Er en tro på Big Bang rasjonelt?

[zeebra]

 

 

Poenget er at det også er en "tro" akkurat som kristendom, hinduisme osv.

Ikke helt det samme, ettersom denne troen (p[ Big Bang) ikke inneholder selvmotsigelser, aspekter som strider mot observerte fakta men derimot er justerbar etterhvert som man oppdager selmotsigelser og faktafeil.

 

Dog, kan man jo si at det muligens er litt vanskelig(ere) å sette lit til at denne troen faktisk stemmer, ettersom den endres hver gang en feil oppdages, så hvorfor skal man da tro at dagens versjon er feilfri.

 

Menneskelig historie inneholder haugevis av selvmotsigelser. Det gjør alikevel ikke menneskelig historie falsk.

 

Muntlige historier som først senere har blitt nedskrevet og oversatt kan også inneholde litt "lost in translation/history" eller?

Endret 12. mai 2016 av zeebra

[Larzen_91]

 

 

 

 

 

Gud er ingen forklaring? Du om det, og sikkert mange flere. Men som allerede forklart, vi finner det ut når vi dør.

 

 

"Forklaringer" er kanskje den største spøken i hele vår kultur.

 

Hva annet kan det være? En "forklaring" er bare en samling av symboler , noen bokstaver eller tegn på rekke og rad , strukturert i ett eller annet mønster. Og når mennesker ser på symbolene på rekke og rad så vekker symbolene visse assosiasjoner og forskjellige indre bilder og psykologiske reaksjoner. Hvilken form reaksjonene tar vil avhenge av de personlige erfaringene enkeltpersonen har fra før , som personen forbinder med symbolene , og hvilken allmenntilstand og humør og situasjon personen selv er i når symbolene blir betraktet. I alle tilfeller strekker ikke "forklaringer" lenger enn å skape psykologiske reaksjoner som assosieres med pre-eksisterende erfaringer. De kan aldri annet enn å assosieres med pre-eksisterende erfaringer. De kan med andre ord bare skape nye kombinasjoner av gammelt materiale fra sanseinntrykk.

 

Dette betyr at i forhold til alt som ligger UTENFOR all denne personlige erfaringene vil "forklaringer" enten måtte være ubegripelige , eller med 100% sikkerhet bli misforstått. I alle tilfeller har de ingen relevans til det som ligger utenfor erfaringsbasen.

 

I tillegg til dette må alle "forklaringer" uten unntak måtte være uendelig mangelfulle abstraksjoner som retter oppmerksomheten mot noe spesifikt - mens alt som befinner seg RUNDT dette spesifikke må falle utenfor "forklaringen".

 

Dette betyr at det er bare tull at mennesker noen gang kan få "forklart" de store spørsmålene. "Vitenskapelig" eller "Ikkevitenskapelig" gjør ingen forskjell.  Selv verdens beste "forklaring" er fortsatt bare en knøttliten samling symboler inni et rom som er uendelig mye større og rikere og mer innholdsrikt enn den knøttlille samlingen symboler.

 

Dersom menneskeheten er så intelligent og velinformert som vi liker å late som begynner det kanskje å bli på tide å legge bak oss denne barnslige tiltroen til "forklaringer". Forklaringer forklarer i virkeligheten ingen verdens ting.

 

Forklaringer forklarer ikke engang seg selv.

 

 

Dagens innlegg. Nydelig innledning.

 

Nydelig... bare nydelig... Som jeg skulle sagt det selv 

 

 

På hvilken måte? Ser ikke så mye annet enn en kritikk av språk generelt (er jo bare en samling symboler osv.) samt litt solipsistisk problemstilling som man ikke får has på uansett. Nei, såklart er ikke en forklaring ubestridelig perfekt og beskyttet mot kritikk og innsigelser. Men la oss si at et barn som ikke er i stand til å føle smerte (vet ikke navnet på lidelsen) kutter seg på noe skarpt ubemerket. Barnet kommer og lurer fælt på hvordan dette skjedde, og hva som egentlig er så ille med å blø. Er det da lite fruktbart å fortelle dette barnet om skarpe gjenstander og medfølgende skadepotensial, samt blodets funksjon for kroppen? For det er jo bare en haug symboler på rekke og rad, barnet har jo ingen erfaring med smerte eller innen medisin?

 

Min holdning er at språk er langt fra perfekt, men når det kommer til å formidle budskap fra en person til en eller flere andre, så er det det beste verktøyet vi har til disposisjon fortsatt. Når det kommer til dette med å forklare det vi ikke har erfart så må jeg nesten spørre litt hva som menes, da det som sagt ser ut til å ha litt solipsistiske tendenser over seg. Vi har ikke observert Pluto lenge nok til å ha "erfart" et komplett løp rundt Sola. Men allikevel har vi kunnet regne oss frem til hvor lang tid ett omløp tar. Er dette en dårlig forklaring på Plutos årslengde, siden vi ikke har dokumentert, personlig erfaring?

[zeebra]

Hvor står vi da i forhold til hva som skjedde før Big Bang? Her snakker vi ikke bare om hendelser menneskeheten har NULL tilgjengelig data om , men til og med størrelser som er UTENKELIGE for menneskesinnet ( uendelighet ). Enda mer utenkelig vil det være hvis vi har å gjøre med en eller annen super-intelligens. Fordi hvordan kan en lavere begrenset intelligens forstå en høyere ubegrenset intelligens? Det samme må nødvendigvis gjelde menneskehetens største potensiale eller en enkeltpersons høyeste potensiale : sjansen for at en persons nåværende forestillinger er dekkende for REALITETEN på et slik ufattelig mye mer avansert nivå er så godt som null.

 

Litt som at en katt eller hund skal forstå det menneskelige samfunn og alt om det.

 

Også hvis vi snakker om komplekse hendelsesforløp her på jordkloden vil enhver forklaringsmodell måtte forbli ekstremt mangelfull. La meg gi et enkelt eksempel : "Hvordan havnet jeg her?" La oss si vi skal gi en rasjonell forklaring på dette. Vi kan si at jeg havnet her fordi jeg gikk inn i rommet. Men hvorfor er rommet her? Og hvorfor gikk jeg inn? Hvorfor ble rommet bygget i første omgang? Hvilke diskusjoner skjedde i forkant av byggearbeidet? Hvilke mennesker var involvert og hvordan spilte deres personlige perspektiver og interesser inn? Og hvorfor ble noen av oss en gang født? Hvorfor ble foreldrene våre født? Hva var alle omstendighetene som gjorde noe av dette mulig? Osv osv osv... Poenget her er jo at vi har å gjøre med en endeløs kjede av hendelser i et endeløst rom der massevis av enkeltbiter interagerer samtidig og påvirker hverandre på måter som er komplett UMULIG å ha oversikt over. Så hva får vi ut av en forklaringsmodell?

Jeg pleier å si at det blir som å tro man kan hele verdenshistorien og alt som har skjedd basert på noen ringer i trærne, noen få skjelett og litt skraping på toppen av isberget. Det blir det samme som å tro du har lest boken fordi du har sett forsidebildet.

 

Jeg begynner å se komikken og selvironien i det å være menneske. Det er morsomt. Det gjorde at jeg kunne le godt av det forrige innlegget ditt jeg siterte som "dagens". Vi er egentlig ganske fucked up.

[Skatteflyktning]

Menneskelig historie inneholder haugevis av selvmotsigelser. Det gjør alikevel ikke menneskelig historie falsk.

Vel, logisk sett så gjøre det nettopp menneskelig historie falsk (selv om man muligens ikke vet akkurat hvilken del som er falsk).

 

 

Muntlige historier som først senere har blitt nedskrevet og oversatt kan også inneholde litt "lost in translation/history" eller?

Utvilsomt, men om ei fjær blir til ti høner, når det i samme historien kan var 5 høner i hønsehuset i samme historien, så innebærer en slik selvmotsigelse at det er noe feil (falskt) med denne historien. Endret 12. mai 2016 av Skatteflyktning

[zeebra]

På hvilken måte? Ser ikke så mye annet enn en kritikk av språk generelt (er jo bare en samling symboler osv.) samt litt solipsistisk problemstilling som man ikke får has på uansett. Nei, såklart er ikke en forklaring ubestridelig perfekt og beskyttet mot kritikk og innsigelser. Men la oss si at et barn som ikke er i stand til å føle smerte (vet ikke navnet på lidelsen) kutter seg på noe skarpt ubemerket. Barnet kommer og lurer fælt på hvordan dette skjedde, og hva som egentlig er så ille med å blø. Er det da lite fruktbart å fortelle dette barnet om skarpe gjenstander og medfølgende skadepotensial, samt blodets funksjon for kroppen? For det er jo bare en haug symboler på rekke og rad, barnet har jo ingen erfaring med smerte eller innen medisin?

 

Min holdning er at språk er langt fra perfekt, men når det kommer til å formidle budskap fra en person til en eller flere andre, så er det det beste verktøyet vi har til disposisjon fortsatt. Når det kommer til dette med å forklare det vi ikke har erfart så må jeg nesten spørre litt hva som menes, da det som sagt ser ut til å ha litt solipsistiske tendenser over seg. Vi har ikke observert Pluto lenge nok til å ha "erfart" et komplett løp rundt Sola. Men allikevel har vi kunnet regne oss frem til hvor lang tid ett omløp tar. Er dette en dårlig forklaring på Plutos årslengde, siden vi ikke har dokumentert, personlig erfaring?

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

Endret 12. mai 2016 av zeebra

[zeebra]

Vel, logisk sett så gjøre det nettopp menneskelig historie falsk (selv om man muligens ikke vet akkurat hvilken del som er falsk).

Det er jo en interessant tanke. Og ja.

 

 

Muntlige historier som først senere har blitt nedskrevet og oversatt kan også inneholde litt "lost in translation/history" eller?

Utvilsomt, men om ei fjær blir til ti høner, når det i samme historien kan var 5 høner i hønsehuset i samme historien, så innebærer en slik selvmotsigelse at det er noe feil (falskt) med denne historien.

 

Det er faktisk derfor jeg går rundt og tror på ting som troll og monster. De kan faktisk ha logiske forklaringer. F.eks kan folk født med flere hoder ha blitt utstøtt fra samfunnet om de ikke ble drept direkte. Det kommer sikkert an på tidsperiode og samfunn. Da skal det ikke mye til for å tro på trehodede "monster" i skogen som ikke har sosial kompetanse. Bevis? Tja, indikasjon iallefall, det blir født unormale mennesker i verden hvert eneste år fremdeles, med variable grader av misdannelser, også med flere hoder.

Endret 12. mai 2016 av zeebra

[Larzen_91]

 

På hvilken måte? Ser ikke så mye annet enn en kritikk av språk generelt (er jo bare en samling symboler osv.) samt litt solipsistisk problemstilling som man ikke får has på uansett. Nei, såklart er ikke en forklaring ubestridelig perfekt og beskyttet mot kritikk og innsigelser. Men la oss si at et barn som ikke er i stand til å føle smerte (vet ikke navnet på lidelsen) kutter seg på noe skarpt ubemerket. Barnet kommer og lurer fælt på hvordan dette skjedde, og hva som egentlig er så ille med å blø. Er det da lite fruktbart å fortelle dette barnet om skarpe gjenstander og medfølgende skadepotensial, samt blodets funksjon for kroppen? For det er jo bare en haug symboler på rekke og rad, barnet har jo ingen erfaring med smerte eller innen medisin?

 

Min holdning er at språk er langt fra perfekt, men når det kommer til å formidle budskap fra en person til en eller flere andre, så er det det beste verktøyet vi har til disposisjon fortsatt. Når det kommer til dette med å forklare det vi ikke har erfart så må jeg nesten spørre litt hva som menes, da det som sagt ser ut til å ha litt solipsistiske tendenser over seg. Vi har ikke observert Pluto lenge nok til å ha "erfart" et komplett løp rundt Sola. Men allikevel har vi kunnet regne oss frem til hvor lang tid ett omløp tar. Er dette en dårlig forklaring på Plutos årslengde, siden vi ikke har dokumentert, personlig erfaring?

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

[afterall]

Hadde vitenskapen visst alt så hadde det jammen ikke vært mye vitenskap igjen å bedrive. Tror ikke helt du har skjønt dette.

[zeebra]

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jeg foretrekker iallefall å ikke være arrogant på menneskehetens vegne så lengde jordkloden er en såpass sinnsyk plass som den er idag og så lenge menneskeheten oppfører seg som de gjør i dagens verden.

 

Er det noe vi er fattige på her på denne kloden så er det selvinnsikt på alle nivå.

Endret 12. mai 2016 av zeebra

[Larzen_91]

 

Det er faktisk derfor jeg går rundt og tror på ting som troll og monster. De kan faktisk ha logiske forklaringer. F.eks kan folk født med flere hoder ha blitt utstøtt fra samfunnet om de ikke ble drept direkte. Det kommer sikkert an på tidsperiode og samfunn. Da skal det ikke mye til for å tro på trehodede "monster" i skogen som ikke har sosial kompetanse. Bevis? Tja, indikasjon iallefall, det blir født unormale mennesker i verden hvert eneste år fremdeles, med variable grader av misdannelser, også med flere hoder.

 

 

Og du refererer til folk med misdannelser som troll og monstre, og anerkjenner at de har samme egenskaper som i disse eventyrene? Det er forskjell på å tro en historie sin rot (delvis) i virkeligheten, og det å tro på en historie som den er skrevet. 

[zeebra]

 

 

Det er faktisk derfor jeg går rundt og tror på ting som troll og monster. De kan faktisk ha logiske forklaringer. F.eks kan folk født med flere hoder ha blitt utstøtt fra samfunnet om de ikke ble drept direkte. Det kommer sikkert an på tidsperiode og samfunn. Da skal det ikke mye til for å tro på trehodede "monster" i skogen som ikke har sosial kompetanse. Bevis? Tja, indikasjon iallefall, det blir født unormale mennesker i verden hvert eneste år fremdeles, med variable grader av misdannelser, også med flere hoder.

 

 

Og du refererer til folk med misdannelser som troll og monstre, og anerkjenner at de har samme egenskaper som i disse eventyrene? Det er forskjell på å tro en historie sin rot (delvis) i virkeligheten, og det å tro på en historie som den er skrevet. 

 

 

Ja, og du har tydeligvis misoppfattet mitt innlegg.

Endret 12. mai 2016 av zeebra

[Larzen_91]

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jeg foretrekker iallefall å ikke være arrogant på menneskehetens vegne så lengde jordkloden er en såpass sinnsyk plass som den er idag og så lenge menneskeheten oppfører seg som de gjør i dagens verden.

 

Er det noe vi er fattige på her på denne kloden så er det selvinnsikt på alle nivå.

 

 

Joda, det er nå så. Men her snakker vi om en ting vi ikke har stort valg i å endre. Vi er av nødvendighet bundet til vår egen begrensede forståelse og kapasitet. Men vil det si at alt innenfor denne kapasiteten er verdiløst? Vitenskapen er vårt hittil beste verktøy i å forstå omverden, ingen over og ingen ved siden av. 

[Larzen_91]

 

 

 

Det er faktisk derfor jeg går rundt og tror på ting som troll og monster. De kan faktisk ha logiske forklaringer. F.eks kan folk født med flere hoder ha blitt utstøtt fra samfunnet om de ikke ble drept direkte. Det kommer sikkert an på tidsperiode og samfunn. Da skal det ikke mye til for å tro på trehodede "monster" i skogen som ikke har sosial kompetanse. Bevis? Tja, indikasjon iallefall, det blir født unormale mennesker i verden hvert eneste år fremdeles, med variable grader av misdannelser, også med flere hoder.

 

 

Og du refererer til folk med misdannelser som troll og monstre, og anerkjenner at de har samme egenskaper som i disse eventyrene? Det er forskjell på å tro en historie sin rot (delvis) i virkeligheten, og det å tro på en historie som den er skrevet. 

 

 

Ja, og du har tydeligvis misoppfattet mitt innlegg.

 

 

Da ser jeg frem til en oppklaring fra din side, slik at jeg oppfatter korrekt.

[zeebra]

 

 

På hvilken måte? Ser ikke så mye annet enn en kritikk av språk generelt (er jo bare en samling symboler osv.) samt litt solipsistisk problemstilling som man ikke får has på uansett. Nei, såklart er ikke en forklaring ubestridelig perfekt og beskyttet mot kritikk og innsigelser. Men la oss si at et barn som ikke er i stand til å føle smerte (vet ikke navnet på lidelsen) kutter seg på noe skarpt ubemerket. Barnet kommer og lurer fælt på hvordan dette skjedde, og hva som egentlig er så ille med å blø. Er det da lite fruktbart å fortelle dette barnet om skarpe gjenstander og medfølgende skadepotensial, samt blodets funksjon for kroppen? For det er jo bare en haug symboler på rekke og rad, barnet har jo ingen erfaring med smerte eller innen medisin?

 

Min holdning er at språk er langt fra perfekt, men når det kommer til å formidle budskap fra en person til en eller flere andre, så er det det beste verktøyet vi har til disposisjon fortsatt. Når det kommer til dette med å forklare det vi ikke har erfart så må jeg nesten spørre litt hva som menes, da det som sagt ser ut til å ha litt solipsistiske tendenser over seg. Vi har ikke observert Pluto lenge nok til å ha "erfart" et komplett løp rundt Sola. Men allikevel har vi kunnet regne oss frem til hvor lang tid ett omløp tar. Er dette en dårlig forklaring på Plutos årslengde, siden vi ikke har dokumentert, personlig erfaring?

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jo, men ser man det relativt så har man faktisk en ide om hvor lite vi vet.

[Larzen_91]

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jo, men ser man det relativt så har man faktisk en ide om hvor lite vi vet.

 

 

Hvordan kan du først si at du er enig, og så si at du er uenig?

[zeebra]

 

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jeg foretrekker iallefall å ikke være arrogant på menneskehetens vegne så lengde jordkloden er en såpass sinnsyk plass som den er idag og så lenge menneskeheten oppfører seg som de gjør i dagens verden.

 

Er det noe vi er fattige på her på denne kloden så er det selvinnsikt på alle nivå.

 

 

Joda, det er nå så. Men her snakker vi om en ting vi ikke har stort valg i å endre. Vi er av nødvendighet bundet til vår egen begrensede forståelse og kapasitet. Men vil det si at alt innenfor denne kapasiteten er verdiløst? Vitenskapen er vårt hittil beste verktøy i å forstå omverden, ingen over og ingen ved siden av. 

 

 

Deler av vitenskapen er prekær, store deler er grunnleggende viktig for vår verden og vårt samfunn, en annen stor del er viktig for vår oppfattelse og fremtid.

 

En annen del av vitenskapen er bare tull, og noen deler av vitenskapen er direkte skadelig for vårt samfunn, direkte eller indirekte.

 

Man kan si mye om vitenskapen, men man kan ikke si at den ikke er viktig. Den er helt grunnleggende viktig, men den hører sammen med filosofi. Begge hører sammen, som hjerte og hjerne.

[zeebra]

 

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jo, men ser man det relativt så har man faktisk en ide om hvor lite vi vet.

 

 

Hvordan kan du først si at du er enig, og så si at du er uenig?

 

 

Jeg sa ikke jeg var enig.

[Larzen_91]

 

 

 

 

Poenget og det som er så hysterisk morsomt er jo at han har forstått at vi vet så lite, mens alle vitenskapsfanatikerne tror vi vet alt.

 

Da er det som jeg sier:

Vitenskap er null verdt uten filosofi.

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jeg foretrekker iallefall å ikke være arrogant på menneskehetens vegne så lengde jordkloden er en såpass sinnsyk plass som den er idag og så lenge menneskeheten oppfører seg som de gjør i dagens verden.

 

Er det noe vi er fattige på her på denne kloden så er det selvinnsikt på alle nivå.

 

 

Joda, det er nå så. Men her snakker vi om en ting vi ikke har stort valg i å endre. Vi er av nødvendighet bundet til vår egen begrensede forståelse og kapasitet. Men vil det si at alt innenfor denne kapasiteten er verdiløst? Vitenskapen er vårt hittil beste verktøy i å forstå omverden, ingen over og ingen ved siden av. 

 

 

Deler av vitenskapen er prekær, store deler er grunnleggende viktig for vår verden og vårt samfunn, en annen stor del er viktig for vår oppfattelse og fremtid.

 

En annen del av vitenskapen er bare tull, og noen deler av vitenskapen er direkte skadelig for vårt samfunn, direkte eller indirekte.

 

Man kan si mye om vitenskapen, men man kan ikke si at den ikke er viktig. Den er helt grunnleggende viktig, men den hører sammen med filosofi. Begge hører sammen, som hjerte og hjerne.

 

 

Man behøver strengt talt ikke et hjerte, man behøver kun sirkulasjon av blod gjennom hjernen for at den skal fungere. Bare sånn for å være pedantisk. 

[Larzen_91]

 

 

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jo, men ser man det relativt så har man faktisk en ide om hvor lite vi vet.

 

 

Hvordan kan du først si at du er enig, og så si at du er uenig?

 

 

Jeg sa ikke jeg var enig.

 

 

Hva mener du i så fall med ordet "jo"? Og er du uenig i at det man ikke vet (bare for å utdype; det vi ikke vet noe som helst om) er av nødvendighet ikke kvantifiserbart? Hvordan vil du i så fall kvantifisere noe du, eller mennesker som gruppe, ikke vet noe om?

[zeebra]

 

 

 

 

 

Det er per definisjon umulig å kvantifisere det vi ikke vet. Ergo, kan vi ikke kvantifisere hvor mye vi vet i forhold til hva vi ikke vet.

 

 

Jo, men ser man det relativt så har man faktisk en ide om hvor lite vi vet.

 

 

Hvordan kan du først si at du er enig, og så si at du er uenig?

 

 

Jeg sa ikke jeg var enig.

 

 

Hva mener du i så fall med ordet "jo"? Og er du uenig i at det man ikke vet (bare for å utdype; det vi ikke vet noe som helst om) er av nødvendighet ikke kvantifiserbart? Hvordan vil du i så fall kvantifisere noe du, eller mennesker som gruppe, ikke vet noe om?

 

 

Jeg kunne vel heller brukt ordet "vel" heller enn "jo", men det var egentlig en utdypelse.

 

Jeg tenkte at det er kvantifiserbart hvor mye vi vet i forhold til det vi vet vi kan vite og det vi faktisk vet. F.eks har vi kun små klipp fra verdenshistorien de siste 5000 år som er satt sammen i teori og krydret med spekulasjon. Vi lærer alle masse historie på grunnskolen. Men det er rett og slett ingenting i forhold til alt som har skjedd gjennom menneskelig historie og i beste fall har vi knøttliten kunnskap som samlet menneskehet, om vår egen historie de siste 5000 år. Totalt sett. Hvert individ lærer ikke engang en brøkdel av totalen. Dermed kan jeg anta at det jeg vet er veldig lite i forhold til det er mennesker optimalt sett kan vite om verdenshistorien de siste 5000 år, noe som er en mikroskopisk del av den faktiske verdenshistorien som har skjedd hvert eneste sekund på hele jordkloden de siste 5000 år. Og nå snakker jeg bare 5000, og menneskelig historie. Det igjen er nesten ingenting i forhold til alle kunnskap som er tilgjengelig for mennesker i alle former, som igjen er meget lite av det som er å vite, iallefall om vi dømmer utfra vår begrensede historiske kunnskap, som tilsier at det vi kunne for kun 100 år siden, var lite i forhold til det vi kan idag, noe som får meg til å trekke en slutning at vi ikke har nådd et toppunkt i kunnskap og at vi derfor vet lite idag i forhold til hva vi vil vite om 100 år, og at totalen av alt jeg har sagt er grunn til å tro at vi vet veldig lite om ting generelt sett i forhold til hvert eneste "sekund", hver eneste kvadratcentimeter i universet i all tid.

 

Men det er egentlig ikke så viktig. Det viktige var at tråden jeg svarte på var så brilliant, nemlig fordi personen er klar over at vi vet så lite, mens personen som det ble diskutert med virker å gå rundt i en "tro" om at mennesker vet så veldig mye og at vår vitenskap er så avansert.

 

Viten. I skapet.

Endret 12. mai 2016 av zeebra