Redd for barnevernet?

[hekomo]

 

 

Jeg har ikke barn, så jeg bryr meg ikke, men jeg har hørt flere som har blitt fratatt barna sine uten saklig grunn. 

 

Anonymous poster hash: 817e8...951

Da bør du være mer kritisk, for slike historier er omtrent alltid oppspinn.

 

Og du bør være mer kritisk til Barnevernets arbeid. Ettersom du kommer med en påstand om at det alltid er oppspinn at barn blir tatt uten en saklig begrunnelse, så bør du sette deg inn i hva som skjer. Minner deg om at vi er snart 20.000 i gruppe på Facebook som har kjent Barnevernets maktmisbruk på kroppen. Minner deg også om sakene på TV2 det siste året hvor man har fått høre at det blir tatt 200 barn i året på grunn av at foreldre har fått diagnoser hvor flere av diagnosene viser seg å være feil. Hvordan kan det da være oppspinn når Barnevernet bruker falske diagnoser for å ta barn? Jeg forventer din saklige begrunnelse på dette - på forhånd takk!

 

Barnevernet må følge diagnosene som er stilt av fagfolk. De kan ikke overprøve fagfolks diagnoser. Hvis en fagperson stiller en feilaktig diagnose så er ikke det barnevernets feil.

 

Den gruppen du snakker om er full av gale mennesker, og dessuten er det veldig mange der som er lagt til i gruppen uten å ha meldt seg inn selv. Så antallet medlemmer er egentlig svært lavt.

[hekomo]

 

 

Minner deg også høflig på at Bufdir sin undersøkelse som sier at 8 av 10 skal være fornøyd med Barnevernet ikke er korrekt. Dette er blitt dokumentert.

Hvor er dette dokumentert?

 

Det lønner seg å kjenne til fakta før man sier at sånn er det. Jeg ser at du ikke har svart på mitt spørsmål. Jeg venter fortsatt på den saklige begrunnelsen på det spørsmålet.

Hvilket spørsmål? Det eneste jeg ser er en påstand om at jeg tar feil med et spørsmålstegn etter. Et spørsmålstegn etter en påstand gjør det ikke til et spørsmål. "Spørsmålet" ditt forutsetter at jeg er enig i at det jeg selv skriver ikke er riktig, noe som er ren idioti.

 

Akkurat. Minner deg om at du tok feil og ikke kan komme med saklig begrunnelse på dine påstander som ikke er korrekt.

 

Jeg tok ikke feil nei. Men det jeg gjorde her var å påpeke at du ikke stilte et reelt spørsmål. Hvorfor svarer du ikke på det jeg skriver?

 

Du svarte heller ikke på hvor det du påstår er dokumentert.

[slagelsedt]

 

 

 

Jeg har ikke barn, så jeg bryr meg ikke, men jeg har hørt flere som har blitt fratatt barna sine uten saklig grunn. 

 

Anonymous poster hash: 817e8...951

Da bør du være mer kritisk, for slike historier er omtrent alltid oppspinn.

 

Og du bør være mer kritisk til Barnevernets arbeid. Ettersom du kommer med en påstand om at det alltid er oppspinn at barn blir tatt uten en saklig begrunnelse, så bør du sette deg inn i hva som skjer. Minner deg om at vi er snart 20.000 i gruppe på Facebook som har kjent Barnevernets maktmisbruk på kroppen. Minner deg også om sakene på TV2 det siste året hvor man har fått høre at det blir tatt 200 barn i året på grunn av at foreldre har fått diagnoser hvor flere av diagnosene viser seg å være feil. Hvordan kan det da være oppspinn når Barnevernet bruker falske diagnoser for å ta barn? Jeg forventer din saklige begrunnelse på dette - på forhånd takk!

 

Barnevernet må følge diagnosene som er stilt av fagfolk. De kan ikke overprøve fagfolks diagnoser. Hvis en fagperson stiller en feilaktig diagnose så er ikke det barnevernets feil.

 

Den gruppen du snakker om er full av gale mennesker, og dessuten er det veldig mange der som er lagt til i gruppen uten å ha meldt seg inn selv. Så antallet medlemmer er egentlig svært lavt.

 

Barnevernet har undersøkelsesplikt. Dette betyr at Barnevernet skal vite hva som er grunnlaget for en diagnose. Dette gjør det til Barnevernets ansvar når de bruker en falsk diagnose som argument for å ta et barn. Minne deg også om at når Barnevernet ikke undersøker sakens fakta i en sak, så har de brutt loven. 

 

De menneskene du omtaler som gale er mennesker som er utsatt for maktovergrep av offentlig instans. Mener du at folk som er uskyldige og utsatt for maktovergrep er gale? Minner deg om at det er svært alvorlig å omtale mennesker på denne måten når du ikke kjenner dem. Skal man bli fratatt barna sine bare fordi at noen omtaler dem slik? Er det en pen måte å omtale dem på? Saklig begrunnelse - på forhånd takk. 

[slagelsedt]

 

 

 

Minner deg også høflig på at Bufdir sin undersøkelse som sier at 8 av 10 skal være fornøyd med Barnevernet ikke er korrekt. Dette er blitt dokumentert.

Hvor er dette dokumentert?

 

Det lønner seg å kjenne til fakta før man sier at sånn er det. Jeg ser at du ikke har svart på mitt spørsmål. Jeg venter fortsatt på den saklige begrunnelsen på det spørsmålet.

Hvilket spørsmål? Det eneste jeg ser er en påstand om at jeg tar feil med et spørsmålstegn etter. Et spørsmålstegn etter en påstand gjør det ikke til et spørsmål. "Spørsmålet" ditt forutsetter at jeg er enig i at det jeg selv skriver ikke er riktig, noe som er ren idioti.

 

Akkurat. Minner deg om at du tok feil og ikke kan komme med saklig begrunnelse på dine påstander som ikke er korrekt.

 

Jeg tok ikke feil nei. Men det jeg gjorde her var å påpeke at du ikke stilte et reelt spørsmål. Hvorfor svarer du ikke på det jeg skriver?

 

 

 

 

Det er du som skal svare  . 

[hekomo]

 

 

 

 

Jeg har ikke barn, så jeg bryr meg ikke, men jeg har hørt flere som har blitt fratatt barna sine uten saklig grunn. 

 

Anonymous poster hash: 817e8...951

Da bør du være mer kritisk, for slike historier er omtrent alltid oppspinn.

 

Og du bør være mer kritisk til Barnevernets arbeid. Ettersom du kommer med en påstand om at det alltid er oppspinn at barn blir tatt uten en saklig begrunnelse, så bør du sette deg inn i hva som skjer. Minner deg om at vi er snart 20.000 i gruppe på Facebook som har kjent Barnevernets maktmisbruk på kroppen. Minner deg også om sakene på TV2 det siste året hvor man har fått høre at det blir tatt 200 barn i året på grunn av at foreldre har fått diagnoser hvor flere av diagnosene viser seg å være feil. Hvordan kan det da være oppspinn når Barnevernet bruker falske diagnoser for å ta barn? Jeg forventer din saklige begrunnelse på dette - på forhånd takk!

 

Barnevernet må følge diagnosene som er stilt av fagfolk. De kan ikke overprøve fagfolks diagnoser. Hvis en fagperson stiller en feilaktig diagnose så er ikke det barnevernets feil.

 

Den gruppen du snakker om er full av gale mennesker, og dessuten er det veldig mange der som er lagt til i gruppen uten å ha meldt seg inn selv. Så antallet medlemmer er egentlig svært lavt.

 

Barnevernet har undersøkelsesplikt. Dette betyr at Barnevernet skal vite hva som er grunnlaget for en diagnose. Dette gjør det til Barnevernets ansvar når de bruker en falsk diagnose som argument for å ta et barn. Minne deg også om at når Barnevernet ikke undersøker sakens fakta i en sak, så har de brutt loven.

 

Nei, BVs undersøkelsesplikt går ikke ut på å overprøve faglige vurderinger.

 

De menneskene du omtaler som gale er mennesker som er utsatt for maktovergrep av offentlig instans. Mener du at folk som er uskyldige og utsatt for maktovergrep er gale? Minner deg om at det er svært alvorlig å omtale mennesker på denne måten når du ikke kjenner dem. Skal man bli fratatt barna sine bare fordi at noen omtaler dem slik? Er det en pen måte å omtale dem på? Saklig begrunnelse - på forhånd takk.

Når man ser på disse gruppene så skjønner man godt hvorfor de har mistet omsorgen.

[hekomo]

 

Jeg tok ikke feil nei. Men det jeg gjorde her var å påpeke at du ikke stilte et reelt spørsmål. Hvorfor svarer du ikke på det jeg skriver?

 

Det er du som skal svare  .

 

Svar på hva?

[slagelsedt]

 

De menneskene du omtaler som gale er mennesker som er utsatt for maktovergrep av offentlig instans. Mener du at folk som er uskyldige og utsatt for maktovergrep er gale? Minner deg om at det er svært alvorlig å omtale mennesker på denne måten når du ikke kjenner dem. Skal man bli fratatt barna sine bare fordi at noen omtaler dem slik? Er det en pen måte å omtale dem på? Saklig begrunnelse - på forhånd takk.

Når man ser på disse gruppene så skjønner man godt hvorfor de har mistet omsorgen.

 

 

Der tar du feil. Barnevernet har undersøkelsesplikt. Ser at du ikke klarer å svare på om det er en pen måte å omtale de menneskene på. Det betyr at det ikke finnes en saklig begrunnelse på hvorfor det er greit å omtale andre man ikke kjenner på denne måten.

[Frankly]

 

 

 

Er du redd for barnevernet? 

Det sagt, noen BV, få tror jeg, kan bli litt -  småkonge.

 

Det gjelder alle posisjoner hvor du har noen form for makt. Det vil alltid være forskrudde individer som tiltrekkes slike yrker fordi de har komplekser med seg selv og trenger å leke 'gud' ovenfor noen.

 

Dessverre riktig. Tragisk når det går ut over barnet.

 

Ja, det er ikke god nok utsiling med tanke på hvem som er kompetent til å ta det enorme ansvaret som hviler på dette mandatet. Ofte er det flest restplasser BV-linjene ved høyskolene der en knapt trenger generell studiekompetanse for å sikre seg enn slik stilling i framtiden. En trenger altså ikke være særlig intelligent eller skoleflink for å få det.

 

Ikke at det er det viktigste, men noen reell utsiling med tanke på egnethet skjer heller ikke. Mange av de ferdig eksaminerte barnevernspedagogene fikk utdanningen dekket på attføring den gangen det var enkelt å få det, fordi de selv var definerte som yrkeshemmede, ofte av sosiale årsaker. Mange har selv bakgrunn som barnevernsbarn, med rusproblemer og lignende . Det i seg selv trenger heller ikke å være diskvalifiserende, personlige erfaringer kan jo lede til en dypere empati og innsikt, men er en kommet under barnevernets tilsyn grunnet grove atferdsproblemer, f.eks. mobbing, vold, overgrep eller trusler mot andre barn eller sadistisk behandling av dyr og lignende, er en treårig høyskoleutdanning ingen garanti for en dyptgående endring av disse personlighetstrekkene, selv om en kan lære seg spillereglene for hvordan en legitimt kan få utløp for disse driftene i sin nye yrkesrolle. Dessverre har jeg sett noen eksempler på dette, at individer med disse tendensene, ikke bare blir ansatt, men også blir værende i lederposisjoner, da de gjerne framstår som karismatiske og handlekraftige.

 

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, jeg vil ikke tro at det en gang gjelder flertallet, poenget mitt er at det er for vilkårlig og at det får skjebnesvangre følger for de familiene som er uheldige og blir utsatte for BV-ansatte med tilbøyeligheter til maktmisbruk. Mye blir avgjort av et vanskelig definerbart skjønn, ofte dyrket fram i interne kulturer som kan være vanskelig, også for fagutdannede i pedagogikk og psykologi, å begripe rasjonaliteten i.

[hekomo]

 

 

De menneskene du omtaler som gale er mennesker som er utsatt for maktovergrep av offentlig instans. Mener du at folk som er uskyldige og utsatt for maktovergrep er gale? Minner deg om at det er svært alvorlig å omtale mennesker på denne måten når du ikke kjenner dem. Skal man bli fratatt barna sine bare fordi at noen omtaler dem slik? Er det en pen måte å omtale dem på? Saklig begrunnelse - på forhånd takk.

Når man ser på disse gruppene så skjønner man godt hvorfor de har mistet omsorgen.

 

 

Der tar du feil. Barnevernet har undersøkelsesplikt. Ser at du ikke klarer å svare på om det er en pen måte å omtale de menneskene på. Det betyr at det ikke finnes en saklig begrunnelse på hvorfor det er greit å omtale andre man ikke kjenner på denne måten.

 

Det finnes ingen pen måte å omtale noe lite pent på.

 

Jeg ser jo hva slags folk det er der og hva de legger ut.

 

Hva har undersøkelsesplikt med denne gruppen å gjøre?

[Frankly]

Forstår at tankene jeg fremmer kan virke provoserende da de bryter med alt vi har lært om hvor godt vår velferdsstat fungerer. Men det har seg slik, at jeg gjennom et langt liv har fått førstehåndskjennskap til en lang rekke mennesker, noe privat gjennom å ha vanket i et miljø av barnevernstudenter og jeg har også hatt noen personlige venner som har tidligere vært under barnevernets omsorg og har forsvart det i deres tilfelle. Men de har forstått at de har vært av de få heldige, som har fått være i et stabilt fosterhjem gjennom resten av oppveksten eller et par-tre år på en ungdomsinstitusjon med egnede miljøarbeidere. Disse har likevel valgt å gjenoppta kontakten med sin biologiske familie som voksne, og greid seg rimelig greit videre i livet.

 

Men dessverre går det ikke like bra med alle. De fleste barnevernsbarn blir flyttet mellom ulike fosterhjem og institusjoner et utall ganger. Barnevernet i Norge har ikke ført statistikk på hvor ofte dette skjer (i motsetning til land vi liker å sammenligne oss med) med et gjennomsnittstall på 19(!) flyttinger pr. barn etter omsorgsoverdragelse er blitt antydet. Det sier seg selv at det blir tilknytningsproblemer av dette, og mange av disse barna går det riktig dårlig med videre. Politiet rapporterer om at første gang de kommer i kontakt med barnevernsbarna er ETTER omsorgsoverdragelse. Kirkens bymisjon melder i fra om unge bostedsløse under 25 år nesten utelukkende er tidligere barnevernsbarn. Jeg har selv gjennom en lang karriere som fagperson i det pedagogiske og sosiale feltet også fått erfaring med en del saker hvor omsorgssvikten fra barnevernets side er alarmerende, men kan ikke her gå nærmere inn på det.

 

Så uansett om dette skyldes blandet egnethet hos barnevernsansatte, manglende ressurser eller generell systemsvikt, er virkeligheten dessverre slik at problemet er langt fra løst ved omsorgsoverdragelse. Derfor trenger vi innsyn og en åpen debatt om metodene og hvordan vi kan kvalitetssikre tilbudet bedre. Det er uansvarlig av oss å lukke øynene for mangler og farer ved det nåværende systemet, selv om det kan være absolutt mest bekvemt å forbli i "barnetroen" om at det er så velfungerende.

Endret 3. juli 2017 av Frankly

[BuffyAnneSummers]

Barna er allerede blitt sterkt påvirket av livet de ledet før omsorgsovertagelse så det å skylde plagene til BV barn på barnevernet blir for enkelt av en forklaring dessverre. Jeg var i systemet og ja, det var ett par ganger noen måtte tvangsomplasseres eller ble hentet av politiet, men altså, hvis du tørker weed på rommet ditt på insutitsjonen, eller stjeler bilen til fosterfamilien din for å ta den for en joyride for så å kjøre rett inn i en bygning kort tid etterpå så syns jeg faktisk at barna burde plasseres ett annet sted. Bare fordi de sliter betyr ikke at de ikke har noe ansvar ovenfor seg selv og hva de gjør.

[Frankly]

Barna er allerede blitt sterkt påvirket av livet de ledet før omsorgsovertagelse så det å skylde plagene til BV barn på barnevernet blir for enkelt av en forklaring dessverre. Jeg var i systemet og ja, det var ett par ganger noen måtte tvangsomplasseres eller ble hentet av politiet, men altså, hvis du tørker weed på rommet ditt på insutitsjonen, eller stjeler bilen til fosterfamilien din for å ta den for en joyride for så å kjøre rett inn i en bygning kort tid etterpå så syns jeg faktisk at barna burde plasseres ett annet sted. Bare fordi de sliter betyr ikke at de ikke har noe ansvar ovenfor seg selv og hva de gjør.

Ser argumentet ditt og respekterer det. Virkeligheten er som er kompleks vev. Innlegget mitt ville bare blitt alt for langt om jeg skulle ta med denne siden av saken også. Men fint at du gjør det!

[hekomo]

Forstår at tankene jeg fremmer kan virke provoserende da de bryter med alt vi har lært om hvor godt vår velferdsstat fungerer. Men det har seg slik, at jeg gjennom et langt liv har fått førstehåndskjennskap til en lang rekke mennesker, noe privat gjennom å ha vanket i et miljø av barnevernstudenter og jeg har også hatt noen personlige venner som har tidligere vært under barnevernets omsorg og har forsvart det i deres tilfelle. Men de har forstått at de har vært av de få heldige, som har fått være i et stabilt fosterhjem gjennom resten av oppveksten eller et par-tre år på en ungdomsinstitusjon med egnede miljøarbeidere. Disse har likevel valgt å gjenoppta kontakten med sin biologiske familie som voksne, og greid seg rimelig greit videre i livet.

Nå trenger vi ikke å høre på fantasiene dine, for det er gjort flere undersøkelser blant både barnevernsbarn og foreldre som har hatt med barnevernet å gjøre. Det viser seg at et stort flertall av foreldre som har hatt kontakt med barnevernet har tillit til etaten. Og blant barnevernsbarn er det et klart flertall som mener at barnevernet hjalp dem på en god måte.

 

Så uansett om dette skyldes blandet egnethet hos barnevernsansatte, manglende ressurser eller generell systemsvikt, er virkeligheten dessverre slik at problemet er langt fra løst ved omsorgsoverdragelse. Derfor trenger vi innsyn og en åpen debatt om metodene og hvordan vi kan kvalitetssikre tilbudet bedre. Det er uansvarlig av oss å lukke øynene for mangler og farer ved det nåværende systemet, selv om det kan være absolutt mest bekvemt å forbli i "barnetroen" om at det er så velfungerende.

Det er ingen som lukker øynene for noe som helst. Men det er forskjell på det, og å drive ren hetsing av BV slik du gjør.

[Frankly]

 

Forstår at tankene jeg fremmer kan virke provoserende da de bryter med alt vi har lært om hvor godt vår velferdsstat fungerer. Men det har seg slik, at jeg gjennom et langt liv har fått førstehåndskjennskap til en lang rekke mennesker, noe privat gjennom å ha vanket i et miljø av barnevernstudenter og jeg har også hatt noen personlige venner som har tidligere vært under barnevernets omsorg og har forsvart det i deres tilfelle. Men de har forstått at de har vært av de få heldige, som har fått være i et stabilt fosterhjem gjennom resten av oppveksten eller et par-tre år på en ungdomsinstitusjon med egnede miljøarbeidere. Disse har likevel valgt å gjenoppta kontakten med sin biologiske familie som voksne, og greid seg rimelig greit videre i livet.

Nå trenger vi ikke å høre på fantasiene dine, for det er gjort flere undersøkelser blant både barnevernsbarn og foreldre som har hatt med barnevernet å gjøre. Det viser seg at et stort flertall av foreldre som har hatt kontakt med barnevernet har tillit til etaten. Og blant barnevernsbarn er det et klart flertall som mener at barnevernet hjalp dem på en god måte.

 

Så uansett om dette skyldes blandet egnethet hos barnevernsansatte, manglende ressurser eller generell systemsvikt, er virkeligheten dessverre slik at problemet er langt fra løst ved omsorgsoverdragelse. Derfor trenger vi innsyn og en åpen debatt om metodene og hvordan vi kan kvalitetssikre tilbudet bedre. Det er uansvarlig av oss å lukke øynene for mangler og farer ved det nåværende systemet, selv om det kan være absolutt mest bekvemt å forbli i "barnetroen" om at det er så velfungerende.

Det er ingen som lukker øynene for noe som helst. Men det er forskjell på det, og å drive ren hetsing av BV slik du gjør.

 

Forstår at du gjerne vil sensurere vekk mine ytringer. Fantasier er det dog ikke, men reelle erfaringer. Ja, jeg har kanskje uttrykt meg vel skarpt, og jeg vet at bildet er langt mere sammensatt. Men det er kanskje særlig det, at det utenifra virker så ubegripelig og uforutsigbart, som gjør at mange blir redde. Jeg tviler ikke på at arbeidet er tungt og utfordrende, og at det nettopp derfor bør stille høye krav til egnethet. I noen tilfeller blir det også gjort en god jobb.

 

Jobber du selv i BV, siden du går så drastisk til verks for å undertrykke mine meninger?

[hekomo]

 

 

Forstår at tankene jeg fremmer kan virke provoserende da de bryter med alt vi har lært om hvor godt vår velferdsstat fungerer. Men det har seg slik, at jeg gjennom et langt liv har fått førstehåndskjennskap til en lang rekke mennesker, noe privat gjennom å ha vanket i et miljø av barnevernstudenter og jeg har også hatt noen personlige venner som har tidligere vært under barnevernets omsorg og har forsvart det i deres tilfelle. Men de har forstått at de har vært av de få heldige, som har fått være i et stabilt fosterhjem gjennom resten av oppveksten eller et par-tre år på en ungdomsinstitusjon med egnede miljøarbeidere. Disse har likevel valgt å gjenoppta kontakten med sin biologiske familie som voksne, og greid seg rimelig greit videre i livet.

Nå trenger vi ikke å høre på fantasiene dine, for det er gjort flere undersøkelser blant både barnevernsbarn og foreldre som har hatt med barnevernet å gjøre. Det viser seg at et stort flertall av foreldre som har hatt kontakt med barnevernet har tillit til etaten. Og blant barnevernsbarn er det et klart flertall som mener at barnevernet hjalp dem på en god måte.

 

Så uansett om dette skyldes blandet egnethet hos barnevernsansatte, manglende ressurser eller generell systemsvikt, er virkeligheten dessverre slik at problemet er langt fra løst ved omsorgsoverdragelse. Derfor trenger vi innsyn og en åpen debatt om metodene og hvordan vi kan kvalitetssikre tilbudet bedre. Det er uansvarlig av oss å lukke øynene for mangler og farer ved det nåværende systemet, selv om det kan være absolutt mest bekvemt å forbli i "barnetroen" om at det er så velfungerende.

Det er ingen som lukker øynene for noe som helst. Men det er forskjell på det, og å drive ren hetsing av BV slik du gjør.

 

Forstår at du gjerne vil sensurere vekk mine ytringer. Fantasier er det dog ikke, men reelle erfaringer. Ja, jeg har kanskje uttrykt meg vel skarpt, og jeg vet at bildet er langt mere sammensatt. Men det er kanskje særlig det, at det utenifra virker så ubegripelig og uforutsigbart, som gjør at mange blir redde. Jeg tviler ikke på at arbeidet er tungt og utfordrende, og at det nettopp derfor bør stille høye krav til egnethet. I noen tilfeller blir det også gjort en god jobb.

 

Jobber du selv i BV, siden du går så drastisk til verks for å undertrykke mine meninger?

 

Har du sluttet å slå din kone?

 

Du kan jo forklare hvordan jeg sensurerer deg ved å kritisere løgnpropagandaen din.

[Frankly]

 

 

 

Forstår at tankene jeg fremmer kan virke provoserende da de bryter med alt vi har lært om hvor godt vår velferdsstat fungerer. Men det har seg slik, at jeg gjennom et langt liv har fått førstehåndskjennskap til en lang rekke mennesker, noe privat gjennom å ha vanket i et miljø av barnevernstudenter og jeg har også hatt noen personlige venner som har tidligere vært under barnevernets omsorg og har forsvart det i deres tilfelle. Men de har forstått at de har vært av de få heldige, som har fått være i et stabilt fosterhjem gjennom resten av oppveksten eller et par-tre år på en ungdomsinstitusjon med egnede miljøarbeidere. Disse har likevel valgt å gjenoppta kontakten med sin biologiske familie som voksne, og greid seg rimelig greit videre i livet.

Nå trenger vi ikke å høre på fantasiene dine, for det er gjort flere undersøkelser blant både barnevernsbarn og foreldre som har hatt med barnevernet å gjøre. Det viser seg at et stort flertall av foreldre som har hatt kontakt med barnevernet har tillit til etaten. Og blant barnevernsbarn er det et klart flertall som mener at barnevernet hjalp dem på en god måte.

 

Så uansett om dette skyldes blandet egnethet hos barnevernsansatte, manglende ressurser eller generell systemsvikt, er virkeligheten dessverre slik at problemet er langt fra løst ved omsorgsoverdragelse. Derfor trenger vi innsyn og en åpen debatt om metodene og hvordan vi kan kvalitetssikre tilbudet bedre. Det er uansvarlig av oss å lukke øynene for mangler og farer ved det nåværende systemet, selv om det kan være absolutt mest bekvemt å forbli i "barnetroen" om at det er så velfungerende.

Det er ingen som lukker øynene for noe som helst. Men det er forskjell på det, og å drive ren hetsing av BV slik du gjør.

 

Forstår at du gjerne vil sensurere vekk mine ytringer. Fantasier er det dog ikke, men reelle erfaringer. Ja, jeg har kanskje uttrykt meg vel skarpt, og jeg vet at bildet er langt mere sammensatt. Men det er kanskje særlig det, at det utenifra virker så ubegripelig og uforutsigbart, som gjør at mange blir redde. Jeg tviler ikke på at arbeidet er tungt og utfordrende, og at det nettopp derfor bør stille høye krav til egnethet. I noen tilfeller blir det også gjort en god jobb.

 

Jobber du selv i BV, siden du går så drastisk til verks for å undertrykke mine meninger?

 

Har du sluttet å slå din kone?

 

Du kan jo forklare hvordan jeg sensurerer deg ved å kritisere løgnpropagandaen din.

 

 

Bom! Jeg er ikke lesbisk og har aldri hatt noen kone. Du mangler saklige argumenter og jeg ser ikke poenget med å fortsette denne diskusjonen med deg. Ang. løgn er mange av mine utsagn hentet fra politiet, Kirkens bymisjon og NRK. Teoretisk sett kan de ha gitt oss feilinformasjon, men det får du heller anklage dem for. Nei, du har heldigvis ikke mandat til å sensurere meg her, men det virker som om dette frustrer deg fælt.

 

[Gavekort]

Moderatormelding

Persondiskusjon ble fjernet. Hold dere saklige.

Tilbakemelding tas på PM

[hekomo]

Bom! Jeg er ikke lesbisk og har aldri hatt noen kone. Du mangler saklige argumenter og jeg ser ikke poenget med å fortsette denne diskusjonen med deg. Ang. løgn er mange av mine utsagn hentet fra politiet, Kirkens bymisjon og NRK. Teoretisk sett kan de ha gitt oss feilinformasjon, men det får du heller anklage dem for. Nei, du har heldigvis ikke mandat til å sensurere meg her, men det virker som om dette frustrer deg fælt.

Det eneste du har kommet med er rene spekulasjoner og oppdiktede historier. Jeg har vist til reelle undersøkelser som motbeviser påstandene dine.

 

Frustrasjonen min går på at du sprer så mye løgn om barnevernet.

[ChiaroScuro]

 

 

 

 

Er du redd for barnevernet? 

Det sagt, noen BV, få tror jeg, kan bli litt -  småkonge.

 

Det gjelder alle posisjoner hvor du har noen form for makt. Det vil alltid være forskrudde individer som tiltrekkes slike yrker fordi de har komplekser med seg selv og trenger å leke 'gud' ovenfor noen.

 

Dessverre riktig. Tragisk når det går ut over barnet.

 

Ja, det er ikke god nok utsiling med tanke på hvem som er kompetent til å ta det enorme ansvaret som hviler på dette mandatet. Ofte er det flest restplasser BV-linjene ved høyskolene der en knapt trenger generell studiekompetanse for å sikre seg enn slik stilling i framtiden. En trenger altså ikke være særlig intelligent eller skoleflink for å få det.

 

Ikke at det er det viktigste, men noen reell utsiling med tanke på egnethet skjer heller ikke. Mange av de ferdig eksaminerte barnevernspedagogene fikk utdanningen dekket på attføring den gangen det var enkelt å få det, fordi de selv var definerte som yrkeshemmede, ofte av sosiale årsaker. Mange har selv bakgrunn som barnevernsbarn, med rusproblemer og lignende . Det i seg selv trenger heller ikke å være diskvalifiserende, personlige erfaringer kan jo lede til en dypere empati og innsikt, men er en kommet under barnevernets tilsyn grunnet grove atferdsproblemer, f.eks. mobbing, vold, overgrep eller trusler mot andre barn eller sadistisk behandling av dyr og lignende, er en treårig høyskoleutdanning ingen garanti for en dyptgående endring av disse personlighetstrekkene, selv om en kan lære seg spillereglene for hvordan en legitimt kan få utløp for disse driftene i sin nye yrkesrolle. Dessverre har jeg sett noen eksempler på dette, at individer med disse tendensene, ikke bare blir ansatt, men også blir værende i lederposisjoner, da de gjerne framstår som karismatiske og handlekraftige.

 

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, jeg vil ikke tro at det en gang gjelder flertallet, poenget mitt er at det er for vilkårlig og at det får skjebnesvangre følger for de familiene som er uheldige og blir utsatte for BV-ansatte med tilbøyeligheter til maktmisbruk. Mye blir avgjort av et vanskelig definerbart skjønn, ofte dyrket fram i interne kulturer som kan være vanskelig, også for fagutdannede i pedagogikk og psykologi, å begripe rasjonaliteten i.

 

Det mange glemmer er: "Det er en årsak til barnevernets inngripen!"

[Frankly]

Jeg fikk en beskjed

 

 

 

 

 

 

Er du redd for barnevernet? 

Det sagt, noen BV, få tror jeg, kan bli litt -  småkonge.

 

Det gjelder alle posisjoner hvor du har noen form for makt. Det vil alltid være forskrudde individer som tiltrekkes slike yrker fordi de har komplekser med seg selv og trenger å leke 'gud' ovenfor noen.

 

Dessverre riktig. Tragisk når det går ut over barnet.

 

Ja, det er ikke god nok utsiling med tanke på hvem som er kompetent til å ta det enorme ansvaret som hviler på dette mandatet. Ofte er det flest restplasser BV-linjene ved høyskolene der en knapt trenger generell studiekompetanse for å sikre seg enn slik stilling i framtiden. En trenger altså ikke være særlig intelligent eller skoleflink for å få det.

Ikke at det er det viktigste, men noen reell utsiling med tanke på egnethet skjer heller ikke. Mange av de ferdig eksaminerte barnevernspedagogene fikk utdanningen dekket på attføring den gangen det var enkelt å få det, fordi de selv var definerte som yrkeshemmede, ofte av sosiale årsaker. Mange har selv bakgrunn som barnevernsbarn, med rusproblemer og lignende . Det i seg selv trenger heller ikke å være diskvalifiserende, personlige erfaringer kan jo lede til en dypere empati og innsikt, men er en kommet under barnevernets tilsyn grunnet grove atferdsproblemer, f.eks. mobbing, vold, overgrep eller trusler mot andre barn eller sadistisk behandling av dyr og lignende, er en treårig høyskoleutdanning ingen garanti for en dyptgående endring av disse personlighetstrekkene, selv om en kan lære seg spillereglene for hvordan en legitimt kan få utløp for disse driftene i sin nye yrkesrolle. Dessverre har jeg sett noen eksempler på dette, at individer med disse tendensene, ikke bare blir ansatt, men også blir værende i lederposisjoner, da de gjerne framstår som karismatiske og handlekraftige.

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, jeg vil ikke tro at det en gang gjelder flertallet, poenget mitt er at det er for vilkårlig og at det får skjebnesvangre følger for de familiene som er uheldige og blir utsatte for BV-ansatte med tilbøyeligheter til maktmisbruk. Mye blir avgjort av et vanskelig definerbart skjønn, ofte dyrket fram i interne kulturer som kan være vanskelig, også for fagutdannede i pedagogikk og psykologi, å begripe rasjonaliteten i.

 

Det mange glemmer er: "Det er en årsak til barnevernets inngripen!"

 

Ja, det er det nok i de aller fleste tilfeller, men det bør vel likevel gi gode resultater for å være verdt det?