Kan vi egentlig vite noe?

[Hardrocktarzan]

Jeg tror ikke det er mulig å vite noe. Det finnes bare forskjellige grader av tro.

Selv ved deduksjon(Deductive reasoning) så kan man så tvil ved svaret en kommer til.

 

Hvis det er sant 'at A er B' og 'B er C'. Så vil mange hevde at de da vet at A er C.

 

Men vet de egentlig det eller tror de det bare veldig sterkt?
For at de virkelig kan vite det så må de jo vite at det dem selv tenker er helt korrekt. At de ikke opplever en illusjon av at dem har rett. Og på hvilken måte kan dem vite det?

[Imlekk]

Hva er definisjonen av å vite noe?

[Sebby]

Det er når du vet at du har rett. Jeg VET at ingen av oss vet hva som skjer, eller ikke skjer, når vi dør

[RWS]

 

Jeg VET at ingen av oss vet hva som skjer, eller ikke skjer, når vi dør

Det er helt sant Mest sannsynlig skjer det ingen verdens ting, da det ikke er noe som tyder på noe annet... Å gjette, eller følge andres gjettniner, er lite fruktbart i å måte.. 

[cuadro]

Jeg vet at 2+2=4, og at jorden ikke er flat. Dersom du skulle mene at denne graden av "sikkerhet" jeg har i disse kunnskapene ikke er "viten", men "sterk tro", så har du vannet ut begrepet fullstendig.

[Larzen_91]

Det er når du vet at du har rett. Jeg VET at ingen av oss vet hva som skjer, eller ikke skjer, når vi dør

 

Hvordan kan du definere et ord ved å henvise til samme ord? Litt av poenget med en definisjon er jo nettopp å bruke andre ord og begreper, og ofte lettere begreper, til å beskrive ordet. Det du sier her er ikke stort annet enn "man vet når man vet".

 

Men som TS sier så er jeg forsåvidt enig. Man kan ikke vite noe med en absolutt sikkerhet hvis man setter det veldig på spissen, og viten er slik jeg forstår begrepet en underkategori av tro. Altså, en boble som vi kan kalle ting man tror inneholder en mindre boble som inneholder ting vi vet eller påstår å vite. Det er dog enkelte ting som jeg vil si vi kan vite med absolutt sikkerhet, f.eks. logiske absolutter. A = A, altså uttalelser av tautologisk natur.

 

Men som cuadro påpeker så er det en grunn til at vi skiller mellom de to. Viten er noe vi (eller de fleste av oss i hvert fall) påberoper oss når vi mener å ha kunnskap om noe til en så høy grad av sikkerhet at det i praksis ikke er noen tvil om at det vi sier vi vet samsvarer godt med realiteten.

[Imlekk]

Jeg syns vel egentlig definisjonen av kunnskap som "justified true belief" (velbegrunnet sann tro?) funker ganske bra.

 

Da blir det jo ganske interessant å se på hvordan den påståtte kunnskapen er ervervet. Det finnes jo de som mener at en sterk indre overbevisning er nok til å si at man 'vet' noe (som er både underholdende og irriterende).

[Gjest Bruker-68389]

Fakta er også en teori. En teori om at noe er sant. Det bør jo såklart vektlegges at det er den sterkeste teorien. Mye fakta behøver dog ikke diskuteres så veldig, slik som at 2+2 = 4, som nevnt lenger opp. Teorien om at universet er uendelig, på den annen side, bør ofres noen tanker. Det skal vanskelig gjøres å bevise at noe faktisk er uendelig.

Selv opererer jeg med å finne og akseptere den sterkeste teorien, og det funker fint for meg.

[RWS]

Jeg vet at 2+2=4, og at jorden ikke er flat. Dersom du skulle mene at denne graden av "sikkerhet" jeg har i disse kunnskapene ikke er "viten", men "sterk tro", så har du vannet ut begrepet fullstendig.

Den eneste grunnen til at viten, altså kunnskap vi har beviser for, blir dratt "ned" på nivå med tro er rett og slett for å høye religiøs tro ved å likestille disse størrelsene... Ren ignorant gjettning er tro like bra som teorier med godt underbyggende bevis er "tro" liksom... der for TROR alle...

 

Vet at mange sliter med vitenskap fordi vitenskap aldri fastslår noenting som 100% sannhet, slik religiøse dogmer liksom gjør . De forstår ikke at den vitenskapelige åpenheten er en styrke nettopp fordi man da kan ta feil og rette det opp igjen, men tror dette er en svakhet der religiøse ukvalifiserte gjettninger er "bedre" fordi de slår fast ting med 100%... At omtrent 100% av gjettningene er feil er ikke så farlig, for vi mennesker liker forutsigbarhet og liker ikke endringer av natur, de fleste av oss ihvertfall... og da er sikkert religiøse dogmer beroligende, selv om de ikke sier noe som er sant...

 

Ellers er vi jo kommet dithen at det er umulig for et menneske å holde seg oppdatert på ALT på alle områder. Så stor kapasitet er det ingen som har, så vi er nødt til å stole på en del mennesker da vi ikke har mulighet til å faktisk sjekke dette opp selv. Og der har vi den vitenskapelige metoden for å hjelpe oss til å finne ut hvor sant det som forefinnes er... en metode som er tusenvis av lysår bedre enn religiøse dogmer og gjettninger, som ikke har noe nettverk å feile på, da det ikke kan hverken verifiseres eller falsiferes...

 

Så tro og "tro" er to vidt forskjellige aspekter her, og kan ikke sammenlignes...

[Noxhaven]

Belief/tro - Å usikkert mene noe er riktig basert på den lille informasjonen man besitter.

(Jeg tror det er riktig pga. x.)

 

Knowing/Vite - Å mene noe er riktig på grunnlag av informasjonen man besitter. 

(Jeg virkelig virkelig virkelig tror det er riktig pga. x, y, z og q.)

 

Faith/tro - Å mene noe er riktig uten å ha informasjon om påstanden.

(Jeg virkelig tror det er riktig basert på at jeg vil at det skal være riktig.)

 

Jeg tror/belive du finner teksten på slutten av side 277.

Jeg vet at teksten står på side 278, under tredje til femte setning.

Jeg tror/faith på gud, gud er universets allvitende skaper.

[Gjest Bruker-68389]

Jeg VET jeg er ateist 

[RWS]

Jeg VET jeg er ateist 

Hvis du er en hjerne på et glass tilkoblet en data maskin kan du innbildes hva som helst egentlig...

[Shruggie]

[Sheasy]

Jeg syns vel egentlig definisjonen av kunnskap som "justified true belief" (velbegrunnet sann tro?) funker ganske bra.

 

Da blir det jo ganske interessant å se på hvordan den påståtte kunnskapen er ervervet. Det finnes jo de som mener at en sterk indre overbevisning er nok til å si at man 'vet' noe (som er både underholdende og irriterende).

Legg til noe greier for å håndtere Gettier-problemer, så begynner det å ligne noe.

[Dr. Urdahl]

man vet at man ikke vet alt. Så vet vi det........

eller?....

Endret 25. april 2016 av Dr. Urdahl

[RWS]

 

man vet at man ikke vet alt. Så vet vi det........

eller?....

Dessverre så kommer den lærdommen først når man har opparbeidet seg en del kunnskap... Du finner en masse mennesker som ikke vet noen ting sånn omtrent som TROR de vet alt... Og til mindre kunnskap den enkelte har til mer skråsikker ser bedkommende ut til å være der en med masse kunnskap er alt annet enn skråsikker... Legg merke til det når en religiøs mørkemann åpner kjeften, på hvor sikker han er i sin sak kontra en vitenskapsmann, som ikke er sikker på noe som helst nesten...

 

Til mer man vet til mer vet man at man IKKE vet også... Det skulle selvsagt vært omvendt, men dessverre så er ikke det tilfelle...

[Sheasy]

Ironien er til å ta og føle på.

[Løgn]

Jeg tror ikke det er mulig å vite noe. Det finnes bare forskjellige grader av tro.

Selv ved deduksjon(Deductive reasoning) så kan man så tvil ved svaret en kommer til.

 

Hvis det er sant 'at A er B' og 'B er C'. Så vil mange hevde at de da vet at A er C.

 

Men vet de egentlig det eller tror de det bare veldig sterkt?

For at de virkelig kan vite det så må de jo vite at det dem selv tenker er helt korrekt. At de ikke opplever en illusjon av at dem har rett. Og på hvilken måte kan dem vite det?

Du har rett. Vi vet ikke at vi vet noe som helst om den virkelige verden.

 

Men når du sier at

Hvis A = B, og B = C

så er A = C

 

så er dette ikke en påstand om virkeligheten. Dette er en påstand om en konseptuell sammenheng som er sann dersom de presenterte premissene er sanne.

 

Du spør: Vet vi egentlig at A = C?

Svaret er "Ja, det vet vi, gitt at premissene i eksempelet er sanne".

 

Man kunne like godt sagt at

Hvis vi vet at A = C, så vet vi at A = C.

Da ville vi også visst dette, gitt at premisset er sant - som er forutsetningen for påstanden.

 

Men nei, vi vet ikke at vår oppfattelse av virkeligheten er korrekt. Faktisk er vel de aller fleste fysikere enige om at virkeligheten slik vi opplever den, slik våre sanser og vår hjerne tolker den, antageligvis er langt unna hvordan virkeligheten egentlig er. Farger eksisterer blant annet kun i vår oppfattelse, og ER dermed en illusjon - per definisjon! Farger er resultatet av hjernens tolkning og illustrasjon av et snevert utklipp av det elektromagnetiske spektrum. Hjernen er utviklet for å illustrere spesifikke frekevnser innenfor dette intervallet som visuelle signaler som vi oppfatter som farger. Selv om disse bølgelengdene eksisterer utenfor vår oppfattelse, eksisterer farger kun som et resultat av vårt eget sanseinstrument, og IKKE utenfor vår oppfattelse. Dermed er det en illusjon.

 

Men også i vår generelle virkelighetsforståelse opererer vi med antagelser, som for eksempel at andre mennesker og virkeligheten vi oppfatter rundt oss ikke kun er en illusjon som vi selv skaper i vår bevissthet. Vi vet ikke at andre mennesker eksisterer, og ikke kun er en del av vår egen fantasi. Men dette er en antagelse som er lett å ta for gitt fordi det virker så innlysende at det er sant: Andre mennesker eksisterer, så klart! Det er likevel umulig å bevise at antagelsen er sann. Hvis alt er en illusjon, så er også alle bevis en del av denne illusjonen, og kan således ikke brukes til å bekrefte eller avkrefte påstanden. Dette er en solipsistisk tankegang. Det kan være interessant å tenke på, men det gir oss ingen informasjon å tenke slik fordi påstanden i seg selv er at vi ikke har nok informasjon til å trekke en konklusjon. Enhver påstand som ikke kan bevises, kan heller ikke legges til grunn for å forklare et fenomen. Derfor tar man heller utgangspunkt i sammenhenger som kan bevises, og ser bort ifra spekulasjonen om at disse bevisene kan være en illusjon. Det kan nemlig ikke bevises.

 

En lignende sammenheng finner vi også i matematiske bevis for konseptuelle sannheter:

 

Fra matematikken vet vi for eksempel at 1 + 1 = 2, og vi kan bevise det nettopp ved dette matematiske uttrykket. Vi kan også bevise at vi kan bevise det, og vi kan bevise at vi kan bevise at vi kan bevise det. Hvis en matematisk påstand kan bevises, kan det alltid bevises at den matematiske påstanden kan bevises, gitt matematiske premisser. Det samme gjelder påstanden om at 1 + 1 ≠ 3. Denne påstanden kan også bevises, og bevises at kan bevises etc.

 

Men kan man bevise at 1 + 1 = 3? Hvis man kan bevise at 1 + 1 = 3, kan man også bevise at 3 ≠ 3, og dermed er det ingen påstander som ikke kan bevises. Hvis dette er sant, har matematikk ingen regler. Det kan naturligvis ikke bevises at 1 + 1 = 3.

 

Men kan det bevises at det ikke kan bevises at 1 + 1 = 3?

 

Nei. Det kan ikke bevises!

 

Hvis det kan bevises at det ikke kan bevises at at 1 + 1 = 3, så kan det også bevises at 1 + 1 = 3, og matematikse aksiomer kan ikke tas som sannhet. Men gitt at matematisk aksiomer er sanne, så kan ingen påstand av typen "påstand X kan ikke bevises" bevises. Men det betyr også at det kan bevises at hvis det kan bevises at det ikke kan bevises at 1 + 1 = 3, så kan det bevises at 1 + 1 = 3. Det er dette som skjer når man hopper ut og inn av etablerte sannheter i en argumentasjonsrekke. Til slutt sitter man igjen med forståelsen av at fundamentet for forståelse må aksepteres for å nyttiggjøres, og enhver påstand som faller utenfor dette fundamentet, har ingen nytte for forståelsen - per definisjon - siden påstanden dermed ikke er begrunnet i forståelse.

 

Jepp...

[Løgn]

Angående A = B, B = C og A = C.

 

Jeg dreit meg ut. Premisset omhandler en konseptuell sammenheng - ikke vår forståelse av den. Dermed har du rett også her. Og eksempelet "Hvis vi vet at A = C, så vet vi at A = C" er ikke sammenlignbart fordi premisset her direkte omhandler forståelse, ikke objektiv, eller konseptuell realitet. Fort gjort å tråkke feil her.

Endret 26. april 2016 av Løgn