Evig singel, null erfaring, hva skal jeg gjøre?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en kar på 27 år som aldri har hatt dame, og synes det virker håpløst å skulle ta et steg frem i den tilsynelatende umulige jakten på kjærlighet og lykke. Litt av grunnen til dette er at jeg har ganske dårlig selvtillit, er sjenert blant jenter, og har ingen erfaring fra forhold tidligere.

Jeg føler meg egentlig til tider litt ensom, er ikke så voldsomt pratsom, og synes det er litt vanskelig å skulle treffe nye folk. Jeg har ikke spesielt god sans for humor, har ikke interesse av å se vanlige filmer og serier som andre folk, og er heller ikke glad i å f.eks. reise til syden, reise på byen og lignende. Alt i alt tenker jeg at en hver jente må tenke at jeg er enormt kjedelig og treg, og jeg klarer derfor ikke å se hvordan det skal eksistere et menneske som orker å være sammen med et slikt vesen som meg i hverdagen.

Jeg er litt mer av den voksne, selvstendige og fornuftige typen som ikke er så veldig spontan. Jeg eier f.eks. egen leilighet, har en bra betalt jobb, og liker at ting er godt planlagt og gjennomtenkt. Er mest opptatt av det som er viktig sånn rent praktisk, og ikke det som er gøy. Økonomisk er det jo en fordel, men samlivsmessig er det nok ganske sært.


Jeg kan si at jeg aldri har gjort noe ordentlig forsøk på lete, og det har stoppet opp med beskjedne steg som å opprette en bruker (uten bilde og beskrivelse) på møteplassen og sukker for å kikke for nysgjerrighetens skyld. Har ikke baller til å lage profil eller å ta kontakt med noen. Når det gjelder utseendet mitt så hadde jeg vel sikkert vært et sted midt på treet om jeg hadde vært ok trent, men det er jeg ikke. Har ganske stor "ølmage", ikke særlig med muskler, og en dårlig kroppsholdning med et hengehode som gjør at det ikke akkurat gjør at jeg oser av selvtillit når jeg går på gata.

Så spørsmålet er egentlig, hva gjør man i min situasjon? Nettdating kan kanskje fungere for noen, og vil kanskje være et naturlig valg for en som meg siden jeg ikke er så veldig glad i uteliv, men jeg føler samtidig at det blir en litt "kunstig og unaturlig" setting - at to personer som overhodet ikke kjenner hverandre, bare plutselig skal begynne å prøve å bli kjent med hverandre for å se om det kan utvikle seg til noe mer.
Jeg innser også at kanskje dette ikke er det helt rette tidspunktet å skulle blande inn et annet menneske inn i livet mitt, og at jeg må jobbe en del med meg selv rundt disse tingene. Men samtidig så er det jo jaggu på tide etter 27 år som ungkar og jomfru å finne seg til rette med noen. Jeg begynner rett og slett å bekymre meg for at alle de gode jentene blir plukket. Jeg håper jo å slippe å måtte ty til import av asiakone, som så mange andre gjør i disse dager. Jeg vil jo ha et forhold basert på ekte kjærlighet og gjensidig respekt.

 

Er det noen som kjenner seg igjen i denne situasjonen som har noen råd?

Anonymous poster hash: 8c39a...006

[Gjest Slettet+981234789]

Hvorfor er det lykke å være sammen med noe, hvorfor er det kjærlighet å være sammen med noen.

jeg skjønner ikke dette evige maset med at man MÅ ha kjæreste, man må ikke det, lær og vær lykkelig med deg selv, elsk deg selv før du kan elske noen andre.

 

er det begjær og sex du forveksler med dette få deg en FF og lev livet 

[Raude]

Her kan du ta tak i mange ting. Du sier at du har dårlig selvtillit, hvorfor gjør du det? du fremstår som en vellykket person når du har både jobb og leilighet, som oftest trenger man ikke mer enn det for å finne seg en partner. Videre sier du at du er dårlig trent, gå å tren da! Det vil både øke selvtilliten din og forbedre helsen din. 

Når det gjelder jenter, tro meg, majoriteten av dem har dårlig selvbildet også. Det er bare å ta initiativet. Å dra ut på byen for å finne kjærligheten har jeg dårlig erfaring med. Du kan istedenfor feste med venner, kollegaer og andre bekjente og plutselig så dukker kjærligheten opp. Sukker o.l. er heller ingen dårlig ide, spesielt når du er veldig sjenert. Du har jo en stor fordel ved å ha jobb og leilighet, jenter i din alder pleier å søke seg til stabilitet. Du kan prøve å forbedre imaget ditt og selvtilliten ved å se på https://www.youtube.com/user/AlphaMconsulting 

Endret 27. april 2016 av Immateriell

[AnonymDiskusjon]

Jeg føler at vi har en del til felles. Jeg har vært sjenert og hatt lav selvtillit siden jeg startet på barneskolen, Jeg hatet spontanitet, ville helst ha minst en 3-4 dagers tid på å mentalt forberede meg på sosiale sammenkomster. Om jeg hadde fri en kveld og ble bedt med ut, så vrengte innsiden seg i ubehag. De siste 3 årene før jula 2015 fikk jeg ikke en eneste ny venn, for ikke å snakke om kjæreste. 

 

Hvis jeg kan gi deg et råd, så er det å innse at du selv ikke er lykkelig med hvordan du lever livet nå, og at forandring må til. Du må sette deg som et ufravikelig mål at du skal endre situasjonen din. Mitt problem var at jeg noen svært få ganger prøvde å ta tak i situasjonen, og gjorde littegran fremgang, men så druknet jeg sorgene (delvis ufrivillig) i jobb. De depressive tankene slukte meg levende i feriene.

 

For et halvt år siden bare bestemte jeg meg for å gjøre noe med det en gang for alle. Jeg meldte meg inn i en fritidsaktivitet (en aktivitet jeg egentlig hadde komplett null interesse for), hvor det kommer folk av begge kjønn. Jeg tvang meg selv til å snakke med folk, uansett om jeg følte at det gikk elendig. Jeg hadde noen skikkelig awkward samtaler med folk før jeg begynte å føle at ting tok seg til. Og jeg tvang meg selv til å takke ja til alt. Jeg ble med på alle fester, alle sammenkomster og alt som jeg kunne, selv om det til tider føltes skikkelig dritt. Etterhvert begynte jeg også å invitere på fester og sosiale sammenkomster selv. Noen få møtte opp, mest fordi folk der tydeligvis var litt usosiale av seg, men jeg ble til gjengjeld bedre kjent med disse.

 

Litt etter litt opplevde jeg små seire, små suksesser i hverdagen. Som første gangen jeg satt ved siden av en jente i forelesning. Ja, dette var et stort vendepunkt for meg. Et annet "stort" øyeblikk var en dag jeg følte jeg hold flere gode samtaler med folk, uten at det ble awkward i det hele tatt. Jeg kunne gå hjem stålfornøyd.

 

Jeg har også fokusert aktivt på å stenge ute negative tanker som at "Jeg kan ikke ta kontakt med folk. Ingen vil da vel snakke med meg", men heller fokusere på at folk faktisk sannsynligvis bare blir glad om du tar kontakt med dem. Hvis du viser interesse i andre, så merker de det, og det får dem til å føle seg bedre. Da får de en mer positiv holdning til deg.

 

Det vil kanskje ta deg et par måneder, men du KOMMER til å føle fremgang. For meg tok det ca. 4-5 måneder. Men i dag føler jeg at jeg kan snakke med hvem som helst.

Og det er helt normalt å føle oppturer og nedturer. Noen ganger kunne jeg ha hatt en skikkelig bra uke, bare for å våkne opp og ha en hel dag hvor jeg følte at jeg var et null.

Anonymous poster hash: a1157...a2b

[Torpedo_Peter]

Har ganske stor "ølmage", ikke særlig med muskler, og en dårlig kroppsholdning med et hengehode som gjør at det ikke akkurat gjør at jeg oser av selvtillit når jeg går på gata.

 

Der har du det første problemet ditt.

 

Vil du fortsette livet som en tøffel som plukker opp restene når et eller annet kvinnfolk føler for å 'søke stabilitet', eller vil du leve livet for deg selv, og på egne premisser? Ikke for å være kjip, men antageligvis den enkleste og mest effektive måten for menn å forbedre oddsene sine på, ikke bare med damene, men i livet generelt, er å bli slank og veltrent. Det høres kanskje banalt og overfladisk ut, men sånn er det.

 

Det høres ut som at du har penger til overs. Gjør følgende: Finn deg en personlig trener, lag deg en kropp som ikke ser ut som en plastpose.

 

Steg 2 etter det: Du sier at du ikke ville holdt ut med noen som deg selv, og da stemmer det sannsynligvis. Bli til en interessant person. Den letteste måten å gjøre det på er å gjøre interessante ting. Ta opp et dansekurs, gitarkurs, lær deg kampsport, hva som helst så lenge du gjør det med genuin interesse.

 

Steg 3: Lær deg å gi faen hva folk tenker om deg. Drit i om du tråkker på tær når du snakker med damer. Du må være villig til å risikere et forhold med en kvinne til fordel for å leve ditt eget liv. Og aller sist, hvis du ikke har vært i et forhold og ikke har erfaring med kvinner, ikke hopp på det første og beste du kommer over. Du trenger erfaring.

[Løgn]

Og aller sist, hvis du ikke har vært i et forhold og ikke har erfaring med kvinner, ikke hopp på det første og beste du kommer over. Du trenger erfaring.

Whoops, der presenterte du catch 22 logikk. Men heldigvis ordnet jeg det for deg

Endret 28. april 2016 av Løgn

[Torpedo_Peter]

Ikke helt. Det jeg mente var: Ikke gå inn i et langtidsforhold med første person som viser interesse bare fordi du ikke er vant til at noen gjør det.

[Gjest Bruker-239845]

Enig med de to siste innleggene over. Når man har null erfaring med kvinner i voksen alder, så er det på tide å få det og da kan man kanskje ikke være så kresen i begynnelsen.

 

Ellers tenker jeg at du må finne ut hva DU ønsker ut av livet ditt og vær så snill å tenke litt større enn bare kvinner her. Tenk på deg selv. Hva vil DU ha? Finn ut det og gå etter det.

 

Om målet kun er å få en dame med ingen andre krav enn kun det, så er jeg overbevist om at du vil lykkes så lenge du prøver nok. Jeg har selv relativt bra suksess med det motsatte kjønn, men det er nok mange som ikke er klar over hvor mye jeg feiler også eller hvor mye jeg har eksperimentert for å lære meg dette (for jeg var håpløs når jeg var yngre). Noen ser meg med en pen jente og tenker at jeg har draget, men de har ikke sett de 20 forrige som avviste meg eller de 1000 på Tinder som ikke engang sveipet meg rett vei. Viktig å huske på! Og i motsetning til mange andre så gir jeg mer eller mindre blanke i en såkalt avvisning.

 

Du skriver at du har ølvom, dårlig selvtillit og dårlig kroppsholdning. Du omtaler deg også selv ikke særlig positivt. Du kaller deg selv kjedelig. Ok. Tro meg. Det finnes rikelig med kjedelige jenter, så akkurat det er ikke et problem.

 

Men la oss glemme jenter litt. Synes du dette over er greit for din egen del? Eller skulle du heller ønske du ikke hadde ølvom og dårlig selvtillit? 

 

Jeg aner ikke hva du vil. Jeg vet bare hva jeg vil og jeg vet at ikke alle vil det samme som meg! Og det er helt greit.

 

Bottom line:

 

Om du kun vil ha en dame og ikke bryr deg hvorvidt hun er attraktiv eller ei, så vil du garantert finne noen så lenge du faktisk prøver.

 

Vil du ha en (veldig) pen jente, så har du kanskje en del å ta tak i. Men hva du synes er attraktivt og hva jeg synes er attraktivt er kanskje ulike ting.

 

Den gode nyheten er jo at mye av dette er ting du har kontroll over. Forandring skjer ikke nødvendigvis over natten, men forandring er mulig. Både kroppssammensetning, klesstil, selvtillit og egne holdninger og tanker kan kontrolleres.  

[Torpedo_Peter]

 

 

Du skriver at du har ølvom, dårlig selvtillit og dårlig kroppsholdning. Du omtaler deg også selv ikke særlig positivt. Du kaller deg selv kjedelig. Ok. Tro meg. Det finnes rikelig med kjedelige jenter, så akkurat det er ikke et problem.

Ikke enig. Det er et problem. Hovedsaklig fordi... vel, jenter slipper unna med å være kjedelige hvis de er pene nok. Ingen mann som har lyst på napp har råd til å være kjedelig.

 

I tillegg, hvis man synes om seg selv at man er kjedelig, hvorfor skulle andre synes noe annet? Du kjenner deg selv best, og hvis du vet hva som kan forbedres så er "bare vær deg selv" elendig råd.

 

Når du har en utagerende personlighet, sixpack, en villa, og ti mill på konto, da er det en god strategi å være seg selv.

Endret 28. april 2016 av Torpedo_Peter

[AnonymDiskusjon]

 

 

Hvorfor er det lykke å være sammen med noe, hvorfor er det kjærlighet å være sammen med noen.

jeg skjønner ikke dette evige maset med at man MÅ ha kjæreste, man må ikke det, lær og vær lykkelig med deg selv, elsk deg selv før du kan elske noen andre.

 

er det begjær og sex du forveksler med dette få deg en FF og lev livet

Jeg har faktisk tenkt tanken selv, og må si at egentlig klarer jeg meg helt utmerket godt alene rent praktisk. Så jeg har også spurt meg selv om hva i all verden jeg egentlig skal med en kjæreste. Men det er nok det at det er lite givende å alltid komme hjem til en tom kåk, skulle lage mat bare til seg selv, ikke ha noen å bry seg om, og heller ikke ha noen som bryr seg om meg. Det er mange ting som ville vært kjekkere å gjøre eller oppleve i fellesskap. Helgene blir gjerne kjedelige hvis det ikke er noe å ta seg til. Det kan jo være det er litt ensomheten som driver meg, noe som ikke nødvendigvis er et bra utgangspunkt. Det er ikke sex alene, selv om sex og kos også er et savn.



Det er nok litt forskjellige grunner til at jeg har dårlig selvbilde og er sjenert blant jenter. Jeg ble litt småmobbet av jentene i klassen både på barne- og ungdomsskolen. På gamlejobben hadde jeg en kvinnelig kollega som ikke oppførte seg greit, og har ellers hørt igjen at søsteren til en kompis jeg var en del med i skoletiden hadde snakket skit om meg. Har hatt litt dårlige erfaringer både her og der som gjør at jeg har gitt litt opp og tror alle jenter vil meg noe vondt. Jeg synes jeg får det bekreftet gang på gang.

Jeg er ikke like sjenert blant jenter som allerede er i et forhold og er uaktuelle som potensielle partnere. Det er verre blant single jevnalderlige jenter som potensielt kunne vært en partner, fordi jeg på en måte føler at de vurderer og bedømmer meg, og jeg anstrenger meg derfor for å prøve å gi et bra inntrykk. Og selv om det kanskje er en jente jeg ikke er interessert i, så tenker jeg likevel at hun gjerne tror jeg har en slags intensjon om å prøve meg. Ting blir da anspent fordi jeg ikke ønsker at hun skal feiloppfatte intensjonen, og konkludere med at jeg er en dust som tror jeg har sjans eller noe i den dur. Jeg klarer ikke å bare være meg selv.

Ellers er jeg klar over at jeg må jobbe med meg selv, og gjør egentlig allerede det. Jeg og noen kompiser laget f.eks. ganske nylig en facebookchat hvor vi prøver å møtes så ofte vi kan for å ta noen kjappe fjellturer på 1.5 til 2 timer etter jobb i ny og ne. Jeg veier litt over 90, men burde ha ligget rundt 70-75. Fjellturene vil nok forhåpentligvis brenne av kiloene ganske fort, og øke kondisen og motivasjonen til å gjøre andre ting. Jeg har også vurdert å skaffe en personlig trener, men jeg må si det som det er at jeg er lite motivert til å bruke timevis hver dag på å pumpe vekter på et treningssenter for å bygge muskler og en bra kropp. Det virker bare så ufattelig kjedelig. Jeg har også lenge vært mer bevisst på å prøve å være med på sosiale sammenkomster, men jenteangsten forsvinner likevel ikke. Føler fortsatt at folk ser at jeg er den litt spesielle, sjenerte og stille karen som sitter i en krok. Jeg vet at det også blir lagt merke til, fordi det gjerne kommer noen lurer på hvorfor jeg ikke er helt med, og vil dra meg med. Jeg setter selvfølgelig pris på det, men skulle helst sett at jeg ikke skilte meg ut på en slik måte.

Jeg vet at det å ha en jobb og leilighet er et pluss som kan gjøre meg mer interressant, men jeg vil egentlig ikke at forholdet skal være basert på dette. Om noe så synes jeg kanskje det virker litt needy og skrytete. Jeg vil jo helst at det er meg som person, og ikke økonomien min som vekker interesse.

Er det ikke litt dårlig gjort å "bli sammen" med noen når man ikke har intensjoner om å prøve å få det til å vare? Synes det virker litt douche-aktig, men det er vel kanskje ikke helt uvanlig lengre? Varigheten på en gjennomsnittlig forhold blir jo bare kortere og kortere.

Anonymous poster hash: 8c39a...006

[Poor Leno]

"...men jeg føler samtidig at det blir en litt "kunstig og unaturlig" setting - at to personer som overhodet ikke kjenner hverandre, bare plutselig skal begynne å prøve å bli kjent med hverandre for å se om det kan utvikle seg til noe mer."

 

Kjære trådstarter: Slik starter alle forhold mellom mennesker!

 

Du virker som en over gjennomsnittet oppegående fyr med god selvinnsikt. Jobb med de tingene du kjenner er riktig selv og dyrk de gode egenskapene dine. Det vil gå deg godt.

[Loverdose]

Kjenner meg jo igjen på et par punkt, er selv overbevist om at jeg forblir evig singel og at der ikke er noen for meg. Jeg har forøvrig litt erfaring, men den er ikke akkurat så veldig god og gjør det ikke lettere for meg å finne meg et mannfolk. Selvtilliten min er også veldig dårlig, totalt fraværende for det meste, ikke eksisterende noen dager, men glimter faktisk til en sjelden gang ettersom jeg jobber aktivt med å ha det bra med meg selv. 

Nøkkelen her er jo selvtillit, uten tvil. Du burde ikke bekymre deg for at du er jomfru og har vært singel hele livet, det er mange på din alder som også er det, men det er ikke noe alle snakker høyt om, vet du. Folk gnåler i hytt og pine om hvor mye de har pult og hvor unge de var når det skjedde første gangen, folkene som derimot ikke har pult, eller som kanskje var veldig sene å debutere, er stille. Man hører ikke så mye fra dem, for de føler det ikke er noe å skryte av. Usikker på hvor mye dette plager deg, men det høres slik ut i innlegget ditt. Ikke tenk for mye på at du er uerfaren, er som sagt mange andre av ditt eget kjønn og det motsatte kjønn der ute som er på samme ståsted som deg. Du har jo tydeligvis selvinnsikt og virker reflekter, noe som er en ganske god egenskap. Jeg er sikker på at du har mange flere gode egenskaper, du må bare fokusere på dem. 

Jeg syns ærlig talt at du ikke er noe sær. Å være etablert med god jobb og leilighet er en veldig god ting og noe mange kvinner ser etter i en mann. Det tyder på trygghet og stabilitet, iallefall i min verden. Det å være flink til å planlegge er jo også uten tvil en god egenskap. Det du betegner som negativt ville jeg betegnet som positivt. Du sier du har dårlig kroppsholdning og det virker som om du er misfornøyd med kroppen din. Gjør noe med dette. Hold deg i aktivitet, eventuelt begynn å tren. Dette har god innvirkning på selvtilliten og kan bidra til at du blir mer sikker på deg selv og kroppen din. Det er derimot vanskelig å starte opp med trening om man fra før sliter med selvtilliten, det vet jeg alt om, så her kreves det viljestyrke og god motivasjon. Du kan finne mange artikler og diskusjonsforum som kan bidra til motivasjon til å komme i bedre form. Dette gjør jo deg automatisk attraktiv på markedet, selv om du bør ha i bakhodet at utseendet er virkelig ikke alt - men det kan gjøre at du får rettet positiv oppmerksomhet mot deg.

I min verden er nettdating overfladisk og det faller unaturlig for meg også, så i ditt (og mitt) tilfelle er det nok lurest å ta seg en tur utfor døra. Da tenker jeg å gå ut på byen, gå en tur i et turområde hvor det ferdes mange mennesker, på museum eller et eller annet sted der man kan treffe andre mennesker og på et eller annet vis også få kontakt med andre. Du kan så klart teste ut nettdating, men om innerst inne ikke syns så mye om det, så er det ingen vits i å gi det en sjanse heller. Siden du har null erfaring kunne det så klart vært lurt å i det minste teste det ut ved å lage en ordentlig profil og laste opp bilder av deg selv, men vil du ikke, så vil du ikke. Det er opp til deg. Du taper forsåvidt ingenting på å teste det ut. 

I korte drag, få orden på selvtilliten din og begynn å ta vare på deg selv. Deretter kan du begynne å lete etter ei dame. Ta det som byr seg, om du vil, og skaff deg erfaring. Det kan også hjelpe ekstra mye på selvtilliten. Når det kommer til sex derimot syns jeg ikke du bør ta det første som byr seg, men dette er et valg du selv tar. Noen setter sex høyt, andre gjør det ikke. Dette finner du etterhvert hvilket syn du har på det. 

[Corp Por]

Ts. Kan ikke sende deg en pm siden du har postet som anonym. Sender du en til meg så jeg kan svare?

[Kablam]

Det jeg synes er mest rart, er at du omtaler deg selv som kjedelig. Hvis du har penger og hus, så kan du jo bare slutte å være kjedelig i dine øyne? Man lever kun en gang, finn noe gøy å gjøre.
Hvis du treffer en jente kan du fortelle om disse tingene, og så kanskje hun vil bli med.
Lag en liste over ting du ønsker å oppleve før du blir 28.
Det er også lurt å begynne på aktiviteter der det er jenter.
Og slutt med tidkrevende aktiviteter der det ikke er spesielt sosialt eller bygger deg opp.... Mange vil være i mot dette, men jeg fikk et mye bedre liv etter å slutte å game selv.

Jeg er dog enig med deg i at ting er hyggelige når man opplever dem sammen. Jeg har vært singel lenge, og er møkk lei av venner som sier "men du må jo bare elske deg selv, ha det gøy alene" os.v. Ting ER ofte bedre sammen.

 

[€uropa]

 

 

Kanskje du og trådstarter skal prøve?

[Imlekk]

Mye er allerede sagt, men la meg komme med noen konkrete tips.

 

Først, du føler deg ikke komfortabel med formen og kroppen din. Det er fullt mulig å gjøre en del med relativt enkle grep. Vekt handler tross alt essensielt om antall kalorier inn minus antall kalorier ut. Her er noen ting du kan gjøre for å endre på dette:

• Drikker du brus? Slutt. Ikke kjøp inn brus når du er i butikken, for hvis det først havner i kjøleskapet så er du i trøbbel. Det samme gjelder f.eks. chips, øl, og andre kaloribomber.
• Spis til du ikke lengre er sulten, ikke til du er (stapp)mett.
• Spiser du brød, så gå over til et grovere brød.

Dette er ikke kompliserte ting, selv om de kan være vanskelige å gjennomføre i praksis. Men det reduserer kaloriinntaket uten at man må sulte seg.

 

Her er noen forslag for å øke aktivitetsnivået ditt, og dermed bedre den fysiske formen.

• Start å hør på podcasts eller lydbøker. Ting blir mindre kjedelig når du har et eller annet å gjøre. Det tar omtrent null sekunder å fikse det på mobilen. Jeg bruker Podcast Addict for podcasts og Audible for ebøker. Gjør aktiviteter med dette på ørene hvis du syns aktivitetene i utgangspunktet er litt kjedelig.
• Passe kort vei til jobb? Begynn å gå/sykle heller enn bil/kollektivt. Lang vei? Stopp litt før du er på jobb/hjemme, og gå resten av veien. Du forbrenner ikke spesielt mye på å gå, men det er en fin måte å komme i aktivitet på.
• Er formen god nok, så start å løpe litt. Korte turer i begynnelsen. Når du kommer greit i gang, start med intervaller. Du forbrenner ikke supermye akkurat når du er i aktivitet, men det skal - ifølge noen som har mer peiling enn meg - gjøre at forbrenningen er høyere i en lengre periode.
• Kjøp et par PT-timer for å få et styrkeopplegg som vil gjøre deg sterkere. Du kan for eksempel starte med et opplegg for overkroppen, og gjør det to ganger i uka. Du kan sikkert få et fornuftig opplegg som du kan gjennomføre på 30-45 minutter.
• Avtal med en eller flere venner å gjøre noen av disse tingene sammen. Da blir det enklere å gjennomføre.
• Legg deg litt tidligere, og tren før jobb. Effektiv måte å komme i gang med dagen på.

Mer generelt for det sosiale. Det høres ut som om selvbildet ditt er skutt til helvete, og at du har vondt for å komme i snakk med folk (les: jenter) på sosiale tilstelninger.

• Start med en aktivitet som virker morsom... og hvor det er folk av begge kjønn. Noen ovenfor her nevnte dansekurs. Finn en stil du liker, og se om det er kurs på det i området ditt. Søk litt på YouTube, og se om du finner en stil som er artig ut. Her er noen forsøk.
  • LA Salsa
  • Tango
  • Lindy Hop
  • Bachata
  • Ballroom
  • West Coast Swing
  Ved slike danser så er man som regel ikke avhengig av å melde seg på med noen. På kurs roterer man som regel partnere, og har derfor en kort interaksjon med mange personer av det motsatte kjønn. Mitt tips er at du i så fall velger noe som virker gøy for sin egen del. Det er som regel ganske synlig hvis noen melder seg på dansekurs for å sjekke damer.
• Vurder å gå til psykolog. Det er ikke noe man nødvendigvis gjør fordi man har en psykisk lidelse. Jeg får ikke inntrykk av at du har noen psykiske lidelser, men at du har et ekstremt dårlig selvbilde, og en del komplekser om både kropp og damer. En god psykolog vil kunne hjelpe deg med det.
• Gjør ting for å føle deg bedre med deg selv - ikke for at du skal være mer attraktiv for damer. Legg vekt på prosessen, fremfor resultatet du ønsker å oppnå.

Jeg håper du syns noen av disse tipsene virker fornuftige. Lykke til!

[Gjest Bruker-239845]

 

 

 

Du skriver at du har ølvom, dårlig selvtillit og dårlig kroppsholdning. Du omtaler deg også selv ikke særlig positivt. Du kaller deg selv kjedelig. Ok. Tro meg. Det finnes rikelig med kjedelige jenter, så akkurat det er ikke et problem.

Ikke enig. Det er et problem. Hovedsaklig fordi... vel, jenter slipper unna med å være kjedelige hvis de er pene nok. Ingen mann som har lyst på napp har råd til å være kjedelig.

 

I tillegg, hvis man synes om seg selv at man er kjedelig, hvorfor skulle andre synes noe annet? Du kjenner deg selv best, og hvis du vet hva som kan forbedres så er "bare vær deg selv" elendig råd.

 

Når du har en utagerende personlighet, sixpack, en villa, og ti mill på konto, da er det en god strategi å være seg selv.

 

 

Jeg tror du misforsto hva jeg mente og det var vel tydelig at jeg mente trådstarter burde ha høyere tanker om seg selv.

 

Det jeg mener er at man IKKE trenger være James Bond eller ha et superinteressant liv for å kunne få seg en kjæreste. De som har den tankegangen har alt plassert kvinnen på en pidestall OVER seg. De aller fleste jeg kjenner som er i forhold har ikke spesielt interessante eller spennende liv.

 

Men selvsagt, det skader ikke å gjøre livet sitt litt mer spennende både for egen og andres del, men for min del tenker jeg at det handler mer om innstilling og hvordan du er som person, selv i "kjedelige" situasjoner. Har selv et "kjedelig" liv utad nå om dagen, men jeg er definitivt ikke kjedelig.

 

Om det gir mening

[Gjest Bruker-239845]

Enklere sagt enn gjort, jeg vet, men du bryr deg for mye om hva andre tenker og lar andre være dommer over deg og ditt liv.  Folk flest prøver for hardt å passe inn og er livredde for hva andre synes eller mener. Selv de "kule" du ser tenker slik.

 

Det er derfor alle endringer du eventuelt gjør må være for din egen del og det er derfor du må virkelig lære deg å elske deg selv slik at du slutter å bry deg så mye om hva andre mener, ettersom du jo elsker deg selv og verdsetter dine egne meninger om deg selv høyere enn andres (og særlig fremmede personer).

 

Streb mot dette.