Analyse av Fanitullen og det omvendte beger

[trolli98]

Hei!

​Jeg skal ha norsk muntlig tentamen på onsdag, der jeg skal være forberedt på å analysere en rekke ulike tekster. Har funnet frem ulike virkemidler og tolkninger av alle tekstene med unntak av Fanitullen, som er skrevet av Jørgen Moe og Det omvendte beger av Johan Welhaven. Skjønner handlingen i begge tekstene, men sliter med å tolke de...Når det gjelder Fanitullen, skjønner jeg at det er djevelen som spiller på felen og at han kan være et symbol på døden, men annet enn det er jeg ganske blank. Er også viktig å sette tekstene i samanheng med tiden de ble skrevet i. Fanitullen er da nasjonalromantisk, mens Det omvendte beger er frå Romantikken.

Setter stor pris på alle relevante innspill! Og stor takk på forhånd!

Endret 24. april 2016 av trolli98

[Utah]

Ja, altså i fanitullen sitter jo djevelen og spiller på fela, som han holder feil vei, og om jeg husker rett dør vel en av gjestene i etasjen over, så det tyder vel på at han er et symbol på død. Er vel ikke noe mer å tolke i det diktet? 

[trolli98]

Ja, altså i fanitullen sitter jo djevelen og spiller på fela, som han holder feil vei, og om jeg husker rett dør vel en av gjestene i etasjen over, så det tyder vel på at han er et symbol på død. Er vel ikke noe mer å tolke i det diktet? 

 

Ja, sliter med å finne noen andre tolkninger enn det selv...

[Budeia]

Når det er virkemidler, skal det vel med ting som metaforer, motsetninger, dialektord, o.l.

 

Motsetning: Det jublet og det hulket

 

Metafor: "Det klang som vred Mands Ord,
Som Hug af staalsat Bile,
Og som Næveslag i Bord."

 

"Som udskårne støtter i hvilende ro".

 

Gamle ord fra bondelandet: Bile (øks), Tyri, Ølbolle, døler, tvende, o.l.

 

Det brukes selvsagt enderim som virkemiddel.

 

Er det ingenting annet å snakke om, kan en nevne at det var en oppfatning om at felespilling var djevelsk i seg selv, og at noen spellemenn hadde solgt sin sjel til nøkken (akkurat som noen mistenker at dagens popstjerner har solgt sine sjeler til djevelen).

 

Men denne fortellingen er litt annerledes, i og med at djevelen selv dukker opp i hallen under bryllupet, og spiller en sang og byder at den skal brukes også senere av bygdefolket. En kan dermed argumentere for at bygdefolket har gitt seg helt over til en hedensk tradisjon, det er ikke akkurat noe kristelig der. Men ordet "Fanden" er kanskje et ord som dukket opp etter kristendommen kom, for å beskrive den bibelske djevelen. Ordet "Fanden" står likevel ikke i Bibelen.

 

I wikipedias artikkel om nøkken står det:

 

Strengespill

 

Nøkken kan bruke vakker sang og musikk for å trollbinde sine ofre. I flere fortellinger er han en mester på fele, i andre spiller han isteden harpe. Det er også fortellinger der han lærer bort sine felekunster til mennesker i bytte mot et offer eller for lønn, for eksempel et løfte om frelse og salighet. I Sverige fortelles det blant annet at dersom en legger et offer i en sjø eller foss en torsdag kveld, kommer «näcken» og stemmer fela til den som ofrer, eller bytter den mot sin egen, slik at personen siden blir en overlegen spelemann. Offeret en gir, kan være en hvit penning, et svart dyr (for eksempel en svart bille eller katt), tre dråper blod fra ringfingeren, brennvin eller snus.^[4]

Felespill er likevel oftere knyttet til historier om den mindre truende fossegrimen, på svensk ofte kalt strömkarlen, enn til nøkken. Det handler da gjerne om jordiske spelemenn som ofrer til en foss og sitter en hel natt og lytter til tonene fra fossen for å lære av fossegrimens strengelek. det kan også være kvinner og barn som ser fossegrimen, gjerne som en vakker, lystig spelemann, og lytter til de mesterlige feleslåttene hans.

Det har også blitt fortalt historier om nøkken som stanser kvernhjulet slik kvernknurren gjør.