Jorden er flat

[Budeia]

Bevis på at jorda er flat: fra Minecraft

 

Case closed!

[bshagen]

Flott! Moderator - kan du stenge tråden nå? 

[Arve Synden]

Men dette er bare gjetninger utifra at jeg tviler på vi har vært i et heliosentrisk verdensrom. Jeg kan bare ikke tro det fungerer som det er meg fortalt lenger.

Gravitasjon virker for fantastisk. Universet et stort øde med størrelser og avstander som ikke kan føles på. Ses på av tall med uendelige nuller bak. Det er et ugudelig univers skapt av seg selv på en måte som ikke kan forklares med tilfeldigheter en gang da matematikere kaller det umulig. Likeså med makroevolusjon som dere mener er en rekke mikroevolusjoner over tusener av år. Til og med der kaller matematikere dette for umulig. Så jeg fant en Gud jeg er tilfreds med.

Her presenterer du et argument fra manglende forståelse. Du sier at siden du selv ikke forstår sakskomplekset, så må det være feil. Altså, siden du selv ikke klarer å forstå konseptet gravitasjon, så kan ikke gravitasjon eksistere. Og siden du har problemer med å skjønne avstander større enn du selv klarer å måle, så kan ikke slike avstander eksistere.

 

Samtidig kobler du dette med en falsk dikotomi, altså at du feilaktig reduserer antall muligheter ned til bare to^*:

• et heliosentrisk system med et solsystem i en roterende galakse i et nesten 14 milliarder år gammelt univers
• en flat, geosentrisk jord med et firmament over og en pitteliten sol som svever på et guddommelig vis over jorda, med basis i bibelske skrifter

Du benytter argumentet fra manglende forståelse ("jeg forstår det ikke, altså stemmer det ikke") til å utelukke mulighet nr. 1, samtidig som du benytter falsk dikotomi til å argumentere for at nr. 2 derfor må være sann.

 

I tillegg bruker du en slags blanding av stråmannsargumentasjon (du bygger en karikatur av saken, og angriper karikaturen) og argument fra autoritet (siden matematiker X sier det, må det være sant).

 

Hele fire logiske feilslutninger på under 10 setninger. Jeg vet ikke helt om jeg skal være imponert eller føle avsky, men du er i det minste konsekvent med å bruke feilslutninger når du "argumenterer".

 

Edit: la til lenker

Edit 2: ^* Siden det er en FALSK dikotomi må man ha flere muligheter (dvs minst én annen), dette kan for eksempel være at vi lever i ett av mange multivers, vi lever i en datasimulering, etc.

Endret 3. januar 2018 av Arve Synden

[maxRPM]

 

Men dette er bare gjetninger utifra at jeg tviler på vi har vært i et heliosentrisk verdensrom. Jeg kan bare ikke tro det fungerer som det er meg fortalt lenger.

Gravitasjon virker for fantastisk. Universet et stort øde med størrelser og avstander som ikke kan føles på. Ses på av tall med uendelige nuller bak. Det er et ugudelig univers skapt av seg selv på en måte som ikke kan forklares med tilfeldigheter en gang da matematikere kaller det umulig. Likeså med makroevolusjon som dere mener er en rekke mikroevolusjoner over tusener av år. Til og med der kaller matematikere dette for umulig. Så jeg fant en Gud jeg er tilfreds med.

Her presenterer du et argument fra manglende forståelse. Du sier at siden du selv ikke forstår sakskomplekset, så må det være feil. Altså, siden du selv ikke klarer å forstå konseptet gravitasjon, så kan ikke gravitasjon eksistere. Og siden du har problemer med å skjønne avstander større enn du selv klarer å måle, så kan ikke slike avstander eksistere.

 

Samtidig kobler du dette med en falsk dikotomi, altså at du feilaktig reduserer antall muligheter ned til bare to^*:

• et heliosentrisk system med et solsystem i en roterende galakse i et nesten 14 milliarder år gammelt univers
• en flat, geosentrisk jord med et firmament over og en pitteliten sol som svever på et guddommelig vis over jorda, med basis i bibelske skrifter

Du benytter argumentet fra manglende forståelse ("jeg forstår det ikke, altså stemmer det ikke") til å utelukke mulighet nr. 1, samtidig som du benytter falsk dikotomi til å argumentere for at nr. 2 derfor må være sann.

 

I tillegg bruker du en slags blanding av stråmannsargumentasjon (du bygger en karikatur av saken, og angriper karikaturen) og argument fra autoritet (siden matematiker X sier det, må det være sant).

 

Hele fire logiske feilslutninger på under 10 setninger. Jeg vet ikke helt om jeg skal være imponert eller føle avsky, men du er i det minste konsekvent med å bruke feilslutninger når du "argumenterer".

 

Edit: la til lenker

Edit 2: ^* Siden det er en FALSK dikotomi må man ha flere muligheter (dvs minst én annen), dette kan for eksempel være at vi lever i ett av mange multivers, vi lever i en datasimulering, etc.

Forstår ikke at dere gidder å bruke så mye tid på å beskrive meg. Skal jeg liksom grine etterpå?

Gi opp, joine dere og si det finnes ingen Gud?

Jeg søkte etter Gud. Jeg kan godt tvile til det motsatte er bevist. Men jeg innser de bevisene som ikke er innenfor tro er etter døden. Derfor tror jeg nå, holder meg innenfor troen og finner trosbevis. Hadde makroevolusjon vært så enkelt gjennom mikroevolusjon så hadde de gjort dette enkelt i sine labratorier. Men siden de fant ut at gener ikke ville mutere seg videre til noe særdeles annet, så kom matematikere på bordet og kalkulerte umuligheten.

Men vær så god å tro dette. Men ikke si det er bevist. Du har større tro enn meg vil nå jeg si.

Hadde du nå heller trodd at Gud var den som gjorde mutasjonene mulige så ville jeg trodd din tro ikke var så stor.

Hva er det som får alt til bli til av ingenting. I begynnelsen sier lærebøkene at noe som var mindre enn et atom eksploderte og ble til supermassive stjerner og galakser fantasitrillion ganger større enn jordens masse. Først var det bare partikler. Så samlet det seg. Hvorfor samlet det seg? Jo fordi, fine tuning of the universe, her kommer matematikere inn og kalkulerer muligheten, men de kalkulerer dette langt over umuligheten, dermed multivers teorien.

Greit om du velger å tro dette. Men det er langt over hva jeg er villig til å tro. Greit nok om du tror Gud kan stå for å fikse på denne umuligheten.

Og det er så mye annet innenfor dette som er så umulig å bli til av tilfeldigheter at matematiker har kommet opp med et tall der du heller bør tro at Gud har skapt det enn å stille deg med denne umuligheten av tilfeldigheter.

Så om jeg velger å tro at sol måne og stjerner er mye mindre og holder seg der oppe ved en kraft som er lik det vi observerer på jorden slik som elektrisitet og magnetisk kraft. Men ennå til gode å finne ut akkurat hvordan. Så er ikke det store troen i forhold til Big bang uten Gud.

[fokkeslasken]

Forstår ikke at dere gidder å bruke så mye tid på å beskrive meg. Skal jeg liksom grine etterpå?

Han snakker ikke om deg, men om argumentene dine. Det er en vesentlig forskjell.

Og når man ikke finner argumentene til å henge sammen så må det være lov å si noe om argumentene.

 

Gi opp, joine dere og si det finnes ingen Gud?

Gi opp? Hva er det du skal gi opp da? Her nevnes at du selv sier noe ikke kan eksistere for du forstår det ikke. Du skrev det selv. Det eneste man mister ved å "gi opp" noe man ikke forstår er at man forstår. Det vil ikke (burde hvertfall ikke) røre gudstroen din en tøddel. Og om det gjør det, da spørsmålsstiller jeg om gudstroen var så godt fundert fra begynnelsen.

 

Og det er så mye annet innenfor dette som er så umulig å bli til av tilfeldigheter at matematiker har kommet opp med et tall der du heller bør tro at Gud har skapt det enn å stille deg med denne umuligheten av tilfeldigheter.

Det er ikke tilfeldigheter. En ærlig fysiker vil si at tilfeldigheter spiller en rolle, men det er ikke tilfeldig at ting er som det er.

For eksempel kan man argumentere for at det er tilfeldig om jorden kolliderer med noe annet. Men når jorden og den andre tingen tilfeldigvis er nære hverandre så er det ingen tilfeldighet hva som skjer etter det.

Akkurat som at du kan argumentere for at det er tilfeldig at jern og oksygen finnes på samme sted, men når de gjør det da oppstår rust 100% av gangene. Det er ingen tilfeldighet. Det disse matematikerene du konstant referer til har gjort er å ta alt til inntekt for tilfeldigheter. Jeg kan si det ganske kategorisk fordi det har blitt postet videoer av tallmaterialet i tråden, og det har konsekvent vært basert på at alt er tilfeldig.

 

Om du virkelig er interessert og leter andre steder enn kreasjonistsider (og flat jord sider) vil du finne endel fysikere som påstår at liv er ikke bare er mulig andre steder enn jorden, men uunngåelig. Dette rett og slett fordi ting ikke er rene tilfeldigheter. Ting er forutsigbart selv i en verden hvor tilfeldigheter har en finger med i spillet.

Det man derimot er uenig om er hvor mange muligheter liv har fått. Altså hvor mange steder i universet finnes hvor det er mulig for liv å oppstå. Og det er det som er spørsmålet, for man regner det som ganske garantert at liv oppstår dersom forholdene ligger til rette. Akkurat som jern og oksygen garantert vil skape rust, men foholdene må være til rette ved at de befinner seg på samme sted.

Videre diskuteres det hva slags liv som oppstår og hvor stor sjansen er for at det er intelligent og om vi deretter kan kommunisere med dem, men diskusjonen om liv vil oppstå er nær på ikke-eksisterende.

Rart, er det ikke, dersom matematikerene sier det er umulig?

 

EDIT:

Så om jeg velger å tro at sol måne og stjerner er mye mindre og holder seg der oppe ved en kraft som er lik det vi observerer på jorden slik som elektrisitet og magnetisk kraft. Men ennå til gode å finne ut akkurat hvordan. Så er ikke det store troen i forhold til Big bang uten Gud.

Siden du må finne opp nye naturkrefter du ikke kan påvise og "vi" ikke behøver det så er det vel du som strekker troen lengst.

 

EDIT 2:

La meg legge til et tall om tilfeldigheter.

Som du sikkert vet har man kartlagt fryktelig mange stjerner med deres tilhørende planeter. Om jeg husker riktig så har omtrent 40% av alle kartlagte stjerner en eller flere planeter i den beboelige sonen (den med flytende vann).

Det er en del av tilfeldighetene, og "umulig" virker plutselig ikke så sannsynlig.

Endret 4. januar 2018 av fokkeslasken

[cuadro]

Men siden de fant ut at gener ikke ville mutere seg videre til noe særdeles annet, så kom matematikere på bordet og kalkulerte umuligheten.

Dette er bare løgn. Hilsen matematiker som holder på å omskolere seg.

 

Dette har du forresten blitt forklart før, og ingen av kildene dine underbygger påstanden om matematisk ekspertise. Dessuten er det helt irrelevant hva en matematiker skulle si, dersom vedkommende ikke har relevant forståelse som underbygger matematikken som brukes. Det er ingen matematikk som viser at gener ikke kan muteres fordelaktig. Matten du har brukt for å underbygge denne påstanden er feil.

[Capitan Fracassa]

Forstår ikke at dere gidder å bruke så mye tid på å beskrive meg. Skal jeg liksom grine etterpå?

Han skrev da ingenting om deg, bare om argumentene dine, som i bunn og grunn var:

 

Jeg synes A er vanskelig å forstå, til tross for at det finnes mye dokumentasjon og en komplett forklaringsmodell som dekker alle detaljer.

 

Derfor er jeg sikker på at akkurat Q (og ikke B, C, D ....) må være rett, til tross for at det ikke finnes noen dokumentasjon og forklaringsmodellen har mange huller.

 

 

Gi opp, joine dere og si det finnes ingen Gud?

Ingen har vel tro på at du noengang vil gi opp, uansett hvor mange huller Q har og hvor god dokumentasjon A har. Guds eksistens er det kun du og Widewanka som trekker inn i tråden her. For alle oss andre har det ingenting med tråden å gjøre.

 

Jeg søkte etter Gud. Jeg kan godt tvile til det motsatte er bevist. Men jeg innser de bevisene som ikke er innenfor tro er etter døden. Derfor tror jeg nå, holder meg innenfor troen og finner trosbevis.

Greit nok, men fortsatt irrelevant for om jorda er flat eller ikke.

 

Hadde makroevolusjon vært så enkelt gjennom mikroevolusjon så hadde de gjort dette enkelt i sine labratorier. Men siden de fant ut at gener ikke ville mutere seg videre til noe særdeles annet, så kom matematikere på bordet og kalkulerte umuligheten.

Fint om du kunne spart deg for direkte feilaktigheter i argumentasjonen. Dette er direkte feil.

[maxRPM]

 

Forstår ikke at dere gidder å bruke så mye tid på å beskrive meg. Skal jeg liksom grine etterpå?

Han snakker ikke om deg, men om argumentene dine. Det er en vesentlig forskjell.

Og når man ikke finner argumentene til å henge sammen så må det være lov å si noe om argumentene.

 

Gi opp, joine dere og si det finnes ingen Gud?

Gi opp? Hva er det du skal gi opp da? Her nevnes at du selv sier noe ikke kan eksistere for du forstår det ikke. Du skrev det selv. Det eneste man mister ved å "gi opp" noe man ikke forstår er at man forstår. Det vil ikke (burde hvertfall ikke) røre gudstroen din en tøddel. Og om det gjør det, da spørsmålsstiller jeg om gudstroen var så godt fundert fra begynnelsen.

 

Og det er så mye annet innenfor dette som er så umulig å bli til av tilfeldigheter at matematiker har kommet opp med et tall der du heller bør tro at Gud har skapt det enn å stille deg med denne umuligheten av tilfeldigheter.

Det er ikke tilfeldigheter. En ærlig fysiker vil si at tilfeldigheter spiller en rolle, men det er ikke tilfeldig at ting er som det er.

For eksempel kan man argumentere for at det er tilfeldig om jorden kolliderer med noe annet. Men når jorden og den andre tingen tilfeldigvis er nære hverandre så er det ingen tilfeldighet hva som skjer etter det.

Akkurat som at du kan argumentere for at det er tilfeldig at jern og oksygen finnes på samme sted, men når de gjør det da oppstår rust 100% av gangene. Det er ingen tilfeldighet. Det disse matematikerene du konstant referer til har gjort er å ta alt til inntekt for tilfeldigheter. Jeg kan si det ganske kategorisk fordi det har blitt postet videoer av tallmaterialet i tråden, og det har konsekvent vært basert på at alt er tilfeldig.

 

Om du virkelig er interessert og leter andre steder enn kreasjonistsider (og flat jord sider) vil du finne endel fysikere som påstår at liv er ikke bare er mulig andre steder enn jorden, men uunngåelig. Dette rett og slett fordi ting ikke er rene tilfeldigheter. Ting er forutsigbart selv i en verden hvor tilfeldigheter har en finger med i spillet.

Det man derimot er uenig om er hvor mange muligheter liv har fått. Altså hvor mange steder i universet finnes hvor det er mulig for liv å oppstå. Og det er det som er spørsmålet, for man regner det som ganske garantert at liv oppstår dersom forholdene ligger til rette. Akkurat som jern og oksygen garantert vil skape rust, men foholdene må være til rette ved at de befinner seg på samme sted.

Videre diskuteres det hva slags liv som oppstår og hvor stor sjansen er for at det er intelligent og om vi deretter kan kommunisere med dem, men diskusjonen om liv vil oppstå er nær på ikke-eksisterende.

Rart, er det ikke, dersom matematikerene sier det er umulig?

 

EDIT:

Så om jeg velger å tro at sol måne og stjerner er mye mindre og holder seg der oppe ved en kraft som er lik det vi observerer på jorden slik som elektrisitet og magnetisk kraft. Men ennå til gode å finne ut akkurat hvordan. Så er ikke det store troen i forhold til Big bang uten Gud.

Siden du må finne opp nye naturkrefter du ikke kan påvise og "vi" ikke behøver det så er det vel du som strekker troen lengst.

 

EDIT 2:

La meg legge til et tall om tilfeldigheter.

Som du sikkert vet har man kartlagt fryktelig mange stjerner med deres tilhørende planeter. Om jeg husker riktig så har omtrent 40% av alle kartlagte stjerner en eller flere planeter i den beboelige sonen (den med flytende vann).

Det er en del av tilfeldighetene, og "umulig" virker plutselig ikke så sannsynlig.

Nå er vel ikke jeg den som tror lenger at stjerner er som solen som har «planeter» vi ikke kan se i våre vanlige teleskop her på jorden. Så liv på andre «planeter» blir for meg oppspinn. Og det er nødvendigvis ikke naturkrefter som ikke finnes her på jorden som kan finnes på en flat jord. Jeg heller mer for at Big bang/string teorien er den som har naturkrefter som vi ikke finner her på jord.

Jeg har nå i tro fått bena plantet på en flat og stasjonær jord. Og hvis jeg flyr en drone opp i luften så trenger jeg ikke være redd for at bakken skal bevege langt vekk i fra dronen som ikke lenger er i kontakt med bakken som liksom skal bevege seg. Jeg kan fly den rundt i ring opp og ned. Det er ingen roterende atmosfære som drar den med seg annet enn vinden som kan kaste den hit og dit. Om jeg står på bakkeplan i en bygning som er ved havnivå som liksom roterer med en hastighet på 1000 kilometer i timen og skal ta en rask heis til 50.ende etasje så slipper jeg å være redd for en annen rotasjonshastighet dess høyere fra bakken jeg er.

Jeg slipper å tenke på hastighets variasjonen jordkloden har fra morgen til kveld ved ekvator som er 100 000 kilometer i timen rundt solen minus 1600 kilometer i timen og fra kveld til morgen da det skal være 100 000 pluss 1600 kilometer i timen. Men mest av alt. Jeg slipper å tenke på at jeg er en ubetydelig vesen på en ubetydelig klode i en bortgjemt galakse på et ubetydelig sted i universet. Hvor tom blir ikke man av å tenke sånn. Jeg har en teori om at enkeltmennesker forverret seg når dette ble stadfestet i lærebøkene at sånn er livet og nasa og annen romfart har stått for at det er sånn med sine månelandinger og den slags. Det ga de som hadde lyst å være onde mennesker bensin på bålet, til og med de som tror på Gud nå er sikkert forvirret og kastes hit og dit i tvil.

[aklla]

Har du sett i ett teleskop noen gang? neppe.

Anbefalles, du ser noe helt annet en de uskarpe sakene filmet med mobilkamera du har postet tidligere.

Men det er jo tryggest å ikke prøve å finne beviser for det man verken vil tro eller kan forstå.

[phax]

Jeg har nå i tro fått bena plantet på en flat og stasjonær jord. Og hvis jeg flyr en drone opp i luften så trenger jeg ikke være redd for at bakken skal bevege langt vekk i fra dronen som ikke lenger er i kontakt med bakken som liksom skal bevege seg.

Stasjonær jord? Så du mener at den flate jorden ikke beveger seg oppover i en konstant hastighet og at det er dette som gir følelsen av gravitasjon? Ved å bruke din logikk og manglende forståelse på relativ hastighet så burde jo forresten jorden kræsje inn i dronen din ganske fort. Hvordan er det mulig å kaste en ball rett frem når jorden beveger seg så raskt oppover? 

[cuadro]

Men mest av alt. Jeg slipper å tenke på at jeg er en ubetydelig vesen på en ubetydelig klode i en bortgjemt galakse på et ubetydelig sted i universet.

Fint for deg, men det er slik det faktisk er, og du er helt maktesløs i å argumentere mot det med ditt nåværende kunnskapsnivå. Dessuten så er du et helt ubetydelig vesen kun her på jordkloden også.

[Arve Synden]

Forstår ikke at dere gidder å bruke så mye tid på å beskrive meg. Skal jeg liksom grine etterpå?

Andre har allerede forklart i detalj hva mitt svar gikk ut på, men jeg kan gjerne gjenta: Jeg har ikke beskrevet deg eller din person, jeg har beskrevet argumentene og argumentasjonen din. Lær deg forskjellen.

 

Hadde makroevolusjon vært så enkelt gjennom mikroevolusjon så hadde de gjort dette enkelt i sine labratorier. Men siden de fant ut at gener ikke ville mutere seg videre til noe særdeles annet, så kom matematikere på bordet og kalkulerte umuligheten.

Argumentet ditt mot evolusjon feiler på grunn av en veldig enkel sammenheng mellom tidsskalaer:

hvor er tid tilgjengelig i laboratorier og er tid tilgjengelig i naturen, over evolusjonær tidsskala.

 

Tidsskala tilgjengelig for slike eksperimenter i et laboratorium () er stort sett begrenset til et enkelt menneskes levetid og/eller til tidsrommet hvor eksperimentet får finansiering. Typisk en håndfull år eller kanskje i ekstraordinære tilfeller noen tiår. Naturen har ingen slike tidsbegrensninger, og har heller ikke hastverk, og har hatt millioner og milliarder av år tilgjengelig for slikt. Derfor kan du ikke konkludere slik du gjør.

 

Videre tar de sannsynlighetene du viser til kun hensyn til rene tilfeldigheter. Som ikke er slik evolusjon pågår. Tilfeldige mutasjoner er riktignok en del av hele bildet, men den viktigste delen er IKKE-TILFELDIG utvelgelse. Gjenta etter meg: IKKE-TILFELDIG. Som slår bena vekk under de naive og dustete sannsynlighetene du baserer argumentasjonen din på.

 

Men uansett - dette er en tråd om flat jord, ikke om evolusjon.

[Kikert]

Tidsskala tilgjengelig for slike eksperimenter i et laboratorium () er stort sett begrenset til et enkelt menneskes levetid og/eller til tidsrommet hvor eksperimentet får finansiering. Typisk en håndfull år eller kanskje i ekstraordinære tilfeller noen tiår. Naturen har ingen slike tidsbegrensninger, og har heller ikke hastverk, og har hatt millioner og milliarder av år tilgjengelig for slikt. Derfor kan du ikke konkludere slik du gjør.

 

Når jeg leste det du skrev så kom jeg på denne http://www.bbc.com/earth/story/20160912-a-soviet-scientist-created-the-only-tame-foxes-in-the-world

 

Har ingenting med flatjord å gjøre, men vel verdt de minuttene det tar å lese

[Delvis]

 

Men mest av alt. Jeg slipper å tenke på at jeg er en ubetydelig vesen på en ubetydelig klode i en bortgjemt galakse på et ubetydelig sted i universet.

Fint for deg, men det er slik det faktisk er, og du er helt maktesløs i å argumentere mot det med ditt nåværende kunnskapsnivå. Dessuten så er du et helt ubetydelig vesen kun her på jordkloden også.

 

 

Syns ikke dere skal sjå sånn på det altså. Ser ikke det ikke som negativt å være "ubetydelig" i den forstand, bortgjemt i en galaxe er også helt greit for meg. Er det problemet noen vei her?

Selv har jeg innfunnet meg med å være ganske verdiløs. Men det endrer ikke på at livet er interessant for det

[Capitan Fracassa]

Syns ikke dere skal sjå sånn på det altså. Ser ikke det ikke som negativt å være "ubetydelig" i den forstand, bortgjemt i en galaxe er også helt greit for meg. Er det problemet noen vei her?

Selv har jeg innfunnet meg med å være ganske verdiløs. Men det endrer ikke på at livet er interessant for det

Helt enig, Delvis. jeg ser ikke noe problem ved å være en bittelite, ubetydelig del i den kjempestore helheten. Jeg er allikevel viktig for dem rundt meg som jeg bryr meg om. Det er nok, jeg trenger ikke å føle meg som noe spesielt utvalgt.

 

Dessuten synes jeg det er spennende med det enorme verdensrommet, og hvor vi ikke har noen anelse om hva (om noe) som kan være utenfor eller før. Jeg synes den tanken er mye mer spennende enn å tenke at vi er nesten som mus i en liten glassklokke, nøye styrt av et høyere vesen...

[cuadro]

Syns ikke dere skal sjå sånn på det altså. Ser ikke det ikke som negativt å være "ubetydelig" i den forstand, bortgjemt i en galaxe er også helt greit for meg.

Det er kun maxRPM som har uttrykt å ha et problem med det.

[bshagen]

Syns vi er litt ubetydelige hele gjengen jeg, som har kastet bort så mye tid i denne tråden 

[Budeia]

Jo, hvis dere mener at diskusjonen er fæl og likevel bruker mye tid på den.... da kan det tyde på at dere enten ikke har noe nyttig å gjøre, eller har manglende kontroll over tidsbruken deres. 

 

Det er i grunnen ikke et argument hvordan det eventuelt føles å ha et verdensrom utenfor, eller en lukket glasskuppel. 

Spørsmålet er konkret om det er slik eller slik, ikke hva som gir den kjekkeste opplevelsen. 

 

Uansett hvordan en ser det, er det en mengde mennesker i verden. Millioner og milliarder. Og det er uansett om det er mange planeter som suser rundt i et uoversiktlig verdensrom. 

Men maxrpm velger nok å se på det ut fra bibelsk perspektiv, som sier at vi muligens er litt viktige. Samtidig som jeg ikke forstår hvordan Gud greier å holde oversikt over så mange mennesker på en gang. Jeg ville gitt opp etter kanskje 500 mennesker å holde meg oppdatert om... men så er jo ikke jeg noen Skaper.

[raytrails]

Jo, hvis dere mener at diskusjonen er fæl og likevel bruker mye tid på den.... da kan det tyde på at dere enten ikke har noe nyttig å gjøre, eller har manglende kontroll over tidsbruken deres. 

 

Det er i grunnen ikke et argument hvordan det eventuelt føles å ha et verdensrom utenfor, eller en lukket glasskuppel. 

Spørsmålet er konkret om det er slik eller slik, ikke hva som gir den kjekkeste opplevelsen. 

 

Uansett hvordan en ser det, er det en mengde mennesker i verden. Millioner og milliarder. Og det er uansett om det er mange planeter som suser rundt i et uoversiktlig verdensrom. 

Men maxrpm velger nok å se på det ut fra bibelsk perspektiv, som sier at vi muligens er litt viktige. Samtidig som jeg ikke forstår hvordan Gud greier å holde oversikt over så mange mennesker på en gang. Jeg ville gitt opp etter kanskje 500 mennesker å holde meg oppdatert om... men så er jo ikke jeg noen Skaper.

 

Hvordan vet du at det er "millioner og milliarder" mennesker på jorden? Er dette noe du har reist rundt for å telle? For dere FEere tror jo bare på det dere kan observere.

[fokkeslasken]

Nå er vel ikke jeg den som tror lenger at stjerner er som solen som har «planeter» vi ikke kan se i våre vanlige teleskop her på jorden.

Nå vet jeg ikke hva du kaller "vanlig teleskop", men flere planeter kan sees uten teleskop. Venus og Mars er er sted å begynne.

Men jeg skjønner hva du mener. Du tror alt som krever spesialutstyr er tull. Da lurer jeg forsåvidt litt på om du tror på atomer eller ikke også. Og virus. Røde blodlegmer. Osv.

Din mistro virker litt selektiv.

 

Så liv på andre «planeter» blir for meg oppspinn.

Det er klart at når premisset for et argument er tull så blir også konklusjonen tull (om ikke annet er denne tråden et testament til nettopp det).

Tror du ikke på andre planeter tror du logisk nok ikke på liv på andre planeter heller. Men det matematiske argumentet har likevel blitt lagt frem av deg, og det var det jeg snakket om. Disse tilfeldighetene som tilskrives en natur uten Gud er rett og slett ikke tilfellet, og argumenter som støtter seg på det er mildest talt uredelige.

(jeg mener det er uredelig fordi det forsøker å fremstille et syn som støttes av motparten, men denne tilfeldigheten er ikke hva motparten verken fremstiller eller står for)

 

Og det er nødvendigvis ikke naturkrefter som ikke finnes her på jorden som kan finnes på en flat jord.

Det er du selv som sier at du tror solen og månen kan holdes oppe av noe vi ikke vet hva er. Da har du sagt rett ut at du støtter deg på naturkrefter du ikke vet hva er (eller kan påvise).

 

Jeg heller mer for at Big bang/string teorien er den som har naturkrefter som vi ikke finner her på jord.

Jeg kan ikke komme på noen. Selv den forandringen i tid det krever er påvist her på jorden. Samt ekspansjon av selve rommet (som en motsetning til å forflytte seg i et eksisterende rom) er påvist.

Det er altså ikke bare fantasi hvor man spinner på ren oppfinnsomhet og putter inn de egenskaper man behøver for å få ting til å henge sammen slik man har bestemt seg for på forhånd.

 

Jeg har nå i tro fått bena plantet på en flat og stasjonær jord. Og hvis jeg flyr en drone opp i luften så trenger jeg ikke være redd for at bakken skal bevege langt vekk i fra dronen som ikke lenger er i kontakt med bakken som liksom skal bevege seg. Jeg kan fly den rundt i ring opp og ned. Det er ingen roterende atmosfære som drar den med seg annet enn vinden som kan kaste den hit og dit. Om jeg står på bakkeplan i en bygning som er ved havnivå som liksom roterer med en hastighet på 1000 kilometer i timen og skal ta en rask heis til 50.ende etasje så slipper jeg å være redd for en annen rotasjonshastighet dess høyere fra bakken jeg er.

Jeg slipper å tenke på hastighets variasjonen jordkloden har fra morgen til kveld ved ekvator som er 100 000 kilometer i timen rundt solen minus 1600 kilometer i timen og fra kveld til morgen da det skal være 100 000 pluss 1600 kilometer i timen.

Det slipper vi også, for fysikken sier at et objekt i bevegelse vil holde seg i bevegelse frem til det møter en motsatt kraft. Absolutt alt du skrev over er problemer kun dersom det ikke stemmer. Og gitt at alle eksperimenter sier at det er slik det fungerer, da virker det rart å gå ut ifra at det ikke fungerer slik - noe "dere" går ut ifra, av en grunn jeg virkelig sliter med å forstå.

 

Men mest av alt. Jeg slipper å tenke på at jeg er en ubetydelig vesen på en ubetydelig klode i en bortgjemt galakse på et ubetydelig sted i universet. Hvor tom blir ikke man av å tenke sånn. Jeg har en teori om at enkeltmennesker forverret seg når dette ble stadfestet i lærebøkene at sånn er livet og nasa og annen romfart har stått for at det er sånn med sine månelandinger og den slags. Det ga de som hadde lyst å være onde mennesker bensin på bålet, til og med de som tror på Gud nå er sikkert forvirret og kastes hit og dit i tvil.

Noen har behov for å ha noen å følge, andre har ikke. Om du føler deg uvirkelig liten og ubetydelig ved at du ikke er senterpunkt for noens oppmerksomhet får være din hodepine.

Men du skal vite dette - folk flest er ikke slik. I veldig stor grad er folk gladere og mer bevisste seg selv og sin verdi ved at de kan verdisette sitt eget liv gjennom egne handlinger og valg. for dem er det helt likegyldig om de er skapt eller ikke. Det er helt likegyldig om de er med i et perverst diorama eller om de er en usannsynlig flekk med liv som suser gjennom universet for å kunne dø når som helst av rene tilfeldigheter.

Faktisk, tvert imot vil nok sistnevnte sette mer pris på det livet de har, for de forstår hvor flyktig det er. Det ser man ved at de aldri sier ting som at de "får svar når de dør" slik du for eksmpel skrev, fordi det livet de har ikke er en bussholdeplass før dødens buss ankommer, men snarere selve livets busstur frem til tanken er tom.

Jeg for min del sliter med å se verdien av et liv man har blitt gitt, og hvor hele livstiden må benyttes til å bygge opp under skaperens vaklende selvtillit. Det, for meg, er ikke et liv. For hva er vel poenget da? Ingenting er ditt. Ingenting du gjør har noen betydning, for Gud skaper og bestemmer. Om du lyver og dreper og stjeler har det ingen betydning, for Gud har skapt deg slik. Det er ikke galt å fullføre Guds skaperverk, er det vel?

Jeg kan rett og slett ikke tenke meg noe som kunne mindreverdiggjøre mennesket mer enn å plassere mennesket i et diorama under Guds tommel.

Men hver sin lyst.