Lurer virkelig på hva jeg skal gjøre

[HelstAnonym]

Hei.

 

Min kone og jeg skal tydeligvis separeres. Det er hennes ønske.

For ca ett år siden skjedde det noe som gjorde at hun har utviklet angst. Hun har mange forskjellige typer angst og sliter virkelig.

Etter nyttår begynte forholdet å gå nedover. Det finnes ikke intimitet, hun har sluttet å si eller gi uttrykk for at hun elsker meg og skyver meg bort fra seg.

Nå har det kommet til det at hun vil ha meg bort, hun skylder på det hun plages med psykisk og at hun ikke er i stand til å gi noe eller føle noe for meg på grunn av dette. Jeg må legge til at det er så vondt at det føles som døden.

Men underveis har jeg lagt merke til endel tegn på at det kan være noen andre. I dag fikk jeg bekreftet dette ved at jeg tok meg friheten til å luske i hennes sosiale medier. Hun driver på med en annen. En hun har gjevnlig kontakt med gjennom fritidsaktiviteter.

 

Vi har to barn sammen.

 

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg reagere?

Endret 23. april 2016 av HelstAnonym

[AnonymDiskusjon]

Vel, å få henne tilbake ser ikke særlig sannsynlig ut. 

 

Så da står du igjen med å enten late som du tror på hennes løgn, la henne gjøre det hun ønsker og ikke være bitter fordi hun er for feig til å fortelle deg sannheten. 

 

Eller så kan du konfrontere henne med at du vet hvorfor hun går ifra deg og at du synes det var dårlig gjort av henne å ikke fortelle deg sannheten. 

 

Du må kjenne på det selv egentlig, ingen av alternativene er feil.... men å være noen "venn" og "hjelpe henne masse" med flytting osv hvis hun spør om dette hadde jeg nok ikke orket. Relasjonen hadde for meg vært død for alt annet enn 100% nødvendig informasjon kun relatert til ungene. 

Anonymous poster hash: 63d37...a59

[Omnithunder]

Sørg for at det er hun som flytter ut, og at det er du som beholder barna hos deg i første omgang.

[Løgn]

Hvis hun er diagnostisert med angst, går til psykolog og medisineres, så står hun kanskje svakere mht forsørgerretten til barna. Dersom hun ikke har blitt profesjonelt evaluert, bør du be henne prate med en psykolog, med begrunnelsen om at angsten er destruktivt for ekteskapet deres (som hun selv sier). Sørg for at angsten er dokumentert og bekreftet. Hun vil selv ønske å få dette bekreftet slik at du tror begrunnelsen hennes. Hun vil fake det for psykologene, om nødvendig.

Når det er gjort, så tenk gjennom alle tegnene som peker i retning av at hun har en annen. Det er MANGE av disse tegnene. Bare tenk deg om, og skriv dem ned etterhvert som du kommer på dem. Deretter sett deg ned med henne og fortell henne om din mistanke, og hvorfor. Ikke nevn at du har snoket i sakene hennes ennå. Se hva hun sier. Hvis hun innrømmer det, så ber du henne flytte ut. Hvis det blir skilsmisse og rettsak står du sterkere for å beholde retten til barna enn henne, grunnet hennes psykiske problemer (forutsatt at du har ditt på det rene).

 

Hvis hun imidlertid fortsetter å nekte, så kan du si at du har sett spor da du snoket. Hun kommer til å bli sur og prøver å snu saken til å handle om at du ikke stoler på henne, eller at hun ikke kan stole på deg når du snoker i sakene. Hun kan også komme til å anklage deg for å skyve henne mot en annen fordi DU ikke gir henne den nærheten og oppmerksomheten hun trenger. Hun vil fremstille seg selv som et offer. Bare vær beredt på alt mulig slags vrøvl. Dama er løynaktig og eier ikke ryggrad. Alt mulig kan dette ut av kjeften hennes.

 

La dritten renne til det er ferdig. Du står uansett sterkere mht barna ved en eventuell skilsmisse.