Jorden er flat

[tom waits for alice]

 Takk for opplysningen om hva skolen lærer ungdommen i dag. Jeg kan fortelle deg at dette er feil, ja rett og slett løgn, for å fremme makthavernes agenda.

 

Hva lærer de da på skolen om en ballong, den er jo tyngre enn luft og faller når vi slipper den, men hvis vi blåser den opp og fyller den med luft så  flyter den i luften,  og hvis vi fyller den med en gass som er lettere enn luft så stiger den.

 

En varmluftsballong er så tung at en person klarer ikke å bære den, men den stiger likevel med både gondol og passasjere på slep når luften inne i ballongen oppvarmes, fordi varm luft er lettere enn kald luft.

 

Men begge ballongene har likevel  samme masse hele tiden selv om de fylles med varmluft eller gass.

 

Om det var tyngdekraft som gir masse vekt, så ville jo ikke ballongene stige selv om vi fyller dem med varmluft eller gass, for ballongenes masse er konstant, den forandrer seg ikke selv om vi blåser dem full av luft.

 

Hva lærer skolen om dette da ?

 

 

Men ballongenes masse er jo den samme hele tiden. Ballongene er jo også hele tiden tyngre enn den luften de fortrenger.

 

Det de påstår om "tyngdekraft" er at den er så sterk at den holder havene og hele systemet på plass slik at det ikke faller av balljorden, som også spinner rundt seg selv i 1000 mph.

 

Hvordan er det da mulig at ballongene kan stige med en slik sterk kraft holder dem nede ?

 

Hvordan kan oppdriften få dem til å stige på tross av en slik sterk tyngdekraft, når ballongenes masse er konstant, og de er hele tiden tyngre enn den luften de fortrenger uansett, hvordan er dette mulig ?

 

Jeg må få spørre deg: Har du ikke gått på skolen du, siden du må spørre om hva man lærer der?

 

Jeg har selvsagt bare annenhånds informasjon om hva man lærer i skolen idag. Min kone er dog barneskolelærer.

 

Men den gangen jeg gikk i barneskolen på 1960-tallet, så lærte vi dem morsomme historien om Arkimedes i badekaret. Han skulle finne en måte å sammenligne volumet av to gjenstander, da han gjorde oppdagelsen: Jo mer han sank ned i vannet, jo mer steg vannet rundt ham. Og han skjønte at denne vannmengden var liket volumet av hans egen kropp. Så han hoppet ut av badekaret, løp naken hjem og ropte "Eureka!, Eureka!"

 

Anekdoten om den nakne Arkimedes er nok ikke sann, men oppdagelsen er det, og den formulerte han omtrent sånn: Når et legeme senkes ned i vann, vil det få en oppdrift som er lik vekten av den væskemengde det fortrenger. 

 

Det er åpenbart slik at noe som er tyngre en vann synker, mens noe som er lettere flyter. En stein synker, og en trestubbe flyter.  Men hva om steinen og trestubben er akkurat like tunge, og vi fortsatt ser det samme? Jo det er fordi steinen er liten, mens trestubben er stor. La oss si at de begge veier 10 kg. Så slipper vi steinen ned i vannet. La oss si at den tar like mye plass som 5 liter vann. 5 liter vann veier 5 kg, og derfor er "væskemengden som fortrenges" av steinen lik 5 kg. Steinen får altså en oppdrift på 5kg, men den veier 10, så derfor synker den.

 

Så slipper vi trestubben i vannet. Den veier også 10 kg. Men den tar like mye plass som 50 liter vann. Så den fortrenger 50 liter, og får derfor en oppdrift på 50 kg. Den veier 10 kg, så da er oppdriften større enn vekten. Da vil den legge seg slik i vannet at 1/5 av den er nede i vannet. 1/5 av 50 er 10, så nå fortrenger den like mye vann som den veier.

 

Enkelt og greit? Ikke helt for Geir når han gikk i barneskolen i Oslo, men det ga nå mening etterhvert. 

 

Og derfor kunne vi gjøre morsomme eksperimenter. Vi tok en klump med leire (modellkitt?) og slapp den i vannet, for å se om den fløt. Vi stappet den full av steiner for å se om den sank. Og så formet vi den som en båt og så at den fløt. Hadde steiner oppi igjen, og den fløt fremdeles, selv om den hadde samme vekt som da den sank.

 

Og naturfagslæreren forklarte at det er fordi at når vi tok den lille klumpen og formet den som en båt, ble den mye større i volum, og - du gjetter det sikkert - dermed fortrengte mer vann. Og derfor kunne båtene vi reiste med til Danmark og England være laget av stål og andre tunge materialer. Fordi volumet - inklusive den tomme innsiden - var større enn den samme vekt med vann. 

 

Vi kunne fylle en flaske med vann, eller tømme den og sette en kork i, og se at den samme flasken sank dypere med vann i enn med luft i. Flasken veide det samme, og størrelsen var den samme, men vekten av flasken med vannet inni var større enn vekten av flasken med luften inni.

 

Så hva har dette med ballongen å gjøre? Jo, at den samme geniale oppdagelsen til Arkimedes gjelder for gasser også. Oppdriften er lik vekten av den mengde luft som fortrenges. Jammen, vil du si, luft veier jo ingenting. Joda, det gjør den faktisk. Ikke mye, riktig nok, sånn pr liter. Men vi har flere titalls kilometer med luft over oss, og til sammen veier den en del. Ca. en kilo pr kvadratcentimeter, om jeg husker rett. Eller hvis vi ser på volumet, som er mer nyttig for oss her, 1,3 kilo pr kubikkmeter.

 

Så da har vi en ballong liggende på bakken. Den er tyngre enn luften, så derfor ligger den der. Og vi har en kurv festet til den, og en propanbrenner som kan varme opp luften inne i ballongen. Og du og jeg som står og styrer med å få fyr på brenneren. Alt sammen tyngre enn luft.

 

Etterhvert brenner det, og langsom begynner vi å få varm luft rundt brenneren, og noe av den luften forsvinner inn i ballongen. (Fordi det er den veien vi retter brenneren. Edit: Ofte blåser man luft inn med en vifte først, så man har noe å varme opp.) Så ballongen begynner å fylles med varm luft, og denne luften er lettere enn luften rundt ballongen. Og den vil oppover, og begynner å presse på ballongduken. 

 

Og her er det det viktige skjer: Fordi ballongen fylles med varm luft, blir volumet av den større. Massen til ballongen er den samme, men massen til luften innvendig er mindre enn for samme mengde utenfor. Så ballongen, som var rullet pent sammen i en tilhenger når vi kjørte til stedet vi sender den opp, er nå så stor som en garasje. Og da kan du ta vekten av av den varme luften i ballongen + vekten av ballongen, og sammenligne det med vekten av den kaldere luften som ellers ville vært der. Hvis den er lettere, så begynner ballongen å stige. Husk, vanlig luft veier ca 1,3 kg pr. kubikkmeter, så vi må ha nok kubikk og varm nok luft til at det bærer.

 

Og etterhvert blir ballongen så stor, og fortrenger dermed så mye kaldluft, og luften inni så varm, at selv med vekten av kurven i tillegg er den lettere, og stiger. Og da er det bare et spørsmål om hvor varm luften på innsiden er før den er lett nok til at du og jeg kan hoppe opp i kurven og være med på ferden oppover. Vanlige varmluftsballonger har et volum på mellom 2500 og 3000 kubikkmeter. Så da er det bare å gjøre matematikken.

 

Siden det er forholdet mellom vekten av ballongen og kurven og oss og den varme luften, og vekten av den kalde luften som kunne vært der i stedet, som avgjør, så kan vi regulere stigningen med brenneren. Slår vi den av så vil vi seile bortover med vinden til luften i ballongen begynner å bli kjøligere, og så synker vi. Setter vi på brenneren igjen så varmes luften opp og når den blir lett nok så stiger vi igjen. 

 

Og hele tiden har selve ballongen og kurven og du og jeg akkurat samme masse. Men luften inni har det ikke, og den avgjør om hele systemet er lettere eller tyngre enn luften vi fortrenger.

 

Noenlunde meningsfullt?

 

Geir

 

P.S. Ja, jeg har vært med å fly varmluftsballong, og kjørt følgebil.

Endret 4. mai 2019 av tom waits for alice

[matteus]

Glimrende forklaring, Geir. Nå ble jeg også litt klokere. Så gjenstår det å se hva som skjer i flatjordleiren.

[Gammel Nok]

Jeg må få spørre deg: Har du ikke gått på skolen du, siden du må spørre om hva man lærer der?

 

Jeg har selvsagt bare annenhånds informasjon om hva man lærer i skolen idag. Min kone er dog barneskolelærer.

 

Men den gangen jeg gikk i barneskolen på 1960-tallet, så lærte vi dem morsomme historien om Arkimedes i badekaret. Han skulle finne en måte å sammenligne volumet av to gjenstander, da han gjorde oppdagelsen: Jo mer han sank ned i vannet, jo mer steg vannet rundt ham. Og han skjønte at denne vannmengden var liket volumet av hans egen kropp. Så han hoppet ut av badekaret, løp naken hjem og ropte "Eureka!, Eureka!"

 

Anekdoten om den nakne Arkimedes er nok ikke sann, men oppdagelsen er det, og den formulerte han omtrent sånn: Når et legeme senkes ned i vann, vil det få en oppdrift som er lik vekten av den væskemengde det fortrenger. 

 

Det er åpenbart slik at noe som er tyngre en vann synker, mens noe som er lettere flyter. En stein synker, og en trestubbe flyter.  Men hva om steinen og trestubben er akkurat like tunge, og vi fortsatt ser det samme? Jo det er fordi steinen er liten, mens trestubben er stor. La oss si at de begge veier 10 kg. Så slipper vi steinen ned i vannet. La oss si at den tar like mye plass som 5 liter vann. 5 liter vann veier 5 kg, og derfor er "væskemengden som fortrenges" av steinen lik 5 kg. Steinen får altså en oppdrift på 5kg, men den veier 10, så derfor synker den.

 

Så slipper vi trestubben i vannet. Den veier også 10 kg. Men den tar like mye plass som 50 liter vann. Så den fortrenger 50 liter, og får derfor en oppdrift på 50 kg. Den veier 10 kg, så da er oppdriften større enn vekten. Da vil den legge seg slik i vannet at 1/5 av den er nede i vannet. 1/5 av 50 er 10, så nå fortrenger den like mye vann som den veier.

 

Enkelt og greit? Ikke helt for Geir når han gikk i barneskolen i Oslo, men det ga nå mening etterhvert. 

 

Og derfor kunne vi gjøre morsomme ekseperimenter. Vi tok en klump med leire (modellkitt?) og slapp den i vannet, for å se om den fløt. Vi stappet den full av steiner for å se om den sank. Og så formet vi den som en båt og så at den fløt. Hadde steiner oppi igjen, og den fløt fremdeles, selv om den hadde samme vekt som da den sank.

 

Og naturfagslæreren forklarte at det er fordi at når vi tok den lille klumpen og formet den som en båt, ble den mye større i volum, og - du gjetter det sikkert - dermed fortrengte mer vann. Og derfor kunne båtene vi reiste med til Danmark og England være laget av stål og andre tunge materialer. Fordi volumet - inklusive den tomme innsiden - var større enn den samme vekt med vann. 

 

Vi kunne fylle en flaske med vann, eller tømme den og sette en kork i, og se at den samme flasken sank dypere med vann i enn med luft i. Flasken veide det samme, og størrelsen var den samme, men vekten av flasken med vannet inni var større enn vekten av flasken med luften inni.

 

Så hva har dette med ballongen å gjøre? Jo, at den samme geniale oppdagelsen til Arkimedes gjelder for gasser også. Oppdriften er lik vekten av den mengde luft som fortrenges. Jammen, vil du si, luft veier jo ingenting. Joda, det gjør den faktisk. Ikke mye, riktig nok, sånn pr liter. Men vi har flere titalls kilometer med luft over oss, og til sammen veier den en del. Ca. en kilo pr kvadratcentimeter, om jeg husker rett. Eller hvis vi ser på volumet, som er mer nyttig for oss her, 1,3 kilo pr kubikkmeter.

 

Så da har vi en ballong liggende på bakken. Den er tyngre enn luften, så derfor ligger den der. Og vi har en kurv festet til den, og en propanbrenner som kan varme opp luften inne i ballongen. Og du og jeg som står og styrer med å få fyr på brenneren. Alt sammen tyngre enn luft.

 

Etterhvert brenner det, og langsom begynner vi å få varm luft rundt brenneren, og noe av den luften forsvinner inn i ballongen. (Fordi det er den veien vi retter brenneren. Edit: Ofte blåser man luft inn med en vifte først, så man har noe å varme opp.) Så ballongen begynner å fylles med varm luft, og denne luften er lettere enn luften rundt ballongen. Og den vil oppover, og begynner å presse på ballongduken. 

 

Og her er det det viktige skjer: Fordi ballongen fylles med varm luft, blir volumet av den større. Massen til ballongen er den samme, men massen til luften innvendig er mindre enn for samme mengde utenfor. Så ballongen, som var rullet pent sammen i en tilhenger når vi kjørte til stedet vi sender den opp, er nå så stor som en garasje. Og da kan du ta vekten av av den varme luften i ballongen + vekten av ballongen, og sammenligne det med vekten av den kaldere luften som ellers ville vært der. Hvis den er lettere, så begynner ballongen å stige. Husk, vanlig luft veier ca 1,3 kg pr. kubikkmeter, så vi må ha nok kubikk og varm nok luft til at det bærer.

 

Og etterhvert blir ballongen så stor, og fortrenger dermed så mye kaldluft, og luften inni så varm, at selv med vekten av kurven i tillegg er den lettere, og stiger. Og da er det bare et spørsmål om hvor varm luften på innsiden er før den er lett nok til at du og jeg kan hoppe opp i kurven og være med på ferden oppover. Vanlige varmluftsballonger har et volum på mellom 2500 og 3000 kubikkmeter. Så da er det bare å gjøre matematikken.

 

Siden det er forholdet mellom vekten av ballongen og kurven og oss og den varme luften, og vekten av den kalde luften som kunne vært der i stedet, som avgjør, så kan vi regulere stigningen med brenneren. Slår vi den av så vil vi seile bortover med vinden til luften i ballongen begynner å bli kjøligere, og så synker vi. Setter vi på brenneren igjen så varmes luften opp og når den blir lett nok så stiger vi igjen. 

 

Og hele tiden har selve ballongen og kurven og du og jeg akkurat samme masse. Men luften inni har det ikke, og den avgjør om hele systemet er lettere eller tyngre enn luften vi fortrenger.

 

Noenlunde meningsfullt?

 

Geir

 

P.S. Ja, jeg har vært med å fly varmluftsballong, og kjørt følgebil.

 

Jeg spurte om hva de lærer på skolen i dag fordi jeg vet at makthaverne kontrolllerer hva vi lærer på skolen, og

makthaverne har en agenda. Sannheten er ikke en del av den agendaen, og derfor lærer ungdommen det som passer makthavernes agenda, og det forandrer seg hele tiden etter som makthaverne nærmer seg målet for sin agenda.

 

Det vi har lært på skolen har for det meste alltid vært løgner tilpasset makthavernes agenda, og dette blir som sagt stadig verre fordi makthaverne kommer stadig nærmere målet for sin agenda.

 

Det du sier her om ballonger er forsavidt riktig,men du nevner jo ikke denne mystiske tyngdekraften.

 

Hvorfor tenker ikke du og andre her på at om det hadde eksistert noe som heter tyngdekraft, en kraft de påstår er sterk nok til å holde verdenshavene og alt annet fast til en balljord som også spinner som en karusell rundt seg selv i 1000 miles i timen, så ville ikke ballonger kunne lette fra jorden, ingen fugler kunne fly, ingen insekter,ingen sommerfugler, ingen fly og ingen helikoptre. Vinden kunne heller ikke lage bølger på havet.

Ingen våpen ville virke, og projektilet fra raigun ville heller ikke klare å fly gjennom luften.

 

Alt ville vært fast og solid, og ingenting kunne røre seg med mindre denne tyngdekraften var intelligent og selektiv, slik at den hele tiden selv avgjorde hvem og hva som fikk lov til å bevege seg.

Endret 4. mai 2019 av Gammel Nok

[Gammel Nok]

Plasma naturligvis 

 

Hva er så fryktelig skremmende med refleksjonsmodellen? Månen lyser jo for det om refleksjon står bak det, så det går jo ikke en gang i kollisjon med bibelteksten du støtter deg til.

 

Hvorfor mener du at månen ikke kan besøkes? Eller tenker du deg bare at man kan reise dit, men man kan bare ikke gå på den?

Hva er det som er så fryktelig skremmende ved flat jord som gjør at dere vrir og anstrenger dere for å finne bortforklaringer slik at dere kan fortsette å tro på illusjonen om at jorden er en rund ball som flyter som en skruball rundt solen  i et uendelig stort verdensrom. ?

[Mudmann]

Jeg spurte om hva de lærer på skolen i dag fordi jeg vet at makthaverne kontrolllerer hva vi lærer på skolen, og makthaverne har en agenda. Sannheten er ikke en del av den agendaen, og derfor lærer ungdommen det som passer makthavernes agenda, og det forandrer seg hele tiden ettr som makthaverne nårmer seg målet for sin agenda.

 

Det vi har lært på skolen har for det meste alltid vært løgner tilpasset makthavernes agenda, og dette blir som sagt stadig verre fordi makthaverne kommer stadig nærmere målet for sin agenda.

 

Det du sier her om ballonger er forsavidt riktig,men du nevner jo ikke denne mystiske tyngdekraften.

 

Hvorfor tenker ikke du og andre her på at om det hadde eksistert noe som heter tyngdekraft, en kraft de påstår er sterk nok til å holde verdenshavene og alt annet fast til en balljord som også spinner som en karusell rundt seg selv i 1000 miles i timen, så ville ikke ballonger kunne lette fra jorden, ingen fugler kunne fly, ingen insekter,ingen sommerfugler, ingen fly og ingen helikoptre. Vinden kunne heller ikke lage bølger på havet.

Ingen våpen ville virke, og projektilet fra raigun ville heller ikke klare å fly gjennom luften.

 

Alt ville vært fast og solid, og ingenting kunne røre seg med mindre denne tyngdekraften var intelligent og selektiv, slik at den hele tiden selv avgjorde hvem og hva som fikk lov til å bevege seg.

Sentrifugalkraften gir bare en kraft på 0.3 % av den kraften som trekker mot bakken.

[tom waits for alice]

Det du sier her om ballonger er forsavidt riktig, ...

 

Ser her, vi gjør fremskritt igjen. Små skritt er tingen, tilsammen kan de utgjøre noen meter.

 

..., men du nevner jo ikke denne mystiske tyngdekraften.

 

Nei, den liker du jo ikke, så jeg tenkte jeg skulle starte med det vi enes om.

 

Tyngdekraften er mystisk, mystisk nok til at Newton selv nektet å spekulere i årsaken til tyngdekraften. Det måtte det en Einstein til å gjøre. Sistnevnte forbedret også regnestykket for ekstreme verdier. Og siden de ekstreme verdiene er unntaket og ikke regelen, kan vi fortsatt bruke formelen som den godeste Newton presenterte for 333 år siden.

 

F = G * (m₁ * m₂)/r²

 

Eller med hans egne ord: 

"I deduced that the forces which keep the planets in their orbs must [be] reciprocally as the squares of their distances from the centers about which they revolve: and thereby compared the force requisite to keep the Moon in her Orb with the force of gravity at the surface of the Earth; and found them answer pretty nearly."

 

Så hva er det han sier: Jo, at tyngdekraften er større når massen er større: m₁*m₂. Og den blir mindre når avstanden er større: r². 

 

Den trekker altså mest på det som har størst masse. Derfor blir det tyngst. Og ser vi i eksemplene mine over, en stein har større masse enn samme volum med vann, vann har større masse enn samme volum med trestubbe. Vann har større masse enn luft, og kald luft større masse enn varm luft.

 

OBS! G'en her er gravitasjonskonstanten. Den må ikke forveksles med lille "g", som er akselerasjonen ved jordens overflate.

 

Og da kommer vi til spørsmålet ditt:

Hvorfor tenker ikke du og andre her på at om det hadde eksistert noe som heter tyngdekraft, en kraft de påstår er sterk nok til å holde verdenshavene og alt annet fast til en balljord som også spinner som en karusell rundt seg selv i 1000 miles i timen, så ville ikke ballonger kunne lette fra jorden, ingen fugler kunne fly, ingen insekter,ingen sommerfugler, ingen fly og ingen helikoptre. Vinden kunne heller ikke lage bølger på havet.

Ingen våpen ville virke, og projektilet fra raigun ville heller ikke klare å fly gjennom luften.

 

 

Jeg og andre, inkludert Newton og Einstein og andre har tenkt på det, ser du.

 

Den behøver ikke holde det fast. Den behøver bare å være sterkere enn sentripetalkraften som kommer av jordens rotasjon, slik at vi ikke slynges av. Og det er den i rikt monn. Selv ved ekvator er denne sentripetalkraften bare 0,35% av tyngdekraften. (Jeg vet ikke om du var med når vi diskuterte karuseller tidligere, der diskuterte vi hvorfor det var omløpshastigheten som var viktig for sentripetalkraften, ikke bevegelsen i meter. Og en omdreining tar som sagt 24 timer.) Så effekten av at jorden roterer kan vi glemme.

 

Derfor vil ting som har en masse få en vekt og søke seg nedover mot jordens sentrum når ikke andre krefter trekker eller dytter i en annen retning. Men den er allikevel en relativt svak kraft. Den svakeste av naturkreftene, faktisk. (Mye svakere enn elektromagneten i en railgun.) Så på bitte små legemer er det ikke rare greiene. Denne tyngdekraften holder ikke ting fast, den bare får dem til å "ville" nedover. 

 

Så da kan vinden blåse et løvetannfrø oppover, du og jeg kan gå opp en trapp uten å bli stående fast på nederste trinn. De spreke blant oss (ikke jeg) kan ta løpefart og hoppe mer enn 2 meter opp i luften. Og når vi treffer noe som har omtrent samme masse som oss selv, som vannet i badekaret, så flyter vi.

 

Og fordi tyngdekraften er større ved større masse, husk m1 * m2, så kan ballongen stige fordi den i sum har mindre masse enn den  mengden kald luft den fortrenger. Ballongen blir også "holdt nede" av tyngdekraften, men litt mindre enn luften rundt den, så luften synker og ballongen stiger.

 

Og fuglen som bare veier noen gram, kan slå med vingene og med det skape et lufttrykk under vingen. Det samme kan helikopteret, men der må vingene være større og/eller "slå" (les: rotere) langt raskere for å kompensere for vekten. Husk: Alt som skal til er at luften over vingene har et mindre trykk enn luften under vingene. Da vil luften under "dytte" fuglen opp i den tynne luften over, og når denne trykkforskjellen blir stor nok, så oppveier den tyngdekraften.

 

Og slik fungere verden, tyngdekraften til tross.

 

Edit: 

 

Alt ville vært fast og solid, og ingenting kunne røre seg med mindre denne tyngdekraften var intelligent og selektiv, slik at den hele tiden selv avgjorde hvem og hva som fikk lov til å bevege seg.

 

 

Den er hverken intelligent eller selektiv, den virker bare sterkere på ting med større masse enn på ting med mindre. Alt får bevege seg, bare kreftene som beveger dem er store nok.

 

Geir

Endret 4. mai 2019 av tom waits for alice

[maxRPM]

 

Ser her, vi gjør fremskritt igjen. Små skritt er tingen, tilsammen kan de utgjøre noen meter.

 

 

Nei, den liker du jo ikke, så jeg tenkte jeg skulle starte med det vi enes om.

 

Tyngdekraften er mystisk, mystisk nok til at Newton selv nektet å spekulere i årsaken til tyngdekraften. Det måtte det en Einstein til å gjøre. Sistnevnte forbedret også regnestykket for ekstreme verdier. Og siden de ekstreme verdiene er unntaket og ikke regelen, kan vi fortsatt bruke formelen som den godeste Newton presenterte for 333 år siden.

 

F = G * (m₁ * m₂)/r²

 

Eller med hans egne ord:

 

"I deduced that the forces which keep the planets in their orbs must [be] reciprocally as the squares of their distances from the centers about which they revolve: and thereby compared the force requisite to keep the Moon in her Orb with the force of gravity at the surface of the Earth; and found them answer pretty nearly."

Så hva er det han sier: Jo, at tyngdekraften er større når massen er større: m₁*m₂. Og den blir mindre når avstanden er større: r².

 

Den trekker altså mest på det som har størst masse. Derfor blir det tyngst. Og ser vi i eksemplene mine over, en stein har større masse enn samme volum med vann, vann har større masse enn samme volum med trestubbe. Vann har større masse enn luft, og kald luft større masse enn varm luft.

 

OBS! G'en her er gravitasjonskonstanten. Den må ikke forveksles med lille "g", som er akselerasjonen ved jordens overflate.

 

Og da kommer vi til spørsmålet ditt:

 

Jeg og andre, inkludert Newton og Einstein og andre har tenkt på det, ser du.

 

Den behøver ikke holde det fast. Den behøver bare å være sterkere enn sentripetalkraften som kommer av jordens rotasjon, slik at vi ikke slynges av. Og det er den i rikt monn. Selv ved ekvator er denne sentripetalkraften bare 0,35% av tyngdekraften. (Jeg vet ikke om du var med når vi diskuterte karuseller tidligere, der diskuterte vi hvorfor det var omløpshastigheten som var viktig for sentripetalkraften, ikke bevegelsen i meter. Og en omdreining tar som sagt 24 timer.) Så effekten av at jorden roterer kan vi glemme.

 

Derfor vil ting som har en masse få en vekt og søke seg nedover mot jordens sentrum når ikke andre krefter trekker eller dytter i en annen retning. Men den er allikevel en relativt svak kraft. Den svakeste av naturkreftene, faktisk. (Mye svakere enn elektromagneten i en railgun.) Så på bitte små legemer er det ikke rare greiene. Denne tyngdekraften holder ikke ting fast, den bare får dem til å "ville" nedover.

 

Så da kan vinden blåse et løvetannfrø oppover, du og jeg kan gå opp en trapp uten å bli stående fast på nederste trinn. De spreke blant oss (ikke jeg) kan ta løpefart og hoppe mer enn 2 meter opp i luften. Og når vi treffer noe som har omtrent samme masse som oss selv, som vannet i badekaret, så flyter vi.

 

Og fordi tyngdekraften er større ved større masse, husk m1 * m2, så kan ballongen stige fordi den i sum har mindre masse enn den mengden kald luft den fortrenger. Ballongen blir også "holdt nede" av tyngdekraften, men litt mindre enn luften rundt den, så luften synker og ballongen stiger.

 

Og fuglen som bare veier noen gram, kan slå med vingene og med det skape et lufttrykk under vingen. Det samme kan helikopteret, men der må vingene være større og/eller "slå" (les: rotere) langt raskere for å kompensere for vekten. Husk: Alt som skal til er at luften over vingene har et mindre trykk enn luften under vingene. Da vil luften under "dytte" fuglen opp i den tynne luften over, og når denne trykkforskjellen blir stor nok, så oppveier den tyngdekraften.

 

Og slik fungere verden, tyngdekraften til tross.

 

Edit:

 

 

Den er hverken intelligent eller selektiv, den virker bare sterkere på ting med større masse enn på ting med mindre. Alt får bevege seg, bare kreftene som beveger dem er store nok.

 

Geir

Så hvis tyngdekraften er opphevet når helikopteret svever. Hva er det da som gjør at helikopteret følger jordrotasjonen? Den går imot, med og sideveien alt etter hvor du styrer den. Men hva får den til å følge jordrotasjonen. Det gir ikke mening. Men jeg vet dere har formler som kan forklare og sånn er det bare fordi dere er bastante på at jorden er en roterende planet. Må bare forklares med mange forskjellige formler.

[Gammel Nok]

 

Ser her, vi gjør fremskritt igjen. Små skritt er tingen, tilsammen kan de utgjøre noen meter.

 

 

Nei, den liker du jo ikke, så jeg tenkte jeg skulle starte med det vi enes om.

 

Tyngdekraften er mystisk, mystisk nok til at Newton selv nektet å spekulere i årsaken til tyngdekraften. Det måtte det en Einstein til å gjøre. Sistnevnte forbedret også regnestykket for ekstreme verdier. Og siden de ekstreme verdiene er unntaket og ikke regelen, kan vi fortsatt bruke formelen som den godeste Newton presenterte for 333 år siden.

 

F = G * (m₁ * m₂)/r²

 

Eller med hans egne ord: 

"I deduced that the forces which keep the planets in their orbs must [be] reciprocally as the squares of their distances from the centers about which they revolve: and thereby compared the force requisite to keep the Moon in her Orb with the force of gravity at the surface of the Earth; and found them answer pretty nearly."

 

Så hva er det han sier: Jo, at tyngdekraften er større når massen er større: m₁*m₂. Og den blir mindre når avstanden er større: r². 

 

Den trekker altså mest på det som har størst masse. Derfor blir det tyngst. Og ser vi i eksemplene mine over, en stein har større masse enn samme volum med vann, vann har større masse enn samme volum med trestubbe. Vann har større masse enn luft, og kald luft større masse enn varm luft.

 

OBS! G'en her er gravitasjonskonstanten. Den må ikke forveksles med lille "g", som er akselerasjonen ved jordens overflate.

 

Og da kommer vi til spørsmålet ditt:

 

Jeg og andre, inkludert Newton og Einstein og andre har tenkt på det, ser du.

 

Den behøver ikke holde det fast. Den behøver bare å være sterkere enn sentripetalkraften som kommer av jordens rotasjon, slik at vi ikke slynges av. Og det er den i rikt monn. Selv ved ekvator er denne sentripetalkraften bare 0,35% av tyngdekraften. (Jeg vet ikke om du var med når vi diskuterte karuseller tidligere, der diskuterte vi hvorfor det var omløpshastigheten som var viktig for sentripetalkraften, ikke bevegelsen i meter. Og en omdreining tar som sagt 24 timer.) Så effekten av at jorden roterer kan vi glemme.

 

Derfor vil ting som har en masse få en vekt og søke seg nedover mot jordens sentrum når ikke andre krefter trekker eller dytter i en annen retning. Men den er allikevel en relativt svak kraft. Den svakeste av naturkreftene, faktisk. (Mye svakere enn elektromagneten i en railgun.) Så på bitte små legemer er det ikke rare greiene. Denne tyngdekraften holder ikke ting fast, den bare får dem til å "ville" nedover. 

 

Så da kan vinden blåse et løvetannfrø oppover, du og jeg kan gå opp en trapp uten å bli stående fast på nederste trinn. De spreke blant oss (ikke jeg) kan ta løpefart og hoppe mer enn 2 meter opp i luften. Og når vi treffer noe som har omtrent samme masse som oss selv, som vannet i badekaret, så flyter vi.

 

Og fordi tyngdekraften er større ved større masse, husk m1 * m2, så kan ballongen stige fordi den i sum har mindre masse enn den  mengden kald luft den fortrenger. Ballongen blir også "holdt nede" av tyngdekraften, men litt mindre enn luften rundt den, så luften synker og ballongen stiger.

 

Og fuglen som bare veier noen gram, kan slå med vingene og med det skape et lufttrykk under vingen. Det samme kan helikopteret, men der må vingene være større og/eller "slå" (les: rotere) langt raskere for å kompensere for vekten. Husk: Alt som skal til er at luften over vingene har et mindre trykk enn luften under vingene. Da vil luften under "dytte" fuglen opp i den tynne luften over, og når denne trykkforskjellen blir stor nok, så oppveier den tyngdekraften.

 

Og slik fungere verden, tyngdekraften til tross.

 

Edit: 

 

 

Den er hverken intelligent eller selektiv, den virker bare sterkere på ting med større masse enn på ting med mindre. Alt får bevege seg, bare kreftene som beveger dem er store nok.

 

Geir

Vel, dette var jo en ok forklaring, bortsett fra noen få småting som ikke rimer helt, men dette kan vi hoppe over.

 

Men du har fremdeles et ganske stort problem, for denne tyngdekrafeten du snakker så varmt om ,den eksisterer ikke. Jorden er ingen ball som flyr og spinner rundt i verdensrommet som en skruball, jorden er flat og stasjonær.

 

Jorden beveger seg altså ikke, og det er ingen behov for noe slikt som tyngdekraft.

[aklla]

Så hvis tyngdekraften er opphevet når helikopteret svever. Hva er det da som gjør at helikopteret følger jordrotasjonen? Den går imot, med og sideveien alt etter hvor du styrer den. Men hva får den til å følge jordrotasjonen. Det gir ikke mening. Men jeg vet dere har formler som kan forklare og sånn er det bare fordi dere er bastante på at jorden er en roterende planet. Må bare forklares med mange forskjellige formler.

Luften følger jordrotasjonen, helikopteret følger luften.

Helikopteret følger luften, ikke jordrotasjonen. Ved vind må piloten kompansere ved å styre mot vinden for å stå stille.

 

Dette kan du teste ved å ta med ett radiostyrt helikopter på toget, vil det radiostyrte helikopteret følge luften inni toget, eller bakken utenfor?

[Mudmann]

Så hvis tyngdekraften er opphevet når helikopteret svever. Hva er det da som gjør at helikopteret følger jordrotasjonen? Den går imot, med og sideveien alt etter hvor du styrer den. Men hva får den til å følge jordrotasjonen. Det gir ikke mening. Men jeg vet dere har formler som kan forklare og sånn er det bare fordi dere er bastante på at jorden er en roterende planet. Må bare forklares med mange forskjellige formler.

 

Bevaring av momentum er en grunnleggende fysikklov som sier at momentet i et system er konstant hvis det ikke er noen eksterne krefter som virker på systemet. Det er legemliggjort i Newtons første lov.

 

Helikopteret har allerede samme bevegelse som stedet det står på når dette tar av.Også luften beveger seg med samme hastighet.

Nå er det slik at en gjenstand i bevegelse må påvirkes av en kraft for at denne bvegelsen skal forandres.

Tenk deg en situasjon der du står inne i en trailervogn i bevegelse.Hva skjer dersom du hopper eller går da.For deg vil det virke som om du står i hvilket som helst vanlig rom,fordi du beveger deg med samme fart som din referanseramme.

Slik er det også med jorden.Du og alt har allerede en bevegelse som samsvarer med jorden som referanse.

Bevaring av momentum er en grunnleggende fysikklov som sier at momentet i et system er konstant hvis det ikke er noen eksterne krefter som virker på systemet. Det er legemliggjort i Newtons første lov (tregeloven

[G]

Det er et vesentlig poeng som har druknet i all diskuteringen. Nemlig at luften i atmosfæren her på jorden er å anse som en væske. Det vil si, at luften oppførere seg som om den var en væske.

 

Det var en besnærende eller rar tankemåte vil en og annen si. Men det gir faktisk mening når det eksperimenteres og regnes på det.

 

Nå er det jo en voldsom seperasjon i det vannoverflaten på en innsjø går over i luften over, og det ser man jo når en svane skal ta av i fra vannoverflaten.

 

Men om du tillater deg å innse at luft også har væskeegenskaper så vil man kanskje også enklere forestille seg hvordan en ballong flyr / flyter oppover dersom gassen er lettere enn luft.

 

Altså luft er fortsatt en blanding av gasser, men det bærer like fullt på væskeegenskaper.

 

Man kan jo allerede om man kun betrakter lyd se dette. Lyden forplanter seg i begge mediene gass og væske, men med ulik hastighet, som da beskriver noe om hvilken tetthet disse to stoffene har som egenskaper.

 

Videre så kan man se på egenskapen trykk. Luften over oss presser ned med 1 atmosfæres trykk. Og den atmosfæren består av fryktelig mange kilometer gass.

 

Mens når du bare går 10 meter ned under vannoverflaten så kan du legge til ytterligere 1 atmosfære trykk på det dypet. Går du 10 meter til altså 20 meter ned, så får du 2 atmosfærers trykk ekstra i tillegg til luftens atmosfære.

 

En annen viktig side med dette er at den ene atmosfærens trykk i fra luft gjør at det er krevende å innhalere luft (puste inn luft) i lungene, fordi du ved innpust må bruke en god del krefter bare for å overvinne den ene atmosfærens trykk.

 

En annen farlig side med dette er for dykkere. Tenk deg at en perledykker gisper inn luft like før nedstigning i vannet. Dykkeren går f.eks. 25 meter ned og luften i lungene blir da sammenpresset med 2,5 atmosfæres trykk. Dykkeren holder på en stund å plukker skjell.. Etterhvert så fylles lungene med CO₂ fra blodstrømmen inn i disse lungene. Når personen så skal stige opp til overflaten igjen så må en huske å puste ut gass, hvis ikke så kan trykket i lungene bli så kraftig at man tar skade av dette overtrykket. Fordi utsiden av kroppen (utsiden av lungene) mister disse 2,5 atmosfæres trykk igjen på veien oppover, derfor dannes det nå et voldsomt ekstra trykk inne i lungene.

 

Jeg er ingen dykker heller, men regner med at problemet bare blir enda større ved bruk av tilført flaskeluft som man gjerne bærer i tanker utenpå ryggen.

 

Det som er greia med gasser er at de er komprimerbare. Det samme gjelder ikke væsker. Væsker lar seg knappt komprimere nesten i det hele tatt. Det er derfor det er så store krefter i hydraulikk, og derfor dette velges f.eks. i å løfte en gravemaskinarm. Men som jeg beskrev for dykkeren så blir systemendringen en viktig faktor å ta hensyn til. Systemet er forskjellig et par ganger på vei ned og på vei opp igjen for lungene. Komprimerbarheten til luft blir så en fare for dykkeren om de så ikke husker på å slippe ut noe luft fra lungene under oppstigningen.

Endret 4. mai 2019 av G

[tom waits for alice]

Vel, dette var jo en ok forklaring, bortsett fra noen få småting som ikke rimer helt, men dette kan vi hoppe over.

 

 

Jeg vil gjerne høre om småtingene jeg, hvis du gidder.

 

Men du har fremdeles et ganske stort problem, for denne tyngdekrafeten du snakker så varmt om ,den eksisterer ikke. Jorden er ingen ball som flyr og spinner rundt i verdensrommet som en skruball, jorden er flat og stasjonær.

 

 

Men jeg tror den eksisterer. At du ikke tror det er ikke mitt problem.

 

Jorden beveger seg altså ikke, og det er ingen behov for noe slikt som tyngdekraft.

 

 

Enten jorden beveger seg eller ikke, trengs det en forklaring på at ting faller "nedover" (som regn og snø fra himmelen) og at de - som fuglen og helikopteret og du og jeg, må bruke krefter på å bevege oss oppover. Hva er det disse kreftene overvinner, som ellers holder oss på bakken?

 

Hva kan det være, hvis det ikke er tyngdekraften? Hva er det der nede som holder oss igjen?  Er "ned" i forhold til jorden, eller er det noe under jorden? Det må være noe under, fordi hvis vi graver en brønn så faller ting ned i den. Hva skjer i din verden hvis noe detter utenfor "kanten" av jorden?

 

Geir

[Irony Man]

Hva er det som er så fryktelig skremmende ved flat jord som gjør at dere vrir og anstrenger dere for å finne bortforklaringer slik at dere kan fortsette å tro på illusjonen om at jorden er en rund ball som flyter som en skruball rundt solen  i et uendelig stort verdensrom. ?

 

Fordi det er det alt vi har målt og observert, gjennom århundrer, forteller oss.

 

Intet av det vi måler og observerer stemmer med noen av flatjorsmodellene. Husk, du har en forskrudd virkelighetsoppfatning.

 

Du har bare fått det for deg at jorden er flat og bruker alle dine ressurser* på å finne "bevis" for din forutinntatte konklusjon. Dette heter confirmation bias og er selvbedrag.

 

* Ikke mye å skryte av, for å være ærlig.

[tom waits for alice]

Så hvis tyngdekraften er opphevet når helikopteret svever. 

 

Tyngdekraften er ikke opphevet, den er der og trekker helikopteret med samme kraft mot jorden sentrum. Men lufttrykket fra rotoren skaper en tilsvarende kraft oppover. Hvis den kraften er større enn tyngdekraften, så stiger helikopteret, hvis den er mindre så synker det. Og er den lik tyngdekraften så holder det seg i samme høyde.

 

Den går imot, med og sideveien alt etter hvor du styrer den. Men hva får den til å følge jordrotasjonen.

 

 

Den følger jordrotasjonen fordi luften gjør det, enkelt og greit. Det trenges ingen kompliserte formler. Luften har en viss treghet som alt annet, og når jorden snurrer så drar den luften med seg. Luften beveges av friksjonen mot jorda, og når den først er begynt å bevege seg, så fortsetter den med det. Og så holder tyngdekraften den på plass, akkurat som alt annet.

 

Og helikopteret følger luften rundt seg. Hvis luften ikke følger jordrotasjonen, si det blåser storm i fra nord, så følger helikopteret vinden, om det ikke bruker litt av kreftene til å kjempe i mot.

 

Geir

[frohmage]

Jeg er ingen dykker heller, men regner med at problemet bare blir enda større ved bruk av tilført flaskeluft som man gjerne bærer i tanker utenpå ryggen.

 

Det du beskriver er kun et problem med flaskeluft (altså null stress for perledykkeren).

[aklla]

Det er et vesentlig poeng som har druknet i all diskuteringen. Nemlig at luften i atmosfæren her på jorden er å anse som en væske. Det vil si, at luften oppførere seg som om den var en væske.

 

Det var en besnærende eller rar tankemåte vil en og annen si. Men det gir faktisk mening når det eksperimenteres og regnes på det.

 

Nå er det jo en voldsom seperasjon i det vannoverflaten på en innsjø går over i luften over, og det ser man jo når en svane skal ta av i fra vannoverflaten.

 

Men om du tillater deg å innse at luft også har væskeegenskaper så vil man kanskje også enklere forestille seg hvordan en ballong flyr / flyter oppover dersom gassen er lettere enn luft.

 

Altså luft er fortsatt en blanding av gasser, men det bærer like fullt på væskeegenskaper.

Som ett visuelt eksempel på dette, så kan man ha båter i gass også, så lenge båten fordriver mer av den tyngre gassen enn vekten av båten. Akkurat som på vann

 

En annen farlig side med dette er for dykkere. Tenk deg at en perledykker gisper inn luft like før nedstigning i vannet. Dykkeren går f.eks. 25 meter ned og luften i lungene blir da sammenpresset med 2,5 atmosfæres trykk. Dykkeren holder på en stund å plukker skjell.. Etterhvert så fylles lungene med CO₂ fra blodstrømmen inn i disse lungene. Når personen så skal stige opp til overflaten igjen så må en huske å puste ut gass, hvis ikke så kan trykket i lungene bli så kraftig at man tar skade av dette overtrykket. Fordi utsiden av kroppen (utsiden av lungene) mister disse 2,5 atmosfæres trykk igjen på veien oppover, derfor dannes det nå et voldsomt ekstra trykk inne i lungene.

 

Jeg er ingen dykker heller, men regner med at problemet bare blir enda større ved bruk av tilført flaskeluft som man gjerne bærer i tanker utenpå ryggen.

Dykker man uten tilførsel, altså uten flaske, så trenger man ikke ta hensyn til at luften komprimeres og dekomprimeres.

Fordi når luften dekomprimeres på vei opp, så er det samme volum som det var på overflaten.

Komprimerer du luft til 2,5bar så dekomprimerer igjen så har du fortsatt samme volum

 

Men dykker man med tilførsel så må man absolutt tenke på det, fordi man beholder samme volum på lungene men med større trykk, holder man pusten så vil volumet øke fordi mengden luft man har i lungene har økt.

[Gammel Nok]

Jeg vil gjerne høre om småtingene jeg, hvis du gidder.

 

 

Men jeg tror den eksisterer. At du ikke tror det er ikke mitt problem.

 

 

Enten jorden beveger seg eller ikke, trengs det en forklaring på at ting faller "nedover" (som regn og snø fra himmelen) og at de - som fuglen og helikopteret og du og jeg, må bruke krefter på å bevege oss oppover. Hva er det disse kreftene overvinner, som ellers holder oss på bakken?

 

Hva kan det være, hvis det ikke er tyngdekraften? Hva er det der nede som holder oss igjen?  Er "ned" i forhold til jorden, eller er det noe under jorden? Det må være noe under, fordi hvis vi graver en brønn så faller ting ned i den. Hva skjer i din verden hvis noe detter utenfor "kanten" av jorden?

 

Geir

Hvorfor gjøre ting komplisert og vanskelig når alt er så enkelt at du holdes nede på jorden av din egen vekt ?

 

Alt holdes nede av sin egen vekt, og alt som faller, faller til jorden pga sin egen vekt. Dette er så enkelt at selv et lite barn ville forstå det. Men dette er antakelig også grunnen til at de fleste voksne i dag ikke forstår det, for vi har alle lært på skolen at det ikke er så enkelt.

 

Vi kan feks se på snøfnugg som faller, noen ganger er de store og lette, og svever en tid i luften før de faller til bakken, og andre ganger er de tyngre og faller fortere,

Det er så enkelt hvis man bare tar seg til til å observere hva som skjer i naturen istedenfor å la seg blende av de store og kompliserte ligningene de viser oss.

Disse er stort sett meningsløse og er konstruert kunfor å forvirre oss, og gi det inntrykket at de er "autoriteter" som vet hvordan dette virker, og at dette er for komplisert til at vanlige folk kan forstå det.

 

Når det gjelder "det som ikke rimer" sså tror jeg ikke at det er noen vits å prøve å forklare noe mer, for egenlig så er det ingenting som rimer, for det eksisterer jo ikke noe som heter tyngdekraft.

 

Jeg prøvde egentlig bare å være litt hyggelig, for jeg føler egentlig ikke noen glede ved brutalt å ta fra deg alle illusjoner som du har trodd på hele livet.

Jeg vet også at jeg høres veldig arrogant ut når jeg kommer her og kort og bastant avviser det dere har trodd på hele livet som eventyr og ville fantasier.

 

Men sannheten er at jorden er flat, med et firmament, en dome, over. Slik Gud skapte den for lenge siden.

Jorden er ingen planet, det er ikke noe tyngdekraft, og det er ikke noe verdensrom som NASA kan sende romskip til..

 

Endret 4. mai 2019 av Gammel Nok

[aklla]

Og i vakuum faller alle snøfnugg like raskt, fordi tyngdekraften virker likt på alt

 

 

Du kan se fra ca 2:50 om du kun vil se fallet.

Anbefaller deg å teste noe slikt selv ettersom du ikke tror på filmen..

Endret 4. mai 2019 av aklla

[Irony Man]

Så hvis tyngdekraften er opphevet når helikopteret svever. Hva er det da som gjør at helikopteret følger jordrotasjonen? Den går imot, med og sideveien alt etter hvor du styrer den. Men hva får den til å følge jordrotasjonen. Det gir ikke mening. Men jeg vet dere har formler som kan forklare og sånn er det bare fordi dere er bastante på at jorden er en roterende planet. Må bare forklares med mange forskjellige formler.

 

Nesten alt av himmellegemer spinner.

 

Helikopteret står på bakken, og har samme horisontale hastighet som den spinnende jorden (og atmosfæren, ser bort fra vind).

 

I det helikopteret letter, har det fortsatt samme horisontale hastighet som jorden og atmosfæren.

 

Hvilke krefter skulle tvinge helikopteret i en annen retning?

 

Legg merke til at jeg ber deg ikke om noe annet enn at du forteller/forklarer hvilke krefter som skal endre helikopterets retning/fart. Så tar vi det derfra.

 

Vær så snill og ikke appeller til uvitenhet. Vær positiv og konstruktiv; fortell hvilke krefter som spiller inn her!

[matteus]

 

Det er så enkelt hvis man bare tar seg til til å observere hva som skjer i naturen istedenfor å la seg blende av de store og kompliserte ligningene de viser oss.

Disse er stort sett meningsløse og er konstruert kunfor å forvirre oss, og gi det inntrykket at de er "autoriteter" som vet hvordan dette virker, og at dette er for komplisert til at vanlige folk kan forstå det.

 

Der er vi egentlig på linje. Ikke gjør det for komplisert. Hvordan vil du da forklare at ei sol som svever over den flate jorda forsvinner bak horisonten uten at den blir mindre?