Jeg tror transekjønn er en mental sykdom

[dag1234]

Det går ikke å skulle gjengi hele bredden av hva som regnes som psykisk lidelse i en post som dette.

 

Men vi deler psykiske plager vanligvis i tre ulike typer, disse er ordnet langs flere akser, der I og II er de viktigste.
De tre typene er lettere lidelser, her er alle angstlidelsene og mange av de depressive lidelsene.

Ved disse har pasienten som regel full sykdomsinnsikt og vet selv at de har mer eller mindre plager. De fleste av oss har noen slike symptom, og ca 25% får så store vansker i løpet av livet at de bør søke hjelp. Funksjonsnivået er ofte høyt og mange klarer seg greit. Mange kommer seg godt både på egen hånd eller vhja behandling.

Personer som sliter fordi de har kjønnsutfordringer, vil i all hovedsak havne i denne kategorien.

 

Så har vi de alvorlige psykiske lidelsene, det vi med en grov forenkling kan kalle psykosene.

Kjernesymptomet er manglende realitetskontakt; dvs en har vansker med å skille mellom hva som er fantasi og virkelighet, yter eller indre stimuli, etc. Mange pasienter har ikke sykdomsinnsikt, og en del motsetter seg behandling. Schizofreniene hører til disse sykdommene, og de alvorligste av de bipolare sykdommene hører hjemme her, mens de mindre alvorlige vil høre til hos de lettere psykiske lidelsene.

 

Begge disse typene av lidelser kodes på akse I. Det gjør også avhengighetsproblem (rus, spill, porno, etc) og spiseforstyrrelsene. Funksjonsnivået kan være svært lavt, men trenger ikke være det. En del av disse sykdommene er kroniske, og noe man må leve med. Funksjonsnivå kan kodes på en egen akse, eller etter en egen skala (GAF).

 

Personlighetsforstyrrelsene kodes på en egen akse, II, og forstås ikke som sykdommer slik som angst, depresjon, psykose, osv.

Personlighetsforstyrrelser er typiske måter å tenke, føle og handle på som er avvikende i en slik grad at de skaper alvorlige problem for personen i en rekke situasjoner. Funksjonsnivået kan variere svært.

 

Alle psykiske lidelser kan man ha litt eller mye av, og det er ulik prognose alt etter diagnose og sykdommens utforming og en rekke ulike faktorer ved pasienten og miljøet vedkommende lever i. Regelen er at en pasient har flere diagnoser samtidig.

 

Det er få eller ingen helt sikre tester for å avdekke psykisk lidelse; det finnes ingen blodprøve eller røntgen som kan vise oss hva som feiler personen. Man må intervjue personen etter visse regler, ta tester, snakke med pårørende, observere hvordan personen oppfører seg under samtalene og i det hele skaffe seg et overblikk over personens symptom.

Det kan være vanskelig å stille diagnoser, spesielt personlighetsforstyrrelser, men som regel går det greit.

Diagnostisering foregår ved at en ser etter tegn, symptomer, der et visst antall symptom må være tilstede tilstrekkelig lenge for å fylle kriteriene til den enkelte diagnose, f eks for å få diagnosen depresjon, må personen ha vært tilstrekkelig nedfor i et visst antall dager og ha en del tilleggsplager som søvnvansker, dårlig matlyst, lite konsentrasjon osv.

Er ikke disse symptomene tilstede, så er personen formelt og faglig sett ikke deprimert.

Samme med fobiene, da skal det være angst for spesifikke ting, og en skal ha en del tilleggssymptom som unnvikelsesadferd og plagene skal være av en viss intensitet, osv.

 

Diagnoser i psykiatrien er et stykke på vei hermeneutiske, og de vil til en viss grad være avhengig av den som stiller diagnosen, tiden en lever i, den rådende medisinskfaglige ideologien, teoretisk referanseramme, og flere andre faktorer.

Dette har en forsøkt å motvirke ved å utvikle diagnosesystemer som er mest mulig teorifrie og som bygger i størst mulig grad på ytre observerbare tegn. DSM er et sånt system, mens ICD som vi bruker i Norge, gir noe mer rom for tolkning, men disse systemene er i hovedsak sammenfallende.

 

Det er en pågående debatt i fagmiljøet om hvor nyttig diagnoser er, og det er gode argument både for og imot bruk av diagnoser. Som grovsortering når det gjelder behandlingsstrategi er de nyttige, men høy grad av findiagnostisering gir sjelden særlig gevinst i form av bedre effekt av behandling.

 

Transseksualisme har ingen plass i dette systemet. Kun følgeplager av kjønnsutfordringene; kjønnsdysforien.

Det kan man like eller mislike, slik mange i tråden gir uttrykk for, men sånn er det. Transseksualisme regnes ikke som en psykisk sykdom.

Argumentene for å beholde diagnosen som sykdom handler dels om hvem som skal dekke utgiftene til behandling, mens motstanderne av sykdomstenkningen mener diagnosen stigmatiserer en normalvariasjon. Ved å beholde diagnosen gir vi rett til behandling, men ved å fjerne diagnosen som sykdom, avstigmatiserer vi transseksualisme. Det er hva en har falt ned på.

 

Privatpersoner og lekfolk må gjerne mene at transseksualisme er hva som helst for min del, sykt, friskt, perverst, ekkelt, fint, intetsigende, you name it - men det endrer ikke på faktum. 

[StormEagle]

Jo, jeg la merke til at du ba andre om å spørre meg om homofil, stusset litt over at du ikke gjorde det selv. 

 

Kanskje fordi du har en tendens til å ikke svare?

 

Uansett: Du har muligheten nå. Værsågod slå deg løs....

Ikke det nei, tenkte meg det....

 

David Reimers historie er jo bare trist. Det er å håpe at slikt ikke skjer i dag, og at vi har lært at kjønnsidentitet ikke handler om hvordan kroppen ser ut, at kjønn er en sosial konstruksjon eller er noe som kan læres. Det tror jeg vi har. 

Kjønnsrolle, biologisk kjønn og kjønnsidentitet er ulike fenomen som dels overlapper og dels dekker ulike fenomen.

 

 

 

Det er jo nettopp den tankegangen som skapte David Reimer sin tragedie!

 

John Money og dine psyktriatri kolleger på tiden mente som dere fremdeles altså gjør at kjønn var en sosial konstruksjon og hvis man bare oppdro en gutt som en jente ville han bli en jente. Så tok altså John Money teorien ut i praksis og opererte et gutte spebarn (David Reimer) med missformet kjønnsorgan til å se ut som et kvinnelig kjønnsorgan, gav han hormoner for å vokse bryster, ol. og fikk hans foreldre til å oppdra han som en jente, og aldri nevne for han at han var født som en gutt. Ettersom tiden gikk gikk David stadig inn i en dypere depresjon og følte seg på ingen måte som en jente som han var blitt oppdratt som. Og som 14 åring ble han til slutt fortalt om hans kjønnsskifte som unge. Dette eksperimentet dere utførte på David førte altså til slutt til hans død etter et helt liv med lidelse og depresjoner og dere har blod på deres hender.

 

Men dette illustrerer faktisk et veldig sentralt poeng i din faggruppe sin pseudovitenskap. Når dere altså har en teori om kjønn som en sosial konstruksjon som dere som vanlig har diktet opp i deres hoder og blitt enige om på en avstemning på en konferanse, og denne teorien altså blir testet i virkeligheten og feiler TOTALT, så falsifiserer dere ikke teorien slik som enhver ordentlig vitenskap ville gjort. Nei da, dere setter hæla i bakken og tror enda sterkere på teorien....

Endret 28. juli 2016 av flesvik

[dag1234]

Nei, det stemmer ikke. Verken at jeg har slike synspunkt, det hadde du sett om du kunne lese - eller at noen slik teori er vedtatt. Det hadde du visst om du hadde greie på dette.

 

Dette er jo bare tull, og det har ingen hensikt å verken svare eller begi seg ut i noen diskusjon med deg. Det er alt for mye viktig å gjøre til å kaste vekk tiden på slikt oppspinn.

[StormEagle]

En gladhistorie til deg dag:

https://www.youtube.com/watch?v=gGpZSefYvwM

 

Kjønnsskifte så enkelt som du og dine ønsker det.

[dag1234]

I Norge er dette enda lettere. Juridisk kjønn er selvbestemt og du skfter det selv.

 

Å få kjønnsbekreftende behandling i offentlig sykehus i Norge er en omstendelig prosess. Den tar vanligvis et par år - dersom en oppfyller visse nærmere bestemte kriterier. Det går an å få kjønnsbekreftende behandling i private klinikker, men de fleste krever attest fra psykolog eller psykiater. Det synes jeg er en rimelig ordning.

[Enlightened]

Folk klarte ikke å la være å blande religion inn i en samtale som omhandlet noe helt annet? Typisk ateister.

 

Jeg tror heller ikke på det "å være født i feil kropp". Jeg tror også det er noe galt i den mentale delen, som enda ikke er forsknings bevist.

 

Jeg så her om dagen en video av hun kattedama(ei dame i Norge som er helt overbevist om at hun er en katt i menneskekropp). Alle jeg kjenner sier da "hun der er jo helt skrudd i huet". Hvorfor er hun skrudd i huet, mens alle som "er født i feil kropp" er ikke det? Det er helt normalt, mens det å føle seg som katt er ikke innafor?

Endret 6. oktober 2016 av Enlightened

[dag1234]

Kattedama er en trollevideo. Ingen er født i feil kropp, vi er alle født i den kroppen vi har.

 

Transseksualisme er mest sannsynlig en nevrologisk tilstand, og har ikke noe med psykisk lidelse å gjøre. Før trodde man at det var en psykisk tilstand, men det mener man ikke lengre.

[Løgn]

Transseksualisme er mest sannsynlig en nevrologisk tilstand, og har ikke noe med psykisk lidelse å gjøre. Før trodde man at det var en psykisk tilstand, men det mener man ikke lengre.

 

Igjen unngår du å bruke begrepet "lidelse". Hva er grunnen til det? Dette er en "tilstand" som krever behandling. Du har selv vist til begrepet "kjønnsdysfori" som nettopp beskriver denne tilstanden som en lidelse. Det er dette som ligger i ordet "dysfori". Det er derfor mange transseksuelle også lider av angst eller depresjon. Og det er derfor det eksisterer behandling. Fordi "tilstanden" er en lidelse.

 

Transseksualisme er ennå ikke påvist å være en nevrologisk lidelse, noe du også sier her. Likevel sier du at det ikke er en psykisk lidelse. Det må imidlertid være en av de to, og du har allerede konkludert uten grunnlag.

 

Dersom dette er en nevrologisk lidelse så vil man kunne finne avvik mellom transseksuelles hjerner og friske hjerner, på samme måte som man finner avvik i personer med epilepsi, Parkinsons, demens, MS, hjerneslag, etc. Dette krever imidlertid forskning, noe som du ikke ser ut til å støtte når du ikke engang støtter entydig begrepsforståelse som omhandler lidelsen fremfor symptomet. Gitt at du tror dette er en nevrologisk lidelse, støtter du forskning som tar sikte på å identifisere problemet, og deretter forebygge og kurere det? Eller sverger du fortsatt til behandling av symptomer, og tilpasning av samfunnet, uten noen kur eller forebyggende tiltak?

 

Jeg forstår at du er inhabil da du selv jobber med denne behandlingen, og en eventuell kur ville påvirket markedet. Men ville du støttet forskning, med formål å eliminere denne lidensen, dersom du for eksempel vant i lotto først?

 

Vær så snill og svar konkret på følgende spørsmål:

1. Mener du at man bør forske på forskjeller i transseksuelles hjerner mot friske hjerner for å identifisere "tilstanden" som en nevrologisk lidelse? Hvis nei, hvorfor ikke?

 

Hvis ja:

 

2. Mener du at man, etter å ha identifisert det nevrologiske problemet, bør fokusere på å forebygge og kurere denne lidelsen i fremtidens befolkning? Hvis nei, hvorfor ikke?

Endret 10. oktober 2016 av Løgn

[StormEagle]

I Norge er dette enda lettere. Juridisk kjønn er selvbestemt og du skfter det selv.

 

Flott.

 

Tips til kåte tenåringsgutter. Er du nyskjerrig på hva som foregår på innsiden av jentegarderoben i gymtimene? Ikke noe problem, bare skift kjønn for noen minutter og spaser rett inn.

https://www.youtube.com/watch?v=LtUDHBkYsKQ

 

Tips til mannlige idrettsutøvere som sliter med å nå toppen: Bare skift kjønn og herje kvinnedivisjonen, kjønn er jo tross alt bare en sosial konstruksjon...

 

Tips til gutter som søker studieplass og som mangler noen poeng: Skift kjønn for noen uker og krev jentenes kjønnspoeng i et av over 160 forskjellige studier.

 

Tips til menn som vil ha gratis taxi hjem fra byen: Skift kjønn for en time og ta gratis kvinnetaxi.

[dag1234]

Transseksualisme er ingen 'lidelse' i medisinsk eller psykologisk forstand. Derfor er det heller ingen sykdomsdiagnose, og følgelig skal dette helelr ikke 'kureres'.

 

Det er ingen sykdom i hjernen som kan forklare transseksualisme, heller ingen psykologiske årsaksmekanismer. Samme hvor mange ganger noen gjentar det, så kan jeg dikte opp sykdommer fordi om visse på nettet ikke skjønner seg på patologi. 

 

Kjønnsdysfori er en følgetilstand som kan oppstå hos noen av å ha en kjønnsidentitet som ikke stemmer med kroppens utseende. 

 

Det er etisk galt å forske på hjerner for å eleminere noe som ikke er definert som sykdom, men som er en normalvariant. Hva blir det neste? Forske for å eliminere fregner? Utstående ører? Venstrehendthet? Kverke alle med skeive tenner? Come on...

 

Hvis vi en dag finner årsaksmekanismene og kan endre dette slik at mennesker får enklere liv, så er det bra og noe som bør støttes. Det forskes på dette ved flere ledende sykehus i Europa, også i Norge, men det er langt igjen før vi skjønner hvordan dette oppstår.

 

Enn så lenge bør vi arbeide for at flest mulig må få leve mest mulig slik de er. Det er også en økende liberalisering i samfunnet der den enkelt selv kan få definere både legning og kjønn. Det synes jeg er en positiv utvikling som fører til at flere mennesker får mulighet til å leve i samsvar med slik de oppfatter seg.

[Løgn]

Transseksualisme er ingen 'lidelse' i medisinsk eller psykologisk forstand. Derfor er det heller ingen sykdomsdiagnose, og følgelig skal dette helelr ikke 'kureres'.

Du spinner endeløst rundt deg selv. Dersom transseksualisme er en nevrologisk "tilstand" som følgelig krever behandling, så er dette en ulempe for de som rammes av tilstanden. Dette er en lidelse. Hvorvidt det er medfødt, psykologisk eller nevrologisk kan diskuteres. Men det er en lidelse som krever behandling.

 

Her forsnakker du deg forresten:

Transseksualisme er en diagnose, men ikke en sykdomsdiagnose, av historiske grunner er diagnosen plassert sammen med de psykiske lidelsene, og vil antakelig bli flyttet til de nevrologiske lidelsene.

Flyttet til hva? Nevrologiske lidelser, ja. Fordi det er snakk om en lidelse.

 

Det er ingen sykdom i hjernen som kan forklare transseksualisme, heller ingen psykologiske årsaksmekanismer. Samme hvor mange ganger noen gjentar det, så kan jeg dikte opp sykdommer fordi om visse på nettet ikke skjønner seg på patologi.

Det kan hende du slipper å gjenta deg selv så mange ganger om du slutter å snakke i ring. Men slik du snakker kommer du aldri til poenget før du er i gang på begynnelsen igjen.

 

Her sier du rett og slett at transseksualiseme ikke er en sykdom i hjernen. Tidligere sa du at transseksualiseme sannsynligvis er en nevrologisk "tilstand", og enda tidligere har du sagt at tilstanden sannsynligvis vil bli flyttet til de nevrologiske lidelsene. Så hva er det du prater om?

 

Og dersom tilstanden sannsynligvis vil bli flyttet til de nevrologiske lidelsene så må det bety at det kan påvises at tilstanden er nevrologisk - noe du selv også sier at du tror vil skje. Dermed følger det også at sentralnervesystemet til transseksuelle avviker fra normale sentralnervesystem, hvilket fører til "tilstanden" som krever behandling (lidelsen). Det er naturlig å anta at avviket i hovedsak befinner seg i hjernen.

 

Når du sier at det ikke er noen sykdom i hjernen som forklarer transseksualisme, mener du da rett og slett at denne sykdommen / defekten / nevrologiske "tilstanden" / lidelsen, eller hva du vil kalle det, rett og slett ikke har blitt oppdaget og definert ennå? Eller mener du at transseksualisme ikke eksisterer, uavhengig av hvorvidt det er medisinsk oppdaget?

 

Kjønnsdysfori er en følgetilstand som kan oppstå hos noen av å ha en kjønnsidentitet som ikke stemmer med kroppens utseende.

Du mener "...ikke stemmer med den biologiske kroppen". Det dreier seg ikke eksempelvis om en dame som ser ut som en mann. Det dreier seg om en mann som føler seg som dame. Biologi er fasit. Feilaktig subjektiv opplevelse er nevrologisk lidelse.

 

Det er etisk galt å forske på hjerner for å eleminere noe som ikke er definert som sykdom, men som er en normalvariant. Hva blir det neste? Forske for å eliminere fregner? Utstående ører? Venstrehendthet? Kverke alle med skeive tenner? Come on...

Her opptrer du rett og slett som et troll.

 

Du baserer deg på en manglende sykdomsdefinisjon som bare mangler nettopp på grunn av manglende forskning. Og derfor er det "uetisk" å forske for å identifisere sykdommen?

 

Du ønsker altså å holde tilbake medisinsk utvikling ved å kalle forskning for "etisk galt"? Du sammenligner også transseksualisme med fregner. Hva er det du snakker om? Kan du også sammenligne det omfattende problemet for individet, sammen med den omfattende behandlingen? Og hva med utstående ører? Er det "etisk galt" av noen å gjennomgå plastisk kirurgi?

 

Selvfølgleig må du også slenge inn kommentaren "kverke alle med skeive tenner". Nå venter jeg bare på at du skal sammenligne forskning med nazismen. Ingen har sagt noe om at noen skal "kverkes". En slik kommentar reflekterer bare ditt eget trangsynte, bombastiske og intellektuelt uærlige standpunkt. Men spør deg selv heller om det hadde vært etisk galt å sørge for at skeive tenner ikke lenger var et problem. Hva om dette kunne elimineres på et fosterstadie eller tidligere? Hva om det ikke lenger eksisterte personer som ble født med slike defekter? Hva tror du folk med skeive tenner uten råd til behandling ville svart på det? Hva tror du folk som må betale for slik behandling ville svart? Og hvem er du til å semple noe slikt som "etisk galt"? Og skeive tenner er ikke en gang i nærheten av å kunne sammenlignes med belastningen som medfølger transseksualisme. For ikke å snakke om fregner...

 

Hva med å heller sammenligne denne lidelsen med andre medfødte lidelser som f.eks. cerebral parese, hydrocephalus eller ryggmargsbrokk? Er cerebral parese en "normaltilstand" som ikke trenger ytterligere forskning for å kunne forebygges? Hva med å finne ut hvordan man kan unngå enhver medfødt lidelse i fremtiden. Er det etisk galt? Og merk deg at jeg heller ikke proklamerer at mennesker med cerebral parese skal "kverkes". Jeg ønsker imidlertid at denne lidelsen kan forhindres.

 

Det er kvalmende hvordan du forsøker å tabu-belegge forskning som kan bidra til å skape en bedre fremtid for mennesker som i dag rammes av en uhelbredelig lidelse. Det er nettopp en slik holdning som er moralsk forkastelig.

 

Hvis vi en dag finner årsaksmekanismene og kan endre dette slik at mennesker får enklere liv, så er det bra og noe som bør støttes. Det forskes på dette ved flere ledende sykehus i Europa, også i Norge, men det er langt igjen før vi skjønner hvordan dette oppstår.

Er det dette du mener er "etisk galt"?

 

Enn så lenge bør vi arbeide for at flest mulig må få leve mest mulig slik de er. Det er også en økende liberalisering i samfunnet der den enkelt selv kan få definere både legning og kjønn. Det synes jeg er en positiv utvikling som fører til at flere mennesker får mulighet til å leve i samsvar med slik de oppfatter seg.

Problemet med denne økende liberaliseringen ser man enkelt i det du skriver. Ja, det er vel og bra at folk med lidelser kan føle seg vel. Men det er et problem at selve støttefunksjonen for disse menneskene motarbeider forskning som faktisk kan kurere dem, eller forhindre at lidelsen oppstår i fremtiden. Dette ligner nesten på Münchenhausen syndrome by proxy, med unntak av at du ikke skaper symptomene - men motarbeider helbreding.

 

Du ønsker ikke at transseksuelle skal bli friske eller at lidelsen skal forhindres før fødselen, og du kaller forskning på dette området for "etisk galt". Du ønsker heller at de lidende skal aksepteres som friske selv om de er kronisk syke, og livsvarig avhengig av behandling. Det er en motbydelig holdning, og det er iøyenfallende at du selv tjener penger på å opprettholde markedet.

Endret 10. oktober 2016 av Løgn

[vidor]

Mye tyder på at de moderne kjemikaliene og levesettet vi hari  dag roter til en god del. Mye er avdekket men det kommer nok vesentlig mer etterhvert, selv om virkningsmekanismene er komplekse og ikke fullstendig kartlagt enda. Hormonene er f.eks kraftige modulatorer og endrer man på disse får det konsekvenser. Det er i alle fall et av de biologiske perspektivene.

[Enlightened]

Det virker jo ganske logisk at det er en psykisk lidelse, som er såpass ille at man skal endre hele utseende sitt gjennom operasjoner og annet tull.

 

Manglende respekt for seg selv, tror jeg er en stor del av årsaken.

[zeebra]

Kjønnsforvirrelse er selvsagt en mental sykdom. Hvor er det tankene kommer fra?

[dag1234]

Mye tyder på at de moderne kjemikaliene og levesettet vi hari  dag roter til en god del. Mye er avdekket men det kommer nok vesentlig mer etterhvert, selv om virkningsmekanismene er komplekse og ikke fullstendig kartlagt enda. Hormonene er f.eks kraftige modulatorer og endrer man på disse får det konsekvenser. Det er i alle fall et av de biologiske perspektivene.

 

Interessant vidor. Har du linker?

[MangeRareTanker]

Uten å sette meg meg selv inn i alt som har blitt sagt nedover her, tar jeg fortsatt å slenger med et notat i denne tråden: 
Jeg ser på homofili, pedofili, transseksualitet og lignende som mental forstyrrelser. Som folk er født med, uten mulighet til å endre på.

 

Og jeg har ingenting i mot noen av disse, så lenge det aldri går utover noen andre. Jeg baserer ingen av oppfatningene mine om noen basert på hva dem er tiltrukket av, eller hvordan dem kler seg. 

Og generelt er det bare de pedofile som gjør noe som er motbydelig av disse. Og da mener jeg de som gjør noe med lystene sine. 

Jeg setter også kleptomane og lignende i samme gruppe. 

 

Vi er som vi er, og ikke alle er "normale". Noen har stor sexlyst, noen har liten. Noen ikke i det hele tatt. Det er OK.

[G]

 

Å være transkjønnet er ingen psykisk sykdom. Men transpersoner er annerledes enn de fleste på noe områder, og et uttrykk for at naturen er mangfoldig og at vi mennesker kommer i mange varianter.

 

 

Joda. Å være født tvekjønnet er ingen mental sykdom. Å være mann eller å være kvinne og gå rundt med andre ideer i sitt eget hode, det er en helt annen ting. Jeg kan ikke se noen annen mulig klassifisering på det enn at det er et psykisk problem, om man da dømmer ut fra logikk heller enn følelser, ønsketenkning og propaganda.

 

 

 

Hva med de som utfører operasjoner for å tjene seg penger. Les: prostitusjon. Er mye transer omkring i verden. Spesiellt et land i asia er jo rett og slett beryktet for ladyboys. Har tilgode å besøke asia som helhet jeg da.

[G]

 

Nei det er det siste som burde gjøres. Disse folkene lider av kraftige vrangforestillinger. Og å jatte med deres vrangforestillinger og enda til operere dem for å passe med deres vrangforestillinger hjelper ingen. Og å gi Østrogen til menn er dessuten også kreftfremkallende og generelt helsefarlig.

 

 

Er det? Hvilke kilder har du på det?

 

Det er enkelt å finne kilder på at samme hormon gir en livsforlengende virkning hos kvinner.

 

http://www.bbc.com/future/story/20151001-why-women-live-longer-than-men

[G]

 

 

 

 

Det er ikke særlig skadelig å utsette puberteten. Når ungdommen slutter med medisiner, så begynner puberteten på igjen.

Kan gi en viss femininisering, men ikke så veldig mye. Hele poenget med å utsette puberteten er å få ekstra tid til å tenke seg om, både for ungdommen og for helsepersonell.

Hvis det er sånn at barnet er transseksuell, så blir resultatet så mye bedre, reint utseendemessig, om en begynner behandling før puberteten er ferdig. 

 

Det kan se ut som om transsekualisme skyldes en hormonell forstyrrelse i første og siste trimester av graviditeten.

Alle fostre er jo opprinnelig jenter, mens de som skal få guttekropp får en dusj med testosteron i første trimester, og så settes det i gang en maskulinisering av disse fostrene. Denne testosteronpåvirkningen må gjentas på slutten av graviditeten for at utviklingen skal bli fullstendig. Her ser det ut som om noe går galt.

Når forskere i dyreforsøk hemmer denne siste dusjen med mannlige hormon, har avkommet  en økt sannsynlighet for å bli transseksuell.

Men det er kompleks årsaker, og ikke noe en-til-en-relasjon, og forskingen er på ingen måte i mål. Men vi tror det kan være noe sånt som ligger bak tilstanden der kjønnsorganene utvikler seg i en retning og kjønnsidentiteten i en annen.

 

 

Jeg trodde det var relatert til X- og Y-kromosomet jeg da. Kromosomet klarer du ikke å fjerne i fra alle cellene som bærer på arvestoff uansett hva du gjør nesten. Da må du jo sprøyte inn fremmede celler i uoverskuelig framtid for å få byttet ut cellene. Og hva med frastøtelse av fremmede celler, hvilke celler vil vinne?

 

Om du dusjer cellene med hormoner så får du aldri endret på kromosomet som er det som definerer hvilket arvemessig skjønn du besitter. Nå finnes det jo noen med ekstra kromosomer og noen som mangler kromosomer også, men det gir ofte utslag på en eller annen måte. F.eks. downs syndrom er en av disse variantene.

Endret 30. oktober 2016 av G

[dag1234]

Jo. det finnes XXY og YYX, som gir ulike former for kjønnsidentitesendringer. Disse kromosomforandringene gir også andre utfall både kognitivt og i utseende, som ikke har noe med transseksualisme å gjøre. Forklaringen på transseksualisme kan ikke finnes i kromosomsammensetningen da de fleste har vanlig XY eller XX.

 

Det ser ut som om hjernene til transpersoner er noe annerledes enn for cis-personer. Men vi vet ikke nok til å forstå årsaksmekanismene bak transseskualisme. Det vi vet er at det ikke er en psykiatrisk lidelse og at de fleste har god nytte av å få kjønnsbekreftende behandling, og at det derfor gir god mening i å hjelpe disse menneskene til leve mest mulig som det kjønnet de opplever seg som.