Hva kan man gjøre uten utdannelse bortsett fra butikkjobb etc.?

[Agurk43]

Hei!

 

Pga. diverse grunner får jeg ikke til å fullføre en vanlig tre-årig utdannelse. Jeg er en rimelig smart og oppegående gutt på 22 år som har fullført studiespesialiserende VGs. Jeg er veldig usikker på hva veien videre blir og hva jeg skal gjøre. Vil ikke jobbe i butikk resten av livet, men greier som sagt ikke å fullføre noen utdanning.

 

Har en stor interesse for IT og kan mer enn gjennomsnittet, men har ingen formell utdannelse på område. Noen som har forslag til kurs/jobber/noe som kunne vært passende for meg?

 

Planen var egentlig å få en jobb i et IT-selskap en plass som en IT-løpegutt også stige litt i gradene, men med dagens økonomi så er det umulig å få jobb uten utdanning...

[stigfjel]

Du må rett og slett ta deg sammen og fullføre. Utdannelse blir bare mer og mer viktig. Uten formell utdannelse stiller du svakt, i hvert fall hvis du har lite/ingen arbeidserfaring fra før. Hvis du er "rimelig smart og oppegående", som du selv sier, bør du kunne fullføre en form for utdannelse.

[Skatteflyktning]

Hva kan man gjøre uten utdannelse bortsett fra butikkjobb etc.?

Politiker

[lesles]

Er du oppegående og smart, bør du vite at det finnes andre alternativer enn kun å sitte i butikk uten utdanning. Og du bør også vite at uansett HVA, så bør kunne klare å fullføre en 3 årig utdannelse. 

 

Det er ingenting i tråden du nevner, som jeg kan tenke meg skal hindre deg fra å ta utdannelse. Sliter du økonomisk? Vi har lånekassen, og de fleste studenter jobber ved siden av. 

 

Er du så skolelei? Vel, det behøver ikke å være slik resten av livet. Du kan ta deg litt fri, jobbe, så begynne igjen.'

[Agurk43]

Takk for utmerkede svar folkens. Hjalp meg mye på veien mot en bedre fremtid.

 

Edit:

 

Jeg liker at dere har null peiling på hvem jeg er og hvilke grunner jeg har til å velge vekk videre utdanning, og likevel kaster dere ignorant ut uttryk som "ta deg sammen" og "bør du kunne fullføre en form for utdannelse.".

 

Dere tar det altså som en selvfølge at alle mennesker er like og burde kunne fullføre en utdannelse. Det er absolutt ikke slik at nivået ved høyskoler og universiteter er så lave at alle greier å gjennomføre tre år, slik du sier.

 

Kan ikke noen svare på spørsmålet mitt om alternativer til høyskole/universitetsutdannelse, isteden for å opptre uviten og retarderte. Jeg tenker kanskje at noen form for kurs hadde vært utmerket.

 

 Edit 2: Utmerket måte å bruke innlegg nr. 100 

 

Edit 3: Er en grunn til at jeg ikke sier noe i tråden om hvorfor utdanning ikke er for meg. Isteden for å bare stole på min vurdering av meg selv og mine grunner så graver dere og spør hvorfor, og benekter det jeg skriver?

Endret 28. april 2016 av Agurk43

[Salvesen.]

Om du kan ta ett kurs kan du også ta utdannelse. Men om du gjør det ene eller det andre er forsåvidt ett fett, men nr to vill absolutt gagne deg best. 

 

For å si det rett ut, du kan bli "hva som helst" uten utdannelse, men det er tilnærmet umulig. Sannsynligvis blir du sittende i en butikk. Tar du kurs får du kanskje komme inn som en "søppelsekk" i ett relevant firma, gir du alt stiger du kanskje i gradene. 

 

Men tar du utdanning, da får du jobb før eller senere. 

 

Hvorfor kan du ikke si litt om hvorfor du ikke klarer å gjennomføre utdanningen? Det er mange tips å få her også. 

 

Men, om du er helt fast bestemt på å ikke ta utdanning ville jeg satset på kursing innenfor noe du liker. Men det koster penger og innsats. 

[stigfjel]

TS: Ser du ikke selvmotsigelsen du kommer med her? På den ene siden sier du er "smart og oppegående", mens du samtidig sier at du ikke kan fullføre et studie? Og ja, det er mange som burde ta seg selv i nakkeskinnet og gjøre noe med sin egen situasjon istedenfor å sutre og synes synd på seg selv.

 

Skal man oppnå noe her i livet kommer det ikke av seg selv. Det krever egeninnsats. Å sitte på ræva og forvente at alt skal ordne seg av seg selv fungerer bare ikke.

[Isbilen]

Nåtidens krav til utdannelse og nedvurdering av realkompetanse er unaturlig og urettferdig. I noen yrker er forberedelse i form av utdannelse essensielt, men der det er praktisk mulig å starte på bunnen og lære etter hvert, burde det åpnes for det. Skole og jobb er to helt forskjellige ting, folk lærer på forskjellig vis, og det er ikke likt for alle. En deprimert person kan slite med å holde motivasjonen oppe gjennom et utdannelsesløp, men vil finne stor mening i et konkret yrke. Det betyr ikke at han fortjener å forbli på bunnen resten av livet. I gamle dager kunne man starte som matros og ende som kaptein. Det burde fortsatt være mulig.

Endret 28. april 2016 av Isbilen

[Visum]

Hei!

 

Jeg føler med deg, istedet for å komme med argumenter for at du skal gjennomføre 3årig utdannelse, så skal jeg hjelpe med konkrete tips i forhold til andre folk her.

 

Du sier at du liker IT. Det er flere fagskoler som tilbyr utdannelse som varer ett år og deretter kan du arbeide med dette fagområdet. Et eksempel kan være Treider Fagskole.

 

På denne skolen har de nettverksadministrator som ett kurs som går over ett år.

[hean]

TS: Ser du ikke selvmotsigelsen du kommer med her? På den ene siden sier du er "smart og oppegående", mens du samtidig sier at du ikke kan fullføre et studie? Og ja, det er mange som burde ta seg selv i nakkeskinnet og gjøre noe med sin egen situasjon istedenfor å sutre og synes synd på seg selv.

 

Skal man oppnå noe her i livet kommer det ikke av seg selv. Det krever egeninnsats. Å sitte på ræva og forvente at alt skal ordne seg av seg selv fungerer bare ikke.

 

Poenget her er vel at grunnen til at han ikke kan fullføre ett slikt studie ikke er topic... det er det så mange grunner til at å begynne å spekulere i dette blir bare dumt.

 

Kan du IT?

 

Lær deg mer, spesialiser deg på ett felt og start en egen bedrift... IT løsninger innen bedriftsmarkedet er det MYE penger i.

 

Det samme med markedsføring som godt kan gå hånd i hånd med IT.

 

Lør deg Facebook, instagram, etc veldig godt. Mener da ikke privat men de løsningene de har til bedrifter.

 

Hva med foto? Kan du det  tillegg kan du tilby komplette markedføringspakker til små bedrifter...

[Emancipate]

Har en stor interesse for IT og kan mer enn gjennomsnittet, men har ingen formell utdannelse på område. Noen som har forslag til kurs/jobber/noe som kunne vært passende for meg?

Web frontend-koding. Altså HTML, CSS og enkel JavaScript for animasjoner og AJAX. Dette kan du lære deg på egen hånd. Her er et fint sted som hjelper deg langt på vei: https://www.khanacademy.org/computing/computer-programming

 

PS. Du har VGS, det er utdanning.

Endret 28. april 2016 av Emancipate

[Gjest Slettet+1523]

IT er så mangt. Du må si litt mer om hva du kan, for mange av de jeg har hørt om i samme situasjon som sier at de kan mye om IT er power-users, uten å ha kunnskaper og egenskaper som faktisk er mulig å tjene penger på. Det å kunne bruke en PC effektivt er veldig, veldig langt fra å f.eks jobbe som utvikler. Hvis du har interesse for programmering og kan litt der, er du mye sterkere stilt.

 

Med det sagt: jeg var i samme situasjon som deg lenge. Jeg hadde studieplass, men studerte ikke fordi motivasjonen ikke var der og etterhvert som dagene gikk, ble hullet jeg gravde meg selv ned i bare dypere og dypere og jeg ramlet helt av lasset uten en eneste bestått eksamen. Jeg klarte rett og slett ikke å komme inn i studentlivet, og sånn var det bare. Det jeg derimot klarte var å skaffe meg relevant jobb som webutvikler på deltid for et selskap som på den tiden var bransjeledende i Norge. Det betalte ikke bedre enn om jeg hadde jobbet på en bensinstasjon, innebar ikke noen form for prestisje og jeg var ærlig talt helt nederst på rangstigen. Men det ga meg arbeidserfaring, og arbeidserfaringen ga meg muligheten til å komme inn på flere jobber. Så, noen år senere, kastet jeg meg på IT-studiene igjen, og da ble det mye, mye lettere å finne motivasjon og studievaner. Kanskje du rett og slett trenger å bli litt mer voksen først. Sånn var det iallefall for meg.

 

Jeg vet ikke hvilken situasjon du er i, men ærlig talt: du er 22 år gammel. Har du ikke motivasjon til å studere nå så har du fortsatt masse tid til å ta opp den tråden igjen senere når motivasjonen er på plass. Men noe må du gjøre. Om det så er å jobbe i butikk, så får du fortsatt noe å fylle ut på CVen din mens du ser etter jobber som er mer relevante til det du har lyst til å holde på med. Klarer du å få deg en relevant jobb eller kanskje noen oppdrag som frilanser, så ta dem og ikke gi slipp. Det er bedre å gjøre NOE enn å sitte og være engstelig over at ting ikke har fungert rett ut av boksen, og før du vet ordet av det så ordner det seg for deg også. 

Men som andre har nevnt: det forutsetter at du gjør noe med situasjonen du er i, uansett hva du finner på. Du er den eneste som kan gjøre noe med livet ditt, tross alt. Lykke til!

[€uropa]

Nåtidens krav til utdannelse og nedvurdering av realkompetanse er unaturlig og urettferdig. I noen yrker er forberedelse i form av utdannelse essensielt, men der det er praktisk mulig å starte på bunnen og lære etter hvert, burde det åpnes for det. Skole og jobb er to helt forskjellige ting, folk lærer på forskjellig vis, og det er ikke likt for alle. En deprimert person kan slite med å holde motivasjonen oppe gjennom et utdannelsesløp, men vil finne stor mening i et konkret yrke. Det betyr ikke at han fortjener å forbli på bunnen resten av livet. I gamle dager kunne man starte som matros og ende som kaptein. Det burde fortsatt være mulig.

 

Det er mulig. Det er få yrker som ved lov har utdannelse som et formelt krav og fagbrev kan man ta som praksiskandidat. Men trådstarter er avhengig av å overbevise en arbeidsgiver om at han er riktig person å satse på, eller drive egen virksomhet og overbevise potensielle kunder om at han leverer et godt produkt. At man likevel ofte må ha formell kompetanse for å få en jobb som er både attraktiv og varig, er en naturlig konsekvens av at flere lykkes med utdannelse enn uten.

 

Det er greit at trådstarter ikke vil fullføre en treårig utdannelse, men hvis ikke han vil jobbe i butikk resten av livet, bør han likevel vurdere å søke seg inn på et studium og få med seg noe lærdom derfra, i hvert fall inntil en bedre mulighet oppstår. Utdannelse er tilnærmet gratis. Han kan studere nesten akkurat hvor, hvor mye og hvordan han vil, slutte akkurat når han vil, komme i kontakt med mennesker som kan gi ham en inngang i arbeidslivet og han har i det hele tatt svært lite å tape. Eller er det noen grunn til å tro at et gratis kurs som gir studiepoeng er noe dårligere enn andre kurs?

[Isbilen]

Det er mulig, men den type karrierer går for det meste til folk med god selvtillit og evne til å selge seg selv. De som sliter med utdannelse sliter gjerne også med dette, og blir sittende med svarteper. Selv om de har ressurser langt over gjennomsnittet.

Endret 28. april 2016 av Isbilen

[Jann - Ove]

Det er jo ikke så svart/hvitt at enten må man fullføre en treårig utdannelse på omtrent tre år, eller så må man la vær. Ordningene for hvor fleksibelt det er mulig å gjennomføre en sånn utdanning, og hvilke tilpasninger det kan være mulig å få til - og hvor mye hjelp man faktisk kan få for å komme seg gjennom høyere utdanning, er langt på nær så velkjente som de burde ha vært. (Jeg hadde muligens vært ferdig med utdanning allerede om jeg selv hadde gått meg på de mulighetene på et tidligere tidspunkt...)

 

Avhengig av situasjonen kan nettbaserte studier hjelpe mye - det å kunne foreta det aller meste i en normal studiehverdag hjemmefra kan hjelpe mye. Tilbudet av nettbaserte studier er ganske stort, med flere seriøse tilbud fra både offentlig finansierte utdanningsinstitusjoner, og private tilbydere.

 

Uten begrunnelse og uten å gjøre noe ekstra, kan man helt på egen hånd bruke 1.5 ganger lengre tid enn normalt og fremdeles beholde studieplassen og få rotet seg gjennom en utdanning.

 

Om man har velbegrunnede grunner til å ønske å gå ned i tempo, så skal det lite til for å få avtalt en individuell studieplan med tregere progresjon enn normalt - for eksempel ved å gå ned til halv progressjon. Ikke ideelt, men i det store bildet - er det ikke bedre med sakte og sikker framgang mot videre gode muligheter, enn å være fastlåst til det som man kan foreta seg uten høyere utdanning? Selv noe så banalt som litt dårlig motivasjon kan være nok til at man får innvilget 50%-progressjon.

 

Har man en dokumentert funksjonsnedsettelse, så vil tillretteleggingstjenestene kunne strekke seg langt for å tilpasse studiehverdagen sånn at du allikevel skal få en kjangse på å fullføre studier, på lik linje med alle andre. ( Relevant link: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Tilrettelegging+av+studiesituasjon )

 

Er det moderate-alvorlige psykiske problemer som gjør studiene vanskelig, så er dette et eget, prioritert satsningsområde der man får god hjelp til å få en tilpasset studiesituasjon - der man får solid oppfølging og hjelp til å takle de utfordringene man har samtidig som man studerer. ( Relevant link: https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Oppfolging+og+tiltak+for+a+komme+i+jobb/Relatert+informasjon/studier-med-st%C3%B8tte )

 

Lånekassen er også greie å forholde seg til generelt - de tilbyr ekstra stipend / andre tilpasninger om man har "nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming," blant annet ved at man kan ligge lenger bak enn normalt / får mer stipend om man ikke kan jobbe ved siden av studiene. De er ellers meget fleksible når det gjelder sykdom - og er forsåvidt fleksible også når man er en helt "normal" student. (Relevante linker: https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Hvor-mye-kan-du-fa/Nye-stotteordninger-for-elever-og-studenter-med-nedsatt-funksjonsevne/om-ordningen/  https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Sykdom/ )

 

Har du sett på alle de mulighetene du har, trådstarter? I motsetning til de over, så sier jeg ikke at du "må" satse og tvinge deg gjennom en lengre utdanning - bare at det er viktig nok til at man bør snu alle steiner og se om det på noen som helst måte er mulig å få det til å fungere. At det kan være vanskelig, forstår jeg godt (har selv prøvd og feilet 3 ganger før jeg "endelig" fant oppskriften som fungerte for min del... alt som måtte til for min del var et 100% nettbasert tilbud.)

 

Det kan vel også være smart å ikke låse seg inn på tanken om IT, "bare" fordi man tror det er noe man vil like å holde på med.

 

Konkret tips: IT-fagene fra NTNU / tidligere HiST. Nettbasert, nesten 100% fleksibelt - ganske anvendt og yrkesrelevant om man ønsker å havne i IT-bransjen. Gir også mulighet til å samle sammen enkeltfagene og satse mot en bachelorgrad på sikt. Aberet med å starte med å kjøpe enkeltkurs direkte er kostnaden. http://itfag.no/

 

Har du sett noe på de mulighetene som fins på videregående-nivå? Av og til så ma man ta noen steg tilbake før man klarer å komme fremover, og det kan være mer fornuftig å for eksempel ta IKT servicefag og starte som lærling enn å ta tilfeldige kurs her og der litt på måfå og håpe på at det lønner seg.

 

Skynd deg sakte, og ta det et steg av gangen. Om du ikke ønsker å ende opp som butikkmedarbeider, så har du jo mye muligheter.

Endret 28. april 2016 av Jann - Ove

[The Avatar]

Det er fint mulig å få seg jobb utan utdanning, men det er langt vanskeligare å få seg ein god jobb utan utdanning.

 

I starten må du nok ta til takke med enkle assistentjobbar og håpe på at din udokumenterte kompetanse vises såpass godt igjen at du får tilbud om andre arbeidsgoppgåver.

Og sjølv om du får deg jobb utan utdanning så blir det nok med utgangspunkt i ei heilt anna lønn enn du kanskje hadde sett for deg.

 

 

 

Og sjølv om du ikkje vil ha svar med råd om å fullføre utdanninga likevell så er det på sin plass å påpeike at det er svært få grunnar som gjer at ein ikkje er i stand til å fullføre vidaregåande, men likevell har overskuddet til å kunne gjere ein arbeidsinnsatts som kompanserer for din manglande utdanning.

Det er sjølvsagt lov å ha problemer med ting, men har du for dårlig tid, kompetanse, overskudd, helse, konsentrasjon, eller kva det no skulle være til å sitte på skulebenken lenge nok til å fullføre, så har du antageligvis for dårlig tid, kompetanse, overskudd, helse eller konsentrasjon til å lykkast i arbeidslivet også.

[Isbilen]

Helt uenig i det siste du sier. Når man inngår en arbeidskontrakt forplikter man seg overfor andre mennesker, og det er noe helt annet enn å forplikte seg overfor seg selv. Mange sliter med det siste uten å ha noen problemer med det første.

Endret 29. april 2016 av Isbilen

[Emancipate]

Og sjølv om du ikkje vil ha svar med råd om å fullføre utdanninga likevell så er det på sin plass å påpeike at det er svært få grunnar som gjer at ein ikkje er i stand til å fullføre vidaregåande, men likevell har overskuddet til å kunne gjere ein arbeidsinnsatts som kompanserer for din manglande utdanning.

Han har fullført videregående.

[hean]

Det er fint mulig å få seg jobb utan utdanning, men det er langt vanskeligare å få seg ein god jobb utan utdanning.

 

I starten må du nok ta til takke med enkle assistentjobbar og håpe på at din udokumenterte kompetanse vises såpass godt igjen at du får tilbud om andre arbeidsgoppgåver.

Og sjølv om du får deg jobb utan utdanning så blir det nok med utgangspunkt i ei heilt anna lønn enn du kanskje hadde sett for deg.

 

 

 

Og sjølv om du ikkje vil ha svar med råd om å fullføre utdanninga likevell så er det på sin plass å påpeike at det er svært få grunnar som gjer at ein ikkje er i stand til å fullføre vidaregåande, men likevell har overskuddet til å kunne gjere ein arbeidsinnsatts som kompanserer for din manglande utdanning.

Det er sjølvsagt lov å ha problemer med ting, men har du for dårlig tid, kompetanse, overskudd, helse, konsentrasjon, eller kva det no skulle være til å sitte på skulebenken lenge nok til å fullføre, så har du antageligvis for dårlig tid, kompetanse, overskudd, helse eller konsentrasjon til å lykkast i arbeidslivet også.

Hva med de som ikke evner å lese og forstå en enkel tekst?

 

Angående grunner til å ikke fullføre videregående tar du også feil (selv om TS har fullført). MANGE grunner men få folk som klarer å forstå dem.

[Emancipate]

Han anerkjenner at et er mange grunner til å ikke lykkes på VGS. Men han mener at med de problemene vil man også slite i arbeidslivet. Slik tolker jeg det.