En grusom situasjon...

[AnonymDiskusjon]

Svært kort fortalt:

Jeg har truffet mitt livs kjærlighet som jeg har det så uendelig godt sammen med.

Jeg har to barn fra før av, ei på 7 og ei på 14.

Hun på 7 år forguder kjæresten og synes det er så koselig og gøy med han.

Hun på 14 er veldig sjalu og sint på meg som bruker mye tid sammen med kjæresten. (Vi har vært sammen nå I 4 mnd)

Hun har lagd Såååå uendelig mye tull ubehageligheter nå og på toppen av alt har hun nå flyttet på ubestemt tid til min mor.

Dette er overhode ikke greit for meg og jeg ønsket å snakke med henne men hun nekter. Når vi er I kontakt er hun svært ufin og stygg I munn. Det som er det største problemet her nå er at hun står til konfirmasjon om noen uker.

Jeg har tidligere invitert familien og får "ja" fra de fleste. Nå er det blitt total krangel og utestenging innad I familien og jeg har hørt rykter om at det planlegges å ha konfirmasjon et annet sted...

Ingen har fortalt meg noen ting...

 

Jeg fikk en mld av henne hvor hun ville ha en samtale på en cafe I byen..

Jeg vet at ultimatumet stilles nå:

"Han eller meg??"

Og at hun ønsker å feire sin konfirmasjon et annet sted enn hjemme hos meg!!!- og at min kjæreste ikke er invitert...!!!

Dette er en mann jeg kjenner jeg elsker og vil dele livet mitt med..

Jeg har truffet han I voksen alder ( over 40) og jeg valgte å være alene med barna I 8 år etter jeg gikk fra faren deres..for å gi de all min tid og oppmerksomhet..

Jeg synes jeg har ofret nok og når jeg nå endelig har truffet mannen jeg elsker og vil tilbringe resten av livet mitt med, er det ingen som er glade på mine vegne, og min tydelige bortskjemte datter ønsker meg ingen kjærlighet I livet og vil jeg skal gi avkall på ALT og bare gi av meg selv til henne....

Jeg synes det ville vært grusomt å ikke gå I min egen datters konfirmasjon.

Grusomt at hun har flyttet til min mor, som tar fult og helt hennes side og setter igang med å planlegge en konfirmasjon parallelt med den jeg lager til min egen datter....

Nei dette er det villeste jeg har vært med på!! Aldri lest om- aldri sett noe film om!!Sinnssykt! !!!!

 

HVA GJØR JEG NÅ????????

Trenger virkelig seriøse svar på dette!

 

Anonymous poster hash: 479f8...dc9

[guest_anon]

dysfunksjonell familie her ja, hun har flyttet til din mor? din mor tar hennes parti? 

 

har du snakket med din datter om HVORFOR hun ikke liker den nye typen din? har du snakket med din mor om HVORFOR hun tar hennes parti? din mor kan jo ikke arrangere konfirmasjon for din datter bak din rygg, det høres jo helt spinnvillt ut.... her må det kommuniseres bedre.... hva om du spør din datter dette "hvis du kan gi meg en god grunn til å dumpe typen, så gjør jeg det"..... så ser du hva hun svarer, hvis du ikke våger stille dette spørsmålet fordi du er redd for at hun har en grunn som er god nok så burde du sterkt revurdere om du skal fortsette forholdet til typen din.... 

[Konto brukes ikke]

Hmmm - Det skal mye til for at mormor skal gjøre slik, så enten er det mye du ikke forteller, eller mormor er ikke helt i vater.

[Budeia]

Syns ikke du behøver å ha din kjæreste med i konfirmasjonen. Ellers er det en ganske vanskelig og komplisert situasjon, med mindre det er konfirmasjonen i seg selv som framkaller de sterkeste følelsene.

 

Som mor har du jo egentlig rett til å bestemme hvor en mindreårig skal bo, men det spørs om det lønner seg å stå på den retten akkurat nå. I verste fall kan en tenke seg en situasjon der du reiser for å hente din datter hjem, og det fører til slåsskamp med spytting og kloring... Hun høres ganske sint ut og det kan lønne seg å ihvertfall vente til etter konfirmasjonen før du gjør noe som helst.

 

Dersom konfirmasjonen hennes er enormt viktig for deg, kan det være en ide å si at du ikke har så mye kontakt med din kjæreste før etter konfirmasjonen. Tross alt er dette en nokså ny kjæreste, det er ikke en ektemann.

[Chroma]

Hva med å ta kontakt med familierådgiver?

Der kan dere gå til samtale sammen og/eller hver for dere.

Ofte kan det være lettere å nøste opp i ting med litt hjelp utenfra.

[ilpostino]

Jeg stusser også egentlig over at en kjæreste du har hatt i 4 måneder skal være med i din datters konfirmasjon. Hun har jo ikke noe relasjon til fyren. Du er dessuten høy på nyforelskelse. Land heller litt og se hvor forholdet bærer før du er så bestemt på at dette er noe som varer livet ut.

 

Det at moren din tar hennes part sier vel egentlig sitt. Tenk nøye igjennom hvordan du oppfører deg.

[1Dr.E]

Hadde jeg vært mannen som hadde gått inn i et forhold med en voksen dame med døtre på 7 og 14, så tror jeg at jeg ville holdt meg unna den konfirmasjonen på nåværende tidspunkt uansett hvor glad jeg hadde blitt i henne.

 

4 mnd er kort tid.

 

Konfirmasjonen er datterens dag, sammen med familien hun har hatt og kjent hele livet sitt.

[Sir-Allistair]

Oppdatering?

Håper virkelig ikke du mente at kjæresten din måtte være med i konfirmasjonen? Ellers håper jeg ting går bedre.

[Luske_Ludvig]

Ville prioritert datteren. Kanskje vil hun gi deg litt mer luft når hun føler seg verdsatt.