, risikabel, belastende for pasient og samfunn, og inntrengende i andres liv.

 

Dersom konsekvensene av å få dekket dem var like stor som å innta rollen som statsminister på vagt grunnlag, så ville det være uforsvarlig med behandling.

Hva med å la staten utbetale 1 million kroner til meg årlig slik at jeg føler meg bedre? Det vil ikke ha nevneverdige konsekvenser, og utbetalingen består allerede av mine egne innbetalte skattepenger. Logikken er følgende: Jeg føler meg ikke helt tipp topp. Bare jeg kan beskrive min egen dysfori. Bare jeg vet hva som vil redusere denne dysforien. Det som kan redusere dysforien er at staten betaler meg 1 million kroner årlig. Det kan også legges til at den som ikke aksepterer denne ideen bare er trangsynt, egoistisk og hater andre mennesker. Tja, man kan kalle det "altruistofobi" eller bare "antisosial". Jo mer man kan stigmatisere den som ikke er enig med meg, desto bedre.

 

det handler om å akseptere mangfolded i befolkningen, og alle nyansene

Dette er i seg selv ikke et argument, men en oppfordring uten tilhørende grunnlag. Den samme oppfordringen kan brukes til å akseptere alle holdninger og meninger, alle politiske retningslinjer, og alle personlige krav og fantasier. Dette er naturligvis ikke mulig, og oppfordringen er følgelig ikke pragmatisk med mindre den kommer sammen med en rekke implisitte antagelser og begrensninger som du unnlater å spesifisere. Man må ikke blindt akseptere andre mennesker. Man må imidlertid sette grenser. Én av grensene jeg selv setter er når andre finner det for godt å fortelle meg hvordan jeg skal akseptere at en mann er en dame, og deretter drar en moraliserende, stigmatiserende og feilrepresenterende tone mot meg når jeg naturligvis avviser oppfordringen.

 

Hvis din virkelighetsoppfatning av at et hus som er til salgs er passende for deg (kjønnsrolle og behandling), og du faktisk har pengen til å kjøpe det (diagnosen), så hadde du ikke kjøpt det og endret postadresse? Ved kjøpet hadde du jo endret materiell virkelighet, et valg stammet fra din oppfatning av verden.

Dette er imidlertid ikke argumentet. Argumentet er at staten skal tilgjengeliggjøre og betale for huset, at jeg skal få huset, selv om andre trenger et hus mer enn meg, at alle andre skal akseptere det, og at den som protesterer skal stigmatiseres som et ondt og fordomsfullt menneske.

 

Hørtes revolusjonerende ut. Du kan jo alltids ta å fyre av en mail til psykosomatisk avdeling på rikshospitalet, tviler forsåvidt på at dem mener at pseudopsykopatisk intellektualisering (?) er nøkkelen til å løse universets mysterier.

Om du er uenig i det jeg sa, vil det være mer konstruktivt å påpeke hva du ikke er enig i, og hva du selv oppfatter å være riktig - fremfor å prate piss som hverken er relevant eller henger på greip.

[dag1234]

Det er allmenn enighet i fagmiljøet at Transseksualisme ikke er en sykdom, derfor fjernes diagnosen også fra de psykiske lidelsene i neste diagnosemanual. Kjønn kommer i mange varianter og det er glidende overganger mellom mann og kvinne.

 

Transpersoner har ofte følgeplager, disse kalles kjønnsdysfori og består i hovedsak av depresjon og angst. Disse kan behandles på ulikt vis, og ved riktig behandling har transseksuelle like gode liv som andre mennesker.

 

Mange har sterke fordommer mot transpersoner; det innebærer en betydelig tilleggsbelastning for transpersoner.

Mye av fordommene bygger på politiske holdninger og manglende kunnskap om transseskualisme, dens årsaker og behandling, slik det tydelig kommer frem i denne tråden.

 

Heldigvis går verden fremover, og det er færre og færre som er negativt innstilt til transpersoner. Det er et gode å i så stor grad som mulig å få leve slik en er.

[AnonymDiskusjon]

ICD, som i ICD-10?

 

Ja. 

 

Anonymous poster hash: d15e8...a68

[Bruker-369852]

Dette er i seg selv ikke et argument, men en oppfordring uten tilhørende grunnlag. Den samme oppfordringen kan brukes til å akseptere alle holdninger og meninger, alle politiske retningslinjer, og alle personlige krav og fantasier.

 

 Det har du rett i. Jeg forsøkte jo tidligere å belyse viktigheten av å blant annet evaluere konsekvensgrad og kontekst.

 

Dette er imidlertid ikke argumentet. Argumentet er at staten skal tilgjengeliggjøre og betale for huset, at jeg skal få huset, selv om andre trenger et hus mer enn meg, at alle andre skal akseptere det, og at den som protesterer skal stigmatiseres som et ondt og fordomsfullt menneske.

 

 En kan etter min mening forsvarliggjøre det økonomisk og kjønnsfilosofisk basert på de biologiske og kliniske tegnene som en har funnet så langt, og tegnene på at det foreligger mer bak som er verdt å utforske. Og - Videre har jeg allerede hintet til hvorfor transseksualisme, i motsetning til forskjellige økonomiske og samfunnsmessige konstruksjoner, omfatter en helt annen filosofisk problemstilling – Behov som handler om å leve uten masse smerte, som jeg mener kommer før at noen skal ha overflødig med penger. En må en jo jobbe og velge et yrke som tilfredsstiller behovene en har da, en kan derimot ikke velge å ikke ha kjønnsdysfori etc. *

 

Hva med å la staten utbetale 1 million kroner til meg årlig slik at jeg føler meg bedre? Det vil ikke ha nevneverdige konsekvenser, og utbetalingen består allerede av mine egne innbetalte skattepenger. Logikken er følgende: Jeg føler meg ikke helt tipp topp. Bare jeg kan beskrive min egen dysfori.

 

Men en billigere og langt enklere løsning kan være å gi pasienten antidepressiva eller lignende. Husk at hensikten er først og fremst å motvirke dysforien - ikke å ommøbelere hele kroppen og pålegge samfunnet å se verden gjennom pasientens øyne. Dette er en helt bakvendt fremgangsmåte, og unødvendig kompleks, omfattende, kostbar, risikabel, belastende for pasient og samfunn, og inntrengende i andres liv.

 

Det kunne redegjort for hvorfor en pasientgruppe skal prioriteres framfor den andre, men da kan en jo legge ned store deler av psykiatrien også, mye av problematikken der er nettopp at folk ikke føler seg bra, det handler om å ikke føle seg bra på en spesiell måte som burde kreve helsehjelp (dette avgjøres ved hjelp av diagnostikk) - *

 

En kan jo grave enda dypere, hvorfor ikke bare lobotomere de krevende pasientene (når en først skal utøve kjemisk lobotomering, hvorfor ikke mekanisk), og tilrettelegge føding av havregrøt og vann som prognose for behandling resten av livet, helseøkonomisk ville det jo være bra på kort sikt. Er det ikke mer riktig å lære og utforske, og forbedre behandling så mye som mulig, på lang sikt?

 

Depresjon og angst er forresten bare en liten del av det å ha kjønnsdysfori, så antidepressiv behandling er ikke tilstrekkelig for å fjerne behandlingskrevende (bekreftende behandling) kjønnsdysfori. Depresjon og angst kan være symptomer på noe underliggende, i dette tilfelle er det dysfori som stammer i fra at kjønnsidentieten ikke er kompatibel med kroppen, slik at en uten behandling ikke får dekket grunleggende menneskelige behov.

 

Én av grensene jeg selv setter er når andre finner det for godt å fortelle meg hvordan jeg skal akseptere at en mann er en dame, og deretter drar en moraliserende, stigmatiserende og feilrepresenterende tone mot meg når jeg naturligvis avviser oppfordringen.

 

Til opplysning: Dersom en kaller en transkvinne for mann, så har en biologisk sett riktig, juridisk sett ofte feil. Også har en kjønnsidentieten som er på tross av biologisk kjønn (på tross av biologisk kjønn betyr ikke nødvendigvis at biologisk kjønn betyr mer enn psykologisk kjønn), som hos noen er vanskelig å forstå og kan synes å være merkelig (ikke så sjeldent pga. at en kan ha fordommer eller manglende kunnskap). En må få lov til å ha sine meninger og f.eks synes at noe virker rart, men pga. at en ikke kan eller har noen rett til å forandre på personen (og at personen ikke påfører andre skade), og at personen får en ekstra belastning ved at du ikke tar hensyn, hvorfor ikke da holde din manglende aksept for deg selv?

 

Om du er uenig i det jeg sa, vil det være mer konstruktivt å påpeke hva du ikke er enig i, og hva du selv oppfatter å være riktig - fremfor å prate piss som hverken er relevant eller henger på greip.

"I den grad de to samvarierer, går korrelasjonen alltid andre veien. Dette inkluderer enhver idé om ens egen identitet."

 

Det er du som kom med påstanden, da er det du som skal argumenterer for hvorfor den henger på greip, det er ikke mitt ansvar. Den strider jo med fagmiljøets oppfatning, så den krever en ganske stødig underbyggelse.

 

 

Endret 29. november 2016 av bruker59482

[dag1234]

Fine ord, bruker 59482.

Plutselig så var det ikke så ensomt i tråden.

 

Jeg driver å leser den sterke boka til Vigdis Hjorth for tida: Arv og miljø.

Hun skriver på side 161:

'...at han ikke skrev for å overbevise dem som var uenige med ham, men for at de som var enige skulle vite at de ikke var alene.'

 

Jeg kommer jo ikke til å endre holdningene til transfobikerne i tråden, de har alt bestemt seg for å tenke de tankene de hele tiden har tenkt. Det har ingen hensikt å gå i dialog med dem; uten kunnskap om verken behandling eller diagnostikk, men enda tristere: uten lærevilje.

 

Men det er all grunn til å tro at transpersoner leser i tråden. Da er det viktig at de ikke tror at antipati, trangsyn og motvilje er det eneste som gjelder.

Dessuten er det garantert en del lesere som ikke har bestemte oppfatninger om transseskualisme, og de kan jo trenge litt folkeopplysning og informasjon om både fenomenet og tanker som preger fagmiljøet.

[Enlightened]

Får en transeperson dekt kostnadene for en operasjon for å endre kjønn?

[dag1234]

Får en transeperson dekt kostnadene for en operasjon for å endre kjønn?

 

Det er ikke så enkelt.

 

Pasienten må først utredes og få diagnosen Transsekualisme. Den kan kun Rikshospitalet sette. Før det må pasienten innom DPS eller lokal spesialist i psykologi eller psykiatri for undersøkelse.

 

Det tar et par år med undersøkelser på Rikshospitalet før en eventuell får diagnose og pasienten kan få behandling.

Operasjon er kun en del av behandlingen, og mange velger å ikke la seg operere.

 

De fleste som henvises til Rikshospitalet får ikke diagnosen og derfor avslag på behandling. Men de som får diagnosen Transseksualisme får dekt en del av utgiftene, men ikke alle ved kjønnsbekreftende behandling.

 

Hormoner, brystfjerning, proteser og genitalkirurgi dekkes. Logoped dekkes.

 

Men tatt fra hukommelsen: ansiktskirurgi, hårfjerning og reduksjon av strupehode dekkes ikke.

Det jobbes med å få dekt alle utgiftene ved kjønnsbekreftende behandling, men vi er ikke i mål enda.

[Løgn]

Det har du rett i. Jeg forsøkte jo tidligere å belyse viktigheten av å blant annet evaluere konsekvensgrad og kontekst.

Du sa imidlertid ikke hvem som skal bedømme denne konsekvensen, eller hvordan den skal bedømmes. Dette er avgjørende. Den som har en sterk mening mener naturligvis at konsekvensen av meningne overstyrer konsekvensen av motpartens mening. Og vice versa.

 

En kan etter min mening forsvarliggjøre det økonomisk og kjønnsfilosofisk basert på de biologiske og kliniske tegnene som en har funnet så langt, og tegnene på at det foreligger mer bak som er verdt å utforske.

Denne setningen må du utdype på en tydeligere måte. Du mener altså at dette forsvarer den økonomiske innsatsen i behandlingen. Jeg synes imidlertid ikke denne setningen betyr noen ting. Så vennligst utdyp, og vær konkret.

 

Du ser også ut til å implisitt anta at dagens operasjon og behandlingsprosess er mer eller mindre feilfri. Det er imidlertid langt fra selvsagt at transseksuelle som gjennomgår operasjon og full behandling blir fornøyd med utfallet. Det er heller ikke gitt at de ikke tar livet sitt etter operasjonen.

 

Behov som handler om å leve uten masse smerte, som jeg mener kommer før at noen skal ha overflødig med penger.

Det samme kan sies om min tilstand dersom jeg ikke får 1 million årlig fra staten - noe som er både billigere, raskere og mer effektivt enn å betale for operasjonen til én enkelt transseksuell. Tiltaket jeg beskriver har en 100% suksessrate.

 

Ja, jeg vet at argumentet er idiotisk. Det er fordi det er basert på en subjektiv følelse som bare jeg selv kan relatere til, og at jeg deretter måler denne i penger. Men den enste måten du kan avvise argumentet på er om du ikke tror på meg når jeg sier at mitt opplevde ubehag er verdt en årlig utbetaling på 1 million. Merk at det er den nøyaktig samme oppfatningen jeg selv har av transseksuelles behandling, hva gjelder økonomiske innsatsfaktorer og omfang. Jeg tviler ikke på at de opplever et ubehag, men jeg tror ikke at ubehaget samsvarer med den omfattende behandlingen.

 

Det kunne redegjort for hvorfor en pasientgruppe skal prioriteres framfor den andre, men da kan en jo legge ned store deler av psykiatrien også

Store deler av psykiatrien bør antageligvis legges ned, men det er en diskusjon for en annen gang.

 

mye av problematikken der er nettopp at folk ikke føler seg bra, det handler om å ikke føle seg bra på en spesiell måte som burde kreve helsehjelp (dette avgjøres ved hjelp av diagnostikk).

Dersom jeg hadde klart å overbevise psykologer om at jeg absolutt "ikke følte meg bra på en spesiell måte som krever helsehjelp", så tror jeg likevel ikke at jeg hadde fått innfridd ønsket mitt om statlige utbetalinger på 1 million. Jeg tror imidlertid at jeg hadde fått antidepressiva eller annet medikament for å motvirke dysforien. Det samme kan tydeligvis ikke sies om transseksuelle. Det er imidlertid ikke enkelt å si hvorfor. Jeg refererer da til din uforstålige setning over som jeg etterspurte en utdypning og konkretisering av.

 

En kan jo grave enda dypere, hvorfor ikke bare lobotomere de krevende pasientene (når en først skal utøve kjemisk lobotomering, hvorfor ikke mekanisk), og tilrettelegge føding av havregrøt og vann som prognose for behandling resten av livet, helseøkonomisk ville det jo være bra på kort sikt. Er det ikke mer riktig å lære og utforske, og forbedre behandling så mye som mulig, på lang sikt?

Nå ser du ut til å gå bort ifra formålet med å motvirke dysfori. Underernæring og hjerneskade er ikke løsningen. Dette gjorde helsevesenet på 80-tallet, og barn døde av det. Er det nødvendig å forklare dette ytterligere?

 

Det er også bemerkningsverdig at du stigmatiserer tradisjonell medisinering som "kjemisk lobotomering". Er det da greit å kjemisk lobotomere mennesker med depresjoner og angslidelser, eller opplevd generell uro i kroppen? Det du egentlig sier er "hvis det er greit å gi pasienten medisin for å motvirke ubehag, hvorfor ikke lobotomere pasienten og påtvinge underernæring?"

 

Tenk deg om på nytt, og vennligst svelg stigmatiseringen og overdrivelsene. La oss også på forhånd hoppe enkelt over en eventuell nazi-sammenligning her. Dette er bare støy.

 

Depresjon og angst er forresten bare en liten del av det å ha kjønnsdysfori, så antidepressiv behandling er ikke tilstrekkelig for å fjerne behandlingskrevende (bekreftende behandling) kjønnsdysfori.

Det var da fælt så påstålig det var greit å bli om en lidelse vitenskapen angivelig ikke vet noe særlig om. "Bekreftende behandling" er for øvrig en betegnelse på behandlingen som velges, ikke lidelsen som behandles. Lidelsen heter "dysfori". En svekkelse av opplevd dysfori er behandling av dysfori.

 

Depresjon og angst kan være symptomer på noe underliggende, i dette tilfelle er det dysfori som stammer i fra at kjønnsidentieten ikke er kompatibel med kroppen, slik at en uten behandling ikke får dekket grunleggende menneskelige behov.

Det er derfor vi snakker om symptombehandling.

 

Til opplysning: Dersom en kaller en transkvinne for mann, så har en biologisk sett riktig, juridisk sett ofte feil.

Riktig. Dette er imidlertid et eksempel på juridisk tolkning som ikke samsvarer med virkeligheten - slik du selv påpeker. Dette er en feilaktig tolkning av kjønnet i likhet med tidligere dagers tolkning av hekserier.

 

[...]men pga. at en ikke kan eller har noen rett til å forandre på personen (og at personen ikke påfører andre skade), og at personen får en ekstra belastning ved at du ikke tar hensyn, hvorfor ikke da holde din manglende aksept for deg selv?

Jeg protesterer på hva jeg oppfatter som unødvendig pengesløseri fra en felles pengesekk, samt en inntrengende holdning hos den moraliserende påkjemperen av denne behandlingen. Jeg forklarer også nøyaktig hvorfor jeg mener det jeg mener.

 

 

I den grad de to samvarierer, går korrelasjonen alltid andre veien. Dette inkluderer enhver idé om ens egen identitet.

Det er du som kom med påstanden, da er det du som skal argumenterer for hvorfor den henger på greip, det er ikke mitt ansvar. Den strider jo med fagmiljøets oppfatning, så den krever en ganske stødig underbyggelse.

 

Fagmiljøet? Fagmiljøet for personlig virkelighetsoppfatning?

 

Det jeg sa i sitatet du tok ut av kontekst, er at personlig virkelighetsoppfatning ikke påvirker materiell virkelighet. Virkelighetsoppfatningen er hvordan vi oppfatter virkeligheten, ikke hvordan vi skaper den.

 

Når jeg sier "i den grad de to samvarierer[...]", tar jeg forbehold om at virkelighetsoppfatningen ikke nødvendigvis trenger å korrelere med virkeligheten. Det kan finnes mange merkelige måter å forstå virkeligheten på, og det er ikke gitt at en endring i virkeligheten vil endre en subjektiv virkelighetsoppfatning.

 

Når jeg sier at dersom det eksisterer en samvariasjon, så går korrelasjonen andre veien, så mener jeg at oppfattelsen av virkeligheten influeres av virkeligheten i større eller mindre grad, men at virkeligheten aldri influeres av noens subjektive oppfattelse av den.

 

Til slutt en generell bemerkning: Du får mer flyt i språket dersom du dropper parantesene.

Endret 29. november 2016 av Løgn

[Løgn]

 

Får en transeperson dekt kostnadene for en operasjon for å endre kjønn?

 
Det er ikke så enkelt.
 
Pasienten må først utredes og få diagnosen Transsekualisme. Den kan kun Rikshospitalet sette. Før det må pasienten innom DPS eller lokal spesialist i psykologi eller psykiatri for undersøkelse.
 
Det tar et par år med undersøkelser på Rikshospitalet før en eventuell får diagnose og pasienten kan få behandling.
Operasjon er kun en del av behandlingen, og mange velger å ikke la seg operere.
 
De fleste som henvises til Rikshospitalet får ikke diagnosen og derfor avslag på behandling. Men de som får diagnosen Transseksualisme får dekt en del av utgiftene, men ikke alle ved kjønnsbekreftende behandling.
 
Hormoner, brystfjerning, proteser og genitalkirurgi dekkes. Logoped dekkes.
 
Men tatt fra hukommelsen: ansiktskirurgi, hårfjerning og reduksjon av strupehode dekkes ikke.
Det jobbes med å få dekt alle utgiftene ved kjønnsbekreftende behandling, men vi er ikke i mål enda.

 

Kort oppsummert: Svaret er "Ja, behandlingen dekkes hovedsakelig av staten".
 

Som du også påpeker er selve operasjonen bare en liten del av pengesluket. Som du sier er det faktisk ikke så enkelt, fordi pasienten må gjennom årevis med utredninger og forarbeider før videre behandling. HVEM TROR DU BETALER DETTE?
 

Og dette er før selve behandlingen starter med terapi, medisinering, hormonbehandling, den endelige operasjonen, samt etterfølgende oppfølging med terapi og livsvarig medisinering og hormonbehandling.
 

Den omfattende evalueringsprosessen er for øvrig en konsekvens av at selve behandlingen er omfattende, kostbar, risikabel og irreversibel.

 

Det er nesten så man kan få inntrykk av at staten behandler transseksuelle som kveg for statlig sysselsetting - akkurat som om helsevesenet ikke var presset nok fra før.
 

Billigste og mest effektive løsning på opplevd ubehag er ikke prosessen beskrevet ovenfor. Dette er ingen mirakelkur - noe som gjør kostnaden og omfanget ytterligere uforsvarlig. Alternativet kunne vært en lykkepille-kur eller lignende.

Endret 29. november 2016 av Løgn

[dag1234]

Behandlingen er ikke spesielt dyr, og det genereres svært mye helse for pengene. Etter noen år er det ingen spesielle helseplager hos denne gruppen. Jeg har tidligere linket til forskning som viser dette.

 

Behandlingen er heller ikke særlig risikabel. De fleste tåler den godt, og har ingen eller få bivirkninger.

 

Mye av behandlingen er reversibel, og med unntak av kirurgi - som en god del ikke ønsker - kan behandlingen vanskelig kalles omfattende. Noen av de kirurgiske inngrepene er enkle og lette å utføre.

 

Det finnes ingen lykkepille, og antidepressiva er ingen mirakelkur mot dysfori - ofte har disse medisinene liten, eller ingen effekt.

Den klart beste behandlingen er å gi kjønnsbekreftende behandling - og derfor må vi jobbe for at  flere kan få dette tilbudet.

Noe flere av oss også gjør. 

[Bruker-369852]

Du sa imidlertid ikke hvem som skal bedømme denne konsekvensen, eller hvordan den skal bedømmes. Dette er avgjørende. Den som har en sterk mening mener naturligvis at konsekvensen av meningne overstyrer konsekvensen av motpartens mening. Og vice versa.

Mener at det er fagmiljøet som skal bedømme konsekvensene, basert på alle faktorene som inngår i saken. Ikke en ukvalifisert, som baserer argumentene sine på sine behov og sin egen oppfatning. Men du er jo alltids velkommen til å presentere et tverrfaglig sammendrag om hvorfor dine økonomiske behov måtte overstyre en minoritet som sliter.

 

Denne setningen må du utdype på en tydeligere måte. Du mener altså at dette forsvarer den økonomiske innsatsen i behandlingen. Jeg synes imidlertid ikke denne setningen betyr noen ting. Så vennligst utdyp, og vær konkret.

Jeg kan forstå at du ikke forstår at den forsvarer den økonomiske innsatsen. Spesielt fordi den setningen henger sammen med mange andre setninger som i det minste kom fram til et poeng. Og jeg skal komme med noen flere også.

 

Du ser også ut til å implisitt anta at dagens operasjon og behandlingsprosess er mer eller mindre feilfri. Det er imidlertid langt fra selvsagt at transseksuelle som gjennomgår operasjon og full behandling blir fornøyd med utfallet. Det er heller ikke gitt at de ikke tar livet sitt etter operasjonen.

Absolutt ikke, men behandlingen er mye bedre enn før. Dersom operasjon og behandlingsprosess ikke skal få lov til å utvikle seg, så blir den i alle fall ikke feilfri. Og såvidt jeg husker så var det jo du som forsvarte forskning for å utvikle en kur, da må det også innhentes mye informasjon, denne informasjonen kan i stor grad komme av både kliniske og biologiske observasjoner. Så her virker det som om du argumenterer i mot deg selv.

 

Det er heller ikke sagt at alle transseksuelle utfører en slik operasjon. Det er blant annet dem som fra før ikke er tilfreds med sex-livet sitt som ofte gjør det.

 

Det er heller ikke gitt at de ikke tar livet sitt etter operasjonen.

 

Kan du se en underliggende grunn til nettopp det? Hva om den grunnen blant annet er mye fordommer i samfunnet, og ikke nødvendigvis transpersoners og behandlingsaparatets feilvurdering av å ha gjenomgått og utført operasjonen. Fordi at risikoen kan likevel være mye større ved å ikke utføre operasjonen.

 

Og jo flere som er åpen og lever slik de er, jo mer blir befolkningen vant til kjønnsmangfolded, og jo mer normaliseres det.

 

Tenk deg om på nytt, og vennligst svelg stigmatiseringen og overdrivelsene. La oss også på forhånd hoppe enkelt over en eventuell nazi-sammenligning her. Dette er bare støy.

Har tenkt meg om nå. I drøye 3 sekunder.

 

Dette er bare støy.

Nei, Løgn. Det er ikke så mye støy lengere. Du befinner deg i en nokså velfungerende demokratisk stat, hvor en heldigvis ser verdien av at folk skal få lov til å uttrykke sin kjønnsidentitet og få hjelp til det. Det er bare å åpne vinduet for høre og se selv, her kjører vi dyre biler, ikke stridsvogner.

 

Det er også bemerkningsverdig at du stigmatiserer tradisjonell medisinering som "kjemisk lobotomering". Er det da greit å kjemisk lobotomere mennesker med depresjoner og angslidelser, eller opplevd generell uro i kroppen? Det du egentlig sier er "hvis det er greit å gi pasienten medisin for å motvirke ubehag, hvorfor ikke lobotomere pasienten og påtvinge underernæring?"

Det er bemerknigsverdig at du stigmatiserer standardiserte farmakologiske retningslinjer og nåværende utredningsmetodikk. Fordi hvis en skal dempe kjønnsdysfori i den grad at den utredningsmetodikken for transseksualisme ikke lenger oppfatter behandlingskrav, med antidepressiva, så utgjør det alt for høy risiko for blant annet serotonergt syndrom.

 

Men den enste måten du kan avvise argumentet på er om du ikke tror på meg når jeg sier at mitt opplevde ubehag er verdt en årlig utbetaling på 1 million.

Er dette symptomkriterie (behov for 1 million kr. i året) i et psykiatrisk eller medisinsk diagnosesystem basert på nåværende evidens og vitenskapsfilosofi? Hvis ikke, så tror jeg ikke på deg.

 

Det var da fælt så påstålig det var greit å bli om en lidelse vitenskapen angivelig ikke vet noe særlig om.

 

Hvordan tror du en har så mye kunnskap om de lidelsene en vet mye om da? Ved å ikke forkaste dem i startfasen kanskje.

 

"Bekreftende behandling" er for øvrig en betegnelse på behandlingen som velges, ikke lidelsen som behandles. Lidelsen heter "dysfori". En svekkelse av opplevd dysfori er behandling av dysfori.

Det er derfor vi snakker om symptombehandling.

 Her er 3 ledd:

 

Depresjon og angst.

Kjønnsdysfori.

Inkompatibel kropp og kjønnsidentitet.

 

Det å behandle depresjonen og angsten, er å behandlet symptomet på symptomet på årsaken. Ved å behandle symptomet på årsaken så er en et steg nærmere å behandle årsaken, her er kuren du snakker om. Men årsaken i seg selv er at folk er har behov for å uttrykke og få leve etter hva som er deres grunnleggende behov, derfor er det heller ingen sykdomsdiagnose, og et evt. krav om å presse på en kur fordi en tar bort bekreftende behandling mener jeg er feil, hva mener du?

 

Riktig. Dette er imidlertid et eksempel på juridisk tolkning som ikke samsvarer med virkeligheten - slik du selv påpeker. Dette er en feilaktig tolkning av kjønnet i likhet med tidligere dagers tolkning av hekserier.

 

Du har enda ikke argumentert for hvorfor biologisk kjønn er verdt mer en psykologisk kjønn i henhold til å evaluere hvorvidt en skal tillate og respektere et kjønnsuttrykk på tross av biologisk kjønn. Og du har heller ikke tatt stilling til nevrobiologien, som ligger på et "mikro"-nivå hvor det foreligger tegn, og hvorfor det skal være mindre verdt enn biologi på "makro"-nivå, i henhold til å evaluere denne problemstillingen. Så sammenligning vedr. tolkning av hekserier er basert på din personlige oppfatning, mest sannsynlig basert på din kunnskapsmangel og dine fordommer.

 

Jeg protesterer på hva jeg oppfatter som unødvendig pengesløseri fra en felles pengesekk, samt en inntrengende holdning hos den moraliserende påkjemperen av denne behandlingen. Jeg forklarer også nøyaktig hvorfor jeg mener det jeg mener.

Nøyaktig? Her virker du litt for sikker og lite vitenskapelig i din sak igjen. Argumenter for hvorfor den er nøyaktig, jeg synes ikke den er nøyaktig. Noe som er belyst av min nøyaktige retorikk.

 

Fagmiljøet? Fagmiljøet for personlig virkelighetsoppfatning?

 

Kan ikke se at du har foreslått noe bedre.

 

Det jeg sa i sitatet du tok ut av kontekst, er at personlig virkelighetsoppfatning ikke påvirker materiell virkelighet. Virkelighetsoppfatningen er hvordan vi oppfatter virkeligheten, ikke hvordan vi skaper den.

 

Når jeg sier "i den grad de to samvarierer[...]", tar jeg forbehold om at virkelighetsoppfatningen ikke nødvendigvis trenger å korrelere med virkeligheten. Det kan finnes mange merkelige måter å forstå virkeligheten på, og det er ikke gitt at en endring i virkeligheten vil endre en subjektiv virkelighetsoppfatning.

 

Når jeg sier at dersom det eksisterer en samvariasjon, så går korrelasjonen andre veien, så mener jeg at oppfattelsen av virkeligheten influeres av virkeligheten i større eller mindre grad, men at virkeligheten aldri influeres av noens subjektive oppfattelse av den.

Hvis du tror at dette grunnlaget er nok til å tilfredsstille behovet for en stødig underbyggelse, og dermede utgjøre et valid funksjonelt og strukturelt standpunkt for å forebygge forskning på "mikro"-nivå, som kan føre til at denne oppfattelsen skyldes nevrobiologisk fungering forankret i etikk som forsvarer grunnleggende behov,  så har du her demonstrert at du ikke forstår deg på vitenskap. Skaff deg et tverrfaglig forskningsteam.

Endret 30. november 2016 av bruker59482

[Løgn]

Mener at det er fagmiljøet som skal bedømme konsekvensene, basert på alle faktorene som inngår i saken. Ikke en ukvalifisert, som baserer argumentene sine på sine behov og sin egen oppfatning. Men du er jo alltids velkommen til å presentere et tverrfaglig sammendrag om hvorfor dine økonomiske behov måtte overstyre en minoritet som sliter.

Her appellerer du både til autoritet, samt lager en stråmann. Det var fort gjort.

 

Du ser ut til å argumentere for at man skal akseptere autoriteter, og ikke tenke selv. Jeg har vanskelig for å innta en slik posisjon. Selvfølgelig forsvarer du nå posisjonen som fagmiljøet har inntatt, og sånn sett forstår jeg at det ville vært enklere om jeg holdt fred (noe du allerede har bedt meg om). Det er likevel en merkelig oppfordring å komme med, da kritikk av ditt eget standpunkt tvinger deg til å tenke gjennom det. Noe du også ser ut til å sette pris på gjennom det faktum at du velger å videreføre debatten med stort engasjement. Så... Hvorfor vil du at jeg skal holde fred, når du selv liker å diskutere?

 

Når det gjelder stråmannen din som jeg antar at gjelder "million-eksemepelet" mitt, så var hele poenget med denne analogien å illustrere hvordan logikken er feilaktig. Logikken er imidlertid den samme som argumentet om omfattende behandling for kjønnsdysfori. Den største forskjellen er at mitt eksempel ikke har et "fagmiljø" bak seg. Siden logikken likevel er den samme, kan den ikke sies å kun være idiotisk i ett av tilfellene. Dysfori utledes av pasientens subjektive oppfatning og forklaring i begge tilfeller. Behandlingen bygger på pasientens eget ønske.

 

Jeg kan forstå at du ikke forstår at den forsvarer den økonomiske innsatsen. Spesielt fordi den setningen henger sammen med mange andre setninger som i det minste kom fram til et poeng. Og jeg skal komme med noen flere også.

Det var i det minste ikke her du kom til dette angivelige poenget... Å kun si at man kommer til et poeng, er ikke å egentlig komme til et poeng. Vennligst prøv igjen

 

Dersom operasjon og behandlingsprosess ikke skal få lov til å utvikle seg, så blir den i alle fall ikke feilfri. Og såvidt jeg husker så var det jo du som forsvarte forskning for å utvikle en kur, da må det også innhentes mye informasjon, denne informasjonen kan i stor grad komme av både kliniske og biologiske observasjoner. Så her virker det som om du argumenterer i mot deg selv.

Problemet er at dagens behandling, og menneksene som støtter den, allerede har konkludert med at pasientens følelse overstyrer virkelighet. "Kjønnsbekreftende behandling" tar nemlig utgangspunkt i opplevd kjønn - ikke faktisk kjønn - noe den like gjerne kunne gjort. Samtidig prøver man å stigmatisere all forskning som kan peke i motsatt retning. Dag illustrerer dette i denne tråden. Fagbøkene illustrerer dette ved å bortdefinere lidelsen (identitetsforstyrrelse) og fokusere på symptomet (dysfori). Dette gjøres tilsynelatende uten grunnlag, annet enn "enighet". Denne omdefineringen utelukker alt annet enn symptombehandling, og er følgelig ikke et steg i retning av å løse problemet. Samtidig blir den som måtte ønske å grave dypere for å løse problemet stigmatisert som ond, umoralsk og umenneskelig. Svar meg gjerne på hva som er hensikten med en slik fremgangsmåte. Er dette virkelig en åpen og informasjonssøkende prosess? Nei. Her har man allerede konkludert, samtidig som man påpeker det manglende informasjonsgrunnlaget med en gang prosessen kritiseres. Dette er hykleri som forsvares med moraliserende stigmatisering av enhver kritikk.

 

Dette er for øvrig den samme tyranniske hersketeknikken som går igjen i forsvar av enhver politisk korrekt kampsak. Du kan ta hvilket som helst politiske korrekte eksempel, og du vil se nøyaktig den samme tendensen. Motparten stigmatiseres og argumenter konfronteres ikke, men avvises på bakgrunn av stigmatiseringen. Hver eneste gang. Dette er for så vidt en god strategi for å opprettholde et meningsmonopol. Men det er likevel intellektuelt uærlig, og vinner ingen poeng hos meg.

 

Kan du se en underliggende grunn til nettopp det? Hva om den grunnen blant annet er mye fordommer i samfunnet, og ikke nødvendigvis transpersoners og behandlingsaparatets feilvurdering av å ha gjenomgått og utført operasjonen. Fordi at risikoen kan likevel være mye større ved å ikke utføre operasjonen.

Jeg tror det er mennekser som ønsker å forsvare og beskytte transepersoner som er den største årsaken til den samfunnsmessige belastningen tilstanden medfører hos pasienten. Har du selv tenkt over at det å fortelle en person, gjerne et barn, om og om igjen, at han eller hun har "feil" kropp, faktisk danner en mental barriere mellom kropp og sinn hos offeret? Hvordan skal denne personen noen gang akseptere seg selv, når man blir fortalt at noe er galt? Det paradoksale er at dette blir fortalt med forkledningen "aksept" - selv om denne tilnærmingen avviser offerets egen kropp. Dersom kropp og sinn ikke kan eksistere i harmoni, vil det dannes en barriere.

 

Det er sinnet som er mest plastisk, og kroppen som er mest statisk. Det betyr at sinnet har størst potensial til å endre seg, gitt riktig oppmuntring. Men behandlingen tar utgangspunkt i at sinnet ikke skal endres, og at kroppen ikke skal aksepteres. Man tar det til og med så langt at den som aktsepterer kroppen stigmatiseres som "trangsynt". Ønsket om å finne en løsning på lidelsen stigmatiseres som "umoralsk".

 

Og igjen må jeg spørre, hva er årsaken til dette? Hvorfor har man allerede konkludert i så stor grad at enhver kritiker må stigmatiseres? Den omfattende behandlingsprosessen, som ikke engang løser problemet, er selv et tegn på at gal fremgangsmåte er valgt.

 

Og jo flere som er åpen og lever slik de er, jo mer blir befolkningen vant til kjønnsmangfolded, og jo mer normaliseres det.

Her gjør du nøyaktig det jeg prater om. Å "leve slik man er" betyr følgelig å avvise sitt eget kjønn. Altså, å ikke leve som den man er, men å leve i konstant kontrast til hvem man er. Det er dette du forsvarer, og det er grunn til å tro at en slik oppmuntring forsterker selve problemet - ikke løser det.

 

Jeg har aldri fått noe svar på hvorfor man skal være så absolutt skråsikker på at det er sinnet som vinner, og kroppen som taper. Hvorfor er det slik?

 

Har tenkt meg om nå. I drøye 3 sekunder.

Det var antageligvis en slik arrogant holdning som i utgangspunktet fikk deg til å stigmatisere medisinering av lidelser som "kjemisk lobotomering", og likestille det med reell lobotimering og påtvunget underernæring.

 

Du befinner deg i en nokså velfungerende demokratisk stat, hvor en heldigvis ser verdien av at folk skal få lov til å uttrykke sin kjønnsidentitet og få hjelp til det.

Kritikk av politisk korrekte holdninger får imidlertid ikke gå fritt uten å stigmatiseres - noe både du og Dag har illustrert gjennomgående. Dag riktig nok i større grad enn deg selv.

 

Det er bemerknigsverdig at du stigmatiserer standardiserte farmakologiske retningslinjer og nåværende utredningsmetodikk.

Hva snakker du om her? På hvilken måte har jeg stigmatisert behandlingen av transseksuelle? Det er riktig at jeg har kritisert denne behandlingen. Men jeg har også forklart kritikken. Jeg har ikke dratt grunnløse sammenligninger uten å utdype dem. Noe både du og Dag gjør når dere stigmatiserer motparten. Et eksempel fra deg selv er der hvor du likestiller medisinering med lobotimering og påtvunget underernæring.

 

Fordi hvis en skal dempe kjønnsdysfori i den grad at den utredningsmetodikken for transseksualisme ikke lenger oppfatter behandlingskrav, med antidepressiva, så utgjør det alt for høy risiko for blant annet serotonergt syndrom.

Dette var en fin, men ubegrunnet påstand. Jeg har imidlertid ikke noe problem med å akseptere at overdreven bruk av antidepressiva er uheldig og risikabelt. Det jeg argumenterer for er en alternativ behandlingsform som tar utgangspunkt i kropp med fokus å endre sinnet. Jeg er imidlertid enig i at antidepressiva ikke er det endelige svaret, og at det trengs mer forskning og utvikling på dette området. Det faktum at dagens alternativer ikke er gode nok er imidlertid ikke et argument for å lukke døren, og fortsette i blindsporet "kjønnsbekreftende behandling". Vi vet at dette er en dyr og langsiktig behandling som ikke en gang løser problemet.

 

Er dette symptomkriterie (behov for 1 million kr. i året) i et psykiatrisk eller medisinsk diagnosesystem basert på nåværende evidens og vitenskapsfilosofi? Hvis ikke, så tror jeg ikke på deg.

Det ville sannsynligvis vært et enkeltstående tilfelle som ikke ennå er diagnostisert. Det betyr ikke at det ikke ville vært reelt. Nye diagnoser oppstår kontinuerlig, og dersom du utelukkende legger dagens medisinske vitenskap til grunn, inntar du en posisjon hvor utvikling stagnerer.

 

Hvordan tror du en har så mye kunnskap om de lidelsene en vet mye om da? Ved å ikke forkaste dem i startfasen kanskje.

Mener du slik DSM forkastet "kjønnsidentitetslidelse" i 2013, og byttet dette ut med "kjønnsdysfori" som effektivt forbigår problemet, og heller fokuserer på symptomet? Dette er å tro at elefanten i rommet forsvinner dersom man bare later som den ikke er der, samtidig som man skjuler den med en stor duk. Uansett hvor god man blir på å dempe symptomet, vil ikke denne tilnærmingen fremtvinge noen kur. Dette er veien til livsvarig behandling - inntil fokuset igjen endres til fordel for en mer løsningsorientert tilnærming.

 

Men årsaken i seg selv er at folk er har behov for å uttrykke og få leve etter hva som er deres grunnleggende behov, derfor er det heller ingen sykdomsdiagnose, og et evt. krav om å presse på en kur fordi en tar bort bekreftende behandling mener jeg er feil, hva mener du?

"Inkompatibel kropp og kjønnsidentitet" er selv et symptom. Det er årsaken til dette symptomet som er det underliggende problemet. Og det er denne årsaken det jobbes hardt for å "glemme" og late som at ikke eksisterer.

 

Å la folk få leve etter hva som er deres grunnleggende behov er også å støtte voldelig jihad. Jeg antar at du egentlig ikke støtter dette, men det viser i så fall bare at logikken ikke er god. Hvem definerer hva som er grunnleggende behov? Er det observatøren, eller individet som føler påkjenningen? Du har en hel del implisitte antagelser som du unnlater å si noe om. Dermed henger ikke argumentet på greip. Om du mener at "fagmiljøet" definerer hva som er grunnleggende behov for individet, så betyr dette at dine grunnleggende behov endrer seg etter hva "fagmiljøet" mener. En slik tilnærming henger heller ikke på greip. Hvertflall ikke når man til syvende og sist bygger argumentet for eventuell behandling på pasientens opplevde dysfori.

 

En logikk og et tankemønster som endrer seg på kryss og tvers alt ettersom hva man føler for, er et tegn på at logikken ikke henger på greip.

 

Du har enda ikke argumentert for hvorfor biologisk kjønn er verdt mer en psykologisk kjønn i henhold til å evaluere hvorvidt en skal tillate og respektere et kjønnsuttrykk på tross av biologisk kjønn.

Hæ? Hvorfor skal biologisk kjønn aksepteres på tross av kjønnsidentitet dersom man skal akseptere kjønnsidentitet på tross av biologisk kjønn?

 

Dette er en selvmotigelse.

 

Is it crazy how saying sentences backwards creates backwards sentences saying how crazy it is?

 

Og du har heller ikke tatt stilling til nevrobiologien, som ligger på et "mikro"-nivå hvor det foreligger tegn, og hvorfor det skal være mindre verdt enn biologi på "makro"-nivå, i henhold til å evaluere denne problemstillingen. Så sammenligning vedr. tolkning av hekserier er basert på din personlige oppfatning, mest sannsynlig basert på din kunnskapsmangel og dine fordommer.

Du viste til de to betydningene av kjønn (juridisk og biologisk) som ikke nødvendigvis er den samme. Juridiske begrep kan ikke nødvendigvis tillegges dagligdags forståelse. En "person" oppfattes gjerne som et menneske. Men en "juridisk person" kan også være en bedrift eller organisasjon. Hekserier er ikke annet enn et eksempel på en situasjon hvor samfunnet gikk et juridisk steg videre for å definere virkeligheten, noe som også blir gjort der hvor en mann omdefineres til kvinne med et pennestrøk. Akkurat denne prosessen krever ikke engang noen behandling - kun et embetsverk.

 

Er dette nok til at en mann skal få kunne skifte i kvinnegarderoben? Eller at han skal kunne kjønnskvoteres inn i offentlig sektor som kvinne? Er dette nok til at han kan gifte seg med en annen mann uten å bryte loven der hvor homofilt ekteskap ikke er lov?

 

Om du selv mener at et juridisk definert kjønn overstyrer biologisk kjønn, så må du også svare "ja" til de overstående spørsmålene.

 

Ser du hvor enkelt det er å finne svakheter i logikken? Det er fordi logikken er feilaktig, og ikke holdbar.

 

Nøyaktig? Her virker du litt for sikker og lite vitenskapelig i din sak igjen. Argumenter for hvorfor den er nøyaktig, jeg synes ikke den er nøyaktig. Noe som er belyst av min nøyaktige retorikk.

Du klarer imidlertid å være lite spesifikk når du etterspør en videre utdypning. For å unngå å skrive hele min posisjon i denne tråden på nytt, må jeg følgelig be deg om å være mer nøyaktig

 

 

Fagmiljøet? Fagmiljøet for personlig virkelighetsoppfatning?

Kan ikke se at du har foreslått noe bedre.

 

Jeg spurte hvilket fagmiljø du pratet om. Og du aksepterte min karikatur...? Har vi ankommet Fantasy Island allerede?

 

Hvis du tror at dette grunnlaget er nok til å tilfredsstille behovet for en stødig underbyggelse, og dermede utgjøre et valid funksjonelt og strukturelt standpunkt for å forebygge forskning på "mikro"-nivå, som kan føre til at denne oppfattelsen skyldes nevrobiologisk fungering forankret i etikk som forsvarer grunnleggende behov, så har du her demonstrert at du ikke forstår deg på vitenskap. Skaff deg et tverrfaglig forskningsteam.

Jeg vet ikke om du egentlig var uenig i forklaringen du etterspurte. Var du uenig? Hva var du i så fall uenig i? Du ser ut til å mene at det jeg sa var feil, men du sier ikke hvorfor. Er det en hemmelighet? Igjen må jeg be deg være mer nøyaktig.

 

Under forutsetning av at du mener jeg tar feil; i hvilken sammeheng påvirker subjektiv virkelighetsoppfatning objektiv virkelighet?

 

Dersom man har to motsigende, men likeverdige subjektive virkelighetsoppfatninger hvor ingen av dem kan sies å være en innlysende representasjon av objektiv virkelighet - hva skal til for at den ene subjektive virkelighetsoppfatningen "vinner" over den andre, og følgelig også overstyrer objektiv virkelighet?

 

 

Ja, jeg tror vi har ankommet Fantasy Island nå...

Endret 30. november 2016 av Løgn

[zeebra]

Men vi vet ikke nok til å forstå årsaksmekanismene bak transseskualisme. Det vi vet er at det ikke er en psykiatrisk lidelse

Noen bevis for den påstanden? Hvordan vet vi at det ikke er en psykisk lidelse? Hva vil du klassifisere andre seksuelle avvik som pedofili eller nekrofile eller folk som liker å voldta? Er det ikke psykiske lidelser? Har det rot i noe fysisk?

[dag1234]

Jeg har redegjort for dette tidligere i tråden, zeebra.

 

Transseskualisme mangler de vanlige kjennetegnene på en psykisk lidelse, derfor er den også fjernet som en sykdomsdiagnose.

 

Transseksualisme må ikke blandes sammen med seksuelle tenningsmønstre, og har ikke noe med legning eller seksuelle avvik å gjøre.

 

Vi vet ikke hvorfor noen er transpersoner, årsaksmekanismene er ikke klarlagt. Men vi vet heller ikke hvorfor noen blir cis.

[cuadro]

Løgn: Hva er ditt holdepunkt, kort og konsist?