Borgerlønn kan hindre at bl.a. Telenor parkerer norsk IT-ekspertise?

[lada1]

I dag leste jeg om hvordan Telenor parkerer norsk IT-ekspertise:

"Slik overtar utenlandske IT-selskap norske jobber":

http://www.nrk.no/norge/slik-overtar-utenlandske-it-selskap-norske-jobber-1.12918438

Det er sikkert vel og bra at en inkluderer utenlandsk arbeidskraft, men dette lukter vel litt av et system som konsekvent ekskluderer norsk arbeidskraft? Og det er vel ikke helt bra i lengden?

I praksis er det nå ofte umulig for en nordman å jobbe med IT hos Telenor samtidig som en tenker å leve et familieliv i Norge.

Telenor styrer selvsagt etter fortjeneste. Og det er ulønnsomt å ansette norske IT-ingeniører på vanlige norsk arbeidskontrakter.  Det er også for kostbart å hyre inn norske konsulenter. Ingen nordman foretrekker jobbe for 30.000 (?) kroner i måneden som konsulent på midlertidig basis og under en trussel om NAV-avhengighet.  Unntak er vel ihuga forskere ved universitetet og som har en fast stilling som gulrot i det fjerne og som de kan få dersom de er venner med de rette professorene.

Denne parkeringen av norsk arbeidskraft innen bl.a. IT - og som også reflekteres av svekkede studie-tilbud ved Universitetene - vil bare øke under det nåværende økonomiske systemet. Et system med en moderat borgerlønn kan hindre dette. Har man borgerlønn som sikkerhet, så kan man lettere konkurrere som freelancer/selvstendig konsulent.  Mange vil kunne arbeide på kortsiktige kontrakter for 25-50.000 kroner måneden dersom en slipper å sykeliggjøre
seg hos NAV i trange tider :-)  En usikker familieinntekt på 50.000-100.000 (to lønninger) kan man da veldig godt leve med - selv om det er 8-9 måneder i året?

Endret 28. april 2016 av lada1

[guest_anon]

Så du vil slippe å jobbe 100% og drive dank mesteparten av tiden og jobbe stort sett når det passer deg altså? 

[logaritmemannen]

Hvordan skal borgerlønn finansieres?

[newman221]

Har fortsatt ikke skjønt dette med borgerlønn... Man skal få penger fra staten uavhengig av utdanning, ansvar og innsats til fellesskapet. Hvem skal betale for dette? Hvilket budsjett skal få lide? Er det noen i samfunnet som ikke skal få penger? Hva med de "rike"? Hva med de som har en mill i årslønn? Eller en halv mill i årslønn? Eller de som hoppet av VGS og sitter på sofa'n og spiller Xbox? 

[lada1]

Har fortsatt ikke skjønt dette med borgerlønn... Man skal få penger fra staten uavhengig av utdanning, ansvar og innsats til fellesskapet. Hvem skal betale for dette? Hvilket budsjett skal få lide? Er det noen i samfunnet som ikke skal få penger? Hva med de "rike"? Hva med de som har en mill i årslønn? Eller en halv mill i årslønn? Eller de som hoppet av VGS og sitter på sofa'n og spiller Xbox? 

 

Du har allerede slik "forsikring" fra NAV.  Poenget er forenkling og forutsigbarhet. Noen vil også legge til "verdighet".

Endret 28. april 2016 av lada1

[lada1]

Hvordan skal borgerlønn finansieres?

 

På samme måte som NAV - som erstattes/legges ned.  Billigere.

[lada1]

Så du vil slippe å jobbe 100% og drive dank mesteparten av tiden og jobbe stort sett når det passer deg altså? 

 

Det kan føre til mer effektiv jobbing - når man er på jobb.  "Ansettelse" betyr ikke effektiv jobbing - eller det setter store krav til arbeidsgiver å få til effektiv jobbing ved "fast ansettelse" i bransjer der det går veldig "opp og ned".  IT-jobber er ikke som å jobbe på REMA 1000 med programmerte oppgaver. Serru. Inderne på Fornebu jobber på kortsiktig basis. Jeg ønsker å kunne konkurrere med dem men samtidig bo i Norge. Da kan en ikke være "fast ansatt". Konsulent-lønn på 100-200.000 kroner i måneden er heller ikke noe alternativ (for Telenor). Det er ganske "standard" konsulent-honorar i slike sammenhenger. Så da kan man ikke jobbe i Telenor og heller finne andre ting å jobbe med - uten forsikring som borgerlønn kan sees på som.

Endret 28. april 2016 av lada1

[Salvesen.]

 

Så du vil slippe å jobbe 100% og drive dank mesteparten av tiden og jobbe stort sett når det passer deg altså? 

 

Det kan føre til mer effektiv jobbing - når man er på jobb.  "Ansettelse" betyr ikke effektiv jobbing - eller det setter store krav til arbeidsgiver å få til effektiv jobbing ved "fast ansettelse" i bransjer der det går veldig "opp og ned".  IT-jobber er ikke som å jobbe på REMA 1000 med programmerte oppgaver. Serru. Inderne på Fornebu jobber på kortsiktig basis. Jeg ønsker å kunne konkurrere med dem men samtidig bo i Norge. Da kan en ikke være "fast ansatt". Konsulent-lønn på 100-200.000 kroner i måneden er heller ikke noe alternativ (for Telenor). Det er ganske "standard" konsulent-honorar i slike sammenhenger. Så da kan man ikke jobbe i Telenor og heller finne andre ting å jobbe med - uten forsikring som borgerlønn kan sees på som.

 

 

jeg jeg jeg.

[logaritmemannen]

La meg ta et kjapt og veldig grovt regnestykke på borgerlønn:

 

Anta at hver person får utbetalt 16 000 kr før skatt. Dette gir en netto utbetaling på kanskje 14 000 kr. Alle skal ha denne summen hver måned, dvs. 16 000 kr *12 = 192 000 kr hvert år. Hvis vi er fem millioner mennesker så utgjør dette 192 000 kr * 5 000 000 = 960 000 000 000 kr (960 milliarder kr).

 

Statens utgifter var i 2015 på 1 119 milliard kr (http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2015/Satsinger/?pid=65154), hvorav 589 av dem gikk til trygdeytelser og lønn til statlige ansatte. 

 

Skulle man ha utbetalt disse 589 mrd kr til Norges befolkning, så hadde folk fått 589 mrd kr/5 000 000 = 117 800 kr i året (9800 kr i mnd brutto). Det gjenstår derfor et stort gap som må tettes, enten i form av økte skatter og avgifter eller kutt i offentlige tjenester. 

 

Trekker man vekk oljeinntektene (342 mrd kr) fra statsbudsjettet, så må man kutte enda mer i utgiftene og da får folk enda mindre. 

 

Dette er de rent statiske konsekvensene av et slikt system, men hva med de dynamiske konsekvensene? Altså, hvordan vil dette systemet endre seg over tid?

 

Folk gidder ikke å anstrenge seg i stor grad når nesten alt man skaper konfiskeres i form av skatter og avgifter. 

 

Hvis økonomien også skulle gå ganske dårlig som følge av lav verdiskapning, så vil den norske kronen svekke seg og alt som importeres bli dyrere. 

 

Spør du meg så virker borgerlønn som en moderne form for kommunisme. 

 

[guest_anon]

 

Så du vil slippe å jobbe 100% og drive dank mesteparten av tiden og jobbe stort sett når det passer deg altså? 

 

Det kan føre til mer effektiv jobbing - når man er på jobb.  "Ansettelse" betyr ikke effektiv jobbing - eller det setter store krav til arbeidsgiver å få til effektiv jobbing ved "fast ansettelse" i bransjer der det går veldig "opp og ned".  IT-jobber er ikke som å jobbe på REMA 1000 med programmerte oppgaver. Serru. Inderne på Fornebu jobber på kortsiktig basis. Jeg ønsker å kunne konkurrere med dem men samtidig bo i Norge. Da kan en ikke være "fast ansatt". Konsulent-lønn på 100-200.000 kroner i måneden er heller ikke noe alternativ (for Telenor). Det er ganske "standard" konsulent-honorar i slike sammenhenger. Så da kan man ikke jobbe i Telenor og heller finne andre ting å jobbe med - uten forsikring som borgerlønn kan sees på som.

 

Det finnes tusenvis av heltidsstillinger innen IT, at du spesifikt liksom vil jobbe mot telenor er bare bs.... finn deg et mindre konkurranseutsatt segment innen IT og gå dit. 

[logaritmemannen]

En ting til som jeg ikke nevnte i min forrige post:

 

Om borgerlønn kun innføres i noen få land, f.eks. i Skandinavia, så kan dette føre til at høyproduktive folk flytter utenlands pga lavere skatter og høyere relativ lønn, og man sitter kun igjen med lavproduktive folk. Rike folk vil jo selvfølgelig ha flyttet for lenge siden, for det er jo ingen som gidder å betale kanskje 5 % formueskatt årlig som et slikt system krever når denne satsen er 0 % i f.eks. England. 

 

Hjerne- og kapitalflukt heter jo dette.

[Salvesen.]

Hjerne- og kapitalflukt heter jo dette.

 

This.

[Gavekort]

 

Hvorfor ikke heller se på de mange prøveprosjektene som finnes, istedet for å drive med grove estimater?

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Basic_income_pilots

[logaritmemannen]

 

 

Hvorfor ikke heller se på de mange prøveprosjektene som finnes, istedet for å drive med grove estimater?

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Basic_income_pilots

 

 

Ingen av disse rapportene har ennå undersøkt hvordan borgerlønn fungerer når alle i et land skal få en grunninntekt. Rapportene er sier meg derfor ikke så mye.

 

I tillegg så lurer jeg fortsatt på hvordan dette skal finansieres og samtidig ha en sunn økonomi. Det er jo lett å gi penger til pilotprosjekter i lavkostland, men hvordan er dette i et høykostland?

[newman221]

Hvordan fungerer borgerlønn ved arbeidsledighet og sykdom? Slik det er idag får man 100% ved sykdom, rundt 60% ved arbeidsledighet og ca samme som pensjonist. Hvis man bruker eksemplet over her med 16k/mnd brutto vil det gi 192k brutto pr år, og noe som ikke kan leves på. Skal man suppleres med arbeidsledighetstrygd i tillegg til borgerlønn? Isåfall begynner dette å bli latterlig dyrt for samfunnet. 

 

Hvem skal betale for dette? 

 

Skjønner godt at mange finner det forlokkende å jobbe 30%, få masse penger av staten, kose seg gjennom livet og stikke i parken dersom sola skinner og temperaturen er høy. 

Hva skjer med lønna til de som jobber fulltid? Får de mer penger enn de som jobber "deltid" hos Telenor? Blir det høyere skatt? 

[lada1]

En ting til som jeg ikke nevnte i min forrige post:

 

Om borgerlønn kun innføres i noen få land, f.eks. i Skandinavia, så kan dette føre til at høyproduktive folk flytter utenlands pga lavere skatter og høyere relativ lønn, og man sitter kun igjen med lavproduktive folk. Rike folk vil jo selvfølgelig ha flyttet for lenge siden, for det er jo ingen som gidder å betale kanskje 5 % formueskatt årlig som et slikt system krever når denne satsen er 0 % i f.eks. England. 

 

Hjerne- og kapitalflukt heter jo dette.

 

I Finnland ser man visst ikke slik på det: Borgerlønn kan hindre at hele bransjer og viktig kompetanse blir outsourcet til billigere land der ingeniører kan ha tjenere og et palass for en liten skandinavisk lønn. Så er du interessert i å ha 2-3 tjenere - så bør du allerede flytte til India - uavhengig om det er borgerlønn i Norge :-)  Moderne "hjerneflukt" betyr ikke at man flytter - men at viktig kompetanse og systemer blir "outsourcet" (gjerne slik at det blir lite igjen).  Her har du ikke fått med deg viktige trekk i utviklingen:-)

 

Stikkord: banksystemer, transport av folk og varer både på sjø, land og i luften, bygge-bransjen, vedlikehold av maskineri.

Her finner en eksempler på at utlendiger tar helt over. Det er ikke bare "enkle jobber" som nordmenn (eller finner) blir utestengt fra i praksis. Før var det norsker ledere i f.eks. bygge-bransjen - men også disse kan erstattes av utlendinger :-)

Norske kapitalister kan også erstattes :-)  Gi dem et godt tilbud - og de selger bestemora si på dagen :-)

Endret 30. april 2016 av lada1

[lada1]

Mer om hjerneflukt:

 

det norske forskningsmiljøet er lite og ofte dominert av "edderkopper" med stor inflytelse. Dette betyr at en forsker må gå til utlandet for å slippe unna "kongefamiliene" knyttet til bl.a. universitetene og forskningsrådet. Borgerlønn kan bidra til å minke denne hjerneflukten. Norske forsknings-institusjoner er ofte veldig kostbare i drift - og "bosatt" av folk som må "finne på noe" for å holde driften i gang. Venner ansetter venner og "fikser" stillinger for hverandre.

 

Borgerlønn kan bidra til at flere outsider-forskere kan angripe dette "kongesystemet" innen norsk forskning. Det gjør man uavhengig av fast ansettelse og fri fra "edderkopper" som kan ødelegger for en. Oppgaver kan bli satt på anbud og være tilgjengeilg for alle talenter - ikke bare de "ansatte" som skal beskyttes. Borgerlønn kan brukes til å fjerne begrepet "ansettelse" og skape mer rasjonalitet i arbeidslivet.

 

Jeg har møtt norske forskere i utlandet som snakker veldig negativt om mulighetene for forskere i Norge - de måtte reise ut.

Forskningsrådet holder møter med sine "lottovinnere" som selvsagt snakker veldig positivt - men dette er jo bare å skape illusjoner. Det er selvsagt "livsfarlig" for forskere å snakke høyt om denne elefanten i rommet :-)

Endret 30. april 2016 av lada1

[logaritmemannen]

#16: Hjerneflukt betyr fysisk flytting. Alt i et land kan ikke fikses ved outsourcing, siden mye krever lokalkunnskap for å lykkes. 

 

Jeg greier allikevel ikke å ta idéen om borgerlønn seriøst før noen kommer opp med å god løsning på å finansiere dette. Foreløpig virker dette som mental masturbasjon.

[lada1]

#16: Hjerneflukt betyr fysisk flytting. Alt i et land kan ikke fikses ved outsourcing, siden mye krever lokalkunnskap for å lykkes. 

 

Jeg greier allikevel ikke å ta idéen om borgerlønn seriøst før noen kommer opp med å god løsning på å finansiere dette. Foreløpig virker dette som mental masturbasjon.

 

Begrepet "hjerneflukt" bør ikke lenger begrenses til fysisk flytting.  Dersom viktig konpetanse-relaterte virksomheter og funksjoner flyttes til utlandet så kan dette i dag kalles en form for "hjerneflukt" eller "kompetanseflukt".  Poenget mitt var ikke filologi men effektiv beskrivelse og kommunikasjon av hvordan verden fungerer i dag og nærmeste fremtid. Hva man språklig sett kaller ting er en annen debatt - som du gjerne må vinne som trøst :-) 

 

Ingen har altså forslag til hvordan en unngår at bosatte i Norge "strukturelt" blir satt utenfor i viktige (noen ganger kritisk viktige) kompetanse-sammenhenger? Helt OK at trygdesystemet, skatte-systemet, bank-systemene, systemene for helse-vesenet og politiet blir sourcet ut til billige land ?  :-) Kanskje vedlikeholde jagerfly-parken hos billigste tilbyder ? :-)  Mye av utdanningen kan også sources ut bl.a. ved bruk av Internet - til under 10 prosent av norsk pris :-)  Elforsyningen og jernbanen kan kineserne drive og tele-kommunikasjon i Norge kan drives billigere av dem. Disse driftige folka trenger ikke flytte hit permanent - og ellers for det meste arbeide fra Kina.  Kommende styring av biltrafikken (selvkjørende biler) kan sikkert også gjøres billigere fra utlandet. Allerede i dag får man jo noen ganger tak i billig-taxi via utlandet :-)  Ingen politiker/stat kan "administrere" oss vekk fra denne avhengigheten. Skal en unngå det så må det gjøres noe strukturelt - som kort kan oppsummeres som kostnader ved faste ansettelser - som må vekk :-)  En kan f.eks. ikke i fremtiden ha en hær av godt betalte faste ansatte for å drive et universitet.  Dette er for urasjonelt (med norsk lønn). Kan den samme funksjonen bli gjort i utlandet for noen prosent av prisen i Norge - så blir det etterhvert gjort. Og dette er allerede på vei forsøksvis i liten skala når det gjelder utdanning. Dette er sikkert bare positivt - men ikke i sin ytterste konsekvens.

Endret 1. mai 2016 av lada1

[Thitorkin2]

Borgerlønn er en fin erstatning for f.eks NAV. Det vil spare oss for masse byråkrati men samtiidg vil mange i dag statlig ansatte måtte bli arbeidsledige for at det skal bli lønnsomt. Det er en fin overgang til en kapitalistisk økonomi fra en sentralstyrt økonomi.