Han vil ikke flytte sammen. Overreagerer jeg?

[Mjaurits]

Meg og typen har vært sammen i ca 2 år nå. Har egentlig nevnt for en stund siden at jeg var inne på tanken om å flytte inn, og han har hele tiden sagt at han ikke er klar for dette. 

 

Først vil jeg gjerne nevne og at når vi først ble sammen var han akkurat ferdig med videregående, og ikke i noen spesiell jobb. han er en person som er veldig avhengig å ha folk rundt seg, og ikke såå glad i å være alene. Jeg, derimot, er har ikke hatt noe problem med å være alene. Og i fra mitt forrige forhold så var jeg ikke så mye med kjæresten (typ 2-3 dager sammen i uken, hvor vi sov sammen osv). Men med en gang meg og han her ble sammen, så tilbringa vi hver dag sammen. Sov sammen hver dag. På et helt år var vi vel vekke fra hverandre kanskje 5 dager sammenlagt. Og hvis jeg ville sove hjemme, eller være alene så ble han nesten litt fornærmet og sur. Han skjønte liksom ikke hvorfor. 

Ettersom vi hadde det sånn, og vi hadde det veldig fint så tenkte jeg det var naturlig å gjerne etter hvert flytte inn sammen.

 

Men så begynte han på skole, og fikk nye venner, og hadde mye jobb osv. Så nå er ikke vi like mye sammen lenger, og det virker ikke som han har det behovet lenger. Følte veldig på en periode at jeg bare ble "brukt" mens alle vennene hans var vekke (i militæret) og han ikke hadde noe spesielt å ta seg til. Da jeg tok opp at jeg ville flytte inn med han, ble han med en gang sånn "nei, dette er jeg ikke klar for". For meg kom dette liitt som en sjokkbeskjed, og tok det dessverre veldig nær av meg. Skjønner jo at dette ikke nødvendigvis er noe personlig. Har tatt det opp flere ganger i senere tid også, og det er fortsatt det samme ett år senere. Han er ikke klar, og han skjønner ikke hvorfor ikke jeg kan akseptere dette.

 

Jeg vet det er en stor mulighet for at jeg overreagerer, og at jeg er litt overfølsom. Men jeg er skikkelig fortvilet, og aner ikke råd. Føler nesten at det er en dealbreaker. Vil han noen gang bli klar? vil det bli om mange år? er jeg urimelig? har såååå mange spørsmål som svirrer i hodet mitt.  

 

Hadde vært utrolig greit å få litt råd/kritikk fra noen andre. Eller bare noen som har vært i samme situasjon, fra "min side", eller fra hans. 

[G27]

Hvorfor er det så viktig for deg å flytte sammen med typen? Tenk igjennom svaret ditt og skriv det ned. Les så igjennom det. Er det egentlig gode grunner?

[oscrue10]

Forstår deg godt. Virker naturlig å  flytte sammen etter så lang tid, hvis det ikke er veldig gode grunner til å ikke flytte sammen. Man blir naturligvis usikker på hvor dette bærer hen, om han virkelig ser på dette som et seriøst, langvarig forhold osv.

[Mjaurits]

Hvorfor er det så viktig for deg å flytte sammen med typen? Tenk igjennom svaret ditt og skriv det ned. Les så igjennom det. Er det egentlig gode grunner?

Du stiller egentlig et veldig godt spørsmål. For meg føltes det naturlig, spesielt i forhold til hvordan vi hadde det (rundt den tiden jeg først begynte å tenke på det). Det vil gjøre ting veldig mye enklere i forhold til å se hverandre mer, uten at det nødvendigvis blir noe "press" på at vi må være med hverandre hele tiden. Og selvfølgelig, det at det er så mye stress med "flyttelasset" hver gang jeg skal sove hos han - er tross alt jente, så blir fort mye å ta med seg. haha. Han forrige jeg var sammen med (i 3 år) vurderte jeg ikke en gang å flytte inn med. For det føltes aldri som det naturlige neste sted, ettersom det ikke helt funket mellom oss på mange nivåer. Men her føles det så riktig. Er blitt utrolig glad i gutten, og på sett og vis "avhengig" av å ha han rundt meg (selvfølgelig ikke til en hver tid). Vet ikke om jeg kan svare noe bedre på det, og om dette i det hele tatt er noen gode grunner. Men var allikevel til stor hjelp dette. Så takk

[Mjaurits]

Forstår deg godt. Virker naturlig å  flytte sammen etter så lang tid, hvis det ikke er veldig gode grunner til å ikke flytte sammen. Man blir naturligvis usikker på hvor dette bærer hen, om han virkelig ser på dette som et seriøst, langvarig forhold osv.

Haha, er litt godt med forståelse. Merket det virkelig med en gang han sa at han ikke var klar for det. Ble helt sykt usikker på forholdet vårt, og hva han vil videre. Jeg prøver virkelig å høre på hva han sier, men er så vanskelig å "godta" det på en måte.. 

[G27]

Hvor gammel er dere? 20? Har dere skikkelige jobber? Skal ingen av dere studere? Er det ingen av dere som kanskje må flytte for å få "drømmejobben"?

 

Når to stk. Flytter sammen bør jobb og fremtidsplaner være på stell. Det er nemlig vanskeligere å ta slike valg når det vil påvirke en annen persons livs-/bosituasjon, særlig en man elsker.

[Mjaurits]

Hvor gammel er dere? 20? Har dere skikkelige jobber? Skal ingen av dere studere? Er det ingen av dere som kanskje må flytte for å få "drømmejobben"?

 

Når to stk. Flytter sammen bør jobb og fremtidsplaner være på stell. Det er nemlig vanskeligere å ta slike valg når det vil påvirke en annen persons livs-/bosituasjon, særlig en man elsker.

Jeg er 22 og han er 21 (94 og 95 modell). Han er nesten ferdig med første året i studie, og jeg skal begynne til høsten. Vi har begge jobb ved siden av nå, og frem til jeg studerer har jeg en fulltidsjobb. Vi er begge to i samme by, og han skal mest sannsynligvis flytte ut fra kompisgjengen han bor med nå. Han har tenkt til å spørre en annen kompis om de kanskje skal heller bo sammen. Det var dette som fikk oss til å snakke om dette (igjen). 

 

Vet ikke om jeg kan si at vi har alt på stell for fremtiden (noen av oss), men er vel ikke såå langt i fra det heller. Må jo nesten bli ferdig med studie, før jeg kan si noe sånt.

Han har og tidligere sagt at han kanskje vil vente til han er ferdig med studie før vi evt. flytter sammen. Kan jo ha noe med det du sier å gjøre. Men jeg klarer ikke å se på det på samme måte. For meg vil det bare gjøre det lettere å flytte sammen (ser jeg for meg). Jeg har ikke lyst til å vente i 3 år før vi evt. vurderer å bo sammen..

[ilpostino]

Jeg synes det er litt sært han ikke vil/føler seg klar etter 2 år. Jeg synes det er ganske naturlig å ha flyttet sammen iallefall innen det har gått et års tid men så er jeg litt eldre enn dere også.

[AnonymDiskusjon]

Hvorvidt man skal flytte sammen eller ei har overhodet ingenting å gjøre med hvor lenge man har vært sammen.

 

Det finnes to grunner til at man flytter sammen. Den ene er rent praktisk; hvis man uansett tilbringer mesteparten av de fleste dager sammen er det rett og slett mer praktisk å bo sammen og drive én bopæl i stedet for 2. Den andre har å gjøre med sammenfallende målsetninger; hvis man uansett har bestemt seg for å tilbringe overskuelig fremtid sammen med vedkommende, og man harmonerer med tanke på jobb, mobilitet osv., kan det være like greit å flytte sammen.

 

Disse to henger ofte sammen og har ikke nødvendigvis skarpe skiller.

 

Når man er ung og studerende er det ofte ikke sikkert hvor i verden man ender opp, så det å skulle binde seg til ett sted ved å flytte sammen med en partner er nok ikke det aller lureste man gjør. Nå er dere riktignok i starten av studiene begge to, slik at dere nok vil være relativt stedfaste i hvert fall de neste 3-5 årene. Med mindre en av dere vurderer et utvekslingsprogram i løpet av studietiden, så klart. Så, flytter man sammen nå må man gjøre det med tanke på at det kan enten begrense en når en skal søke jobb, eller i det minste plassere en i en situasjon hvor man må velge mellom samboerskapet eller drømmejobben.

Anonymous poster hash: 3c91d...b16