Er en tro på Big Bang rasjonelt?

[zeebra]

 

 

 

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jeg foretrekker iallefall å ikke være arrogant på menneskehetens vegne så lengde jordkloden er en såpass sinnsyk plass som den er idag og så lenge menneskeheten oppfører seg som de gjør i dagens verden.

 

Er det noe vi er fattige på her på denne kloden så er det selvinnsikt på alle nivå.

 

 

Joda, det er nå så. Men her snakker vi om en ting vi ikke har stort valg i å endre. Vi er av nødvendighet bundet til vår egen begrensede forståelse og kapasitet. Men vil det si at alt innenfor denne kapasiteten er verdiløst? Vitenskapen er vårt hittil beste verktøy i å forstå omverden, ingen over og ingen ved siden av. 

 

 

Deler av vitenskapen er prekær, store deler er grunnleggende viktig for vår verden og vårt samfunn, en annen stor del er viktig for vår oppfattelse og fremtid.

 

En annen del av vitenskapen er bare tull, og noen deler av vitenskapen er direkte skadelig for vårt samfunn, direkte eller indirekte.

 

Man kan si mye om vitenskapen, men man kan ikke si at den ikke er viktig. Den er helt grunnleggende viktig, men den hører sammen med filosofi. Begge hører sammen, som hjerte og hjerne.

 

 

Man behøver strengt talt ikke et hjerte, man behøver kun sirkulasjon av blod gjennom hjernen for at den skal fungere. Bare sånn for å være pedantisk. 

 

 

Ja, da kan du jo lure på høna og egget også og hvilken som er hjernen og hvilken som er hjertet.

 

Men det er hjerete som gjennomfører funksjonen du beskriver som vi trenger. Så du trenger ikke pirke heller. Vi kan tross alt ikke leve uten lever heller, uten at jeg nevnte den.

[Larzen_91]

Jeg sier da ikke at vi er på noen som helst slags "topp" innen vår viten. Du klarer heller ikke å kvantifisere ignoranse med dine eksempler. Ja, la oss ta en kvadratcentimeter (eller heller en kubikkcentimeter da det gir mer mening i vår tredimensjonale forståelse av verden) som har vært der i 5000 år. Ja, vi vet jo allerede to ting: Det er en kubikkcentimeter, og den er i hvert fall 5000 år. Vi har ikke observert denne kubikkcentimeteren i disse årene. Ja, noe kan ha skjedd der, og det kan ikke ha gjort det. Hvordan ville du gått fram og kvantifisert det ukjente som kan eller ikke kan ha skjedd i denne kuben?

 

Vår vitenskap er avansert, i våre øyne. Det er en av de heldige bieffektene av vitenskap. Men vi har ikke noe grunnlag, som sagt, til å si noe om hvor avansert den er i forhold til hva den i ytterste potens kunne vært. Her kommer vi igjen tilbake til at vi rett og slett ikke vet det vi ikke vet. Ligger litt i ordene i grunn.

[Larzen_91]

 

 

Man behøver strengt talt ikke et hjerte, man behøver kun sirkulasjon av blod gjennom hjernen for at den skal fungere. Bare sånn for å være pedantisk. 

 

 

Ja, da kan du jo lure på høna og egget også og hvilken som er hjernen og hvilken som er hjertet.

 

Men det er hjerete som gjennomfører funksjonen du beskriver som vi trenger. Så du trenger ikke pirke heller. Vi kan tross alt ikke leve uten lever heller, uten at jeg nevnte den.

 

 

Det var ment som en noe pirkete kommentar til at "X og Y er helt nødvendige for hverandre". Det mangler litt slagkraft dersom X kan byttes ut med en erstatnings-X. Men tilbake til det som var poenget, altså filosofi og vitenskap. Da kommer det litt an på hva du mener vil jeg si. Det er ikke nødvendig å ha en filosofisk tilnærming til å slippe en stein og registrere dens fall. Deretter å slippe en fjær, og så repetere eksperimentene i et vakuum. Man lærer mye om fysikk av de eksperimentene, uten noe behov for en filosofisk lære. Men når det kommer til vår bruk av vår viten i verden så er jeg enig at man tjener på å ha et slags filosofisk utgangspunkt i hva som er hensiktsmessig for oss som enkeltmennesker og som art, og vår innflytelse på kloden ellers.

 

Altså, jeg ser et skille mellom vitenskap, og bruken av vitenskap.

 

Edit: sitatpyramide.

Endret 12. mai 2016 av El-Ateisten

[zeebra]

Jeg sier da ikke at vi er på noen som helst slags "topp" innen vår viten. Du klarer heller ikke å kvantifisere ignoranse med dine eksempler. Ja, la oss ta en kvadratcentimeter (eller heller en kubikkcentimeter da det gir mer mening i vår tredimensjonale forståelse av verden) som har vært der i 5000 år. Ja, vi vet jo allerede to ting: Det er en kubikkcentimeter, og den er i hvert fall 5000 år. Vi har ikke observert denne kubikkcentimeteren i disse årene. Ja, noe kan ha skjedd der, og det kan ikke ha gjort det. Hvordan ville du gått fram og kvantifisert det ukjente som kan eller ikke kan ha skjedd i denne kuben?

 

Vår vitenskap er avansert, i våre øyne. Det er en av de heldige bieffektene av vitenskap. Men vi har ikke noe grunnlag, som sagt, til å si noe om hvor avansert den er i forhold til hva den i ytterste potens kunne vært. Her kommer vi igjen tilbake til at vi rett og slett ikke vet det vi ikke vet. Ligger litt i ordene i grunn.

 

Takk. Det var C³ jeg mente ja. Sorry. Ble litt feil der. Kubikkcentimer.

 

Jo, du kan også teorisere om fremtidens utvikling og parallell utvikling i et alternativt samfunn og derfra regne ut hvor avansert vårt samfunn er basert på konsepter om fremtidig utviklling og teoretiske muligheter innenfor vitenskapen om hvordan andre samfunn kan ha utviklet seg, f.eks på en annen planet eller i et parallellt univers, rent teoretisk. Utfra det kan man si at samfunnet idag er underutviklet, fordi selv teknologi som er tilgjengelig idag ikke er implementert, og at dagens samfunn sett utifra dagens muligheter faktisk er gammeldags, og særskilt underutviklet i forhold til hvordan et utopisk samfunn kan se ut innenfor det mennesker kjenner til av vitenskap per dags dato.

 

Det vi kjenner til vitenskapelig og det samfunnet generelt har kjennskap til er to helt forskjellige ting. Kjenner man til utvikling og teknologier, kan man lett forespeile seg selv hvordan morgendagens samfunn vil se ut her på jordkloden hvis det da ikke blir en ny stor krig nå i nær fremtid.

[zeebra]

Det var ment som en noe pirkete kommentar til at "X og Y er helt nødvendige for hverandre". Det mangler litt slagkraft dersom X kan byttes ut med en erstatnings-X. Men tilbake til det som var poenget, altså filosofi og vitenskap. Da kommer det litt an på hva du mener vil jeg si. Det er ikke nødvendig å ha en filosofisk tilnærming til å slippe en stein og registrere dens fall. Deretter å slippe en fjær, og så repetere eksperimentene i et vakuum. Man lærer mye om fysikk av de eksperimentene, uten noe behov for en filosofisk lære. Men når det kommer til vår bruk av vår viten i verden så er jeg enig at man tjener på å ha et slags filosofisk utgangspunkt i hva som er hensiktsmessig for oss som enkeltmennesker og som art, og vår innflytelse på kloden ellers.

 

Altså, jeg ser et skille mellom vitenskap, og bruken av vitenskap.

 

Edit: sitatpyramide.

 

 

Hva er poenget med å utvikle teknologi som ikke har nytteverdi eller som reduserer samfunnet som helhet? Hva med teknologisk utvikling som fratar folk frihet og rettigheter? Hvem er det som bestemmer utviklingen her på jordkloden egentlig?

 

 

Men nå er vi egentlig veldig langt fra tema.

Endret 12. mai 2016 av zeebra

[Larzen_91]

 

Jeg sier da ikke at vi er på noen som helst slags "topp" innen vår viten. Du klarer heller ikke å kvantifisere ignoranse med dine eksempler. Ja, la oss ta en kvadratcentimeter (eller heller en kubikkcentimeter da det gir mer mening i vår tredimensjonale forståelse av verden) som har vært der i 5000 år. Ja, vi vet jo allerede to ting: Det er en kubikkcentimeter, og den er i hvert fall 5000 år. Vi har ikke observert denne kubikkcentimeteren i disse årene. Ja, noe kan ha skjedd der, og det kan ikke ha gjort det. Hvordan ville du gått fram og kvantifisert det ukjente som kan eller ikke kan ha skjedd i denne kuben?

 

Vår vitenskap er avansert, i våre øyne. Det er en av de heldige bieffektene av vitenskap. Men vi har ikke noe grunnlag, som sagt, til å si noe om hvor avansert den er i forhold til hva den i ytterste potens kunne vært. Her kommer vi igjen tilbake til at vi rett og slett ikke vet det vi ikke vet. Ligger litt i ordene i grunn.

 

Takk. Det var C³ jeg mente ja. Sorry. Ble litt feil der. Kubikkcentimer.

 

Jo, du kan også teorisere om fremtidens utvikling og parallell utvikling i et alternativt samfunn og derfra regne ut hvor avansert vårt samfunn er basert på konsepter om fremtidig utviklling og teoretiske muligheter innenfor vitenskapen om hvordan andre samfunn kan ha utviklet seg, f.eks på en annen planet eller i et parallellt univers, rent teoretisk. Utfra det kan man si at samfunnet idag er underutviklet, fordi selv teknologi som er tilgjengelig idag ikke er implementert, og at dagens samfunn sett utifra dagens muligheter faktisk er gammeldags, og særskilt underutviklet i forhold til hvordan et utopisk samfunn kan se ut innenfor det mennesker kjenner til av vitenskap per dags dato.

 

Det vi kjenner til vitenskapelig og det samfunnet generelt har kjennskap til er to helt forskjellige ting. Kjenner man til utvikling og teknologier, kan man lett forespeile seg selv hvordan morgendagens samfunn vil se ut her på jordkloden hvis det da ikke blir en ny stor krig nå i nær fremtid.

 

 

Du vil kvantifisere vår uvitenhet ved å sammenligne det med fiksjon?

[Larzen_91]

 

Det var ment som en noe pirkete kommentar til at "X og Y er helt nødvendige for hverandre". Det mangler litt slagkraft dersom X kan byttes ut med en erstatnings-X. Men tilbake til det som var poenget, altså filosofi og vitenskap. Da kommer det litt an på hva du mener vil jeg si. Det er ikke nødvendig å ha en filosofisk tilnærming til å slippe en stein og registrere dens fall. Deretter å slippe en fjær, og så repetere eksperimentene i et vakuum. Man lærer mye om fysikk av de eksperimentene, uten noe behov for en filosofisk lære. Men når det kommer til vår bruk av vår viten i verden så er jeg enig at man tjener på å ha et slags filosofisk utgangspunkt i hva som er hensiktsmessig for oss som enkeltmennesker og som art, og vår innflytelse på kloden ellers.

 

Altså, jeg ser et skille mellom vitenskap, og bruken av vitenskap.

 

Edit: sitatpyramide.

 

 

Hva er poenget med å utvikle teknologi som ikke har nytteverdi eller som reduserer samfunnet som helhet? Hva med teknologisk utvikling som fratar folk frihet og rettigheter? Hvem er det som bestemmer utviklingen her på jordkloden egentlig?

 

 

Men nå er vi egentlig veldig langt fra tema.

 

 

Det var ikke poenget. Jeg illustrerer bare skillet mellom vitenskap og hvordan den brukes. Teknologi er heller ikke synonymt med vitenskap. Din innvendig i forhold til det med filosofi er jo da klart rettet mot bruken av vitenskap, og ikke vitenskap i seg selv.

[zeebra]

 

 

Jeg sier da ikke at vi er på noen som helst slags "topp" innen vår viten. Du klarer heller ikke å kvantifisere ignoranse med dine eksempler. Ja, la oss ta en kvadratcentimeter (eller heller en kubikkcentimeter da det gir mer mening i vår tredimensjonale forståelse av verden) som har vært der i 5000 år. Ja, vi vet jo allerede to ting: Det er en kubikkcentimeter, og den er i hvert fall 5000 år. Vi har ikke observert denne kubikkcentimeteren i disse årene. Ja, noe kan ha skjedd der, og det kan ikke ha gjort det. Hvordan ville du gått fram og kvantifisert det ukjente som kan eller ikke kan ha skjedd i denne kuben?

 

Vår vitenskap er avansert, i våre øyne. Det er en av de heldige bieffektene av vitenskap. Men vi har ikke noe grunnlag, som sagt, til å si noe om hvor avansert den er i forhold til hva den i ytterste potens kunne vært. Her kommer vi igjen tilbake til at vi rett og slett ikke vet det vi ikke vet. Ligger litt i ordene i grunn.

 

Takk. Det var C³ jeg mente ja. Sorry. Ble litt feil der. Kubikkcentimer.

 

Jo, du kan også teorisere om fremtidens utvikling og parallell utvikling i et alternativt samfunn og derfra regne ut hvor avansert vårt samfunn er basert på konsepter om fremtidig utviklling og teoretiske muligheter innenfor vitenskapen om hvordan andre samfunn kan ha utviklet seg, f.eks på en annen planet eller i et parallellt univers, rent teoretisk. Utfra det kan man si at samfunnet idag er underutviklet, fordi selv teknologi som er tilgjengelig idag ikke er implementert, og at dagens samfunn sett utifra dagens muligheter faktisk er gammeldags, og særskilt underutviklet i forhold til hvordan et utopisk samfunn kan se ut innenfor det mennesker kjenner til av vitenskap per dags dato.

 

Det vi kjenner til vitenskapelig og det samfunnet generelt har kjennskap til er to helt forskjellige ting. Kjenner man til utvikling og teknologier, kan man lett forespeile seg selv hvordan morgendagens samfunn vil se ut her på jordkloden hvis det da ikke blir en ny stor krig nå i nær fremtid.

 

 

Du vil kvantifisere vår uvitenhet ved å sammenligne det med fiksjon?

 

 

Nei, heller ren teori enn fiksjon.

[Larzen_91]

 

 

 

Jeg sier da ikke at vi er på noen som helst slags "topp" innen vår viten. Du klarer heller ikke å kvantifisere ignoranse med dine eksempler. Ja, la oss ta en kvadratcentimeter (eller heller en kubikkcentimeter da det gir mer mening i vår tredimensjonale forståelse av verden) som har vært der i 5000 år. Ja, vi vet jo allerede to ting: Det er en kubikkcentimeter, og den er i hvert fall 5000 år. Vi har ikke observert denne kubikkcentimeteren i disse årene. Ja, noe kan ha skjedd der, og det kan ikke ha gjort det. Hvordan ville du gått fram og kvantifisert det ukjente som kan eller ikke kan ha skjedd i denne kuben?

 

Vår vitenskap er avansert, i våre øyne. Det er en av de heldige bieffektene av vitenskap. Men vi har ikke noe grunnlag, som sagt, til å si noe om hvor avansert den er i forhold til hva den i ytterste potens kunne vært. Her kommer vi igjen tilbake til at vi rett og slett ikke vet det vi ikke vet. Ligger litt i ordene i grunn.

 

Takk. Det var C³ jeg mente ja. Sorry. Ble litt feil der. Kubikkcentimer.

 

Jo, du kan også teorisere om fremtidens utvikling og parallell utvikling i et alternativt samfunn og derfra regne ut hvor avansert vårt samfunn er basert på konsepter om fremtidig utviklling og teoretiske muligheter innenfor vitenskapen om hvordan andre samfunn kan ha utviklet seg, f.eks på en annen planet eller i et parallellt univers, rent teoretisk. Utfra det kan man si at samfunnet idag er underutviklet, fordi selv teknologi som er tilgjengelig idag ikke er implementert, og at dagens samfunn sett utifra dagens muligheter faktisk er gammeldags, og særskilt underutviklet i forhold til hvordan et utopisk samfunn kan se ut innenfor det mennesker kjenner til av vitenskap per dags dato.

 

Det vi kjenner til vitenskapelig og det samfunnet generelt har kjennskap til er to helt forskjellige ting. Kjenner man til utvikling og teknologier, kan man lett forespeile seg selv hvordan morgendagens samfunn vil se ut her på jordkloden hvis det da ikke blir en ny stor krig nå i nær fremtid.

 

 

Du vil kvantifisere vår uvitenhet ved å sammenligne det med fiksjon?

 

 

Nei, heller ren teori enn fiksjon.

 

 

Forskjellen er? "Ren teori" uten noen påvist rot i virkeligheten er jo nærmest definisjonen på fiksjon. Du sier at man kan kvantifisere det som er ved å henviste til det som kan være, i hvert fall slik jeg ser det. Og dersom det er tilfellet, så er det noe fundamentalt absurd i den logikken, eller snarere mangelen derav.

 

Edit: skrivefeil.

Endret 12. mai 2016 av El-Ateisten

[zeebra]

Forskjellen er? "Ren teori" uten noen påvist rot i virkeligheten er jo nærmest definisjonen på fiksjon. Du sier at man kan kvantifisere det som er ved å henviste til det som kan være, i hvert fall slik jeg ser det. Og dersom det er tilfellet, så er det noe fundamentalt absurd i den logikken, eller snarere mangelen derav.

 

Edit: skrivefeil.

 

 

Nei, i motsetning til fiksjon må jo teori ha rot i fakta og vitenskap.

Endret 12. mai 2016 av zeebra

[Mindwheeel]

Nei, såklart er ikke en forklaring ubestridelig perfekt og beskyttet mot kritikk og innsigelser. Men la oss si at et barn som ikke er i stand til å føle smerte (vet ikke navnet på lidelsen) kutter seg på noe skarpt ubemerket. Barnet kommer og lurer fælt på hvordan dette skjedde, og hva som egentlig er så ille med å blø. Er det da lite fruktbart å fortelle dette barnet om skarpe gjenstander og medfølgende skadepotensial, samt blodets funksjon for kroppen? For det er jo bare en haug symboler på rekke og rad, barnet har jo ingen erfaring med smerte eller innen medisin?

 

Mye mer som kan sies om dette og jeg syns hele debatten har tatt seg opp noen hakk nå

 

Her nevner du den instrumentelle nytteverdien av språk og de praktiske funksjonene av å bruke symbolene på fornuftige måter. Det hadde vært ganske meningsløst å skrive noe som helst her inne hvis vi mente at alt språk var verdiløst! Samtidig syns jeg det virker ganske klart at mennesker ikke har kommet i nærheten av å utnytte potensialet til det menneskelige språket. Særlig det digitale språket har vi ekstremt liten erfaring med i en større historisk sammenheng. Alt vi har sett av kommunikasjon på internett har bare skrapt på overflaten av mulighetsrommet. Her er det nok mye mer som venter på å bli oppdaget

 

Jeg likte det du sa om at vi ikke kan kvantifisere det ukjente. På en måte er dette en av hovedpoengene. Angående det som er ukjent kan vi faktisk ikke tallfeste eller konkludere noe som helst. 

 

Samtidig er det ganske klart at vår nåværende kunnskap begrenser seg til langt mindre enn en nanopromille av reelle fenomener i hele universet. For eksempel vet vi utfra metadata at det sendes et enormt antall eposter de neste fem minuttene over hele verden , samtidig som innholdet i alle disse epostene er totalt ukjent , og den kontekstuelle rammen rundt forsendelsen av epostene er tilsvarende ukjent. Eller vi kan skjønne at det har skjedd enormt mange samtaler mellom mennesker de siste 5000 årene , samtidig som vi også kan skjønne at ingen enkeltperson kjenner innholdet i en milliarddel av disse samtalene. Så mens vi definitivt ikke kan kvantifisere noe av dette ukjente med noen grad av nøyaktighet ( som altså er et av hovedpoengene jeg vil frem til her ) så kan vi samtidig forstå at omfanget av disse ukjente fenomenene må være overveldende stort i forhold til de dataene vi idag har tilgjengelig om disse fenomenene. Sagt på en annen måte : Selv om vi ikke kan fastslå HVOR MYE som er ukjent for oss , så kan vi likevel uten en skygge av tvil fastslå at mengden av det som er ukjent er ENORMT mye mer enn mengden av det som er kjent. Gir dette mening?

 

Særlig viktig er dette når vi prater om hva som kan ha skjedd før Big Bang eller hvordan hele universet har oppstått , eller hva som kan være følgene av uendelighet , eller hva en eventuell superintelligens betyr i praksis.

 

Poenget er at her beveger vi oss langt utenfor områdene der det vanlige menneskelige hverdagsspråket har sin relevans.

Endret 13. mai 2016 av Mindmooover

[Larzen_91]

 

Forskjellen er? "Ren teori" uten noen påvist rot i virkeligheten er jo nærmest definisjonen på fiksjon. Du sier at man kan kvantifisere det som er ved å henviste til det som kan være, i hvert fall slik jeg ser det. Og dersom det er tilfellet, så er det noe fundamentalt absurd i den logikken, eller snarere mangelen derav.

 

Edit: skrivefeil.

 

 

Nei, i motsetning til fiksjon må jo teori ha rot i fakta og vitenskap.

Slik du legger det frem ovenfor ser jeg ingen forskjell i det du kaller "ren teori" og "fiksjon".

[Noxhaven]

Nei, i motsetning til fiksjon må jo teori ha rot i fakta og vitenskap.

 

 

Vitenskapelig teori - understøttet av repeterende falsifisering og observering.

Hverdags teori - gjette, anta eller formidle noe som man ikke anser som en umulighet.

 

Vår uvitenhet kan ennå ikke falsifiseres eller observeres - det vil først komme når vi har viten, vi kan derimot anta og gjette ting som vi ennå ikke vet, ting som ikke er en umulighet men som vi samtidig ikke har teknologien til å utføre, ting som ikke har vitenskapelig støtte per dags dato. 

 

Science Fiction bør etter din definisjon døpes om til Science Theory - det er tross alt teorier på mulige fremtidige teknologier som vi ikke har viten den dag i dag til å utføre right?

[Mindwheeel]

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jeg foretrekker iallefall å ikke være arrogant på menneskehetens vegne så lengde jordkloden er en såpass sinnsyk plass som den er idag og så lenge menneskeheten oppfører seg som de gjør i dagens verden.

 

Er det noe vi er fattige på her på denne kloden så er det selvinnsikt på alle nivå.

 

 

Riktig!

 

Det er arrogansen som må legges på gravhaugen en gang for alle. Hvis det er en ting hele den kunnskapsutviklingen vi noen ganger kaller vitenskap har lært oss , så er det hvor ekstremt lite vi mennesker forstår angående noe som helst , og hvor mye mer som er å oppdage. Dette betyr også at virkeligheten er mye rikere og mer interessant enn noen av våre subjektive ideer om den. 

 

Jeg elsker dette sitatet fra Huston Smith : "The larger the island of knowledge , the longer the shoreline of wonder"

[Mindwheeel]

 

 

 

Science Fiction bør etter din definisjon døpes om til Science Theory - det er tross alt teorier på mulige fremtidige teknologier som vi ikke har viten den dag i dag til å utføre right?

 

 

Tenk hvor heftig det kan være hvis det mest interessante innen Science fiction blir en forløper til fremtidens vitenskap? 

[Noxhaven]

 

 

 

Science Fiction bør etter din definisjon døpes om til Science Theory - det er tross alt teorier på mulige fremtidige teknologier som vi ikke har viten den dag i dag til å utføre right?

 

 

Tenk hvor heftig det kan være hvis det mest interessante innen Science fiction blir en forløper til fremtidens vitenskap? 

 

 

Det er en hel drøss av ting som har blitt inspirert av sci-fi og utviklet i ettertid. Google glasses, ipad, in-ear ørepropper etc. men fortsatt like mye fiksjon i tiden man ikke hadde viten eller teknologien til å muliggjøre konseptet. 

 

Svevende skateboard er kanskje ikke det mest interessante men fortsatt ganske stilig.

 

The Slide (stylized SLIDE) is a hoverboard in developed by Lexus.^[1] The board has 32 Yttrium-Barium-Copper Oxide superconductors cooled by liquid nitrogen and rides on a magnetic track. Lexus built a skate park inBarcelona, Spain specifically for the SLIDE. The SLIDE was built for the scientific achievement, not for public sale.^[1][2]

[Imlekk]

[...]

Du hadde visst hva som ikke kan forklares om du leste det jeg skrev.

Ja, da så.

 

Så vidt jeg kan forstå så trenger du guden din for å forklare...

a) hvilken mekanisme som ligger til grunn for at universet eksisterer, og

b) hvordan de første selvreplikerende organismene (i.e. enkle, encellede organismer) oppsto

 

Noe mer? Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner hva i all verden Bibelen har med dette å gjøre det. Den virker ganske... overflødig.

[zeebra]

 

 

 

Science Fiction bør etter din definisjon døpes om til Science Theory - det er tross alt teorier på mulige fremtidige teknologier som vi ikke har viten den dag i dag til å utføre right?

 

 

Tenk hvor heftig det kan være hvis det mest interessante innen Science fiction blir en forløper til fremtidens vitenskap? 

 

 

Science fiction er som regel basert på dagens teknologi blandet med konsepter om hva som er teoretisk mulig, med særskilt vekt på hva som er mulig for mennesker de neste 50-100 år.

[Larzen_91]

Du fortsetter å blande begrepene teori og fiksjon uten noen form for distinksjon mellom de to.

[fokkeslasken]

 

Ikke helt det samme, ettersom denne troen (p[ Big Bang) ikke inneholder selvmotsigelser, aspekter som strider mot observerte fakta men derimot er justerbar etterhvert som man oppdager selmotsigelser og faktafeil.

Menneskelig historie inneholder haugevis av selvmotsigelser. Det gjør alikevel ikke menneskelig historie falsk.

 

Big Bang er ikke historie. Sammenligningen er absurd.