«#NORGE203040 – kan norsk skipsfart ta ledelsen?»

[Redaksjonen.]

Vi har alle muligheter.

«#NORGE203040 – kan norsk skipsfart ta ledelsen?»

[aanundo]

"Den sjette bølgen skyller nå inn over oss. Den grønne bølgen. Bærekraftbølgen."

 

Mye skryt av norsk innovasjonsevne i denne artikkelen, men kanskje bør vi stikke fingeren i jorda og være litt mer nøkterne.

Danmark startet for 20 år siden og fikk Vestas, så bølgen har vært i gang lenge.

Tyskland subsidierte solenergi med kr 3,-/kWh for 15 år siden og har fått 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi.

Pr. dato er det England som har de beste ordningene for bølgeenergi og tidevann med subsidier rundt kr 2,50/kWh.

USA har også gående en konkurranse med 20 mil. i premier i håp om å få de beste bølgekraftverkene.

EU har kalkulert dette markedet til 500 mrd. euro, så Norge er slettes ikke alene om å se muligheter i den grønne bølgen.

Hvilket drivstoff som vinner kampen er det trolig vanskelig å si, men kanskje det blir en stor industri for å fremstille hydrogen, metanol og bioetanol.

[ChiaroScuro]

Blir det mindre CO2 utslipp ved bruk av bio-diesel og naturgass?

Jeg tror at den eneste muligheten til å nå et mål på 40% reduksjon er ved å flagge ut flere båter.

[Knut Bentzrød]

Det er jo litt merkelig at ikke Statoil er med her - Hurtigrutene seiler daglig forbi LNG stasjonen på Melkøya. Hvorfor blir ikke disse bygget om til gass-drift? Lavere vedlikeholdskostnader, potensielt lavere bunkerskostnader og selvfølgelig lavere utslipp. Myndighetene må samtidig forandre håpløse regler om at passasjerer ikke skal være ombord under bunkring av LNG. Vi sitter å sniffer flybensin når de bunkrer flyene - det er det tydeligvis ingen som har problemer med. Men med LNG foregår det i et lukket system, så det flyter ingen hydrokarboner omkring.

[Knut Bråtane]

Blir det mindre CO2 utslipp ved bruk av bio-diesel og naturgass?

 

Artikkelen gjelder for 2030. I 2050 er planen å ha redusert bruken av fossil energi med omkring 90%. Det er flere grunner til at det antagelig kommer til å skje.

 

Det har å gjøre med eksponensielle utviklinger.

- Antall El-biler har vokst 16 ganger på 4 år. Det er en fordobling hvert år (Ref TU 15.4.).

Skulle dette fortsette dette ville alle nye personbiler være El-biler om 8 år (2024).

Med en dobling hvert 2. år ville det gå 16 år (2032).

- Strøm fra solpaneler har doblet seg ca hvert 4. år i ganske lang tid.

Samtidig har prisene gått raskt nedover.

Dagens solpaneler på 1-2% av Saharas areal vil produsere like mye strøm som kull,

olje, gass, atom og vannkraft til sammen idag.

- Vindturbiner trenger noe mer plass. For å dekke hele verdens El-forbruk trenges ca 5

ganger større areal enn solpaneler. Med tanke på de store arealene med grunt hav

er dette fullt mulig. Prisen på vindenergi er raskt synkende, og produksjonen har mer

enn doblet seg hvert 5 år

- Neste generasjon bioenergi (for eksempel bioetanol i tropene) ser ut til å kreve litt

mindre areal enn vindturbinene for samme energiutbytte. I Brazil er 50% av

drivstoffsalget bioetanol.

 

Ett problem man foreløpig mangler tilfredsstillende løsninger på er lagring av El-energi.

Døgnvariasjoner kan håndteres med batterier, mens lagring over uker og årstider

krever nye løsninger. Jeg er ikke i tvil om at de løsningene kommer. Hydrogen er en mulighet.

 

Filosofen Nietzsche skal ha sagt: "store endringer kommer på kattepoter".

Det har vist seg å stemme i mange sammenhenger også de siste 10-årene.

Ett eksempel blant mange er da Kodak raskt gikk konkurs når digitale kameraer tok over fra film.

[ChiaroScuro]

Takk for informativt svar.

 

Kommentar til lagring av El.energi. Å pumpe vann oppoverbakke synes meg å være en god idè.

[Knut Bråtane]

Takk for informativt svar.

 

Kommentar til lagring av El.energi. Å pumpe vann oppoverbakke synes meg å være en god idè.

 

For å ta deg bokstavlig, solstrøm egner seg spesielt godt til å pumpe vann, for eksempel fra elver til tørt land i Afrika. Man kan pumpe om dagen og vanne om natta.

 

Pumpekraftverk er utvilsomt en god ide der forholdene ligger til rette. Men selv i Norge har det sine begrensninger. Man trenger to store magasiner, et høyt oppe og et lavest mulig. De høye magasinene har vi erfaring med, Møsvann er demmet opp mange meter, og det ble og blir godtatt. Men å få tillatelse til å regulere et stort vann i lavlandet med flere meter i døgnet (for eksempel Tinnsjøen) vil bli en utfordring. Jeg ville ikke prøvd engang. :-)