Interessert i yngre jenter

[zeebra]

Ingen har noensinne kommentert det negativt. I hvert fall ikke til ansiktet mitt.

 

Nå lever vi jo i en kultur hvor folk flest er feige og snakker om slik bak ryggen til folk mens de lyger deg i ansiktet da... Men men...

 

Personlig ser jeg ingenting galt i det, men jeg kan lett tenke meg en håndfull mennesker som sannsynligvis vil anse det som galt, uten at de nok kan begrunne det dypt filosofisk.

[Noxhaven]

 

 

Kanskje stas for henne, men ikke så stas for hennes foreldre og evt brødre.

 Og hvorfor skulle noen bry seg om hva foreldre og brødre mener? Eier de henne, kanskje? Anonymous poster hash: b9085...ad0

Fordi de er vesentlige personer som man høyst sannsynlig skal treffe ved jevne mellomrom. Så mye rart som det skal spørres om...

 

 

Familien kan dra dit pepperen gror om de tror at det er deres beslutning hvem datteren velger å date.

Jeg hadde nok brutt all kontakt og heller gitt de et besøk som "belønning" om de begynte å vise interesse for ting som gjør meg glad i stede for å bestemme over livet mitt etter hva som ville gjort de glade i en lignende situasjon eller deres tro på hva som "egentlig" gjør deg glad. Er forholdet et dødt prosjekt så blir det i verste fall en god lærepenge ut av det til senere i livet.

 

Ja du kan så si det, folk spør og mener veldig mye merkelig. Andres liv og følelser skal undertrykkes og fornektes basert på egen bias om hva eller hvem de personlig mener at nære skal ha følelser for.

Typiske eksempler dukker opp i media til tider der muslimske jenter som møter en norsk gutt blir trakassert av familien hennes. Hennes lykke er å gifte seg med nabofamilie-sønnen fra hjemlandet som de avtalte for 15 år siden. Det er det samme bedritne utgåtte tenkesettet. 

 

Om det er en 18 åring som dater en 40 åring, en kristen blond frøken som dater en jøde eller kanskje verre - nabo venninna *gisp* eller en rik skipsreder sønn som blir sammen med kassejenta på kiwi så bør det støttes av familien, om ikke så er ikke de folka noe å kalle familie.

 

/end rant..

[Kablam]

Det er helt greit å like noen, uansett om det er enkeltpersoner eller grupper.

Men det eneste det høyere tallet på fødselsdatoen din viser, er at du muligens har færre leveår igjen enn dem, og kortere igjen til midtlivskrisa, det er ikke akkurat attraktivt i seg selv.

Det som er attraktivt med de som er eldre, er det de har opparbeidet seg i disse årene. Hvem er mest attraktiv for jenter flest på 20, en mannlig fit 20-årig NHH-student med sixpack og masse venner, eller en 35-årig NAVer som bor i kjelleren hos mor?

Ok, det var veldig overfladisk sagt, men jeg finner deg også overfladisk om du tror alder gir deg bonuspoeng just because alder.   

Du skriver jo f.eks. at du har dårlig selvtillit, ikke treffer mange damer os.v. Hva med å gjøre noe med dette først? Hvorfor er ikke du i den flotte alderen av 25 ute og gjør masse aktiviteter der du treffer damer i alle aldere?   
DET hadde vært en god start.

[Hjori]

"Yngre jenter er mindre erfarne og forventer ikke så mye"

Uhm. What. Da jeg var yngre ble jeg sjekket opp hele tiden og forventet verdens kjekkeste smarting på min egen alder.

Nå er jeg 27 og tar til takke med litt mer normale typer.

 

Erfaring er absolutt ikke noe jenter ser etter, jenter ser etter så mye at det er ikke på lista en gang. Hvis du er kjekk, morsom, sosial, smart, ambisiøs, god utdannelse etc så har alderen din og "erfaringen" ingenting å si.

 

"Jeg har kjæreste" er forresten standard-unnskyldningen hvis man ikke er interessert i å ha kontakt med random-fyr-på-byen, jeg har brukt den mange ganger. Jeg har også oppfordret dem til å fortsette å sjekke opp folk, hvorfor ikke, liksom.

 

Bortsett fra det ønsker jeg deg lykke til.

 

Joda, det er nok sant. Alder har nok ikke så mye og si, for det har vel heller mer med at eldre gutter ofte er mer modne, har karriere, selvtillit osv. osv. Om man er 25 men er like moden og har kommet like langt som en på 18, så er jo det til og med et minus.

 

Du er spot on når det kommer til "jeg har kjæreste" unnskyldningen. Ble ikke akkurat sjokka nå som jeg så jenta dukke opp på Happn litt tidligere idag. Setter pris på at hun avslo meg på en mild måte, for det var nok en ganske dårlig "audition" fra min side.

 

Spent på hvordan hun reagerer neste gang jeg ser henne på bussen, om hun setter seg for å snakke, bare sier hei eller kanskje ignorerer meg. Skal ikke presse meg på akkurat, dersom jeg ikke får signaler, men gir hun meg en ny sjanse skal jeg ta den! Aldersforskjell be damned!

 

Det er helt greit å like noen, uansett om det er enkeltpersoner eller grupper. 

 

Men det eneste det høyere tallet på fødselsdatoen din viser, er at du muligens har færre leveår igjen enn dem, og kortere igjen til midtlivskrisa, det er ikke akkurat attraktivt i seg selv.

 

Det som er attraktivt med de som er eldre, er det de har opparbeidet seg i disse årene. Hvem er mest attraktiv for jenter flest på 20, en mannlig fit 20-årig NHH-student med sixpack og masse venner, eller en 35-årig NAVer som bor i kjelleren hos mor?

 

Ok, det var veldig overfladisk sagt, men jeg finner deg også overfladisk om du tror alder gir deg bonuspoeng just because alder.    

 

Du skriver jo f.eks. at du har dårlig selvtillit, ikke treffer mange damer os.v. Hva med å gjøre noe med dette først? Hvorfor er ikke du i den flotte alderen av 25 ute og gjør masse aktiviteter der du treffer damer i alle aldere?    

DET hadde vært en god start.

 

Jepp, ser poenget ditt. Trodde aldri at alderen min skulle være en fordel i seg selv, selv om det finnes unge jenter som har en "fetish" for noen som ser litt eldre ut muligens.

 

Selvtillit kan være så mangt. Har bare dårlig selvtillit når det kommer til det å lage et minneverdig førsteinntrykk og å snakke med jenter/ukjente uten at samtalen stopper opp (lettere å finne felles interesser med gutter). Jeg vet at jeg kan gjøre et veldig godt inntrykk dersom jeg får litt mer tid på meg. Har god selvtillit ellers, og er fornøyd med den jeg er. Mye mer enn jeg hadde for 6-8 år siden også

 

Har du noen forslag til aktiviteter? For det meste er jeg bare for sliten etter jobb på hverdagene eller for opptatt av sport i helgene til å bruke tid på noe annet. Mine nære venner studerer i andre byer, så det er ikke så mye jeg kan henge meg på eller å bli med ut på byen f.eks. Mye som kan skje i sommer da, speselt i ferien i Juli. Åpen for forslag, takler egentlig det meste nå som jeg har blitt eldre.

[Kablam]

Bra du er åpen for nye ting (det er jo en flott start i seg selv)!
Skal tenke på noen forslag... Tror det finnes lignende forslag i tråden som heter noe slikt som "hvordan treffer folk hverandre" btw.
Det at vennene dine studerer i andre byer var kjipt, for der hadde det jo vært en mulighet for å slenge seg på noe.

Forresten har jeg en eldre kompis, han er 35 men sammen med ei på 23 eller noe, husker ikke helt. Han traff henne (og meg) i studiet, så de ble sammen i en naturlig setting, ikke pga at hun tente på aldersforskjellen.
(Men hun hadde kanskje vært for gammel for deg...? Hehe)

Tinder er jo forøvrig greit å prøve også..

Endret 4. mai 2016 av Kablam

[oscrue10]

Veldig lett å si at familien bare kan ryke og reise. Litt mer komplisert i praksis.

Endret 4. mai 2016 av oscrue10

[Hjori]

"Hvordan treffer folk hverandre" var jo nesten bare mer en dagbok om å treffe andre folk på gata enn det var tips om naturlige steder å møte folk. Traff jo en jente på bussen her om dagen, og det gikk jo ikke forferdelig, men det ga faktisk ikke så veldig mersmak. Har aversjon mot å gjøre andre folk brydd.

 

Hadde ikke hatt noe imot å møte en på 23 nei Tanken med tråden var mer det at jeg aldri har vært med en jente fra 16-19, og at alderen min løper litt fra meg når det kommer til å potensielt være med en veldig ung jente.

 

Tinder gir veldig "meh" resultater for meg. Fikk en match på Happn idag da (hvor jeg føler det er penere jenter uansett). Hun var forresten 22 år. Får se hva jeg prøver meg med i første melding. Er veldig dårlig på flørting med ukjente, som jeg fikk erfare i person med jenta på bussen her om dagen.

[Skurupu]

Veldig lett å si at familien bare kan ryke og reise. Litt mer komplisert i praksis.

Jeg trur faktisk de fleste nordmenn er såpass liberale at dette ikke blir noe problem for familien i det hele tatt. En jente i slutten av tenårene som blir sammen med en gutt i midten av 20-årene hadde ikke fått meg til å løfte et øyenbryn engang.

[oscrue10]

 

Veldig lett å si at familien bare kan ryke og reise. Litt mer komplisert i praksis.

Jeg trur faktisk de fleste nordmenn er såpass liberale at dette ikke blir noe problem for familien i det hele tatt. En jente i slutten av tenårene som blir sammen med en gutt i midten av 20-årene hadde ikke fått meg til å løfte et øyenbryn engang.

 

 

Hvordan man reagerer på dette er nok ganske individuelt. Jeg sier bare at det er et mulig problem.

[Gjest Bruker-239845]

 

[..] føler meg mest tiltrukket til jenter fra 16-19 år [..]

who doesn't

 

Om du finner noen som er stabile i huet og som ikke skaper drama fungerer det sikkert. Slutt å tenk så mye på hva andre måtte mene.

 

 

Jeg. Men så er jeg 30 år. Har null interesse av jenter i den alderen, verken for forhold eller sex.

 

Dater forøvrig en jente på 21 nå. Går helt fint. Forrige før det var også 21. Forrige før det var 22. Så var det en på 23. Så ja, har vel en liten preferanse for yngre jenter selv.

 

Ser ikke noen problemer om trådstarter vil ha en jente på 18 i sin alder. Men, å gå ned til 16 synes jeg generelt sett er drøyt. Selvsagt finnes det unntak og hvor man møter noen og det kan føles rett, men at en voksen mann på 25 skal konsekvent gå etter 16-åringer synes jeg er feil

[Hjori]

Ble også overrasket over hvor vanlig det var å foretrekke eldre tenåringer. Trodde de fleste skulle være mest interessert i de som er 20-23, men har ikke fått det inntrykket av denne tråden. Er nesten litt enig når det kommer til de på 16. Har funnet ut at de ofte ser litt for unge ut, men når de er modne for alderen er det desto mer interessant for min del. Sitter i alle fall igjen med følelsen av at for meg på 25 å ha et forhold til en på 16-19 ikke er så sosialt uakseptabelt som jeg trodde, så det er jo positivt.

 

Hun jeg prøvde meg på var 17. Har tenkt mye på hvordan jeg gikk fram, hva jeg skulle gjort annerledes og hva jeg skal gjøre dersom jeg ser henne igjen, så jeg tenkte å videreføre tråden med litt tanker om det. Skriver en liten gjenfortelling av hva som skjedde, hva jeg ville gjort annerledes og hva jeg tenker å gjøre ved neste møte, hvis noen er interessert og har lyst til å hjelpe til.

 

Jenta på bussen (play by play )

 

Jeg ser jenta jeg hadde lagt merke til på bussen forrige uke, og setter meg I et sete vendt mot henne i håp om øyekontakt og/eller en mulighet til å ta en bedre, mer diskre titt på henne. Hun er definitivt min type (ikke bare alder ) og jeg begynner å vurdere om jeg skal tørre å ta kontakt.

 

Sitter og håper at vi får blikk-kontakt og kan utveksle et smil først, men vil selvsagt ikke stirre heller. Jeg får god hjelp etter det som føltes som en evighet i kø (ikke at jeg klager), ved at et par som sitter i mellom oss har et veldig dramatisk farvel på et busstopp. Paret har sittet og klint hele turen, og istedenfor å skille lag, så velger de å fortsette klininga utenfor bussen etter at den har stått der stille i ca. et halvt minutt.

 

Både jeg og jenta jeg er interessert i legger merke til hendelsen, og vi smiler til hverandre i det vi får øyekontakt.

 

“Digg” tenker jeg. Nå har jeg i alle fall en grunn til å snakke med henne. Jeg bestemmer meg for å bare hoppe i det, og flytte meg ved siden av henne på neste stopp.

 

Det gjør jeg, og jenta blir litt overrasket idet hun tar av seg høretelefonene og jeg sier hei. Jeg forteller henne at jeg bare måtte prøve å ta kontakt, siden jeg hadde angret ellers, men glemmer å si at jeg synes hun var pen, men det var vel kanskje åpenbart?

 

Hun er øyeblikkelig positiv, enda et pluss synes jeg, og sier at det bare er hyggelig å snakke. Jeg spør henne om det skjer ofte med henne, og det gjorde det faktisk sier hun. Jeg tenker at det ikke er så rart med tanke på at hun er veldig pen, men tørr ikke si det av en eller annen grunn.

 

Selv med en hyggelig tone, så blir jeg veldig nærvøs siden jeg aldri har gjort sånt før, noe jeg også forteller jenta (dårlig move), mens hun fortsetter med linja om at det bare er hyggelig. Jeg spør henne om arket hun hadde sittet og lest på mens hun var på bussen og antar at det er for eksamen eller noe, men hun holdt på å forberede seg til en debatt hun skulle moderere.

 

Vi snakker kort om hvor vi bor (hennes insj) og hvor vi skal, om køen og sånne småting. Hun merker nok at jeg er veldig nervøs, og har sikkert opplevd lignende flere ganger.

 

Ved neste lille avbrekk i samtalen spør jeg om telefonnummeret hennes, som jeg følte meg nesten pliktet til å gjøre av en eller annen grunn (angrer) og jeg får tilbake at “jeg har kjæreste hvis det var noe sånt du tenkte på”. Hun sier fortsatt at det bare er hyggelig at jeg tok kontakt og oppmuntrer meg til å gjøre det i fremtiden.

 

Ellers blir det litt småsnakk, som at jeg sier at om hun er nervøs for å moderere debatten, så var jeg kanskje mer nervøs av å snakke med henne. Omtrent på denne tiden kommer vi til hennes stopp og vi sier hade bra og jeg sier lykke til.

 

Hva nå?

 

Var egentlig ganske i tvil om at hun hadde kjæreste i det hele tatt, og på vei hjem dagen etter så ser jeg jammen meg en profil av henne på Happn også. Da tyder det jo veldig på at hun ikke var interessert, men ikke ville ødelegge motivasjonen min til å ta kontakt med andre.

 

Jeg fortsetter å vurdere hva jeg gjorde feil og hva jeg kunne gjort bedre, for jeg føler at jeg faktisk hadde en sjanse. Om jeg har en sjanse fortsatt er et annet spørsmål. Hva jeg gjør hvis jeg ser henne på bussen igjen har jeg heller ikke helt bestemt meg for, men jeg heller mot å takke henne for at hun var så åpen og utadvent mot meg, og endelig fortelle henne at hun er veldig pen.

 

Mest sannsynlig har hun nok fortsatt ikke interesse, men jeg skal i alle fall prøve å vise en mindre nervøs side av meg selv og gi henne en god grunn til å snakke med meg dersom hun ser meg på bussen igjen, også dersom det bare skulle være som bekjente og ikke noe mer.

 

Synes dere dette er riktig framgangsmåte? Har jeg noen som helst sjanse, eller er jeg maksimalt en kandidat til friend-zone? Hva gjorde jeg feil i mitt første forsøk? Føler helt klart at det kunne blitt noe mer dersom jeg spilte kortene mine riktig og hadde vært mer naturlig og sjarmerende.

 

Setter pris på alle tips og kritikk!

 

EDIT: Kan legge til at jeg fikk navnet hennes og sa hva jeg het.

Endret 5. mai 2016 av Hjori

[Daxt3r]

Dersom ei jente hadde komt bort til deg og du sa at du ikkje var interessert, ville ho forsatt hatt skjangs på deg?

Vil tru det same går for jenter og, om ho likte deg, ville ikkje det hatt noko å seie om du var nervøs eller stilte feil spm.

[Kablam]

Hvorfor skal du fortelle henne at hun er pen når hun allerede har avvist deg...?
Hvis en dame på 40 (siden du ikke liker dette) hadde spurt om å få nummeret ditt og sagt hun var interessert, og du avviste henne....og hun hadde gått opp til deg neste gang hun så deg og snakket med deg igjen og sagt at du var pen, så hadde du ikke akkurat vært interessert i et forhold likevel.   

[Hjori]

Tenkte mest på å si det bare fordi jeg glemte å si det sist gang, men tar poenget. Tenkte egentlig bare å si takk for at hun tok det fint og gjøre det klart at det ikke er noen "hard feelings", men jeg får vel heller la henne få gjøre som hun vil og heller ignorere meg om hun ser meg neste gang på bussen.

 

Hadde jeg fulgt den gylne regelen så hadde jeg aldri snakket med henne første gangen uansett

Endret 5. mai 2016 av Hjori

[Nstin]

Av erfaring er ikke jenter fra 16-19 brukbart til mer enn å tømme seg i for noen som er over 23. Det er rett og slett et alt for stort skille i livserfaring. Enda mer så om du ikke har studert noe og jobbet siden VGS.

[AnonymDiskusjon]

Noen tilfeldige observasjoner:

 

- Om dette var første gang du gjorde noe slikt, så synes jeg du var utrolig flink! Jeg var definitivt ikke like 'smooth' første gang.

 

- Du må alltid tenke at ting skal være så naturlig som mulig. Det skal bare føles som om dere begynte å snakke og som om dette er helt naturlig og normalt. Med andre ord: ikke gjør det til en stor greie og ikke si ting som kan få det til å virke som om dette er en stor greie eller unaturlig.

 

Derfor. Ikke spør ting som "Skjer dette ofte med deg?"

 

Heller ikke fortell at du er nervøs. Om du er nervøs, så merker hun det kanskje uansett. Om ikke, så er det bare positivt om hun IKKE merker det. Så, ingen grunn til å fortelle det. Jeg ble noe nervøs sist gang jeg gjorde noe slikt, men hun merket det ikke (spurte henne når vi lå sammen i sengen en uke senere). 

 

Alt dette kan du spør om ETTER at dere har blitt bedre kjent. Enten 30 minutter senere eller neste gang dere møtes. Jeg er også nysgjerrig på hvor ofte en jente jeg "sjekker opp" opplever å bli sjekket opp, men det er definitivt ikke noe jeg spør om med en gang.

 

- Å fortelle en jente at hun er pen. Mange menn (og kanskje deg?) tror at det å fortelle en jente at hun er pen er en magisk replikk som gjør underverker. Dette er feil. Jeg kan fortelle jenter at jeg synes de er pene eller søte, men jeg forventer ikke noe i retur av det eller at buksene skal falle av. Det er mer noe jeg spontant sier når det faller meg inn, er naturlig og jeg faktisk synes hun er pen. Det kan være med en gang vi møtes eller langt senere.

 

Så, jeg ser at du planlegger å fortelle henne at hun er pen og TROR at det skal få noe spesielt til å skje. Det skjer ikke. Så bare dropp det. Hun vet at hun er pen. Om noe, så er det bedre at hun tviler litt.

 

Vedrørende hva du skal gjøre neste gang du ser henne, så ville jeg bare snakket normalt med henne (om hun er åpen for kontakt) og uten å prøve å sjekke henne opp. Men, om kjemien virker bra, så hadde jeg lett spurt igjen om hun hadde lyst å finne på noe en dag.

 

Det kan være at hun ble satt ut første gang du spurte, men det kan også være at hun er totalt uinteressert. For mange jenter kan det være for tidlig å gi ut nummeret sitt til noen de har snakket med i to minutter. Men om kjemien skulle være bra, så ser jeg ingen grunn til å ikke spørre igjen. 

 

Ellers burde du nok egentlig fokusere på å møte nye jenter. Du har gjort dette en gang. Jeg har gjort det sikkert 100+. Øvelse gjør mester! Og med en så god start, så tipper jeg du kommer til å bli veldig flink ganske fort

 

Hilsen forfatteren av tråden som var referert tidligere i denne tråden.

Anonymous poster hash: dd68a...753

[AnonymDiskusjon]

Av erfaring er ikke jenter fra 16-19 brukbart til mer enn å tømme seg i for noen som er over 23. Det er rett og slett et alt for stort skille i livserfaring. Enda mer så om du ikke har studert noe og jobbet siden VGS.

 

Absolutt! 16 hadde ikke vært et alternativ for meg UANSETT (jeg er 31). Selv tanken på å skulle ligge med en jente på 19 føles feil, men det finnes kanskje alltid unntak for den regelen? Har tilgode å oppleve det i praksis og tviler på det skjer. Får mer som en farsrolle når jeg møter jenter i den alderen.

 

Men min erfaring/oppfatning er at det skjer veldig mye med folk flest fra 19 til 21+. Man har gjerne flyttet hjemmefra, begynt på høyere utdanning (og kanskje nesten også ferdig), fått sin første jobb, hatt et forhold, osv. Jeg synes at selv jenter på 21-23 er noe unge, selv om jeg ofte ender opp med disse, så noe yngre er definitivt uaktuelt.

 

Men dette er i altså mine personlige erfaringer og betraktninger. Andre er kanskje annerledes enn meg og også mindre modne. En umoden 25-åring passer kanskje sammen med noen på 17?

 

Anonymous poster hash: dd68a...753

[Hjori]

 

Noen tilfeldige observasjoner:

 

- Om dette var første gang du gjorde noe slikt, så synes jeg du var utrolig flink! Jeg var definitivt ikke like 'smooth' første gang.

 

- Du må alltid tenke at ting skal være så naturlig som mulig. Det skal bare føles som om dere begynte å snakke og som om dette er helt naturlig og normalt. Med andre ord: ikke gjør det til en stor greie og ikke si ting som kan få det til å virke som om dette er en stor greie eller unaturlig.

 

Derfor. Ikke spør ting som "Skjer dette ofte med deg?"

 

Heller ikke fortell at du er nervøs. Om du er nervøs, så merker hun det kanskje uansett. Om ikke, så er det bare positivt om hun IKKE merker det. Så, ingen grunn til å fortelle det. Jeg ble noe nervøs sist gang jeg gjorde noe slikt, men hun merket det ikke (spurte henne når vi lå sammen i sengen en uke senere). 

 

Alt dette kan du spør om ETTER at dere har blitt bedre kjent. Enten 30 minutter senere eller neste gang dere møtes. Jeg er også nysgjerrig på hvor ofte en jente jeg "sjekker opp" opplever å bli sjekket opp, men det er definitivt ikke noe jeg spør om med en gang.

 

- Å fortelle en jente at hun er pen. Mange menn (og kanskje deg?) tror at det å fortelle en jente at hun er pen er en magisk replikk som gjør underverker. Dette er feil. Jeg kan fortelle jenter at jeg synes de er pene eller søte, men jeg forventer ikke noe i retur av det eller at buksene skal falle av. Det er mer noe jeg spontant sier når det faller meg inn, er naturlig og jeg faktisk synes hun er pen. Det kan være med en gang vi møtes eller langt senere.

 

Så, jeg ser at du planlegger å fortelle henne at hun er pen og TROR at det skal få noe spesielt til å skje. Det skjer ikke. Så bare dropp det. Hun vet at hun er pen. Om noe, så er det bedre at hun tviler litt.

 

Vedrørende hva du skal gjøre neste gang du ser henne, så ville jeg bare snakket normalt med henne (om hun er åpen for kontakt) og uten å prøve å sjekke henne opp. Men, om kjemien virker bra, så hadde jeg lett spurt igjen om hun hadde lyst å finne på noe en dag.

 

Det kan være at hun ble satt ut første gang du spurte, men det kan også være at hun er totalt uinteressert. For mange jenter kan det være for tidlig å gi ut nummeret sitt til noen de har snakket med i to minutter. Men om kjemien skulle være bra, så ser jeg ingen grunn til å ikke spørre igjen. 

 

Ellers burde du nok egentlig fokusere på å møte nye jenter. Du har gjort dette en gang. Jeg har gjort det sikkert 100+. Øvelse gjør mester! Og med en så god start, så tipper jeg du kommer til å bli veldig flink ganske fort

 

Hilsen forfatteren av tråden som var referert tidligere i denne tråden.

 

Anonymous poster hash: dd68a...753

 

 

Herlig! Takk for fyldig svar! Tråden din var inspirasjon for meg til å prøve meg, så takk skal du ha.

 

Planen min var egentlig originalt å snakke for det meste om sjekking og ta en lett samtale om hva gutter pleier å gjøre, hva jeg burde gjort og gjøre det litt spøkefullt og åpenbart hva som skjedde. Siktet nok litt for høyt, for jeg hadde ikke erfaringen i sånne situasjoner og skills nok i å prate med jenter til å gjennomføre det naturlig. Ble noe sånn halvveis awkward greier, så jeg skjønner jo hvorfor det ikke funket.

 

Er også enig med deg ellers. Synes også det er litt for vanlig og kjedelig å bare si at noen er pen. Om jeg hadde sagt det ved neste anledning hadde det nok mer vært: "Jeg glemte å si at jeg synes du var pen sist, men det skjønte du vel?". Hadde ikke tenkt til å randomly bringe det opp sist heller, men jeg føler jeg burde kommentert det da hun sa at hun ofte blir sjekket opp at jeg ikke synes det var så rart. Fant det også attraktivt hvordan hun satt, men føler det hadde vært litt creepy å påpeke...

 

Hadde også tenkt til å bare snakke vanlig dersom jeg snakker med henne igjen. Det kommer vel egentlig ann på signalene jeg får og hvordan dagsformen er. Har jo selvfølgelig ikke tenkt til å spørre henne om hun er interessert igjen, for hun sa jo til meg at hun hadde kjæreste (fant ut i ettertid at hun ikke hadde). Har tenkt tanken om å avslutte samtalen med henne neste gang med noe sånt som "Om du vil er det bare å slå av en prat med meg om du ser meg på bussen igjen. Om du får lov av kjæresten din da ;)". Det blir kanskje feil det også?

 

Jeg skjønner godt at hun ikke var keen sist gang. Hadde nok ikke gitt meg selv et telefonnummer heller Angrer på at jeg spurte, siden jeg lett kunne møtt henne flere ganger senere på bussen og heller spurt etter å ha blitt mer kjent og ristet av meg den nervøse følelsen jeg får første gang jeg snakker med noen.

 

Har jo forsåvidt gitt opp denne jenta, men det hadde vært hyggelig å snakke med henne de gangene vi møtes, selv om det ikke skulle lede til noe mer. Hun var veldig hyggelig å snakke med og virket moden for alderen, og hun påsto at hun satte pris på å snakke med andre på bussen.

 

Spørs om jeg tørr å prøve det samme med en annen jente med det første, men jeg får se. Har fått et par matches og crushes på Tinder og Happn nå da, så er jo andre muligheter også.

 

 

Av erfaring er ikke jenter fra 16-19 brukbart til mer enn å tømme seg i for noen som er over 23. Det er rett og slett et alt for stort skille i livserfaring. Enda mer så om du ikke har studert noe og jobbet siden VGS.

 

Absolutt! 16 hadde ikke vært et alternativ for meg UANSETT (jeg er 31). Selv tanken på å skulle ligge med en jente på 19 føles feil, men det finnes kanskje alltid unntak for den regelen? Har tilgode å oppleve det i praksis og tviler på det skjer. Får mer som en farsrolle når jeg møter jenter i den alderen.

 

Men min erfaring/oppfatning er at det skjer veldig mye med folk flest fra 19 til 21+. Man har gjerne flyttet hjemmefra, begynt på høyere utdanning (og kanskje nesten også ferdig), fått sin første jobb, hatt et forhold, osv. Jeg synes at selv jenter på 21-23 er noe unge, selv om jeg ofte ender opp med disse, så noe yngre er definitivt uaktuelt.

 

Men dette er i altså mine personlige erfaringer og betraktninger. Andre er kanskje annerledes enn meg og også mindre modne. En umoden 25-åring passer kanskje sammen med noen på 17?

 

Anonymous poster hash: dd68a...753

 

 

Er helt enig i at det skjer mye fra 19 til 21+, er omtrent det samme jeg har ment selv. Merket det både på meg selv, og de jeg studerte sammen med. Har jo stor interesse av å møte noen som er 21-23 også, men lagde tråden fordi jeg lurte på hvor vanlig det var å like jenter i den alderen, og hvor stor sjanse jeg hadde hatt dersom jeg hadde prøvd meg. Tråden hjalp meg jo til å oppsøke denne jenta på bussen.

 

Tror ikke jeg er umoden akkurat, men har veldig lite erfaring med jenter, så det kan jo ligge noe der. Skjønner jo at det er vanskeligere å finne noen på 17 som også passer sammen med meg, men eneste måten er å bli kjent med dem, og det gjør jeg jo bare ved å snakke med de som jeg finner attraktive.

Endret 7. mai 2016 av Hjori

[Kablam]

Hmm. Men jeg ønsker egentlig for din egen del at du skal få oppleve at en jente er interessert i deg tilbake, fordi jeg tror det vil gjøre livet ditt bedre, og ikke bare at du går rundt og snakker til jenter på 17 og prøver å gjøre det minst mulig kleint. Altså, ja kanskje jenter på 16-18 er din ultimate fantasi, men det er også mange jenter som ikke kan få Justin Bieber.

En jente på 16-18:
-Går på VGS, med hundrevis av folk, og mange gutter, i 8 timer hver dag. Får oppmerksomhet fra mange og er muligens mer vant til å holde en lettsluppen samtale enn deg.
-Vil merke usikkerheten din ganske lett da hun er vant til masse sosial kontakt tidligere på dagen, på skolen.
-De fleste i VGS-alder går på 1-4 faste fritidsaktiviteter i uka sammen med andre jevnaldrende, der det er samme greia. (hun var jo f.eks. på vei til å moderere en debatt, kanskje hun er med i en forening)

-De er sannsynligvis forelska i en på skolen sin eller en naboskole, som de ser ofte i en naturlig setting, og tenker på hvordan de skal kapre ham.
-Kommer muligens til å få dårlig rykte blant guttene på skolen om hun dater en 25-åring.


En jente etter VGS:
-.... har rett og slett ikke det samme sosiale livet med hundrevis av folk hver dag, med mindre hun går på et veldig sosialt studie.
-Kommer sannsynligvis til å bli litt mer takknemlig om en fyr snakker til henne på bussen, og jeg tror det er større sjanse for at hun snakker tilbake til deg senere enn VGS-jenta.

Hvis noen er uenig, så er det selvsagt OK, men jeg tror egentlig du har mer sjangs på en på 20+.

[Hjori]

Godt mulig du har rett der. Er ikke så veldig viktig for meg at jenta er 17-19 egentlig, finner meg gjerne en søt jente på 20+. Har det egentlig ganske bra med meg selv, og stresser heller ikke så veldig med å finne kjæreste heller.

 

Tror at jeg kommer til å være en mye bedre kjæreste enn jeg kommer til å være som sjekker. Om jeg finner meg en som passer til meg (enten hun er 17, 24 eller noe midt imellom), så tror jeg det skal gå veldig bra om jeg kommer meg videre fra de første par ukene.

 

Takker for omtanken da, og venter i spenning på forslagene til aktiviteter der jeg kan møte jenter som du skulle fortelle meg om