Demokrati gått ut på dato? På tide å prøve noe nytt?

[Eddie1234]

Mye bra å lese her og er glad at det ihvertfall finnes noen med kritisk sans og rasjonal tankegang. Finnes det også noe stå på vilje til å finne en løsning på problemet og i gang sette noe? Jeg er bare så lei av å se på all møkka som kommer frem i lyset. Korrupsjon, dårlig styre av politisk og regjerings karakter, og vil gjøre noe hvis det er mulig.

 

Har også fundert over dette i lang tid, og mener at vitenskapen og den vitenskaplige metode burde stå sentrert, noe som ligner mer på ett teknokrati. Det hadde også vært en ide og ikke vektlegge tradisjoner og hvordan ting har blitt gjort før (vi skal selvsagt huske og lære fra historien), men heller prøve nye lovende ting, oppdatere og innrømme feil. Ut i fra hva jeg har sett og har erfart vil åpenhet også være viktig, for å sørge for at beslutninger ikke blir tatt av selv-økonomisk grunnlag, følelser, eller andre "feil" grunnlag.

 

Noen snakker om direkte demokrati, noe jeg kan være enig om at ville vært bedre enn vi har det nå, på bakgrunn av at når alle kan bestemme kommer stemmene til de som er kjøpt og betalt til drukne, men kan vi ikke gjøre det bedre? Ut i fra et demokrati vil alt bli som gjennomsnitts personen vil ha det. Skal du gjøre noe som helst så kontakter du en spesialist, enten det er å bygge hus eller fly ett fly. Du går ikke ut i gata og hører med Ola Nordman om hvordan det burde bli gjort. Det er det jeg tenker er den essensielle feilen i ett demokrati. Nå blir det nevnt "wisdom of the crowd" her, men er det noe enkle data på hvor mye bedre det er? Si gjennomsnitts personen er 50% så vil gruppeteorien gi 60% (random nummer for eksempel)? 

Uansett så mener jeg at vi burde kunne gjøre det bedre. Hva med å ha en stor nok gruppe (jeg anntar at gruppen ikke trenger å være "veldig" stor) med spesialister som kanskje har en 80%? 

Ble litt mye meta her, men håper dere forstår hva jeg vil frem til.

 

Problemet er at det er ikke realistisk mulig å endre måten landet blir styrt på, ikke på relativt kort tid ihvertfall. En måte å komme i gang på kan være noe à la dette:

 

-Starte ett nytt politisk parti; ex: "norges vitenskaplige parti".

-Åpenhet mot korrupsjon, alle dokumenter og regnskaper som hører til politikken og

 partiet skal være tilgjengelig for offentligheten. Også åpenhet om historikken

 til de i stillinger(?).

-Alle politiske stillinger har "vitenskaplig" grunn til å bli holdt av de personer

 som de blir holdt av (utdanning, erfaring,..). Alle, uansett tilhørighet, kan være

 med og bestemme, så lenge de kan vise til utdanning og/eller erfaring (..). De skal

 også ha ett multi disiplinert team bak seg, og ta hensyn  til det "store bildet", ikke

 bare spesifikke problemer når en finner løsninger.

-Alle politiske beslutninger skal være vitenskapelig grunnlagt. Om det er uenigheter

 skal de med relevant erfaring ta beslutning basert på erfaringsgrunnlag. Personlige

 følelser skal bort fra politikken. Det skal også være beslutninger basert på

 langsiktige mål, langt utover sittetiden til partiet.

-Alle beslutninger skal følges opp. Hvis beslutningen gjorde at det som ble besluttet

 over ble forverret, skal vi gå tilbake til der vi startet, for så å prøve noe annet hvis

 det er mulig.

 

 

 

Nå er det også veldig viktig å vite hvilke verdier som er sentrale i politikken, for det vil utgjøre hvilket mål som en eventuelt jobber og tar beslutninger mot. Hva med å ha en prioritetsliste? Er enig at det skal være mest mulig frihet til individet, siden det skal være individet som skal ta beslutninger. Regjeringen/staten/government skal bare være som ett slags sikkerhetsnett.

 

Som Zeebra sa: " Det beste er vel en kombinasjon av folkelig demokrati, hvor folkets vilje drøftes, vurderes og implementeres av et teknokrati." høres veldig bra ut

 

En ting er å diskutere teoretisk, men jeg for min del har lyst å prøve å finne ut en løsning i lag, hvor det tar for seg alt, og som er implementerbar.

 

du vet aldri; plutselig blir det en realitet!

[Mindwheeel]

 

Mye bra å lese her og er glad at det ihvertfall finnes noen med kritisk sans og rasjonal tankegang. Finnes det også noe stå på vilje til å finne en løsning på problemet og i gang sette noe? Jeg er bare så lei av å se på all møkka som kommer frem i lyset. Korrupsjon, dårlig styre av politisk og regjerings karakter, og vil gjøre noe hvis det er mulig.

 

Har også fundert over dette i lang tid, og mener at vitenskapen og den vitenskaplige metode burde stå sentrert, noe som ligner mer på ett teknokrati. Det hadde også vært en ide og ikke vektlegge tradisjoner og hvordan ting har blitt gjort før (vi skal selvsagt huske og lære fra historien), men heller prøve nye lovende ting, oppdatere og innrømme feil. Ut i fra hva jeg har sett og har erfart vil åpenhet også være viktig, for å sørge for at beslutninger ikke blir tatt av selv-økonomisk grunnlag, følelser, eller andre "feil" grunnlag.

 

Noen snakker om direkte demokrati, noe jeg kan være enig om at ville vært bedre enn vi har det nå, på bakgrunn av at når alle kan bestemme kommer stemmene til de som er kjøpt og betalt til drukne, men kan vi ikke gjøre det bedre? Ut i fra et demokrati vil alt bli som gjennomsnitts personen vil ha det. Skal du gjøre noe som helst så kontakter du en spesialist, enten det er å bygge hus eller fly ett fly. Du går ikke ut i gata og hører med Ola Nordman om hvordan det burde bli gjort. Det er det jeg tenker er den essensielle feilen i ett demokrati. Nå blir det nevnt "wisdom of the crowd" her, men er det noe enkle data på hvor mye bedre det er? Si gjennomsnitts personen er 50% så vil gruppeteorien gi 60% (random nummer for eksempel)? 

Uansett så mener jeg at vi burde kunne gjøre det bedre. Hva med å ha en stor nok gruppe (jeg anntar at gruppen ikke trenger å være "veldig" stor) med spesialister som kanskje har en 80%? 

Ble litt mye meta her, men håper dere forstår hva jeg vil frem til.

 

Problemet er at det er ikke realistisk mulig å endre måten landet blir styrt på, ikke på relativt kort tid ihvertfall. En måte å komme i gang på kan være noe à la dette:

 

-Starte ett nytt politisk parti; ex: "norges vitenskaplige parti".

-Åpenhet mot korrupsjon, alle dokumenter og regnskaper som hører til politikken og

 partiet skal være tilgjengelig for offentligheten. Også åpenhet om historikken

 til de i stillinger(?).

-Alle politiske stillinger har "vitenskaplig" grunn til å bli holdt av de personer

 som de blir holdt av (utdanning, erfaring,..). Alle, uansett tilhørighet, kan være

 med og bestemme, så lenge de kan vise til utdanning og/eller erfaring (..). De skal

 også ha ett multi disiplinert team bak seg, og ta hensyn  til det "store bildet", ikke

 bare spesifikke problemer når en finner løsninger.

-Alle politiske beslutninger skal være vitenskapelig grunnlagt. Om det er uenigheter

 skal de med relevant erfaring ta beslutning basert på erfaringsgrunnlag. Personlige

 følelser skal bort fra politikken. Det skal også være beslutninger basert på

 langsiktige mål, langt utover sittetiden til partiet.

-Alle beslutninger skal følges opp. Hvis beslutningen gjorde at det som ble besluttet

 over ble forverret, skal vi gå tilbake til der vi startet, for så å prøve noe annet hvis

 det er mulig.

 

 

 

Nå er det også veldig viktig å vite hvilke verdier som er sentrale i politikken, for det vil utgjøre hvilket mål som en eventuelt jobber og tar beslutninger mot. Hva med å ha en prioritetsliste? Er enig at det skal være mest mulig frihet til individet, siden det skal være individet som skal ta beslutninger. Regjeringen/staten/government skal bare være som ett slags sikkerhetsnett.

 

Som Zeebra sa: " Det beste er vel en kombinasjon av folkelig demokrati, hvor folkets vilje drøftes, vurderes og implementeres av et teknokrati." høres veldig bra ut

 

En ting er å diskutere teoretisk, men jeg for min del har lyst å prøve å finne ut en løsning i lag, hvor det tar for seg alt, og som er implementerbar.

 

du vet aldri; plutselig blir det en realitet!

 

 

Kanonbra innlegg Eddie 

 

Siden det er nødvendig å ta hensyn til det store bildet så lurer jeg på om du er enig med meg i at den vitenskapelige tilnærmingen til det virkelig store bildet i stor grad er totalt uutforskede områder?

 

Vil du si at den mulige vitenskapen du beskriver her er situasjonell og dagsaktuell og empirisk?

 

Og hvordan ser du for deg det absolutte best case drømmescenario?

 

Dette er utrolig spennende cutting edge saker som vi til nå bare har skrapt på overflaten av

 

Se for deg en generell situasjonell vitenskap for å leve et alt i alt bedre liv for alle borgerne i hele samfunnet uten unntak i fullstendig harmoni med naturen og alle ressurser i systemet kan gjøres til nytte supereffektivt.

 

Det interessante her er at vi takket være teknologiens fineste gaver til menneskene idag har en reell mulighet til å virkelig løse alle samfunnets største problemer. 

 

Kanskje til og med løse dem så totalt grundig og gjennomført og superintelligent at de tidligere generasjoners politiske tenkere bli stående på sidelinja og måpe?

 

Spesialistene som idag arbeider innenfor de etablerte akademiske tradisjonene kan være verdifulle støttespillere i et sånt system. All emennesker kan være verdifulle støttespillere hvis systemet virkelig organiseres intelligent. I nøyaktig koordinasjon med spesialistene trengs generalistene. Dette kan inkludere at kompetansen til eksisterende politiske organer såvel som tradisjonelle styringssystemer i kommunene og distriktene kan ha verdifull etablert kunnskap og kompetanse som er verdt å bygge videre på innenfor et nyvitenskapelig politisk paradigme i retningen av det du beskriver. I tillegg kan vi se for oss helt nye grener av generalistisk vitenskap som organisk utvikler seg gjennom internettet.

 

Det samme med de for tiden mest populære teoretiske modellene : alle kan fungere som en verdifull ressurs vi kan ha glede av innenfor et intelligent vitenskapelig styringssystem.

 

Mulighetsrommet for en generalistisk type "vitenskap for det gode liv" der vi sammen kan prøve oss frem og bygge på alles beste teorier eller designs eller løsninger og forbedre det for alle til uante nivåer.

 

Det høres jo mildt sagt ganske heftig ut 

 

Det er mulig å empirisk observere alt sammen fra alle synsvinkler...kontinuerlig forbedre metodene...bruke all den mest geniale intelligensen i rommet...sikte mot de største og heftigste drømmene...ja hvorfor ikke?

 

Ja hva hvis vi isteden for det triste bullshitet isteden kunne fiksa alt? Hva hvis det ikke engang var vanskelig? Hva hvis mennesker i fredelig fellesskap kunne samarbeide om å forbedre metodene for styring fra alle vinkler kontinuerlig? Hva hvis det var mulig å operere så fleksibelt at vi kunne kontinuerlig teste ut sosiale løsninger inntil vi empirisk suksessen? Hva hvis suksessen kunne måles utfra empirisk verifiserte observasjoner av scenarioer der alle parter er fornøyde? Hva hvis ressursene kunne forvaltes supereffektivt? Hva hvis kvaliteten på organiseringen etterhvert kunne forbigå alle tidligere mentale konsepsjoner om hva som er mulig?

 

Det er noe av det første jeg tenkte etter å ha lest innlegget ditt... Dette er en heftig tanke. Og det virker ganske fornuftig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i verden idag. Reellt sett er situasjonen og utfordringene og ressursene idag annerledes enn noen situasjon tidligere i historien. Derfor kan vi få enorm glede av nytt og superintelligent tankegods. Hva hvis det i nær fremtid blir mulig å utvikle vitenskapelige empiriske åpne styringssystemer som kan forbedre de eksisterende samfunnsproblemene? Hva hvis systemet kan ivareta de grunnleggende interessene for alle borgerne uten unntak? Hva med å vitenskapelig designe vinn-vinn scenarioer med alle aktører i nærområdene? Hva hindrer systemet fra å kontinuerlig forbedre seg ved hjelp av alle de smarteste ideene i rommet? Hva hvis styringssystemet over tid kunne vokst til noe fantastisk for alle?

 

Det hadde vært kult

[Eddie1234]

 

 

 

Kanonbra innlegg Eddie 

 

Siden det er nødvendig å ta hensyn til det store bildet så lurer jeg på om du er enig med meg i at den vitenskapelige tilnærmingen til det virkelig store .

.

.

.

alle borgerne uten unntak? Hva med å vitenskapelig designe vinn-vinn scenarioer med alle aktører i nærområdene? Hva hindrer systemet fra å kontinuerlig forbedre seg ved hjelp av alle de smarteste ideene i rommet? Hva hvis styringssystemet over tid kunne vokst til noe fantastisk for alle?

 

Det hadde vært kult

 

 

Takk, ja det er lett å starte å tenke idealistisk for hvordan vi skulle ønske at verden var. Jeg syntes det er greit å finne ut hvordan jeg skulle ønske det ville vært i ett best case drømmescenario, for så og se hvordan en kan jobbe med det fra hvor vi står i dag. Det er der det ofte blir litt håpløst. En ting er å aktualisere det via ett politisk parti i Norge og ta det videre der, men jeg skulle heller ønske at det ble gjort fra en uavhengig plass hvor vi ikke hadde trengt å gå gjennom alle organ og prosesser som er satt opp i dagens samfunn for å få til forandringer, og hvor det kunne vokse etterhvert som folk flyttet til. Hvor vi ikke hadde trengt noe patriotisme, fordi systemet hadde en naturlig måte og være bedre enn andre systemer på, og bli bedre etter hvert gjennom en evolusjons prosess om du vil. 

 

Jeg kan anta at det er brukt vitenskap noen steder for å forbedre, siden vitenskap er noe ganske naturlig å bruke, men jeg vet ikke om noen som bruker det i det store bildet eller som hovedgrunnlag i politikk og styresett, men der kan sikkert andre svare bedre enn meg. Jeg har en kamerat i England som sa at det hadde vært implementert et teknokrati i USA i starten på 1900 tallet, i en kort periode før det ble avskaffet, og det skal ha vært veldig vellykket. Jeg prøvde å se om jeg fant noe på det og det må være dette: https://en.wikipedia.org/wiki/Technocracy_movement, har ikke lest mye på det selv.

 

Jeg mener vitenskapen som at det blir tatt i bruk erfaringer som er konstatert at stemmer i følge vitenskapen (som "research papers"), og samtidig bruke den vitenskaplige metode som er i seg selv erfaringsbasert og syklisk (observer - kom med hypoteser - test - konkluder - observer - ..). Ett problem kan kanskje være at det kan ta tid før en får et faktisk svar, på grunn av at ting må stabiliseres, spesielt når en har med folk å gjøre. Hva skal en gjøre da, når det i første omgang ser ut som at det går dårlig, men vitenskapen sier det at etter en stund blir det overalt bedre? Jeg mener at det er da viktig å se på det store bildet, og det vil alltid være ting en kan gjøre for å dempe overganger. Det er greit med Norge, for etter hva jeg vet blir resurser brukt dårlig i forhold til hva de kan bli brukt til og vi har en generell god tilgang til resurser (mainly penger) som kan brukes i en buffer, i forhold til andre land. Det er snålt å se hva andre "fattige" land får til med det de har, og sammenligne med hva Norge (ett av verdens rikeste land) får til. Jeg mener også at Norge ser mye bedre ut på papiret enn hva det gjør i realiteten.

 

Har vært inne litt på best case scenario, men har ikke enda satt meg ned og planlagt spesifikt hvordan, hva, hvorfor og alle detaljene rund hvordan jeg ser ett realistisk utopia. Mest på grunn av at jeg ikke har funnet noen andre å jobbe sammen med det om og på ett sånt prosjekt er det greit å være flere. Jeg ville også gått så langt at startet jeg med det, ville jeg prøvd å utarbeide en plan for hvordan vi kan oppnå det og faktisk prøve. Det største problemet vil være at vi må bli folkevalgt, og folk vil rett og slett ikke. Det er så iboende i folk, samfunn, utdanning, ..., hvordan vi styrer og skal bli styrt, hva vi får lov til å ikke, og alt egentlig. Det vil jo være en revolusjon vil jeg påstå å si, og jeg tror ikke folk ville stemt på det siden det er så nytt og annerledes. Bare se på hvor mange som enda har en eller annen religion som livssyn.Eller med jobb som er en så stor identitet i folk enda, blir spennende å se hvordan folk flest vil takle automasjons revolusjonen som banker på nå.

 

Jeg vil påstå og si at et system må være dynamisk og ha mulighet for å endre seg selv til noe bedre. Det vil være den første og viktigste egenskapen ett system må ha, fordi med bare den egenskapen alene kan den få/bli alt annet.

 

 

Bruke folket på det tingene de er selv gode på. Det er strengt tatt ikke en styresmakt vi trenger da, men mer ett organ som fungerer som en deligator eller struktør, som bare fungere som rammeverket rundt alt, sånn at alt blir effektivt. 

 

 

Ja, jeg liker det du skriver og tenker! Det vil nok ha sine problemer det også som alt annet, men det vil uten tvil ha mindre problemer og være bedre enn det som er i dag. Bare det at vi har en struktur for hvordan vi skal ta avgjørelser istedenfor dette korrupte synsing og personlig tjenende systemet vi har nå, hvor folk ikke tar beslutninger for folket som dere sier, men for status, makt og penger. Når det i tillegg er en kamp mellom to poler som tar bort mye av det den ene har satt i gang når den andre kommer til makten, og aldri har noe lenger enn sin egen sitteperiode. Det er ikke engang sivilisert!

[Abigor]

Og han har helt rett - folk flest er dårer som ikke forstår seg på realpolitikk, konsekvens av politikk så hvorfor skal folk flest avgjøre hva som er best for landet når de ikke har snøring?

Du er ikke dåre og du forstår deg på realpolitikk? Det var da inderlig godt! Høres ut som problemet med samfunnet er at ikke alle andre er som deg.

[Abigor]

Problemet med vesten er som følgende ; Vi tenker kortsiktig og det samme gjør våre politikere. Mye av grunnen ligger i demokratiets prinsipper hvor politikere byttes ut hvert fjerde år. Derfor MÅ politikere tenke kortsiktig.

Du sier at Russland, som i sin moderne form har eksistert i mindre enn 3 tiår, tenker mer langsiktig enn demokratiske nasjoner som England, Sverige og USA som har eksistert uavbrutt i århundrer? Mens Russland har hatt snudd opp-ned på sitt samfunn to ganger forrige århundre.

 

Hvis det er noen som er langsiktige så er det de vestlige demokratier. Alle andre er virker å være kortsiktige mislykkede prosjekter som feiler før heller enn siden.

[Vox_populi]

 Problemet med vesten er som følgende ; Vi tenker kortsiktig og det samme gjør våre politikere. Mye av grunnen ligger i demokratiets prinsipper hvor politikere byttes ut hvert fjerde år. Derfor MÅ politikere tenke kortsiktig.

Du sier at Russland, som i sin moderne form har eksistert i mindre enn 3 tiår, tenker mer langsiktig enn demokratiske nasjoner som England, Sverige og USA som har eksistert uavbrutt i århundrer? Mens Russland har hatt snudd opp-ned på sitt samfunn to ganger forrige århundre.

Hvis det er noen som er langsiktige så er det de vestlige demokratier. Alle andre er virker å være kortsiktige mislykkede prosjekter som feiler før heller enn siden.

Demokratiet og dets politikere tenker i 4-årsperioder, mens Russland tenker langsiktig. Den forskjellen er tydelig.

Men det er ikke eneste forskjellen. En annen er at demokratiet har tradisjon for utskifting av (nokså like) politikere og å foreta små kursjusteringer hvert 4. år, mens Russland ikke har rutiner for forandring i det hele tatt. Når nye makthavere først kommer, f.eks. etter 74 år, representerer de derfor et avgjørende brudd og en helt ny kurs. Nå er det ikke slik at ingenting forandres på 74 år, men politikken utformes alltid med tanke på et godt resultat langt inn i framtida, ikke om 4 år. (Ikke dermed sagt at politikken ikke iblant blir lagt om underveis, men også da er siktepunktet langt i framtida).

[misanthrope]

Det er hvertfall åpenbart at demokratiet ikke fungerer når de som sitter på toppen er både evneveike og balleløse nikkedukker.

[del_diablo]

 

Og han har helt rett - folk flest er dårer som ikke forstår seg på realpolitikk, konsekvens av politikk så hvorfor skal folk flest avgjøre hva som er best for landet når de ikke har snøring?

Du er ikke dåre og du forstår deg på realpolitikk? Det var da inderlig godt! Høres ut som problemet med samfunnet er at ikke alle andre er som deg.

 

 

Det største problemet med realpolitikk er ikke at folk ikke forstår det. Det er at noen utenforstående kan bruke realpolitikken som middel. Og når de som sitter i regjeringen ikke forstår realpolitikken, sitter andre mer realpolitiske stater, ja de sitter å gjør sitt beste.

Realpolitisk er det farlig at vi ikke skaffer sterkere bånd til Sverige og Finland, fordi de er i samme faresone som oss. Realpolitisk er det livsfarlig at hæren bygges ned.

Realpolitisk er ting som støtte til andre nasjoner livsfarlig, fordi man stoler på dem i stede for å stanse støtten permanent ved kontraktbrudd.

[Abigor]

Demokratiet og dets politikere tenker i 4-årsperioder, mens Russland tenker langsiktig. Den forskjellen er tydelig.

Men det er ikke eneste forskjellen. En annen er at demokratiet har tradisjon for utskifting av (nokså like) politikere og å foreta små kursjusteringer hvert 4. år, mens Russland ikke har rutiner for forandring i det hele tatt. Når nye makthavere først kommer, f.eks. etter 74 år, representerer de derfor et avgjørende brudd og en helt ny kurs. Nå er det ikke slik at ingenting forandres på 74 år, men politikken utformes alltid med tanke på et godt resultat langt inn i framtida, ikke om 4 år. (Ikke dermed sagt at politikken ikke iblant blir lagt om underveis, men også da er siktepunktet langt i framtida).

Russlands tidligere politikk har i mange tilfeller aldri gitt noe godt resultat.

 

Jeg kunne gjerne tenkt meg politikere i Norge som hadde langsiktig fokus på miljø, men der vet jeg russland er langt dårligere.

[Abigor]

Det største problemet med realpolitikk er ikke at folk ikke forstår det. Det er at noen utenforstående kan bruke realpolitikken som middel. Og når de som sitter i regjeringen ikke forstår realpolitikken, sitter andre mer realpolitiske stater, ja de sitter å gjør sitt beste.

Realpolitisk er det farlig at vi ikke skaffer sterkere bånd til Sverige og Finland, fordi de er i samme faresone som oss. Realpolitisk er det livsfarlig at hæren bygges ned.

Realpolitisk er ting som støtte til andre nasjoner livsfarlig, fordi man stoler på dem i stede for å stanse støtten permanent ved kontraktbrudd.

Realpolitisk så spiller det vel ingen rolle om hæren blir lagt ned eller ikke.

[del_diablo]

 

Det største problemet med realpolitikk er ikke at folk ikke forstår det. Det er at noen utenforstående kan bruke realpolitikken som middel. Og når de som sitter i regjeringen ikke forstår realpolitikken, sitter andre mer realpolitiske stater, ja de sitter å gjør sitt beste.

Realpolitisk er det farlig at vi ikke skaffer sterkere bånd til Sverige og Finland, fordi de er i samme faresone som oss. Realpolitisk er det livsfarlig at hæren bygges ned.

Realpolitisk er ting som støtte til andre nasjoner livsfarlig, fordi man stoler på dem i stede for å stanse støtten permanent ved kontraktbrudd.

Realpolitisk så spiller det vel ingen rolle om hæren blir lagt ned eller ikke.

 

Realpolitisk er hæren forskjellen på om Russland tar stikkprøver, for å så innvadere.

Det trenger ikke å være russland en gang.

[Mad Esc]

Som noen her har nevnt; problemet er hva de faktiske målene skal være. Alle vil forskjellige ting med livene sine. Men hva folk vil er også en konsekvens av gamle styrer.

 

Kjernespørsmålet er hva menneskeheten skal oppnå. Jeg vet ikke om dere synes det finnes noe rasjonelt svar, eller om det hele vil til syvende og sist være basert på følelser.

 

Jeg synes ihvertfall at vi skal streve etter å forbedre oss kunnskapelig, teknologisk og moralsk for vår fremtidige forståelse, overlevelse og fornøyelse.

[Abigor]

Realpolitisk er hæren forskjellen på om Russland tar stikkprøver, for å så innvadere.

Det trenger ikke å være russland en gang.

Å tro at Russland har noe ønske om å innvadere, det er å paranoia som hører hjemme i den kalde krigen.

 

Russland har aldri og kommer aldri til å invadere Norge.

[Gjest Slettet+2534]

Å tro at Russland har noe ønske om å innvadere, det er å paranoia som hører hjemme i den kalde krigen.

Russland har aldri og kommer aldri til å invadere Norge.

Det var da en veldig bastant påstand. Hvordan kan du være så sikker på det? Har du en spåkule du sitter og titter inn i?

[Abigor]

Hvilken spåkule sier at norge uten forsvar blir automatisk invadert av russland?

 

At Russland skal invadere Norge, det kommer aldri til å fungere. Det vet Russland, det vet Norge.

[Gjest Slettet+2534]

Hvilken spåkule sier at norge uten forsvar blir automatisk invadert av russland?

 

At Russland skal invadere Norge, det kommer aldri til å fungere. Det vet Russland, det vet Norge.

Det er ingen spåkule som sier at Norge automatisk blir invadert, men nå har jeg vel ikke påstått det heller? Jeg ser bare at du kommer med påstander her, og jeg lurer kun på hvordan du så bastant kan påstå disse tingene.

[Skatteflyktning]

Russland har aldri og kommer aldri til å invadere Norge.

Ergo Finnmark er ikke i Norge.

[mmm...]

Hvor demokratiske vestlige land er kan diskuteres. I Norge som i vesten forøvrig påvirkes politikken alt for mye av horder av lobbyister som i hovedsak representerer de 2-3% rikeste i samfunnet. Middelklassen er i ferd med å bli helt utradert i mange vestlige land og det hadde ikke skjedd om man hadde reelt demokrati. 

[Gjest Slettet+2534]

Hvor demokratiske vestlige land er kan diskuteres. I Norge som i vesten forøvrig påvirkes politikken alt for mye av horder av lobbyister som i hovedsak representerer de 2-3% rikeste i samfunnet. Middelklassen er i ferd med å bli helt utradert i mange vestlige land og det hadde ikke skjedd om man hadde reelt demokrati. 

Ang. lobbyisme så vil jeg benytte anledningen til å legge ved følgende ordtak av Milton Friedman:

As a believer in the pursuit of self-interest in a competitive capitalist system, I can’t blame a businessman who goes to Washington and tries to get special privileges for his company. He has been hired by the stockholders to make as much money for them as he can within the rules of the game. And if the rules of the game are that you go to Washington to get a special privilege, I can’t blame him for doing that. Blame the rest of us for being so foolish as to let him get away with it.

 

Med andre ord: ikke skyld på lobbyistene som kun forholder seg til 'spillereglene', skyld på politikerne som lar seg kjøpe/overtale.

[mmm...]

Med andre ord: ikke skyld på lobbyistene som kun forholder seg til 'spillereglene', skyld på politikerne som lar seg kjøpe/overtale.

 

 

Selvfølgelig er det ikke lobbyistenes feil alene. Det er flere som har ansvar for å skape et system som legger opp til at noen kan bombardere beslutningstakere med så mye av sin informasjon at alternative syn på sakene knapt slipper til.