Sjekk dimensjonene: Disse kjettingene skal feste Statoils flytende vindmølle til havbunnen

[jannicken]

Sjekk dimensjonene: Disse kjettingene skal feste Statoils flytende vindmølle til havbunnen

[Simen1]

Hvorfor bruker de ikke tau slik noen av plattformene i Nordsjøen bruker? Det skal være både lettere og billigere.

[aanundo]

Ja, dette er en industri Norge burde satse på, men litt trist at ikke våre politikere tenker som England, Tyskland og Danmark og lager et hjemmemarked.

England bruker et system med ROCs(Renewables Obligation Certificates), som er ca 50 øre/ROC og vindenergi på havet får 5 ROCs.

Statoil kan med andre ord regne med ca kr 2,50/kWh i støtte, og jeg tror effektgrensen er nettopp 30 MW, slik denne utbyggingen er.

Ved å legge tallene inn i regneark får jeg en produksjonspris på kr 1,30/kWh, og da bruker jeg 10 øre/kWh til drift og vedlikehold(kanskje lite).

Utnyttelsesgraden er 40%.

Rett nok skaper slike utbygginger arbeidsplasser og går alt etter planen vil pilotanlegget gå med overskudd, men denne industrien er ikke liv laget uten mer enn halvering av produksjonsprisen, og da må det bygges "Multi-use" plattformer.

Skulle ønske Statoil eller andre med nok kapital testet modeller av denne type løsninger.

[SiBC]

Hvorfor bruker de ikke tau slik noen av plattformene i Nordsjøen bruker? Det skal være både lettere og billigere.

 

Stål er tungt og gir geometrisk stivhet i form av at systemet må løfte mer og mer kjetting (med lenger og lenger momentarm) opp fra havbunnen når flyteren beveger seg horisontalt. Stivheten kan dermed bestemmes med bl.a. valg av dimensjon på kjetting/wire.

 

Tau har tilnærmet null vekt i vann, og innehar dermed kun elastisk stivhet. Denne elastiske stivheten er avhengig av lengden på tauet, elastisitetsmodulen og tverrsnittsarealet. Kort sagt kan man si at desto kortere tauet er desto stivere blir systemet.

 

Problemet med bruk av tau på Hywind Scotland er at vanndypet er ikke stort nok til at man får tilstrekkelig lengde på tauet, systemet blir for stivt og blir ikke i stand til å absorbere de bølgebevegelsene (det vil istedet prøve å stritte imot bølgene, hvilket gir meget store krefter i systemet). Man kan øke lengden på tauet ved å flytte ankeret lenger vekk, men da blir spørsmålet om man da må ha så mye tau at kostnaden blir omtrent det samme som ved bruk av kjetting.

[Prototyper]

Ved å legge tallene inn i regneark får jeg en produksjonspris på kr 1,30/kWh, og da bruker jeg 10 øre/kWh til drift og vedlikehold(kanskje lite).

Utnyttelsesgraden er 40%.

Rett nok skaper slike utbygginger arbeidsplasser og går alt etter planen vil pilotanlegget gå med overskudd, men denne industrien er ikke liv laget uten mer enn halvering av produksjonsprisen, og da må det bygges "Multi-use" plattformer.

Skulle ønske Statoil eller andre med nok kapital testet modeller av denne type løsninger.

 

Prisen du kommer frem til her er tilsvarende det vi ser for storskala utbygging av offshore wind. Det høres tvilsomt ut at en prototype med få turbiner på en lite optimal lokasjon skal kunne konkurere direkte her? Er det en feil i regnearket ditt? Gjorde et kjapt overslag og treffer godt med tallet ditt hvis jeg ikke legger til investeringskrav og risiko, dvs. en kalkulasjonsrente på ca 1%. Hvis du øker dette til et mer reelt tall i størrelsen 10 %, som er en nødvendighet for å få kapital til å bygge ut, vil prisen per kWh bli vesentlig høyere.

[aanundo]

 

Ved å legge tallene inn i regneark får jeg en produksjonspris på kr 1,30/kWh, og da bruker jeg 10 øre/kWh til drift og vedlikehold(kanskje lite).

Utnyttelsesgraden er 40%.

Rett nok skaper slike utbygginger arbeidsplasser og går alt etter planen vil pilotanlegget gå med overskudd, men denne industrien er ikke liv laget uten mer enn halvering av produksjonsprisen, og da må det bygges "Multi-use" plattformer.

Skulle ønske Statoil eller andre med nok kapital testet modeller av denne type løsninger.

Prisen du kommer frem til her er tilsvarende det vi ser for storskala utbygging av offshore wind. Det høres tvilsomt ut at en prototype med få turbiner på en lite optimal lokasjon skal kunne konkurere direkte her? Er det en feil i regnearket ditt? Gjorde et kjapt overslag og treffer godt med tallet ditt hvis jeg ikke legger til investeringskrav og risiko, dvs. en kalkulasjonsrente på ca 1%. Hvis du øker dette til et mer reelt tall i størrelsen 10 %, som er en nødvendighet for å få kapital til å bygge ut, vil prisen per kWh bli vesentlig høyere.

 

Jeg har brukt en rentefot på 6% og 30 års avdragstid.

Legger jeg inn 10% renter får jeg kr 1,70/kWh, og trolig blir drift og vedlikehold høyere enn vindkraft på land, så mer realistisk med 20 øre/kWh.

Da er vi oppe i kr 1,80/kWh.

Jeg er også usikker på hvor mange år England opererer med som støtteperiode.

Tyskland har brukt 20 år for solenergi sitt vedkommende, men tror ikke det er like lenge i England.

Det er nok et marginalt prosjekt for Statoil sitt vedkommende, men energi og mat fra havet er en industri med et enormt potensiale. 

[Prototyper]

Teknisk levetid på turbinene er 20 år. Med 10% så er du godt over 2 kroner i produksjonskostnad. Det er vell også å betrakte som en optimistisk tilnærming for rentefoten, i spesielt for de første parkene som flyter.

[Simen1]

SiBC: Hvordan tauet oppfører seg i vannet justeres med påmonterte flytere og lodd. Det ser absolutt ikke ut som en spent teltsnor.

[SiBC]

SiBC: Hvordan tauet oppfører seg i vannet justeres med påmonterte flytere og lodd. Det ser absolutt ikke ut som en spent teltsnor.

 

Det er artig at du nevner dette, for jeg skriver faktisk nå en masteroppgave som går på akkurat dette emnet (optimalisering av forankringssystem for Hywind). I oppgaven har jeg sett på fibertau uten noen andre elementer og med både flyteelementer og klumpvekter. Hverken vekter er flyteelementer gjorde noen utslag av interesse, med mindre de fikk så store dimensjoner at løsningene blir upraktiske. I 50-års storm (i Nordsjøen) blir tauet så spent at det er den elastiske stivheten som dominerer. Jeg jobber nå med en sensitivitetsstudie på hvor langt tau og hvor lav stivhet tauet må ha for at det kan være aktuelt for der Hywind Demo nå står (200m vanndyp). Spennende saker absolutt. En utfordring med forankring med fibertau på grunt vann er at fibertauprodusentene har lenge jobbet med å få tauene sine så stive som mulig, ettersom de vanligvis brukes på dypt vann.

[SiBC]

 

SiBC: Hvordan tauet oppfører seg i vannet justeres med påmonterte flytere og lodd. Det ser absolutt ikke ut som en spent teltsnor.

 

Det er artig at du nevner dette, for jeg skriver faktisk nå en masteroppgave som går på akkurat dette emnet (optimalisering av forankringssystem for Hywind). I oppgaven har jeg sett på fibertau uten noen andre elementer og med både flyteelementer og klumpvekter. Hverken vekter er flyteelementer gjorde noen utslag av interesse, med mindre de fikk så store dimensjoner at løsningene blir upraktiske. I 50-års storm (i Nordsjøen) blir tauet så spent at det er den elastiske stivheten som dominerer. Jeg jobber nå med en sensitivitetsstudie på hvor langt tau og hvor lav stivhet tauet må ha for at det kan være aktuelt for der Hywind Demo nå står (200m vanndyp). Spennende saker absolutt. En utfordring med forankring med fibertau på grunt vann er at fibertauprodusentene har lenge jobbet med å få tauene sine så stive som mulig, ettersom de vanligvis brukes på dypt vann.

Tenkte jeg skulle gi en oppdatering på denne saken, ettersom du virket interessert. I forbindelse mer flere forsøk på å lage et forankringsystem med fibertau og flyteelement har jeg funnet noe jeg tror er et godt resultat. Kort sagt så består hver line av 1000m med fibertau og en 65m3 bøye (ca 4x4x4 meter). Volum på bøye og dens plassering langs linen er viktige parameteren for dette systemet.

[Simen1]

Takk for oppdatering!