Statoils gjør sin største fornybar-investering noensinne

[jannicken]

Selskapets første havvindpark utenfor Storbritannia.

Statoils gjør sin største fornybar-investering noensinne

[Malvado]

Hadde vært kjekt med noen flere energikilder her i Norge også!

Noen som kjenner til en ordentlig beregning på hvor høyt energiforbruket vårt kan bli i fremtiden om vi går over til elektriske biler og kutter ned på fyring for å få varme? Hva vil energibehovet vårt i såfall bli i fremtiden?

[Karlfaye]

Er det tatt beslutning om hvilken leverandør som skal fabrikere møllene til denne vindparken? Vestas?

[Arne K]

Hadde vært kjekt med noen flere energikilder her i Norge også!

Noen som kjenner til en ordentlig beregning på hvor høyt energiforbruket vårt kan bli i fremtiden om vi går over til elektriske biler og kutter ned på fyring for å få varme? Hva vil energibehovet vårt i såfall bli i fremtiden?

 

Ein fullstendig elektrifisering av den norske personbilparken vil kreve rundt 7 TWh. Det er ikkje så veldig mykje samanlikna med vår totale elproduksjon på 140 Twh. Vindmølleparken på Fosen skal produsere 3,4 TWh/år og dekkjer såleis halvparten det som trengs.

[Proton1]

Malvado: Norge er sannsynligvis det land med mest energi, og flest energi kilder pr innbygger i hele verden. Vi har olje og gass, vi har kull (på Svalbard), og vi har rikelig med evigvarende og fornybar vannkraft. "Problemet" vårt er at vi har et irrasjonelt, og til dels hysterisk forhold til det å brenne gass. Vårt elforbruk pr innbygger er langt høyere enn alle andre europeiske land. Pga. klimaet vårt har vi stort behov for varme. Det ville redusere globale CO2-utslipp om vi brente gass for oppvarming (med en virkningsgrad på 80 %), og så eksporterte frigjort elkraft til erstatning for kullkraft i andre land. Men det gjør vi altså ikke. Vi bor i et av verdens aller vakreste land, hvor vi fremdeles har uberørt natur. Etter som verdens befolkning øker vil også verdien av vill og uberørt natur øke. Det er derfor feil å ødelegge vår natur ved å bygge vindmøller som produserer ulønnsom kraft vi slett ikke trenger. Om hele den norske bilpark ble elektrifisert ville den bruke godt under 10% av var vannkraftproduksjon, og all vedfyring kunne og burde erstattes med varmepumper, fjernvarme eller gass uten problemer for kraftforsyningen.

[Malvado]

Takker for gode og fornuftige svar!

 

Det er mye jeg ikke kan om slike energikilder og det er jo tydelig at jeg har mye å lære. 

[aanundo]

Malvado: Norge er sannsynligvis det land med mest energi, og flest energi kilder pr innbygger i hele verden. Vi har olje og gass, vi har kull (på Svalbard), og vi har rikelig med evigvarende og fornybar vannkraft. "Problemet" vårt er at vi har et irrasjonelt, og til dels hysterisk forhold til det å brenne gass. Vårt elforbruk pr innbygger er langt høyere enn alle andre europeiske land. Pga. klimaet vårt har vi stort behov for varme. Det ville redusere globale CO2-utslipp om vi brente gass for oppvarming (med en virkningsgrad på 80 %), og så eksporterte frigjort elkraft til erstatning for kullkraft i andre land. Men det gjør vi altså ikke. Vi bor i et av verdens aller vakreste land, hvor vi fremdeles har uberørt natur. Etter som verdens befolkning øker vil også verdien av vill og uberørt natur øke. Det er derfor feil å ødelegge vår natur ved å bygge vindmøller som produserer ulønnsom kraft vi slett ikke trenger. Om hele den norske bilpark ble elektrifisert ville den bruke godt under 10% av var vannkraftproduksjon, og all vedfyring kunne og burde erstattes med varmepumper, fjernvarme eller gass uten problemer for kraftforsyningen.

 

"Det er derfor feil å ødelegge vår natur ved å bygge vindmøller som produserer ulønnsom kraft vi slett ikke trenger."

 

Lengre oppe skriver du at vi burde bruke mer gass selv og eksportere strømmen, slik at det blir brukt mindre kullkraft i Europa.

Ja, hvorfor ikke være batteriet for sol og vind i Nord Europa?

Fornybar energi blir en viktig handelsvare i årene som kommer og det er en industri vi burde ønske velkommen.

Når matematikken viser at økningen i arbeidsledighet fra 90 000 til 130 000 fører til 20 mrd. reduserte inntekter for statskassen, blir de 10 ørene jeg og du burde betale i subsidier for å utnytte energiressursene på havet nærmest som lommerusk.

Ser vi nærmere på det med subsidier er det egentlig en inntekt og ikke en utgift for meg og deg.

Forklaringen er enkel, ved at el-sertifikatene tilfører el-markedet 26 TWh ekstra energi og vi får strømpriser rundt 20 øre/kWh i stedet for 40 øre.

Vanskelig å regne eksakt da det dreier seg om markedsprisen på Nord Pool, men virkningen mellom tilbud og etterspørsel kjenner vi alle.

Jeg har spurt deg mange ganger, uten å få svar.

Hvem er det som egentlig taper penger på en ordning med moderat subsidiering, for å få energiutbyggingene på havet?

[aanundo]

Ved å legge tallene i artikkelen inn i regneark får jeg en produksjonspris på 80 øre/kWh.

Da bruker jeg utnyttelsesgrad på 30% og 10 øre/kWh til drift og vedlikehold.

Store utbygginger på havet er med andre ord ca dobbelt så dyrt som utbygging på land.

[Simen1]

Norge har mer enn nok kraft og kraftoverskuddet vil øke. Om jeg husker rett er det estimert et overskudd på 15-20 TWh i 2030, mot et overskudd på rundt 5-10 TWh nå.

 

Se figur 4.1 side 14 i SSBs publikasjon om elektrisitet for å se hvilke sektorer som forbruker hva.

 

Stabilisering av kraftsystemene finner nok Europa på egenhånd uten vår hjelp. Ikke at vi har særlig å bidra med heller. Kapasiteten på eksportlinjene våre er en forsvinnende liten del av Europas totale effektbehov. Jeg er redd for at hvis vi investerer mye på eksportlinjer så blir det det uhyre kostbart siden effektiv brukstid vil være kort før Europa klarer å stabilisere sitt eget kraftnett.

 

Den beste langsiktige og miljøvennlige og økonomiske måten å bruke overskuddet på er å videreforedle kraften til metaller og eksportere dette. Metaller er kraft med veldig god "energilagringskapasitet" og veldig lavt "transporttap". Metaller er også mer lønnsomt enn å eksportere råvaren (el-kraft).

Endret 25. april 2016 av Simen1

[Sturle S]

Stabilisering av kraftsystemene finner nok Europa på egenhånd uten vår hjelp. Ikke at vi har særlig å bidra med heller. Kapasiteten på eksportlinjene våre er en forsvinnende liten del av Europas totale effektbehov. Jeg er redd for at hvis vi investerer mye på eksportlinjer så blir det det uhyre kostbart siden effektiv brukstid vil være kort før Europa klarer å stabilisere sitt eget kraftnett.

 

Det Europa treng er heller ikkje kortsiktige reservar. Det kan dei løyse enkelt med eit smartare kraftnett. Med forbetringar på forbrukssida åleine, kan Europa nå opp i 60% tilfeldig fornybar energi. Med eit lite tillegg av kortsiktig lagring for å dekkje effekttoppar i enkelte område, kan dei nå opp i 90%. Hugs at Europa lenge har hatt kjernekraft og brunkolkraft, som har tilsvarande utfordringar som vind og sol med å vere minimalt regulerbart (men konstant i motsetnad til tilfeldig). Det Europa treng er langsiktig lagring, over ein tidshorisont på nokre månadar til 3 år, til lange periodar med vindstille og lite sol. Det har dei nemleg ikkje hatt bruk for før, sidan både kjerne- og kolkraft kan regulerast over ein lengre horisont. Det kan Noreg bidra med. Kortsiktige svingningar vert då fanga opp lokalt, og må fangast opp lokalt, men langsiktig underskot eller overskot kan transporterast til eller frå Noreg.

 

I tillegg til at Noreg kan bidra med ekstra produksjon i form av billig vindkraft, og langs den lange kysten vår bles det ikkje alltid på same tid som det bles på kontinentet Vindkraft er perfekt til å maksimere lagringskapasiteten til norsk vasskraft, sidan produksjonen av vindkraft er høgast i den tida tilsiget til vasskraftverka er minst, og vi normalt må tappe ned magasina til eige forbruk.

[Proton1]

aanundo: Skal prøve en gang til: Fra min egen strømregning fremgår det at jeg betaler totalt 74 øre/KWh, hvorav innkjøpsprisen (fra NordPool) er 23,5 øre/KWh - resten er skatter og avgifter. På nettet finner du info som forteller at de fleste europeiske kraftbørsene tilstreber en felles prising, mens de største produsentene i NV Europa, som representerer en genereringskapasitet på om lag 600 GW, inngikk i feb, 2015 avtale om samkjøring av pris. I et slikt marked er det innlysende at 26 TWh med subsidiert vindkraft ikke kan drive prisen ned fra 40 til 20 øre/KWh slik du antyder. Du har rett i at mer kraft inn i markedet vil drive prisen ned, men ikke med mer enn det vi betaler ekstra - underskudd kan ikke forvandles til overskudd. I UK planlegges offshore vind med en budsjettert pris på GBP 121/MWh, som tilsvarer 1,45 Kr/KWh. Du kan da ikke mene at det på noen måte kan bli lønnsomt å produsere kraft til denne prisen og selge den for 23,5 øre/KWh?

[aanundo]

aanundo: Skal prøve en gang til: Fra min egen strømregning fremgår det at jeg betaler totalt 74 øre/KWh, hvorav innkjøpsprisen (fra NordPool) er 23,5 øre/KWh - resten er skatter og avgifter. På nettet finner du info som forteller at de fleste europeiske kraftbørsene tilstreber en felles prising, mens de største produsentene i NV Europa, som representerer en genereringskapasitet på om lag 600 GW, inngikk i feb, 2015 avtale om samkjøring av pris. I et slikt marked er det innlysende at 26 TWh med subsidiert vindkraft ikke kan drive prisen ned fra 40 til 20 øre/KWh slik du antyder. Du har rett i at mer kraft inn i markedet vil drive prisen ned, men ikke med mer enn det vi betaler ekstra - underskudd kan ikke forvandles til overskudd. I UK planlegges offshore vind med en budsjettert pris på GBP 121/MWh, som tilsvarer 1,45 Kr/KWh. Du kan da ikke mene at det på noen måte kan bli lønnsomt å produsere kraft til denne prisen og selge den for 23,5 øre/KWh?

Etter din mening må tyske politikere være de største idiotene, da subsidieringen der er det doble av hva du er kommet frem til for England sitt vedkommende.

De siste årene har Tyskland redusert subsidiene til solenergi, men subsidiene var over kr 3,-/kWh på det meste, som belastet tyske strømkunder med ca 50 øre/kWh.

I 2015 eksporterte Tyskland 60 TWh, og markedsprisen på strøm i Tyskland har falt og er ikke vesentlig over prisen på Nord Pool.

Slik jeg har forstått subsidiene i England så støtter de havvind med 5 ROCs, og 1 ROC er ca 50 øre/kWh.

Kanskje de har forstått noe du ikke har forstått, nemlig at dette er en måte å skaffe arbeidsplasser på.

Verdien av arbeidsplasser overstiger subsidiene mange ganger, og når denne politikken også skaffer landet billig strøm er det vinn, vinn for alle parter.

På toppen av dette er det et vesentlig bidrag for å redusere CO2 utslippene.

Vi har nok et vesens forskjellig syn på det med subsidier til at det er håp om enighet.

[Ketill Jacobsen]

Ved å legge tallene i artikkelen inn i regneark får jeg en produksjonspris på 80 øre/kWh.

Da bruker jeg utnyttelsesgrad på 30% og 10 øre/kWh til drift og vedlikehold.

Store utbygginger på havet er med andre ord ca dobbelt så dyrt som utbygging på land.

 

Kapasitetsfaktoren for kystnære havparker er vel heller ca 50% (mot din utnyttelsesgrad på 30%)?

[Ketill Jacobsen]

I UK planlegges offshore vind med en budsjettert pris på GBP 121/MWh, som tilsvarer 1,45 Kr/KWh.

 

Prisen for et nytt dansk havvindpark lå på ca kr 0,90 for et par år siden. Det vil si at den danske staten betaler kr 0,90 per kWh 12 år fremover og deretter må havparken stå på egne ben. Den engelske prisen virker høy, men betingelsene er kanskje forskjellige?

 

Jeg ser for meg at Norge i fremtiden blir et "batteri" for Europa med mye større strømutveksling. Vi kan bruke våre eksisterende pumpekraftverk, bygge ut flere nye og forsterke eksisterende (mangedoble kapasiteter) og bygge ut strømnettet kraftig mot landende rundt oss. Uten at jeg har regnet på det, vil jeg mene at vi i fremtiden vil kunne bidra sterkt til energibalanse i Europa både over døgnet og ved flere dagers ubalanse (grunnet vindstille etc).

 

Forutsetningen må være at vi får betalt for vår balansekraft, at kraftintensiv norsk industri får rimelig norsk strøm og at strøm til forbruker holdes på et rimelig nivå. I dag har vi utbygging av fornybar kraft over stort sett hele Europs som fører til overskudd av strøm. I tillegg har vi strømbørser (Nord Pool og andre) som setter strømprisen time for time. I et marked med overproduksjon, vil naturligvis "markeds"-prisen i snitt ligge langt under produksjonsprisen for ny strøm, enten denne kommer fra vind eller solceller (og unntaksvis fra kull, gass og olje).

 

Jeg har tidligere tenkt at vi forbrukere i Norge ikke skal importere dyr europeisk strøm. Men ved nærmere ettertanke og ikke minst i lys av klimabetraktninger, mener jeg at hele Europa må samarbeide for å utvikle et optimal strømforsyning basert på fornybar energi.  

[Sivert Sæterbø]

Dette er politikk ikke industri.. Noen presser Statoil til å gjøre dette. Private selskaper trekker seg ut av den såkalte grønne industrien i Tyskland.

 

http://www.forbes.com/sites/realspin/2013/03/14/germanys-green-energy-disaster-a-cautionary-tale-for-world-leaders/#21c2247814a6

 

[Sturle S]

Dette er politikk ikke industri.. Noen presser Statoil til å gjøre dette. Private selskaper trekker seg ut av den såkalte grønne industrien i Tyskland.

 

http://www.forbes.com/sites/realspin/2013/03/14/germanys-green-energy-disaster-a-cautionary-tale-for-world-leaders/#21c2247814a6

 

https://www.youtube.com/watch?v=ClHUtlZgtVg&feature=youtu.be

 

Forbes ville at eg skulle slå av adblock, og det gjer eg ikkje. Alt for mange trojanarar og anna svineri vert spreidd gjennom annonser.

 

Sjekk alltid tal du finn på YouTube. YouTube er skrønemaskina framfor nokon. Reelle tal kan du m.a. finne her: https://www.agora-energiewende.de/fileadmin/Projekte/2016/Jahresauswertung_2016/Agora_Jahresauswertung_2015_web.pdf

 

Som du ser er trenden det motsette av det du får inntrykk av i denne YouTube-filmen nokon har lagt ut. 32,5% av straumforbruket i Tyskland i 2015 vart dekka av fornybar energi. Sol og vind utgjorde ca 20%. Produksjonen av vindkraft i Tyskland auka med 50% frå 2014 til 2015. I 2016 kjem Tyskland til å produsere meir elektrisk kraft frå sol og vind enn den totale kraftproduksjonen i Noreg. Dei tyske straumprisane er høga pga avgifter. Tyskarane ynskjer å vri oppvarming over på fossil energi, fordi det er meir effektivt å bruke det til varme, enn å produsere straum som seinare vert til varme. Marknadsprisen på straum i Tyskland, den som industrien betaler, er den lågaste i Europa utanom Norden. YouTube-filmen ser ut til å ta utgangspuinkt i forbrukarpris for hushaldningar med avgifter, nettleige, mva, osv. Gjer du det er straumprisen høg i Noreg òg.