Snowden mfl. mot Staten v/Justisdepartementet

[Statisticus]

Ser av tråden for juss på høyt nivå at dette forumet frekventeres av personer med "kjennskap til det juridiske kommunikative fellesskapet" (hehe, ikke verst!), så jeg prøver meg på et spørsmål jeg har fundert litt på i dag. 

 

Norsk PEN (som skal gi Snowden en pris) har engasjert Schjødt v/adv. Helle for "å tilrettelegge rettslig for at Snowden kan reise trygt til Norge for å motta prisen, uten å risikere utlevering til USA. Advokatfirmaet Schjødt har i denne forbindelse på vegne av Edward Snowden tatt ut stevning mot staten ved Justisdepartementet. Norsk PEN ved styreleder William Nygaard har trådt inn i saken som partshjelper.

 

Formålet er å få rettslig fastslått at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden til USA, dersom han kommer til Norge. Snowdens påståtte lovbrudd består i å ha varslet om masseovervåking i regi av det amerikanske etterretningsbyrået NSA. Hans handlinger er klart av politisk karakter, og det er da klart etter den norske utleveringsloven og internasjonal rett at han ikke kan utleveres til USA."

 

 

Etter det jeg kan huske har Snowden tidligere søkt asyl i Norge og fått avslag (er ikke sikker på dette, men mener å huske at avslaget kom umiddelbart fordi han befant seg i Russland, altså ikke Norge).

 

Spørsmålet mitt er, hvordan unngår man en avvisning av saken? Etter det jeg forstår ønsker PEN en fastsettelsesdom (eller en midlertidig forføyning for tidsrommet hvor han er her?) som garanterer for at han ikke blir utlevert.

 

Har Snowden tilstrekkelig rettslig interesse for å kunne reise et slikt søksmål? Det er ikke sånn at det foreligger noen begjæring om utlevering fra amerikanske myndigheter, ei heller er Snowden i Norge? Hvordan kan domstolene ta stilling til et hypotetisk krav om utlevering (selv om et slikt krav i praksis garantert vil komme)?

Endret 21. april 2016 av Statisticus

[krikkert]

Dette reiser også enkelte konstitusjonelle spørsmål om forholdet mellom domstolene og forvaltningen, for det Snowden og Norsk PEN ønsker er å binde forvaltningens vedtaksmyndighet for fremtiden.

 

Dette var tema i LB-2011-129546, hvor 20 medlemmer av Hell's Angels ba om midlertidig forføyning for at staten skulle forbys å bortvise dem ved en fremtidig innreise i Norge. I saken hadde det tidligere blitt reagert med bortvisning, og politiet hadde informert om at det var aktuelt med bortvisning også i fremtiden. Retten uttalte:

 

 

 

Utgangspunktet må være at det ikke er adgang til [å reise krav om at domstolene skal forby forvaltningen å gjøre bestemte framtidige vedtak]. Myndigheten etter de aktuelle bestemmelsene utøves av forvaltningen, og den som er misfornøyd med forvaltningens vedtak, kan bringe vedtakene inn for domstolene til prøving. En forhåndsavgjørelse fra domstolene om hvordan forvaltningen skal utøve sin myndighet, vil man vanligvis ikke ha noe rettskrav på, og det kan i så fall verken reises søksmål eller kreves midlertidig forføyning for å oppnå dette. Men som partene har påvist, er det eksempler i rettspraksis på at saker med krav om at myndighetene skal unnlate å treffe bestemte vedtak, er blitt fremmet, jf. for eksempel Rt-1998-300. Her har saksøkerne hatt et legitimt behov for rettsavklaring, og søksmålssituasjonen har vært egnet til å gi en slik avklaring.

 

Avslutningsvis:

 

 

 

Samlet sett finner lagmannsretten det klart at domstolene ikke kan gi et slikt forbud som ankepartene krever, og derved pålegge myndighetene å la være å benytte tiltak som vil kunne være hjemlet på det tidspunktet vedtakene skal gjøres. Dels har man derfor her en situasjon der saksøkerne krever rettslig avgjørelse for at myndighetene skal følge loven, noe man ikke kan få dom for, og dels er søksmålssituasjonen ikke slik at myndighetene kan gis pålegg om ikke å benytte bestemte sanksjoner:

 

Ligger denne saken annerledes an? Ikke egentlig. Det at man har krevd fastsettelsesdom for om en handling rammes av utleveringsloven § 5. For det første er det ikke gjerningspersonens egen beskrivelse av handlingen alene som må bedømmes opp mot utleveringsloven § 5, men den begjærende stats angivelse av det straffbare forhold slik det er beskrevet i utleveringsanmodningen, jf. utleveringsloven § 13. En sentral del i avgjørelsen om noe er et "politisk lovbrudd" er hvilke straffebestemmelser som vil anvendes.

 

Et annet spørsmål er at en dom ikke nødvendigvis vil være håndhevbar. Rammene for en utleveringssak vil det alltid være opp til begjærende stat å definere, slik at USA fint kan kreve Snowden utlevert på bakgrunn av tiltaleposter som ikke kan defineres som politiske lovbrudd, jf. også utleveringsloven § 5 nr. 2. Dette taler i betydelig grad for at et forskuddssøksmål ikke har aktualitet. USA har så fleksible strafferammer at det nok ikke vil bli sett på som et problem i lys av utleveringsloven §§ 12 og 21 (krav om departementets samtykke for å straffeforfølge for andre forhold enn utleveringsbegjæringen gjelder).

 

Et tredje spørsmål er om en slik sak - et fastsettelsessøksmål - vil være rettskraftig avgjort før november. Staten vil garantert kreve særskilt avgjørelse av spørsmålet om saken skal fremmes, og vi er ikke så langt unna rettsferien.

[Statisticus]

Takk for svar. Dette var interessant. Jeg var ikke kjent med den lagmannsrettskjennelsen. Må tygge litt på den. 

 

Jeg ser også poenget i at dette blir utfordrende rent praktisk, hadde man i første omgang begjært en forføyning ville nok sannsynligheten vært høyere for å ha noe rettskraftig før november. Dette med mindre alle rettsinstanser prioriterer saken og setter frister som løper i rettsferien + at man tar en "leap frog" direkte fra tingretten til Høyesterett (men det lar seg bare gjøre når det først foreligger en dom i det materielle spørsmålet, og det er jo et stykke dit).

 

Men for all del, kan godt være at målet med prosessen for PEN er politisk press snarere enn noe rettskraftig.

[krikkert]

Det er nok et særskilt poeng for PEN og Snowden å få en avgjørelse fra en domstol på at forbrytelsen hans kan karakteriseres som politisk. Det vil være et skår i USAs omdømme.

[skripis]

Hvor reell er utleveringsfaren, særlig mtp. at Krekar fremdeles vandrer fritt? (Til tider.)

[krikkert]

USA vil måtte garantere mot dødsstraff. Det har Irak nektet å garantere mot.