Gå til innhold

Jorden er flat


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Avstand gjør at linjer ser ut til å møte hverandre. Og mitt poeng har alltid vært at landskapet er som en stor utgave av det som skjer i en korridor. 

Til og med i et ganske lite rom, kan vi se hvordan parallelle linjer ser ut til å gå nærmere hverandre. Uten at de egentlig gjør det. 

 

Men så vil dere altså bruke dette til å vise at sola er langt, langt borte. Dette høres ut som en ny fantasifull forklaring, slik at vi ikke skal kunne  stole på at det ser ut som vannet er flatt, og sola er nær oss. 

 

Det er ikke noe fasitsvar på hvor langt oppe sola er, men flatjordere gjetter vel på at det må være ca. 6 km? Du kan selv taste inn spm på youtube og se hva de hevder.

 

Avstand gjør ikke at linjer ser ut til å møte hverandre. Mangel på oppløsning i et bilde, et par øyne o.l. er den begrenende faktor. For å benytte et enkelt eksempel: y = 1/x

1600px-Hyperbola_one_over_x.svg.png

Det ble litt stor, beklager. For 1/x vil y aldri bli 0 eller mindre. På en grovkornet graf som ovenfor vil det set ut som den røde linjen går i ett med y aksen, men i realiteten vil den aldri kunne krysse. Det er teoretisk umulig. Hadde grafen vært med uendelig oppløsning ville det være slik at vi kunne fulgt x aksen uendelig uten at det krysser.

 

Når det gjelder ting vi observerer med egne øyne handler det ofte om mangel på oppløsning i øynen våre. Noe vi ikke kan se med øynene er lett synlig når vi benytter et optisk hjelpemiddel som en kikkert. Et skip vil forsvinne under horisonten, et tegn på sfærejord, hvis vi står på stranda og bruker god nok kikkert. Sånn er det bare.

 

Samme problematikk skjer i mange eksempler hvor perspektiv og korridorer nevnes. Det minner meg for mye om ungdomsskole tegning... uten at det har noen relevans for hverken skolen eller jordens form.

 

Da blir det det samme som å gjenoppleve en solnedgang ved å bevege seg en eller flere etasjer oppover. Du får perspektivet endret på samme måte, enten det er ved hjelp av en heis eller ved et fly. 

 

Om en foretrekker å si at sola går ned, sola går bak noe, eller at det blir kveld, eller at landskapet lukker seg og danner en "horisont", er ikke så nøye. 

Strengt tatt burde ikke ball-troende si at sola går ned, siden det kan virke som en innrømmelse av at sola beveger seg. Men har jo forståelse for at en bruker vanlige begreper. 

 

Det handler vel egentlig ikke om perspektiv, men heller om vertikal forskjell i meter mellom to punkter (f.eks 2 vindu i hver sin etasje) og horisonten. Dette gjør at  vinkelen mellom kilden (sola) og observasjonspunkt (vindu) blir slakkere. Mellom kilde og punkt er horisonten (høyeste punkt i terrenget mellom kilde og punkt) som fastholder når det på baksiden av horisonten havner i skyggenes dal. Derfor er det mulig å å gå en etasje opp for å se mer dagslys enn etasjen nedenfor.

 

Når det gjelder "vanlige begreper" virker det som mange, om ikke de aller fleste, sfærejordfornektere ikke evner å forstå selv enkle konsept, abstraksjoner og slikt. Det er allerede vanskelig nok å nå inn.

 

Som alltid sier vi at sola står lavt på himmelen på visse tider av døgnet. Midt på dagen står sola høyest på himmelen. Men strengt tatt er sola og havet alltid parallelle. Sola og landet også, bortsett fra at landet har en del forhøyninger. 

 

Sola går heller ikke ned. Vi roterer, relativt sett på jordens akse, vekk fra sola og "vender ryggen" til sola. Det forklarer også hvorfor sola er lenger vekk på morgenen og kvelden når vi er lenger borte fra sola (relativt sett) enn midt på dag.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sola går heller ikke ned. Vi roterer, relativt sett på jordens akse, vekk fra sola og "vender ryggen" til sola. Det forklarer også hvorfor sola er lenger vekk på morgenen og kvelden når vi er lenger borte fra sola (relativt sett) enn midt på dag.

Det stemmer teknisk sett at sola er noen tusen kilometer lengre unna ved solopp-/nedgang enn midt på dagen, men det er ikke mye i forhold til de 150 millioner kilometerne det er fra jorda til sola (også kjent som en astronomisk enhet)

Lenke til kommentar

Det stemmer teknisk sett at sola er noen tusen kilometer lengre unna ved solopp-/nedgang enn midt på dagen, men det er ikke mye i forhold til de 150 millioner kilometerne det er fra jorda til sola (også kjent som en astronomisk enhet)

 

Jeg var nok noe upresis, feilaktig, i uttrykket. Med forbehold om at jeg ikke har tenkt gjennom det helt, så vil jeg si at distansen og jordens rotasjon (mitt forrige innlegg) er en irrelevant faktor slik du viser til. Distanse er en variabel og til tross for at, selv her oppe i nord, vi beveger oss tusenvis a kilometer rotasjonsmessig (vil jeg grovt tippe) fra sol opp til sol ned så blir dette insignifikant i forhold til distansen mellom oss og sola. Ditt argument virker således fornuftig. Jeg hadde rett på en teknikalitet, så jeg dreit meg bare ut en god del, ikke fullstendig.

 

Hva er det som påvirker vår forståelse/erindring/observasjon av solens størrelse?

 

Jeg lurer på om det kan være noen optiske illusjoner eller annet "mind trickery", effekter når sola treffer atmosfæren med en slakk vinkel (må gjennom mer atmosfære kontra høylys dag) som gjør at sola virker stor. Et eksempel kan være solnedgang i byer med smog. Mitt inntrykk har vært at sola virker større der. Et annet eksempel kan være på sjøen, dog tror jeg det kan være et annet optisk fenomen.

 

Kanskje vi er tilbake til perspektiv, eller rettere sagt, mangel på referansepunkter. Når sola går ned/opp gjør den dette på en horison som vi har et størrelsesforhold til som igjen får solen til å virke stor sett i forhold til høylys dag.

 

Jeg har tatt feil før, skjer sikkert igjen. Jeg tror jeg for google, litt, dette var mer interessant enn "jorden er flat".

Lenke til kommentar

Jada, jeg er så håpløs atte. 

Med et uttrykk som "solforsvinningen" ville en dempet fokuset på at sola beveger seg. Men personlig er jeg veldig fornøyd med at gode, gamle uttrykk brukes. Som at sola står opp og at sola går ned. 

 

Kan du med dine egne ord forklare disse fenomene? Med forbehold at du holder ved påstanden, H0, om at "jorden er flat".

1) Hvordan kan solen gå opp/ned på en flate jordklode?

2) Hvordan kan vi ha sesonger/årstider som både har forandring i mengde lys (når sola står opp og går ned) og endring i temperatur/klima fra sesong til sesong?

 

Problemet er ikke at de som fastholder at jorda er sfæreformet benytter for avanserte begrep, metodikk og slikt. Selv om det sikkert skjer fra tid til annen. Problemet er at selv med enkel begrepsbruk og enkle verifiserbare (på egenhånd) forklaringer på hvorfor jorden må være sfæreformet under forhold xyz så fastholder enkelte at jorden er flat. Det går kontra på den vitenskapligemetode, noe en del direkte eller indirekte finner absurd. Legg så till at en del sfærejordfornektere bruker et begrepsapparat på feilaktig måte med falsum som forklaringer på sine hypoteser så blir det lett absurd til tider. Dog har det tidvis underholdningsverdi.

Lenke til kommentar

Jada, jeg er så håpløs atte. 

Med et uttrykk som "solforsvinningen" ville en dempet fokuset på at sola beveger seg. Men personlig er jeg veldig fornøyd med at gode, gamle uttrykk brukes. Som at sola står opp og at sola går ned. 

Hva med at etter solnedgang, så kan vi se fly som flyr over oss som er i solskinn? Eller når man er oppe på et fjellplatå og ser at sola er lavere en oss, og solen ikke lenger lyser opp platået (total skygge), mens fjellsiden rett nedenfor oss er badet i sollys?

Lenke til kommentar

Hva med at etter solnedgang, så kan vi se fly som flyr over oss som er i solskinn? Eller når man er oppe på et fjellplatå og ser at sola er lavere en oss, og solen ikke lenger lyser opp platået (total skygge), mens fjellsiden rett nedenfor oss er badet i sollys?

 

Sola lyser fra den vinkelen den har i landskapet, så hva konkret vil du vise med disse eksemplene?

 

Har skrevet mange ganger at landskapet blir som et stort korridorperspektiv. Og en korridor kurver ikke, den går mot et punkt. Det samme med linjene i landskapet, de er rette linjer som går mot et punkt. 

Lenke til kommentar

Men i en korridor vil aldri lyset i enden forsvinne ned under gulvet, slik du mener..

Det vil alltid være synlig i enden av gangen, bare bli mindre og mindre etterhvert som avstanden øker.

 

Finn gjerne bilde som viser effekten du påstår finnes, burde ikke være så vanskelig :p

 

Part-of-the-beam-line-in-the-Stanford-Li

 

32235356420_7c52466313_o.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En kikkert er vanligvis smal i enden med kikkehullet. Men du mener kanskje en kikkert som har lik åpning i begge ender. 

 

Avstand gjør at linjer ser ut til å møte hverandre. Og mitt poeng har alltid vært at landskapet er som en stor utgave av det som skjer i en korridor. 

Til og med i et ganske lite rom, kan vi se hvordan parallelle linjer ser ut til å gå nærmere hverandre. Uten at de egentlig gjør det.

 

Akkurat, og det er nettopp dette fenomenet du ser med solstrålene.

 

 

Men så vil dere altså bruke dette til å vise at sola er langt, langt borte. Dette høres ut som en ny fantasifull forklaring, slik at vi ikke skal kunne  stole på at det ser ut som vannet er flatt, og sola er nær oss.

 

Det er ganske utrolig at du kan akseptere et fenomen i et eksempel, for så og forkaste det i et annet som er identisk. :huh:

Du oppgir også noen nøkkelord her: "... ser ut som..."

 

 

Det er ikke noe fasitsvar på hvor langt oppe sola er, men flatjordere gjetter vel på at det må være ca. 6 km? Du kan selv taste inn spm på youtube og se hva de hevder.

 

Vel, det er litt av problemet. Det er så mange forskjellige meninger der ute at det er vanskelig å velge den "rette".

Jeg diskuterer tross alt med deg, og ikke de andre flatjorderne.

Endret av JTHammer
Lenke til kommentar

Ser ikke flat jord-videoer like ofte som før, men antydet jo at dere selv kunne undersøke det og at det er en diskusjon om det. 

 

For meg er det innlysende at et lite korridorperspektiv er det samme som et stort korridorperspektiv, ute i landskapet.

 

Så hvorfor avfeier du da eksperimentet jeg ga deg med det sammenrullede arket med linjene som ikke sammenlignbart med det større perspektive? (aka sola og solstråler)

 

 

Der vi ser at båter tilsynelatende "beveger seg oppover" mot forsvinningspunktet, og sola tilsynelatende "beveger seg nedover" mot forsvinningspunktet der de tilsynelatende forsvinner. Det er så opplagt.

 

Men de forsvinner ikke bare. De helt tydelig begge forsvinner ned igjen over horisonten. På en flat jord er dette fullstendig umulig.

Endret av JTHammer
Lenke til kommentar

Sola lyser fra den vinkelen den har i landskapet, så hva konkret vil du vise med disse eksemplene?

Det han ville vise her var at hvis solen, etter ditt eksempel, er 6km oppe, og platået er 2km høyt, så ville toppen av platået på en flat jord fortsatt lyses opp uansett hvor langt unna solen er, ikke bare fjellsiden.

 

 

Har skrevet mange ganger at landskapet blir som et stort korridorperspektiv. Og en korridor kurver ikke, den går mot et punkt. Det samme med linjene i landskapet, de er rette linjer som går mot et punkt.

And yet, argumentet ditt her kaster du plutselig på bålet når det kommer til krepuskulære solstråler.

Tsk tsk tsk. :shrug:

Endret av JTHammer
Lenke til kommentar

Sola lyser fra den vinkelen den har i landskapet, så hva konkret vil du vise med disse eksemplene?

 

Har skrevet mange ganger at landskapet blir som et stort korridorperspektiv. Og en korridor kurver ikke, den går mot et punkt. Det samme med linjene i landskapet, de er rette linjer som går mot et punkt. 

Det jeg egentlig ønsker å vise konkret med disse eksemplene er at logikk er helt uten betydning for deg. Tidligere trodde jeg at du var mindre intelligent (beklager). Dette tror jeg ikke nå lenger. Jeg tror at du mest sannsynlig har en helt normal intelligens.

 

Jeg har fulgt tråden fra start, og det er helt tydelig at det heller handler om frykten for at du blir dømt til en evighet i Helvete av en veldig streng gud hvis du ikke er 100% bibel-tro. Vi mennesker blir enten vi liker det eller ikke, styrt av følelsene våre, og frykt kan kan lett vinne over logikk. Dette kan føre til at man ser fare der det ikke finnes, slike som kjønns-reversering og farlige nisseluer. Du er altså omringet av farer som kan føre til evig pinsel, mens vi prøver å argumentere i mot med vitenskapelige fakta og logikk.

 

Vi diskuterer altså fra så forskjellige grunnlag, at det neppe finnes mulighet for å endre det minste av den andres oppfatning. Jeg har ikke noe sluttpoeng her. Ville bare forklare hvordan jeg ser denne diskusjonen.

Lenke til kommentar

Om det er vann, betong, sand eller epler som ligger der har ingenting lite å si så lenge gangen er rett.

Du vet at sola forsvinner om natten uavhengig av hva som er på bakken forran deg?

 

Har du bilde av en korridor med en sol i enden, eller noe som kan tilsvare en sol i størrelse og virkning?

 

Frode: Uansett om en tror på Bibelen eller ikke, burde det være i ens interesse å ha et sant bilde av vår verden. Og det mener du sikkert også. Men vi sies altså å være på skrå og bli "klebet" til underlaget uten at vi merker det, ved hjelp av en eller annen mystisk kraft. 

 

Hvordan kan vi egentlig se sola, når den er så utrolig langt ute i verdensrommet? Selv om sola sies å være stor, kan vi virkelig se hvor langt som helst, uten noen hjelpemidler?

 

Det er mer forklarlig om disse objektene er dekorasjoner i et "tapet" som er over oss. 

Lenke til kommentar

Lyset er akkurat det samme lyset som kommer fra sola..

100% identisk lys på alle mulige måter.

Lyset går til det treffer noe, det er ikke øynene våre som ser så langt, det er lyset som går så langt.

 

Vitenskaplig sett er avstand irrelevant når man ser, det er størrelse og lysstyrke som teller.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...