Jorden er flat

[Gjest bruker-45896]

 

 Denne personen er ikke på vei oppover gangen, men bortover gangen. Likevel ser det ut som personen blir stadig høyere og mindre i forhold til fotografens synspunkt.

Jeg syns ikke det ser ut som det.

 

Jeg syns det ser ut som at personen beveger seg lengre bort.

 

Og forresten mener du vel ikke at det ser ut som at personen blir høyere, men at den befinner seg høyere, jo dypere inn i bildet/korridoren den går...?

 

Edit: småfiks

Endret 30. oktober 2017 av bruker-45896

[cuadro]

Dersom objekter på rekke er like høye og starter like høyt fra vannoverflaten, vil objektene avbildes i en rett linje dersom vannoverflaten er flat. Vinkelen på denne linjen i forhold til vannoverflaten avhenger av hvilken retning du ser på objektene – men objektene finnes på en rett linje. Dersom de ikke gjør det, så er vannoverflaten kurvet – slik vi allerede har sett.

[theGunner76]

 

Jeg forstod heller ikke forklaringen på stjerner i horisonten som egentlig er høyt oppe. Er disse da et synsbedrag?

Anstreng dere nå litt for å forstå disse korridorbildene...

I den grad man kan si at denne gangen er et synsbedrag, er også landskapet et synsbedrag. Alt ser ut til å trekkes sammen i et forsvinningspunkt. Derfor vil det se ut som det som er på himmelen trekkes nedover og nedover i det det er på vei bort. Tenk så at halve gangen er fylt med vann, og du er ikke langt unna en solnedgang.

Samtidig er dette ikke et synsbedrag, det er en den realiteten vi har å forholde oss til, og alle (som har kunnet se) har forholdt seg til det gjennom historien.

 

Denne personen er ikke på vei oppover gangen, men bortover gangen. Likevel ser det ut som personen blir stadig høyere og mindre i forhold til fotografens synspunkt.

Ble det endelig stille i fjøset?

Problemet ditt og Max er at det ikke bare er mannen som går og fotografens perspektiver som må taes i betraktning, da det finnes ganske mye mellom. Om personen som går nedover korridoren åpner en dør slik at dørbladet skjuler vedkommende fra fotografen, mener du da virkelig at om mannen går tilstrekkelig langt så vil han komme til syne for fotografen igjen, over dørbladet?

[Capitan Fracassa]

Hvis du tro det er mulig på en flat jord så kan vi få lov å si. Hvorfor flynges vi ikke ut i universet når jorden går rundt solen i 110 000 kilometer i timen? Er det solens gravitasjon som fikser det? Jordens gravitasjon fikser at vi ikke flynges ut av jorden i det den roterer med en fart på 1600 kilometer i timen ved ekvator.

Nok engang, maxRPM så er svarene på slike ting ganske enkle, og ikke minst konsistente med globemodellen. Du trenger bare å søke etter noen som har gjort matten:

 

How can water stick to a spinning ball?

 

This is a surprisingly common question, and reveals how unwilling flatties are of doing a single mathematical calculation. On a rotating sphere, all points in a longitude have the same angular speed, but as the latitude tends to 0, the tangential speed increases to its maximum, and so does the centrifugal force. A point in the equator travels 40,075 km (Earth's circumference) in 86,164 s (a natural day), yield a linear speed of 0.465 km/s, or 1,674 km per hour! Everything should fly into space, right? No.

 

Centrifugal force is defined as

 

F = (m * v²) / r

With an equatorial radius of 6.3781×106 m and a speed of 465 m/s, a one-kilogram body should experience an outward force of just 0.034 Newtons. Reducing weight by 0.3% is not going to expel anything into space.

 

Mao så reduserer jordrotasjonen kraften innover fra 9.8 N til 9.77 N. Ikke akkurat signigikant, eller hva?

 

 

Så skal vi slynges ut av solsystemet i det solen går rundt Melkeveien i 800 000 kilometer i timen? Hva er det som forårsaker at vi ikke slynges ut?

Hvorfor i all verden skulle vi slynges ut? Hvorfor slynges ikke folk ut av et fly som kjører fort? For å slynges ut, måtte vi ha en fartsendring i forhold til jorda. For at det skulle skje, måtte det virke andre krefter på oss enn på globen vi reisr på. Dette er da helt banal fysikk. Hvilke krefter er det du mener skulle virke på oss, men ikke på globen maxRPM? Jeg vil gjerne høre, men antar du bare slenger ut ignorante spørsmål igjen - selv om dette kan besvares av fysikk på ungdomskolen.

 

Jeg kan forstå at du synes det er merkelig med verdensrommet når du forstår så lite av fysikk og Newtons lover at du må spørre om disse banale tingene, men jeg foreslår at du leser deg opp LITT.

Endret 30. oktober 2017 av theNiceOne

[Håvard]

 

 

 

 

Svaret er veldig enkelt på hvorfor du ikke kan se Mount everest på en flat jord. Man kan ikke se gjennom tusenvis av kilometer med atmosfære. På en tåkete dag så kan man ikke se gjennom 5 kilometer en gang. Veldig tykk tåke så er det vel 5-10 meter som er rekkevidden selv om jorden er flat.

Alike vel kan vi se stjernene, som er enda lengre unna...? Kan atmosfæren velge hva vi skal se?

Er stjernene så langt unna på en flat jord da? Om deg går helt når til horisonten ved klar sikt så er det fordi de er faktisk en god del over den tjukkere og tjukkere atmosfæren som er bortover den flate horisonten.

Jaha? Så stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe? Hvor høy er denne domen, egentlig?

Stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe ja. Samme som solen. Ikke så veldig høyt. Kanskje bare 100 og noe kilometer over oss. Og når de er nede ved horisonten vil komme i en vinkel hvor skyer eller atmosfære starter å blokkere. Men dette er langt langt unna i horisonten. 

Men jeg ser jo rett frem, ikke oppover.

[Kikert]

om solen er 100km opp ville den jo stått rett nord og rett sør for de som var en 20-30mil unna. Det ser man jo aldri...

Så ville jo atmosfæren stoppet den lenge før den lyste opp det den lyser opp, slik atmosfæren stopper alt annet.

Ok. Nå er du på gli når du sier deg enig at solen vil bukke under for atmosfæren. Ikke vet jeg om det er 100 kilometer. Det er bare cirka der de prøvfløy i 60 årene og pilotene ble veldig påvirket av å være så høyt oppe og flyene tålte ikke å fly så høyt. Maskineriet gikk i stå, elektriske komponenter sviktet, mener jeg å ha lest om.

 

Det med pilotene og flyene er sant, men det har ingenting med den teoretiske høyden å gjøre. Jeg hadde en av de første mobilene med fargeskjerm og den sluttet å fungere ved et par tre minusgrader. Hva beviser det? At saken ikke tålte forholdene, verken mer eller mindre.

[maxRPM]

 

 

 

 

 

Svaret er veldig enkelt på hvorfor du ikke kan se Mount everest på en flat jord. Man kan ikke se gjennom tusenvis av kilometer med atmosfære. På en tåkete dag så kan man ikke se gjennom 5 kilometer en gang. Veldig tykk tåke så er det vel 5-10 meter som er rekkevidden selv om jorden er flat.

Alike vel kan vi se stjernene, som er enda lengre unna...? Kan atmosfæren velge hva vi skal se?

Er stjernene så langt unna på en flat jord da? Om deg går helt når til horisonten ved klar sikt så er det fordi de er faktisk en god del over den tjukkere og tjukkere atmosfæren som er bortover den flate horisonten.

Jaha? Så stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe? Hvor høy er denne domen, egentlig?

Stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe ja. Samme som solen. Ikke så veldig høyt. Kanskje bare 100 og noe kilometer over oss. Og når de er nede ved horisonten vil komme i en vinkel hvor skyer eller atmosfære starter å blokkere. Men dette er langt langt unna i horisonten.

Men jeg ser jo rett frem, ikke oppover.

Langt videre på en flat jord betyr den tynneste stripen over og så nær horisonten som det går an å få det. Så på en klar dag så vil det se ut som solen som går ned over horisonten men den i virkelig går bak en vegg av atmosfære eller skylag du ikke kan se fordi du er så langt unna dette.

Jeg tror dere skjønner. Men dere vil ikke fatte.

Det er heller bedre dere argumenterer mot at bygninger blir halvert langt nok. Men jeg har et svar jeg kan tro på. Innen forskiningsfeltet vil det nok ikke bli godtatt. De er betalt for at jorden skal være en ball, pæreformet er godkjent. Om noen mener noe annet får de sparken.

[fokkeslasken]

Jeg tror dere skjønner. Men dere vil ikke fatte.

Problemet er ikke at vi ikke skjønner hva du mener. Problemet er at ingen kjente naturlige fenomener ville gjort det du forsøker å forklare. Og om intet kjent ville gjort det, da må det ukjente påvises (for å gjøre det kjent).

Og det har jo enda tilgode å bli gjort.

Og om du ser det fra vår side så har vi allerede forklaringer som henger sammen med kjente fenomener. Ingen, absolutt ingen, aspekter ved det du snakker om er ukjent for globen.

Da er det kanskje ikke rart at vi forkaster forklaringen som lener seg på hittil ukjente (og ubeviselige) fenomener.

 

EDIT:

De er betalt for at jorden skal være en ball, pæreformet er godkjent. Om noen mener noe annet får de sparken.

Dette er feil. De får sparken dersom de lærer bort ukjente ting som fakta, for da gjør de ikke jobben sin. Av samme grunn får man sparken om man lærer bort kreasjonisme i naturfagtimen. Endret 30. oktober 2017 av fokkeslasken

[theGunner76]

Men jeg har et svar jeg kan tro på. Innen forskiningsfeltet vil det nok ikke bli godtatt.

Dette er vel noe av det mest fornuftige du har skrevet. At du ikke skjønner forskjell på tro og vitenskap er både trist og lite overraskende. Men når du begynner å angripe vitenskapen for å ikke tolerere din tro, det er da det dessverre går over til det patetiske.

[Håvard]

 

 

 

 

 

 

Svaret er veldig enkelt på hvorfor du ikke kan se Mount everest på en flat jord. Man kan ikke se gjennom tusenvis av kilometer med atmosfære. På en tåkete dag så kan man ikke se gjennom 5 kilometer en gang. Veldig tykk tåke så er det vel 5-10 meter som er rekkevidden selv om jorden er flat.

Alike vel kan vi se stjernene, som er enda lengre unna...? Kan atmosfæren velge hva vi skal se?

Er stjernene så langt unna på en flat jord da? Om deg går helt når til horisonten ved klar sikt så er det fordi de er faktisk en god del over den tjukkere og tjukkere atmosfæren som er bortover den flate horisonten.

Jaha? Så stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe? Hvor høy er denne domen, egentlig?

Stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe ja. Samme som solen. Ikke så veldig høyt. Kanskje bare 100 og noe kilometer over oss. Og når de er nede ved horisonten vil komme i en vinkel hvor skyer eller atmosfære starter å blokkere. Men dette er langt langt unna i horisonten.

Men jeg ser jo rett frem, ikke oppover.

Langt videre på en flat jord betyr den tynneste stripen over og så nær horisonten som det går an å få det. Så på en klar dag så vil det se ut som solen som går ned over horisonten men den i virkelig går bak en vegg av atmosfære eller skylag du ikke kan se fordi du er så langt unna dette.

Jeg tror dere skjønner. Men dere vil ikke fatte.

Jeg skjønner hva du mener.

Så hvis jeg er på en høy fjelltopp ved havet, og ser på stjernene helt ned mot horisonten, så mener du jeg ser på stjerner som er over meg, de bare ser ut som de er under.

Og det er jo feil. Noe som er over vil ALLTID være over. Vinkelen man må løfte blikket vil bli mindre jo lengre unna noe er, men den vil aldri bli 0 eller negativ. Akkurat som at det som er under aldri vil bli over. 

[aklla]

Hvis du tro det er mulig på en flat jord så kan vi få lov å si. Hvorfor flynges vi ikke ut i universet når jorden går rundt solen i 110 000 kilometer i timen? Er det solens gravitasjon som fikser det? Jordens gravitasjon fikser at vi ikke flynges ut av jorden i det den roterer med en fart på 1600 kilometer i timen ved ekvator. Så skal vi slynges ut av solsystemet i det solen går rundt Melkeveien i 800 000 kilometer i timen? Hva er det som forårsaker at vi ikke slynges ut? Melkeveiens gravitasjon? Så er det en annen retning igjen de sier vi er med på og det er Melkeveiens bevegelse i universet som er enda raskere enn 800 000 kilometer i timen.

Hastighet er relativt.

Hastighet er ingenting annet enn en beskrivelse av hvordan noe forflytter seg i forhold til noe annet.

"I forhold til" er altså viktig. Vanligvis bruker man jo bakken som "stasjonær" her på jorden. I solsystemet bruker man ofte sola.

 

Det er like riktig eller feil å si at sola beveger seg i 110 000 kilometer timen rundt jorden

Eller at sola og jorda står stille, men alt annet beveger seg rundt solen

Men da får man ett veldig uryddig system:

 

 

 

Ja, tyngdekraft gjør at vil holdes på jorda.

Tyngdekraft gjør også at jorda går rundt sola osv.

 

Månen slynges faktisk ut fra jorda, jorda ut fra sola, antagelig sola ut fra universet, evt er det på vei mot midten.

Hvorfor er dette problemfritt og vi ikke dør flere ganger i året?

Avstandene er større enn du klarer å forestille deg, tidsaspektene er lengre enn du tror.

100 000år er ingenting når man ser på solsystemet

 

 

Husk at det er hastighetsendring vi merker, ikke hastighet.

Har du noen gang sittet i ett fly som går 1000km/t i forhold til bakken har du merket at du ikke blir sitter fast i setet hele flyturen. Det er ikke så anderledes på jorden, du er med i samme hastighet som bakken og luften både på jorden og i flyet.

 

Kan du forklare planetenes retrograde?

Du ser hva det er i filmen over, planetene går frem, så tilbake, så frem igjen.

Dette er veldig logisk der planetene beveger seg rundt sola, men veldig merkelig om planetene ikke finnes og sola går noen km over jorda(som i seg selv jo er ekstremt ulogisk)

 

[maxRPM]

 

Hvis du tro det er mulig på en flat jord så kan vi få lov å si. Hvorfor flynges vi ikke ut i universet når jorden går rundt solen i 110 000 kilometer i timen? Er det solens gravitasjon som fikser det? Jordens gravitasjon fikser at vi ikke flynges ut av jorden i det den roterer med en fart på 1600 kilometer i timen ved ekvator. Så skal vi slynges ut av solsystemet i det solen går rundt Melkeveien i 800 000 kilometer i timen? Hva er det som forårsaker at vi ikke slynges ut? Melkeveiens gravitasjon? Så er det en annen retning igjen de sier vi er med på og det er Melkeveiens bevegelse i universet som er enda raskere enn 800 000 kilometer i timen.

Hastighet er relativt.

Hastighet er ingenting annet enn en beskrivelse av hvordan noe forflytter seg i forhold til noe annet.

"I forhold til" er altså viktig. Vanligvis bruker man jo bakken som "stasjonær" her på jorden. I solsystemet bruker man ofte sola.

 

Det er like riktig eller feil å si at sola beveger seg i 110 000 kilometer timen rundt jorden

Eller at sola og jorda står stille, men alt annet beveger seg rundt solen

Men da får man ett veldig uryddig system:

 

https://www.youtube.com/watch?v=dO7rzm5tA3Y

 

 

Ja, tyngdekraft gjør at vil holdes på jorda.

Tyngdekraft gjør også at jorda går rundt sola osv.

 

Månen slynges faktisk ut fra jorda, jorda ut fra sola, antagelig sola ut fra universet, evt er det på vei mot midten.

Hvorfor er dette problemfritt og vi ikke dør flere ganger i året?

Avstandene er større enn du klarer å forestille deg, tidsaspektene er lengre enn du tror.

100 000år er ingenting når man ser på solsystemet

 

 

Husk at det er hastighetsendring vi merker, ikke hastighet.

Har du noen gang sittet i ett fly som går 1000km/t i forhold til bakken har du merket at du ikke blir sitter fast i setet hele flyturen. Det er ikke så anderledes på jorden, du er med i samme hastighet som bakken og luften både på jorden og i flyet.

 

Kan du forklare planetenes retrograde?

Du ser hva det er i filmen over, planetene går frem, så tilbake, så frem igjen.

Dette er veldig logisk der planetene beveger seg rundt sola, men veldig merkelig om planetene ikke finnes og sola går noen km over jorda(som i seg selv jo er ekstremt ulogisk)

 

Funker fint på en flat jord. "Planetene" går rundt solen og solen og stjernene går rundt jorden. Slik har Gud skapt det og Jupiter som retrogradet seg i Jomfrutegnets mage fikk muligheten til å være cirka 40 uker fra desember 2016 til 23. september 2017 Da var Merkur Venus og Mars over hodet på jomfrutegnet og de ni stjernene til stjernebildet løven ble 12 stjerner som kronet jomfrutegnet i tillegg til at solen kledde henne og månen var under hennes føtter. Jeg får ikke dette mer likt et tegn på himmelen enn Åpenbaringene 12 vers 1 og 2

[maxRPM]

 

 

 

 

 

 

 

Svaret er veldig enkelt på hvorfor du ikke kan se Mount everest på en flat jord. Man kan ikke se gjennom tusenvis av kilometer med atmosfære. På en tåkete dag så kan man ikke se gjennom 5 kilometer en gang. Veldig tykk tåke så er det vel 5-10 meter som er rekkevidden selv om jorden er flat.

Alike vel kan vi se stjernene, som er enda lengre unna...? Kan atmosfæren velge hva vi skal se?

Er stjernene så langt unna på en flat jord da? Om deg går helt når til horisonten ved klar sikt så er det fordi de er faktisk en god del over den tjukkere og tjukkere atmosfæren som er bortover den flate horisonten.

Jaha? Så stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe? Hvor høy er denne domen, egentlig?

Stjernene nede ved horisonten er egentlig høyt oppe ja. Samme som solen. Ikke så veldig høyt. Kanskje bare 100 og noe kilometer over oss. Og når de er nede ved horisonten vil komme i en vinkel hvor skyer eller atmosfære starter å blokkere. Men dette er langt langt unna i horisonten.

Men jeg ser jo rett frem, ikke oppover.

Langt videre på en flat jord betyr den tynneste stripen over og så nær horisonten som det går an å få det. Så på en klar dag så vil det se ut som solen som går ned over horisonten men den i virkelig går bak en vegg av atmosfære eller skylag du ikke kan se fordi du er så langt unna dette.

Jeg tror dere skjønner. Men dere vil ikke fatte.

Jeg skjønner hva du mener.

Så hvis jeg er på en høy fjelltopp ved havet, og ser på stjernene helt ned mot horisonten, så mener du jeg ser på stjerner som er over meg, de bare ser ut som de er under.

Og det er jo feil. Noe som er over vil ALLTID være over. Vinkelen man må løfte blikket vil bli mindre jo lengre unna noe er, men den vil aldri bli 0 eller negativ. Akkurat som at det som er under aldri vil bli over.

Vinkelen du må løfte blikket for å se 5 kilometer over bakken 1000 kilometer unna på en flat jord er sikkert 0,0000000000000000000002 grader

[fokkeslasken]

Jeg skjønner hva du mener.

Så hvis jeg er på en høy fjelltopp ved havet, og ser på stjernene helt ned mot horisonten, så mener du jeg ser på stjerner som er over meg, de bare ser ut som de er under.

Og det er jo feil. Noe som er over vil ALLTID være over. Vinkelen man må løfte blikket vil bli mindre jo lengre unna noe er, men den vil aldri bli 0 eller negativ. Akkurat som at det som er under aldri vil bli over.

Og der kommer sammensuriumet. For hvis du står på en høy fjelltopp vil, etter sigende, horisonten stige til ditt øyenivå. Ergo vil alt som er over horisonten alltid være over deg og alt som er under horisonten alltid være under deg. Solen er et produkt av at den går fra "oppe" til "langt borte", en overgang perspektiv vil vise som et skarp kant. Man skulle kanskje forventet en viss overgangssone, men slik er det ikke. (Jeg vet det er en støtteforklaring med skyer et sted der også, men den er jeg litt usikker på hvordan fungerer da selv ikke flat jordere kan påstå at det alltid finnes skyer overalt. Jeg kan ta feil om det, selvfølgelig.)

I praksis skal vel dette bety at alt på himmelen er veldig høyt oppe, men perspektiv vil "dra" det ned mot horisonten akkurat som bakken blir "dratt opp" til din øyehøyde. Stjernehimmelen vil derfor gi inntrykk av at den går helt ned til bakken selv om den ikke gjør det. Så når man tror man ser stjerner rett over horisonten så er de egentlig mye høyere oppe, men ser ut som de er der nede grunnet perspektiv. Og da de egentlig er mye høyere opp så får de ikke de samme problemene med den tjukke atmosfæren som er nærme bakken - ergo ser det bare ut som om man ser helt bort til domen rett over horisonten. Man kan altså ikke egentlig det, og derfor ser man ikke verken Danmark eller Mount Everest, men man kan se stjerner rett over horisonten.

 

Jeg tror det skulle dekke det ganske greit.

[fokkeslasken]

 

Jeg skjønner hva du mener.

Så hvis jeg er på en høy fjelltopp ved havet, og ser på stjernene helt ned mot horisonten, så mener du jeg ser på stjerner som er over meg, de bare ser ut som de er under.

Og det er jo feil. Noe som er over vil ALLTID være over. Vinkelen man må løfte blikket vil bli mindre jo lengre unna noe er, men den vil aldri bli 0 eller negativ. Akkurat som at det som er under aldri vil bli over.

Vinkelen du må løfte blikket for å se 5 kilometer over bakken 1000 kilometer unna på en flat jord er sikkert 0,0000000000000000000002 grader

 

Men det er fortsatt oppover. Stjernene i den fjerne horisonten vil være under deg om du står på en fjelltopp.

[aklla]

Funker fint på en flat jord. "Planetene" går rundt solen og solen og stjernene går rundt jorden. Slik har Gud skapt det og Jupiter som retrogradet seg i Jomfrutegnets mage fikk muligheten til å være cirka 40 uker fra desember 2016 til 23. september 2017 Da var Merkur Venus og Mars over hodet på jomfrutegnet og de ni stjernene til stjernebildet løven ble 12 stjerner som kronet jomfrutegnet i tillegg til at solen kledde henne og månen var under hennes føtter. Jeg får ikke dette mer likt et tegn på himmelen enn Åpenbaringene 12 vers 1 og 2

Men planetene går jo ikke rundt solen på en flat planet, de går som om de skulle ha gått rundt solen i ett solsystem.

 

https://www.youtube.com/watch?v=sjG2eCSSPo8

Se fra ca 2:40 og litt ut.

De som er nærmere solen enn oss beveger seg rundt den, de lengre unna helt "tilfeldig" i sirkler.

Dette er ting du kan følge selv om du vil.

 

 

Hvorfor langde guden din planetenes bevegelse identisk med de man ville fått om alle planetene(inkl jorden) beveget seg rundt solen?

Stjernetegn gidder jeg ikke svare på engang.

 

 

Hvorfor sperrer ikke atmosfæren stjernene, men alt annet?

Burde de ikke blitt mer og mer borte jo nærmere jorden de er?

Eller er det nok ett unntak på hvordan din verden?

 

Skulle nesten laget en oversikt over alle unntak alt deres verden måtte hatt for at ting skulle ha gått opp, for det begynner å bli mange.

[Benbjo]

Atmosfæren sperrer stjernene jo. De som er rett over horisonten er rett over atmostfæren. Alt som er litt lenger ned kan man ikke se. 

 

Atmosfæren er bare et tynt lag rett over bakken. 

 

Så vidt jeg har forstått det i alle fall. 

[aklla]

Men når man ser ut over vannet sperres fortsatt ikke stjernene hundrevis av mil unna, men en båt noen km unna sperres.

[Benbjo]

Men når man ser ut over vannet sperres fortsatt ikke stjernene hundrevis av mil unna, men en båt noen km unna sperres.

 

Fordi stjernene er over atmosfæren. 

[aklla]

Ikke de man ser rett på når man ser rett ut over vannet

Ikke om man ser borti ifra magi og slikt...