Gå tilbake til han eller ikke?

[AnonymDiskusjon]

Ung jente, tidlig 20-årene, nylig brutt ut fra rusmiljø og brudd med kjæreste/samboer ca 1 mnd siden. 

 

Vi møttes i miljøet og rusen har vært en del av forholdet og det sosiale livet siden. 

 

Jeg var rusfri og oppegående jente som hadde livet på stell før jeg satte foten innenfor. Etter jeg startet fikk jeg en god del psykiske plager, vært utsatt for overgrep som har snudd livet mitt totalt opp ned, som også har vært den indirekte årsaken til samlivsbruddet.

 

Jeg begynner sakte men sikkert å få livet på plass, med jobb, frivillig arbeid og nytt forsøk på skolen samtidig som jeg får behandling for traumene mine. 

 

Så har det seg slik at jeg vet ex'n sliter. Og på en eller annen måte ønsker jeg han i livet mitt igjen. 

I tillegg er det kommet et brev til han i postkassen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få gitt han det uten at det muligens blir drama og vonde følelser. Sist gang vi pratet så var han tydelig sterkt beruset og følelsesmessig utagerende. Det gjør utrolig vondt å vite. For å ivareta min egen psyke holder jeg avstand til ting roer seg.
Vi har begge fortsatt følelser for hverandre, og det var han som foreslo å prate.

 

Nå vet jeg ikke helt hva som er problemet lengre. Han, rusen, brevet, eller meg selv? Noen med råd eller erfaringer?

Anonymous poster hash: b845f...ac6

[Pubé]

Har du ikke en adresse du kan videresende brevet til? Om det ikke er noe viktig kan du også bare sende brevet i retur. Du skriver at du får behandling for traumene dine, men har du noen å bare snakke med, som slikt som dette? Utifra det du skriver høres det ikke ut som noen god idé å ta opp noe kontakt.

[Gjest Bruker-245639]

Ikke ta kontakt. Du kan ikke redde han, og det er ikke din oppgave. Du må først og fremst ta vare på deg selv og din fremtid. Han må ta vare på seg selv. Brevet i postkassen returnerer du til avsender med beskjed om at vedkommende nå har ny(eller ukjent) adresse.

[Sir-Allistair]

Absolutt ikke gå tilbake. Eneste du kan gjøre er å redde degselv. Ikke lett å komme seg ut av slikt.

[AnonymDiskusjon]

Har du ikke en adresse du kan videresende brevet til? Om det ikke er noe viktig kan du også bare sende brevet i retur. Du skriver at du får behandling for traumene dine, men har du noen å bare snakke med, som slikt som dette? Utifra det du skriver høres det ikke ut som noen god idé å ta opp noe kontakt.

 

Han bor ikke på noe fast sted, nei, kræsjer på sofaen til forskjellige folk. Så det er ingen adresse jeg kan sende til. Tror det er viktig nok til at han må få det. 

Fint at du spør, har ingen jeg kan prate med om slikt som dette, nei. Det kunne vært godt for meg.

 

 

 

Ikke ta kontakt. Du kan ikke redde han, og det er ikke din oppgave. Du må først og fremst ta vare på deg selv og din fremtid. Han må ta vare på seg selv. Brevet i postkassen returnerer du til avsender med beskjed om at vedkommende nå har ny(eller ukjent) adresse.

 

Jeg sendte han en melding hvor jeg var ærlig med følelsene mine, hvorpå han gjengjeldte dem og ønsket å møtes for å prate. Jeg tok han på ordet. Samtidig som jeg ser han kan endre væremåte helt plutselig, med rus som bakforliggende årsak. Føles umulig å gi helt slipp på han, spesielt etter han sa at han hadde følelser for meg også... Blir forvirret.

 

Anonymous poster hash: b845f...ac6

[Konto brukes ikke]

Jeg tror du har mer enn nok med deg selv - det er hardt nok å komme seg oppover bakken uten å legge på mer vekt. Den drar deg raskt nedover igjen.

Endret 25. april 2016 av KarpeSkrotum

[Gjest Bruker-245639]

 

Har du ikke en adresse du kan videresende brevet til? Om det ikke er noe viktig kan du også bare sende brevet i retur. Du skriver at du får behandling for traumene dine, men har du noen å bare snakke med, som slikt som dette? Utifra det du skriver høres det ikke ut som noen god idé å ta opp noe kontakt.

 

Han bor ikke på noe fast sted, nei, kræsjer på sofaen til forskjellige folk. Så det er ingen adresse jeg kan sende til. Tror det er viktig nok til at han må få det. 

Fint at du spør, har ingen jeg kan prate med om slikt som dette, nei. Det kunne vært godt for meg.

 

 

 

Ikke ta kontakt. Du kan ikke redde han, og det er ikke din oppgave. Du må først og fremst ta vare på deg selv og din fremtid. Han må ta vare på seg selv. Brevet i postkassen returnerer du til avsender med beskjed om at vedkommende nå har ny(eller ukjent) adresse.

 

Jeg sendte han en melding hvor jeg var ærlig med følelsene mine, hvorpå han gjengjeldte dem og ønsket å møtes for å prate. Jeg tok han på ordet. Samtidig som jeg ser han kan endre væremåte helt plutselig, med rus som bakforliggende årsak. Føles umulig å gi helt slipp på han, spesielt etter han sa at han hadde følelser for meg også... Blir forvirret.

 

Anonymous poster hash: b845f...ac6

 

Hans følelser er uten betydning i det store bildet. Vi snakker om en som ennå ruser seg. En rusmisbruker kan, dessverre, ikke stoles på. Han må ordne opp i sitt eget liv, på egenhånd. Du har nok med deg og ditt, og om du virkelig ønsker å leve et liv uten rusmisbruk og all dritten som følger med så må du kutte kontakten. Du har dessverre ikke noe annet valg.

[AnonymDiskusjon]

Fikk ikke sitert alle.

 

 

Absolutt ikke gå tilbake. Eneste du kan gjøre er å redde degselv. Ikke lett å komme seg ut av slikt.

 

Jeg tror det vanskeligste for meg nå er mangelen på tilhørighet, derav tung følelse av ensomhet.

 

Menneskene fra det miljøet var virkelig som en familie for meg. Vi var en familie, og behandlet hverandre deretter, på godt og vondt. Ex'n og meg som et par gjorde oss bare enda mer "integrert" i det på en måte, siden vi møttes der og fortsatte der. 

 

Nå som jeg har brutt ut føles det plutselig litt rart å fungere normalt i samfunnet igjen, føler det blir en helt annen livsstil og ting å prate om, og ikke minst å gjøre. Det samme intense samholdet er ikke-eksisterende eller så man strebe hardere for å oppnå det?

Noen som forstår hva jeg prater om? 

 

Jeg er jo en veldig koselig og utadvendt jente, så mulig alt dette bare sitter i hodet. Vil jo veldig gjerne at det skal gå bra min vei, slik at jeg slipper å klamre meg fast emosjonelt til exn, eller få tanker på kveldstiden at jeg gjorde mitt livs tabbe å bryte ut. Det ble visstnok mye mer heavy på psyken enn jeg ventet.

Anonymous poster hash: b845f...ac6

[AnonymDiskusjon]

Hans følelser er uten betydning i det store bildet. Vi snakker om en som ennå ruser seg. En rusmisbruker kan, dessverre, ikke stoles på. Han må ordne opp i sitt eget liv, på egenhånd. Du har nok med deg og ditt, og om du virkelig ønsker å leve et liv uten rusmisbruk og all dritten som følger med så må du kutte kontakten. Du har dessverre ikke noe annet valg.

 

 

Situasjonen er såpass fersk, og jeg merker at jeg ofte underbevisst driver og unnskylder han. Tanker som at det ikke er han det er noe feil med, det er rusen som gjør dette..

 

Bra du er hard mot meg, trenger det lille sparket bak av og til. Er veldig omtenksom som person, så er hardt å ta det valget å faktisk kutte all kontakt. Tenker ofte på hvordan det går med han, osv.

 

Anonymous poster hash: b845f...ac6

[guest_anon]

du er ikke klar til å bli rusfri høres det ut som, tar mange tiår før du klarer å slutte. Med masse sånne små-slutt underveis som du driver med nå. 

 

Eneste måte er å holde 100% avstand

[Gjest Bruker-245639]

 

Hans følelser er uten betydning i det store bildet. Vi snakker om en som ennå ruser seg. En rusmisbruker kan, dessverre, ikke stoles på. Han må ordne opp i sitt eget liv, på egenhånd. Du har nok med deg og ditt, og om du virkelig ønsker å leve et liv uten rusmisbruk og all dritten som følger med så må du kutte kontakten. Du har dessverre ikke noe annet valg.

 

 

Situasjonen er såpass fersk, og jeg merker at jeg ofte underbevisst driver og unnskylder han. Tanker som at det ikke er han det er noe feil med, det er rusen som gjør dette..

 

Bra du er hard mot meg, trenger det lille sparket bak av og til. Er veldig omtenksom som person, så er hardt å ta det valget å faktisk kutte all kontakt. Tenker ofte på hvordan det går med han, osv.

 

Anonymous poster hash: b845f...ac6

 

Jeg forstår hvordan du har det. Jeg har ikke denne erfaringer på kroppen, men har venner som har. Har hatt timer med dem der de har hatt behov for å lette sin samvittighet for å ha forlatt et miljø og for å så ta avstand fra sine gamle venner. Men, om en ønsker å leve rusfritt, om en ønsker å stable sitt eget liv på beina, om en ønsker å finne et liv der en deltar i samfunnet, så er det dessverre ingen annen løsning. Det er perioder som er knallharde når en leter etter nye sosiale arenaer. I perioder kan livet føles totalt uutholdelig. Men det er verdt det til slutt.

 

Du, som en omtenksom person, har jo mer å gi til verden, når du er rusfri og har et trygt og stabilt liv. Sånn sett så vil verden ha mest igjen for deg som den omsorgsfulle og rusfri kvinnen, enn den rusede.

 

du er ikke klar til å bli rusfri høres det ut som, tar mange tiår før du klarer å slutte. Med masse sånne små-slutt underveis som du driver med nå. 

 

Eneste måte er å holde 100% avstand

Nåja, TS høres da ut som om hun er klar for å bli rusfri. Men at hun trenger støtte på veien er ikke uvanlig. Så da skal hun få det. Så lenge hun selv ønsker seg ut av rusen, og ønsker å leve nykternt, så er hun klar.

[Dragavon]

Han kommer bare å dra deg tilbake i driten igjen.

 

Vil du ha ett skikkelig og langt liv uten rus og alt faenskapet som følger med holder du deg unna!

[Clan]

To stykker fra studietiden holdt på med stoff, begge to er dø. Du er nødt til å holde deg unna mennesker som driver med det for ditt eget beste, du kan lett havne i det igjen. Skjønner at dere har et sterkt bånd, men du bør virkelig holde deg unna.

Endret 27. april 2016 av Clan

[Sebby]

Helt enig. Hold deg unna!

[Chroma]

Jeg tenker som de over, hold deg unna.

Jeg har ingen erfaring med rus eller rusmisbrukere, men jeg ser for meg at det vil være lettere å falle tilbake hvis du fortsetter å omgås folk fra miljøet.

 

Du fortjener et bedre liv, og du har allerede gjort en stor jobb, jeg håper du er stolt av deg selv!

Prøv så godt du kan å beholde fokus på deg selv og ditt liv, og hva du ønsker for deg selv og fremtiden din.

Det er lov å være ego, tenk på deg selv først!

 

Man kan ikke redde andre, men man kan redde seg selv.