U-864 ligger på ustabil grunn. Slik blir Kystverkets storstilte redningsoperasjon

[Redaksjonen.]

U-864 ligger på ustabil grunn. Slik blir Kystverkets storstilte redningsoperasjon

[Sutekh]

Det skal legges 100.00 tonn sand og stein i området nedenfor baugen.

Manglende null eller feilplassert punktum?

[Jens Hoxmark]

Vraket bør sikres med en slags kraftig snurpetrål som sikres i fire eller flere flere retninger inn i trygge og rene områder der man kan sette ned sugeankre, og området rundt ubåten sammen med båten bør fryses ned for så å bli tatt ut i blokker samtidig som evt fritt slam suges opp og separeres for kvikksølv. Frysingen kan være lokalt i et område av gangen eller at man fryser ned større flater alt ettersom hvilket kjølemaskineri man kan få tak i. For å holde temperaturen nede kan man tenke å sette ned en lett spuntvegg som semiflyter for ikke å beslaste underlaget eller øker rasfaren.

[guest_anon]

Sintef dette, dem har identifisert at dem kan loppe staten for penger nok en gang ved å trenere og endre mening 5-6 ganger om saken og produsere rapporter til en pris på 40-50mill pr stykk. Bare overse denne saken den er en bløff og scam fra sintef. Gamle menn som tror dem fremdeles kan gjøre en nyttig jobb.... flaut

[nebrewfoz]

Sintef dette, <klipp>.... flaut

 

Har du prøvd å søke jobb der og ikke fått napp, eller hva er det som har gjort at du har fått SINTEF i halsen til de grader ..?

[Bengt Who]

 

Det skal legges 100.00 tonn sand og stein i området nedenfor baugen.

Manglende null eller feilplassert punktum?

Faktisk dobbeltfeil. På norsk er ikke punktum tusenskiller, og så et manglende trykk på 0. To feil blir som kjent rett.

[Simen1]

Vraket bør sikres med en slags kraftig snurpetrål som sikres i fire eller flere flere retninger inn i trygge og rene områder der man kan sette ned sugeankre, og området rundt ubåten sammen med båten bør fryses ned for så å bli tatt ut i blokker samtidig som evt fritt slam suges opp og separeres for kvikksølv. Frysingen kan være lokalt i et område av gangen eller at man fryser ned større flater alt ettersom hvilket kjølemaskineri man kan få tak i. For å holde temperaturen nede kan man tenke å sette ned en lett spuntvegg som semiflyter for ikke å beslaste underlaget eller øker rasfaren.

Frysing høres ut som en god løsning, men ikke flyttingen. Kvikksølv er som kjent flytende ned til -39'C og har sikkert en viss fare for spredning i fast form under det om det tas ut blokker. Både flytting og henting opp i blokker vil medføre enorm risiko for økt forurensning og vil skape et gigantisk deponeringsproblem et annet sted.

 

Jeg kan gå med på at frysing er en god løsning, men vraket bør dekkes med en "sarkofag" av stabile masser godt forankret i bunnen. Gjerne med innlagte kjølerør a la Hoover-dammen og et tykt lag isolasjon utenpå "sarkofagen" for å utsette tining. Med riktig store masser og god isolasjon kan den bli liggende som en lokal isbre i århundrer etter at kjølingen kobles ut.

 

Idéen er inspirert av historien om han som fraktet en isbit fra Norge til Sahara (Et Glava-stunt om jeg ikke husker feil) og dokumentarer om gammelt høyradioaktivt avfall som er gravd ned i ørkenen, smeltet sanden rundt og dannet gigantiske "klinkekuler" på flere titalls meter med varme radioaktive kjerner.

Endret 4. mai 2016 av Simen1

[guest_anon]

 

Sintef dette, <klipp>.... flaut

 

Har du prøvd å søke jobb der og ikke fått napp, eller hva er det som har gjort at du har fått SINTEF i halsen til de grader ..?

 

aldri i livet om jeg ville søkt jobb der. Er som å ta karrièreselvmord innen teknologiutvikling. 

 

Grunnen til at jeg ikke har noe tiltro til Sintef er på grunn av at jeg på et tidspunkt i arbeidslivet var tvunget til å bruke Sintef til utvikling av teknologi samt noe testing. 

 

Ikke en eneste gang presterte dem til noe nivå i det hele tatt, hver gang kostet dem 10x så mye som bedre alternativer og hver gang dem feilet enten av inkompetanse eller ved uhell og skader på utstyr så produserte dem rapporter som aktivt fraskrev Sintef alt ansvar og skyld i hendelsene. Jeg har ved 2 anledninger plukket opp såkalte "uhellsrapporter" fra Sintef og sett hvordan dem helt bevisst hevder av feilen skjedde på måter som gjorde Sintef sitt utstyr ikke delaktig i grunn til feil når det åpenbart var eneste grunn til feil. 

 

Heldigvis jobbet i det private og hadde den gang mulighet til å kalle sintef inn på teppet, brøle dem huden full og fyke dem for alt fremtidig arbeid hos oss(50 mill/år størrelsesorden). Men jeg vet at det offentlige sluker slike rapporter rått, der sitter det inkompetente folk på kundesiden som ikke evner å identifisere scamen og ikke våger å rette kritikk. Slik fortsetter sintef bevisst å lure og sno seg unna. Selger inn jobber basert på et meget oppblåst rykte og feiler uten at det er dems feil. 

Gamle menn som tror dem fremdeles er i front teknologisk, dem har aldri vært lengre bakpå.... 

Endret 4. mai 2016 av guest_anon

[tjokkis_ii]

 

 

Det skal legges 100.00 tonn sand og stein i området nedenfor baugen.

Manglende null eller feilplassert punktum?

Faktisk dobbeltfeil. På norsk er ikke punktum tusenskiller, og så et manglende trykk på 0. To feil blir som kjent rett.

Dessverre virker ikke TU.no å ha noen redaksjonelle retningslinjer for bruken av tusenskilletegn. Mellomrom, som er det mest korrekte i norsk, og punktum brukes om hverandre fra artikkel til artikkel. Det samme gjelder bruken av tusenskilletegn når tallet er firesifret. Ikke minst når punktum brukes som skilletegn ser man at det brukes også for firesifrede tall, stikk i strid med anbefalt bruk i norsk.

[Fritjof]

Jeg antar at man har vurdert osteklokkealternativet. Med en slik klokke kunne roboter sikre vraket. Problemet er kanskje at kvikksølvet er spredt omkring på bunnen og at bunnen ikke er jevn. I tillegg til størrelsen og risikoen ved det å få den på plass selvsagt. Forurenset vann kunne bli sugd ut av "osteklokka" etter hvert.

[Jens Hoxmark]

"Dusjer havbunnen med sand

Sanden skal heller ikke dumpes rett på havbunnen, men føres ned med rør til en diffusor fem meter over havbunnen. Denne kan sammenlignes med et dusjhode, ved at den sprer sanden utover.

 

Hastigheten på stein kan også styres underveis, for å sikre at dette går så rolig som mulig."

 

Det å 'dusje' området med sand høres forlokkende ut, men i et område med noe strøm og bølgepåvirkning så er dette nærmest en håpløs metode, og meget vanskelig å kontrollere. Det ville være veldig interessant å få vite hvilke kontroll og kvalitetskontroll-regime det legges opp til. Det å tilføre mer løsmasse i et område som skal 'renses' synes ikke som en god idè, ingen vet eksakt hvor 'uhumskheten' ligger eller beveger seg i denne fasen pga bunnsedimentenes plastisitet. Dette er ikke offshore på fgast sandbunn, men i littoral sone med mange slags påvirkning på bunnsedimentene og mange typer bunnsedimenter, alt fra silt/leire til fastere form. Man bør utnytte kvikksølvets kjemiske og fysiske egenskaper for å samle det opp.

https://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/vis.php?e=Hg&vis=alt

http://kart.kystverket.no/