Jeg tror transekjønn er en mental sykdom

[Løgn]

Det ser ut som om hjernene til transpersoner er noe annerledes enn for cis-personer. Men vi vet ikke nok til å forstå årsaksmekanismene bak transseskualisme. Det vi vet er at det ikke er en psykiatrisk lidelse og at de fleste har god nytte av å få kjønnsbekreftende behandling, og at det derfor gir god mening i å hjelpe disse menneskene til leve mest mulig som det kjønnet de opplever seg som.

Men er det bedre å basere seg på livsvarig "kjønnsbekreftende behandling", enn å forske for å faktisk finne ut hva dette angivelige avviket i transseksuelles hjerner dreier seg om? Det er bedre å motarbeide forskning, enn å redusere avstanden til en eventuell kur?

 

Var det ikke denne typen forskning du tidligere kalte "etisk galt"? Det er altså etisk galt å jobbe for å identifisere og eliminere årsaken til en lidelse som krever livsvarig behandling?

 

Mens det er etisk riktig å 1) erkjenne at vitenskapen ikke har funnet den konkrete årsaken til lidelsen, 2) motarbeide en eventuell oppdagelse av denne årsaken ved å stigmatisere tilhørende forskning som "etisk galt", og 3) anse livsvarig "kjønnsbekreftende behandling" av lidelsen som en endelig løsning?

 

Dette klinger veldig dårlig i mine ører. Var det noe jeg misforstod? Du unnlot å svare sist jeg påpekte dette. Her får du en ny mulighet.

[G]

Jo. det finnes XXY og YYX, som gir ulike former for kjønnsidentitesendringer. Disse kromosomforandringene gir også andre utfall både kognitivt og i utseende, som ikke har noe med transseksualisme å gjøre. Forklaringen på transseksualisme kan ikke finnes i kromosomsammensetningen da de fleste har vanlig XY eller XX.

 

Det ser ut som om hjernene til transpersoner er noe annerledes enn for cis-personer. Men vi vet ikke nok til å forstå årsaksmekanismene bak transseskualisme. Det vi vet er at det ikke er en psykiatrisk lidelse og at de fleste har god nytte av å få kjønnsbekreftende behandling, og at det derfor gir god mening i å hjelpe disse menneskene til leve mest mulig som det kjønnet de opplever seg som.

 

 

Kan man konkludere med at hjernen kanskje egentlig ikke er såå kjønnsdefinert på noen av oss, slik som noen gjerne vil ha det til?

Endret 2. november 2016 av G

[dag1234]

Det er nok naturlig variasjon i kjønn som i det meste annet, G. 

[dag1234]

Enda en historie:

https://www.nrk.no/norge/mats-ble-fodt-jente_-_-det-er-som-a-vaere-venstrehendt-1.13211135

[Bruker-369852]

Men er det bedre å basere seg på livsvarig "kjønnsbekreftende behandling", enn å forske for å faktisk finne ut hva dette angivelige avviket i transseksuelles hjerner dreier seg om? Det er bedre å motarbeide forskning, enn å redusere avstanden til en eventuell kur?

 

 

Var det ikke denne typen forskning du tidligere kalte "etisk galt"? Det er altså etisk galt å jobbe for å identifisere og eliminere årsaken til en lidelse som krever livsvarig behandling?

 

Mens det er etisk riktig å 1) erkjenne at vitenskapen ikke har funnet den konkrete årsaken til lidelsen, 2) motarbeide en eventuell oppdagelse av denne årsaken ved å stigmatisere tilhørende forskning som "etisk galt", og 3) anse livsvarig "kjønnsbekreftende behandling" av lidelsen som en endelig løsning?

 

Dette klinger veldig dårlig i mine ører. Var det noe jeg misforstod? Du unnlot å svare sist jeg påpekte dette. Her får du en ny mulighet.

 

Spørsmålet var vel ikke rettet mot meg, men emnet er jo interessant.

Uansett:

 

Er ikke kjønnsidentiteten, avvikende eller ei, et grunnleggende element som utgjør hvem vi alle er?

Isåfall, burde ikke en slikt grunnelement bevoktes av etiske retningslinjer påvirket av både kvalifiserte fagfolk og dem det faktisk gjelder?

 

For meg er det noe kontrainutivt å tro at den etiske kompleksiteten ved utføre en slik forandring (forandre kjønnsidentitet) ikke er vanskelig å nøste opp i, i alle fall før tilstrekkelig med forskning er gjort. Så forskning med hovedfokus på å muliggjøre en slik forandring mener jeg kan virke noe feil, inntil vi vet mer. Vet ikke om sykdomsdiagnose eller ei nedjusterer forskningsfokuset, men jeg vet at det foregår både mye psykiatrisk og nevrobiologisk forskning på området. Forskningen trenger vel heller ikke nødvendigvis å være knyttet til transseksualisme alene.

 

På den andre siden, så kan det f.eks tenkes at det å forebygge sykeliggjøring kan nedjustere en allerede pågående stigmatisering av en sårbar minoritet. Og for dem det gjelder er det sikkert stressreduserende å ikke bli sykeliggjort. Så til argumentet vedr. kosteffektivitet, så (i alle fall før en vet mer hva dette dreier seg om) er det etter min oppfattelse også kosteffektivt for samfunnet å tilrettelegge et godt miljø for alle.

[dag1234]

Identitet handler om hvem vi opplever at vi er. Det gjelder mange aspekter ved det å være menneske. Hvilket kjønn vi opplever å ha er en del av hvem vi ser på oss selv som. 

 

Om en ellers er fysisk og psykisk frisk bør en selv få lov å definere hvilket kjønn man har, enten det stemmer med hvilket kjønn en ble tildelt ved fødselen eller hvordan kroppen faktisk ser ut. Den politiske utviklingen går helt klart i denne retningen.

 

Dersom det er stort sprik mellom slik kroppen ser ut og slik en opplever seg, bør en få hjelp til å korrigere kroppen slik at den ser mest mulig ut slik en føler seg.

Forsking som jeg har vist til tidligere i tråden, viser at det er godt anvendte penger.

 

Det  har vært en utvikling i fagfeltet fra å se transseksualisme som en sykdom, til i dag å se på det som en normalvariant av menneskelig kjønnsopplevelse. 

 

Samfunnets stigmatisering av annerledes kjønnede er en tilleggsbelastning for de som opplever at de ikke passer inn i det kjønnet de har blitt tildelt. Derfor er det også viktig å arbeide for å bygge ned fordommer mot disse menneskene.

[StormEagle]

Det  har vært en utvikling i fagfeltet fra å se transseksualisme som en sykdom, til i dag å se på det som en normalvariant av menneskelig kjønnsopplevelse. 

 

Og det har dere funnet ut ved å ha en avstemning på en konferanse, også skrevet det inn i bibelen deres....

 

Det er folk som føler at beina eller armene ikke er en naturlig del av kroppen deres også. Så de burde vi hjelpe ved å kappe av armene og beina på, ikke sant dag... Og folk som tror at radioen prater til dem, de burde man være enig med å innse at ja, radioen prater faktisk til disse folkene, det er bare oss andre som syns det er litt rart fordi vi er for fordomsfulle og ikke har et åpent nok sinn...

Endret 25. november 2016 av StormEagle

[Løgn]

Identitet handler om hvem vi opplever at vi er. Det gjelder mange aspekter ved det å være menneske. Hvilket kjønn vi opplever å ha er en del av hvem vi ser på oss selv som.

Dette er helt riktig. Identitet er imidlertid ikke fasit. Dersom en mann opplever seg selv som kvinne, så tar han feil.

 

Dersom han må gjennomgå operasjoner, terapi, medisinering, livsvarig behandling, samt er avhengig av samfunnets øvrige tilrettelegging og innføring av sosiale regler for fornektelse av virkeligheten, slik at han kan underbygge sin egen vrangforestilling, så er denne prosessen i seg selv et bevis på at han tar feil. Og han vier livet sitt til å slåss mot virkeligheten. Dette er en vrangforestilling. Det er synd at vårt venstrevridde samfunn er i fornektelse om alt som kan såre følelser...

 

Følelser kan ikke endre virkeligheten. Derav følger transepersoners livsvarige behandling.

 

Om en ellers er fysisk og psykisk frisk bør en selv få lov å definere hvilket kjønn man har, enten det stemmer med hvilket kjønn en ble tildelt ved fødselen eller hvordan kroppen faktisk ser ut. Den politiske utviklingen går helt klart i denne retningen.

Om man ellers er fysisk og psykisk frisk bør man selv kunne definere sitt eget kjønn? Hvordan kan fysisk og psykisk frisk være et kriterie for å fornekte virkeligheten? Hvorfor skal grensen gå ved definering av kjønn? Hvorfor ikke også samfunnsmessig posisjon?

 

Jeg kan for eksempel definere meg selv som statsminister. Det er den rollen jeg nå inntar. Det må være akseptabelt at jeg da får innpass i regjeringen, og at jeg får direkte makt over andre politikere. De bør naturligvis akseptere min vrangforestilling. I alle fall om jeg føler meg som statsminister.

 

Hva om jeg føler eierskap over naboens hus? Eller kone? Eller barn? Hva om jeg føler meg som far? Hva om jeg føler meg som sønnen til Warren Buffett? Jeg må vel da naturligvis være førstearving til formuen?

 

Eller jeg kan definere meg selv som 100% lovlydig. Dermed gjør jeg aldri noe galt uansett hva jeg gjør. Om politiet tar meg i fartskontroll kan jeg bare si at jeg dessverre ikke definerer meg selv som kriminell, og dermed kan jeg umulig ha brutt noen fartsgrense. I så fall kan jeg til og med spasere inn på jentegarderoben uten å måtte late som om jeg er dame, fordi jeg selv definerer at det er greit. Jeg føler at det er greit. Og følelsen definerer jo virkeligheten - tross alt

 

Eller jeg kan definere meg selv som å alltid ha rett. Jeg kan påberope meg "safe spaces" hvor ingen får lov til å motsi meg, hvor jeg forkynner ytringsfrihet, men bare i den grad jeg selv er enig i hva som blir sagt. Og hvis noen sier at jeg tar feil, så kan jeg ringe politiet og få dem arrestert! Men vent! Dette går jo faktisk an enkelte steder i verden! Dette er hva militant politisk korrekthet medfører: Et meningstyranni som man tidligere bare fant maken til i diktaturer. Hipp hurra.

 

Dersom det er stort sprik mellom slik kroppen ser ut og slik en opplever seg, bør en få hjelp til å korrigere kroppen slik at den ser mest mulig ut slik en føler seg.

Dersom det er et stort sprik mellom hva som er riktig, og hva jeg føler at er riktig, bør andre folk hjelpe meg med å underbygge min egen vrangforestilling. Hvorfor skulle dette bare gjelde kjønn når du selv innleder med den ypperlige forklaringen på hva "identitet" er? Enhver overbevisning angående ens egen identitet bør naturligvis aksepteres av alle andre, eller hva?

 

Forsking som jeg har vist til tidligere i tråden, viser at det er godt anvendte penger.

Hva mener du med det?

 

Kan du anslå kost/nytte her? Eller er dette simpelthen bare noe du sier?

 

Jeg mener "føler". Dette er vel noe du føler.

 

Det har vært en utvikling i fagfeltet fra å se transseksualisme som en sykdom, til i dag å se på det som en normalvariant av menneskelig kjønnsopplevelse.

I følge din logikk, hvilken vrangforestilling er ikke en "normalvariant" av menneskelig virkelighetsoppfatning?

 

Ser du hvordan begrepet "normalvariant" ikke egentlig har noen betydning?

 

Vi kan nå bare håpe at Trump-valget markerer et skille hvor høyresiden kan bryte ned og knuse venstresidens fornektelse av virkeligheten. Jeg håper samfunnet er et bedre, og mer virkelighetsnært sted om 4 år.

 

Samfunnets stigmatisering av annerledes kjønnede er en tilleggsbelastning for de som opplever at de ikke passer inn i det kjønnet de har blitt tildelt. Derfor er det også viktig å arbeide for å bygge ned fordommer mot disse menneskene.

Det er ingen fordom å påpeke at en mann som føler seg som dame fortsatt er en mann. Det er virkelighet. Det er imidlertid fornektelse å påstå at følelse overstyrer virkelighet. Og det er typisk venstrevridd å stigmatisere folk som "fordomsfulle" dersom man nekter å akseptere den politisk korrekte løgnen.

 

Det er typisk venstrevridd å rope at folk burde skamme seg når de ikke aksepterer vrangforestillingene og den venstrevridde fraværende logikken. Det er derfor du til og med mener at forskning på transepersoner er moralsk galt. "Akseptere virkeligheten? Næhæhæi! Fy!"

Endret 25. november 2016 av Løgn

[dag1234]

Transseksualisme er ingen vrangforestilling.

Noe er sånn, get over it.

[Ola mellom 3 og 40 tegn]

Why Transgender Kids Should Wait to Transition

But research has shown that most gender dysphoric children outgrow their dysphoria, and do so by adolescence: Most will grow up to be happy, gay adults, and some, like myself, to be happy, straight adults. There is a small proportion of trans kids whose dysphoria will persist and who would benefit from medical intervention, but the tricky part remains predicting whom these ideal candidates will be.

[StormEagle]

Transseksualisme er ingen vrangforestilling.

Noe er sånn, get over it.

 

"Sånn er det bare"

Hørtes veldig vitenskapelig ut... Men slik blir det vel når man avgjør vitenskapen med avstemminger på konferanser, også skriver det inn i sine "sannhets bøker"...

[dag1234]

Det er ikke grunnlag for å hevde at transseksualisme er en psykisk sykdom, og da skal en heller ikke fremme et slik syn, men fjerne tilstanden fra sykdomsdiagnosene og arbeide for bedre helse og livsvilkår for som har det på denne måten.

 

Etter som vi har fått mer kunnskap om disse menneskene har konklusjonen i fagmiljøet blitt at at transseksualisme ikke er en sykdom. Det er ikke vanskelig å rette seg etter, i alle fall for de som har arbeidet noe med disse menneskene. Det er å sammenlikne med seksuell legning, noen er homo, noen er bi, og noen er hetero. Sånn er bare den naturlige variasjonen, ikke noe sykt ved det.

 

At en i tidligere tider har sett på det som både sykdom, kriminelt og synd mot Gud, forplikter ikke oss i dag. Alle fenomen må kunne ses på med nye øyne etter hver som vi lærer mer og forstår ting bedre. Det kalles utvikling og er noe jeg ønsker å applaudere; verden går heldigvis fremover - også på dette området.

 

At noen uopplyste og tungnemme nick på et tilfeldig og anonymt internettforum har lærevansker, kan jeg dessverre ikke ta til meg. Jeg fortsetter å bruker krefter på disse menneskene. Det er vel anvendt tid og gir veldig store helsegevinster for pengene.

 

De aller fleste transseksuelle får gode liv ved behandling, og forskning som jeg har vist til tidligere i tråden, dokumenterer at med behandling er disse menneskene ikke mer plaget enn andre mennesker. Ubehandlet har mange av dem økt sykelighet og dårlige liv.

Mer motivasjon trengs ikke for å gi et bidrag, for det er jo det arbeidet handler om; hjelpe mennesker til et bedre liv.

[Mad Esc]

dag1234:

Du fortsetter å skrive nye innlegg, men du skriver kun til deg selv, i et underbevisst forsøk på å opprettholde selvbedraget. For det er ingen som ikke allerede er enig med deg som blir overbevist.

[StormEagle]

De aller fleste transseksuelle får gode liv ved behandling, og forskning som jeg har vist til tidligere i tråden, dokumenterer at med behandling er disse menneskene ikke mer plaget enn andre mennesker. Ubehandlet har mange av dem økt sykelighet og dårlige liv.

Mer motivasjon trengs ikke for å gi et bidrag, for det er jo det arbeidet handler om; hjelpe mennesker til et bedre liv.

 

Nei det gjør de beviselig ikke. Selvmordsraten er like stor etter at de er blitt kjønnsmaltraktert som før, og det til tross av den økede oppfølgingen etter at de er blitt kjønnsmaltraktert. Hvis skjæringen i kønnsorganer og innsprøytningen av ødeleggende hormoner har noe som helst virkning så er den altså NEGATIV.

 

Og når slike som deg i tillegg vil at barn og unge skal få slike irreversible inngrep når man VET at i de aller fleste tilfeller vokser de det av seg så er det direkte motbydelig umoralsk. Og dere er like skyldige i ofrene sine lidelser og død som John Money var med David Reimer.

Endret 26. november 2016 av StormEagle

[Horten Market]

Ethvert avvik fra heteroseksualitet er en evolusjonær feilvare. Om det er en sykdom, fysisk eller psykisk, er et definisjonsspørsmål. Men jeg er rimelig trygg på at dersom det fantes en kur, ville de fleste berørte med stor glede og lettelse gjennomført behandlingen.

 

Kjønnsoperasjon er symptombehandling. Når det mentale kartet er feil, endrer vi virkeligheten. Vi har så langt ingen god måte å behandle problemet på, men det kan stilles spørsmål ved om kjønnsskifte gjør det mindre. Det kan synes som om behandlingen er mer politisk enn faglig begrunnet.

[dag1234]

Nå henger jeg ikke med, Horten. 

Seksualitet er da langt mer enn bare forplanting. Ellers hadde vi jo hatt løpetid. Du legger opp til en svært reduksjonistisk forståelse her, og jeg deler ikke synet ditt. Seksualitet er limet i nære kjærlighetsrelasjoner, og handler om langt mer enn bare å føre gener videre. 

 

Selvsagt er kjønnsbekreftende behandling symptombehandling. Men er det galt når det beviselig gir menneskene bedre liv og god helse og det samtidig ikke finnes annen behandling?

Det kan være at mange ville valgt en kur om noe slikt fantes, men jeg er langt fra sikker. Jeg kjenner mange som ønsker å leve med en flytende kjønnsopplevelse. Bildet er mer sammensatt enn hva mange ukyndige tror.

 

Feltet er sterkt politisert, det kommer klart frem i tråden her.

Likevel går det an å se de transseksuelles behov og møte disse på en faglig og menneskelig forsvarlig måte. Mange transseksuelle, men ikke alle, ønsker lettere tilgang på behandling. I dag er det faktisk uvanlig vanskelig å skaffe seg denne helsetjenesten.

 

Mange blir så fordømmende og moraliserende i møte med det de ikke forstår. Det skyldes manglende kunnskap og fordommer, og at de lar seg i for stor grad styre av sine antipatier. Det holder ikke, synes jeg.

[Løgn]

Selvsagt er kjønnsbekreftende behandling symptombehandling. Men er det galt når det beviselig gir menneskene bedre liv og god helse og det samtidig ikke finnes annen behandling?

Det kan være at mange ville valgt en kur om noe slikt fantes, men jeg er langt fra sikker. Jeg kjenner mange som ønsker å leve med en flytende kjønnsopplevelse. Bildet er mer sammensatt enn hva mange ukyndige tror.

Det er i utgangspunktet ikke galt å behandle symptomer når det ikke finnes noen kur. Men du har allerede vist at du ikke ønsker at en slik kur i det hele tatt skal utvikles når du stigmatiserer forskning som "etisk galt". Dette er galt.

 

Det er også galt å behandle symptomer dersom lidelsens alvorlighet ikke samsvarer med kostnaden for behandling. Husk at helsesektoren i Norge er nært 100% statsfinansiert, noe som sannsynligvis også inkluderer din egen lønnsslipp. Er det riktig at den norske helsesektorens pengesekk skal dekke denne behandlingen, samtidig som hele samfunnet skal innrette seg etter denne galskapen og akseptere pasientene som medlemmer av motsatt kjønn? Bare fordi de ikke er komfortable i sin egen kropp? For meg høres det ut som om behandlingen og samfunnets pålagte omstilling ikke samsvarer med selve lidelsen. Disse ressursene ville vært bedre anvendt på forskning med hensikt å løse selve problemet.

 

Hvorfor bør en pasient i det hele tatt tildeles noen som helst oppmerksomhet fra operasjonssalen bare fordi han ikke liker tissen sin, når mennesker med alvorlige lidelser fortsatt står i kø? Er det i det hele tatt noen type operasjonstrengende pasient en transeperson bør danke ut av sykehuskøen?

 

En transperson bør egentlig ikke få statlig finansiert operasjon eller behandling før enhver annen pasient med en mer alvorlig lidelse har fått behandling. Går det an å være uenig i dette?

 

Dessuten ville en langt billigere behandling av symptomet "dysfori" vært å dope disse menneksene ned på antidepressiva eller lignende - slik det gjøres med det meste av uforklarlige lidelser. Transseksualisme er ikke mer alvorlig enn den jevne kroniske depresjon eller angstlidelse. Hvorfor skal fellesskapet da betale for en mer omfattende behandling?

 

Mange transseksuelle, men ikke alle, ønsker lettere tilgang på behandling. I dag er det faktisk uvanlig vanskelig å skaffe seg denne helsetjenesten.

Du prater som om ingenting koster noe. Hvorfor tror du det eksisterer en barriere mellom ønske og utførelse når prosessen skal finansieres av statlige midler? Hvorfor skal deler av statsbudsjettet til helsesektoren dekke denne behandlingen når alvorlighetsgraden ikke samsvarer med kostnaden eller behandlingens omfattende varighet og inngrep?

 

Mange blir så fordømmende og moraliserende i møte med det de ikke forstår. Det skyldes manglende kunnskap og fordommer, og at de lar seg i for stor grad styre av sine antipatier. Det holder ikke, synes jeg.

Her ser det ut som du prater om din egen holdning til forskning. Du har allerede kalt forskning på dette området for "etisk galt". Er ikke dette en fordømmende og moraliserende holdning?

[dag1234]

Helse koster, det er klart. Uhelse koster enda mer. 

Det er viktig og riktig å hjelpe disse menneskene til bedre liv, og det er simpelt å sette ulike svake grupper opp mot hverandre. Vi skal og kan hjelpe mange ulike pasientkategorier samtidig.

 

Retorikken til flere i denne tråden er usmakelig, transfobisk og uten rot i den kliniske virkeligheten. Mange som poster her har ikke anelse om hva transseksualisme er, de er helt uten kunnskaper om tilstanden og om hvordan helsetilbudet er, men skriver det de tror og føler om transseskualisme, og flere formidler et mørkt og ufølsomt menneskesyn.

Takk og pris at de holdningene som kommer frem her ikke gjenspeiler holdningene i befolkningen generelt og heller ikke holdningene til helsepersonell og myndigheter. 

 

Vi har mulighet og økonomi til å hjelpe transseskuelle, de er relativt få og utgjør ikke en stor post på statens helseutgifter. I dag er det for få som får behandling for transseksualisme og kapasiteten må derfor bygges ut. Det er i dag lange ventelister for å komme til undersøkelse, og mange må vente flere år på å få diagnose og dermed behandling. Det er bare ikke godt nok.

[Løgn]

Retorikken til flere i denne tråden er usmakelig, transfobisk og uten rot i den kliniske virkeligheten.

Igjen illustrerer du din moraliserende, venstrevridde diskusjonstaktikk. Du har nettopp introdusert begrepet "transfobisk" for å avlede diskusjonen, og stigmatisere motparten. Jeg ser heller ingen "transfobiske" ytringer her. Det er ingen her som demoniserer transseksuelle, med unntak av deg selv når du proklamerer dine egne fordommer om motparten i diskusjonen.

 

Jeg forstår naturligvis at det er umulig for deg å holde deg til saken, når du tross alt forsvarer en posisjon som er umulig å forsvare på annet grunnlag enn følelser. Dette er grunnen til at du må svartmale og stigmatisere motparten i diskusjonen, fremfor å konfrontere argumentene som blir fremmet. Du har gjennomgående konstatert at ditt standpunkt er "riktig" fordi "det bare er sånn", samtidig som du stigmatiserer motparten uten å konfrontere argumenter. Dette viser ikke annet enn mangelfull forståelse, samt et standpunkt som utelukkende er basert på følelser, semantikk og hykleri. Dette illustrerte du relativt perfekt da du anklaget motparten for å være fordomsfull, moraliserende og baserer sin posisjon på antipati. Dette er din egen posisjon.

 

Mange som poster her har ikke anelse om hva transseksualisme er[...]

Du har tidligere påpekt at selv vitenskapen ikke kan svare på dette, og du har dessuten understreket at det vil være "etisk galt" å forske for å finne ut av det.

 

[...] de er helt uten kunnskaper om tilstanden og om hvordan helsetilbudet er, men skriver det de tror og føler om transseskualisme, og flere formidler et mørkt og ufølsomt menneskesyn.

Føle, føle, føle... Har du i det hele tatt noe håndfast å komme med? Noe som forsvarer din egen posisjon fremfor å stigmatisere motparten?

 

Takk og pris at de holdningene som kommer frem her ikke gjenspeiler holdningene i befolkningen generelt og heller ikke holdningene til helsepersonell og myndigheter.

Hvem var det som var moraliserende, sa du? Og svarte du på spørsmålet om behandlingens kostnadsnivå og omfang satt opp imot lidelsens natur? Er dette et følelsesladd spørsmål, eller er det et forsøk på å kaste lys over den faktiske tilsdanden for behandlingsprosessen? Det er igjen ikke overraskende at du skygger unna slike direkte og konkrete spørsmål.

 

Vi har mulighet og økonomi til å hjelpe transseskuelle, de er relativt få og utgjør ikke en stor post på statens helseutgifter.

Dette er imidlertid bare noe du sier fordi du føler det. Du sa tidligere at transseksuelle ikke får den behandlingen de ønsker, eller at denne behandlingen er vanskelig å oppnå. Hvorfor tror du dette er tilfellet? Er det fordi det bogner over av penger og kapasitet i helsevesenet? Nei. Det er fordi ulike mennesker med ulike lidelser må prioriteres ulikt. Du ser ut til å ville kvotere inn transseksuelles behandlingsbehov på bekostning av andres behov - rett og slett fordi du selv føler for det. Nok et eksempel på venstreviridd utopisk tenking. Tro det eller ei, men ressurser og kapasitet er begrensede goder.

 

Merk også at selv om Norge kan behandle mer enn én pasient om gangen, så betyr det fremdeles at pasienten som til en hver tid behandles kommer foran i køen for en annen. Noen må alltid prioriteres foran andre. Og transseksuelle bør ikke prioriteres foran andre med mer alvorlige lidelser. Er dette virkelig noe å krangle på?

 

Jeg er selv en liten post på dagens statlige utgifter. I henhold til ditt overnevnte resonnement er dette tilstrekkelig for at jeg bør få eksempelvis 1 million kroner av staten hvert år så jeg kan føle meg bedre med meg selv. Én million er så godt som ingenting relativt til statsbudsjettet. Jeg jobber til og med i privat sektor, noe som betyr at jeg allerede har tjent inn mesteparten av denne millionen før dens årlige utbetaling. Grunnen til at dette imidlertid ser så idiotisk ut slik jeg illustrerer det, er fordi argumentet ditt er idiotisk, og på ingen måte rettferdiggjør overdreven ressursbruk på et problem av svært liten alvorlighetsgrad.

 

I dag er det for få som får behandling for transseksualisme og kapasiteten må derfor bygges ut. Det er i dag lange ventelister for å komme til undersøkelse, og mange må vente flere år på å få diagnose og dermed behandling. Det er bare ikke godt nok.

Jeg er fullstendig enig i at helsevesenet må effektiviseres og bygges opp. Ikke på grunn av transseksuelle, men på grunn av det overordnede behovet i samfunnet.

 

Men siden du har erkjent at behandlingen av transseksuelle er symptombehandling, så vil jeg gjerne få høre tankene dine om dette:

 

Hvorfor ikke simpelthen gi personer med "kjønnsdysfori" en pille for å moderere ubehaget, fremfor å sette igang en omfattende prosess, inkludert operasjon - med sin tilhørende helserisiko og kostnad? Begge behandlingsformer er symptombehandling, og ingen er en permanent løsning. Men den ene løsningen er billig og enkel, mens den andre løsningen er kostbar, omfattende, kompleks, og medfører ytterligere helserisiko, samt tar kapasitet fra helsesektoren. Hva er årsaken til å velge den opplagt minst gunstige løsningen dersom formålet faktisk er å moderere symptomer og behandle dysfori, slik du selv sier? Er det noen spesiell grunn til at det skal legges langt mer tid og ressurser i den enkelte transseksuelles behandling enn i en pasient med depresjon eller angstlidelse?

[StormEagle]

Retorikken til flere i denne tråden er usmakelig, transfobisk og uten rot i den kliniske virkeligheten.

 

Transfobisk? Jeg kan ikke huske å lest noen her i tråden som har gitt uttrykk for å ha en frykt for transer jeg. Kan du sitere dette i så fall?

 

 

En fobi (fra phóbos, som betyr «frykt» eller «sykelig frykt») er en irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det fryktede stimulus.