Promillekjøring med ståhjuling mm

[arne22]

Kan man bli dømt for promillekjøring ved kjøring av "ståhjuling" på samme måte som hvis man promillekjører med bil? Hvordan er rettspraksis rundt promilekjøring med tråsykkel? Hvordan er hastigheten til en tråsykkel i forhold til en "ståhjuling". Hvilket redskap har størst skadepotensiale, en ståhjuling eller en tråsykkel? Er 96.000 Kr en passe bot for å kjøre ståhjuling med 2 i promille?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/hoeyesterett/fyllekjoerte-med-staahjuling-ble-frifunnet-naa-er-dommen-opphevet/a/23661922/

Hvilken dom er ellers viktigst og som har størst behov for overprøving i lagmannsrett, eller et vedtak om å frata foreldrene sine barn eller en dom omkring promillekjøring med "ståhjuling"? Kan man gå ut fra at en dom i tingretten alltid vil være "riktig"? Er det samfunnsmessig viktigere å få straffet en beruset fører av en ståhjuling med den rette straff enn å oppnå en riktig dom i en barnefordelingssak?

Endret 19. april 2016 av arne22

[Isbilen]

De fleste ståhjulinger har vel en toppfart på 16-20 km/t. Det gir et betydelig skadepotensial, både for den som tryner og den som blir påkjørt. Det er ingen tvil om at det bør reageres. 96000 kroner er mye penger, men i promillesaker skal boten tilpasses inntekt. Spørsmålet er jo om det blir riktig. Så vidt jeg forstår mistet han i hvert fall ikke lappen.

Når det ikke har vært slike saker tidligere, blir denne ganske viktig. Fremtidige rettsavgjørelser vil nemlig avhenge av den. At hendelsen i og for seg er ganske tøvete er så sin sak.

[Herr Brun]

Man kan bli dømt for promillekjøring med selvbalanserende kjøretøy, ja. Det er straffbart å føre motorvogn i beruset tilstand, og en motorvogn er et kjøretøy som blir drevet fram av motor. Et kjøretøy er en innretning som er bestemt for å kjøre på bakken uten skinner. En segway er åpenbart en innretning som er bestemt for å kjøre på bakken uten skinner, og den har utvilsomt en motor. Spørsmålet er derfor om det er grunnlag for å tolke begrepet innskrenkende slik at en segway faller utenfor. I forarbeidene har man noen uttalelser om at lekebiler mv. muligens må unntas basert på en "praktisk og fornuftig avgrensning". I senere lovbehandling har man antatt at elsykler ville være omfattet av definisjonen, og man har derfor fastsatt en forskriftshjemmel for å unnta enkelte typer kjøretøy fra motorvogndefinisjonen selv om de i utgangspunktet faller innenfor. I den forskriften er det gjort unntak for elsykkel, men ikke for selvbalanserende kjøretøy.

 

Jeg kan ikke skjønne at det basert på dette er grunnlag for å si at en Segway ikke er en motorvogn, og det er åpenbart grunnlag for straff.

 

Våset ditt om barnefordeling og barnevern nnlater jeg pent å kommentere, det er en tøvete problemstilling.

[krikkert]

"Behovet" for å få lagmannsrettens dom (her var det snakk om et lovanvendelsesspørsmål, noe som det vanligvis er mer interessant å få lagmannsrettens oppfatning om, særlig når det som her er snakk om et ferskt spørsmål) reguleres av straffeprosessloven § 321 første til tredje ledd:

 

 

 

Anke til lagmannsretten om forhold hvor påtalemyndigheten ikke har påstått og det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn mv., kan ikke fremmes uten rettens samtykke. Samtykke skal bare gis når særlige grunner taler for det. Samtykke er likevel ikke nødvendig når siktede er et foretak, jf. straffeloven kapittel 4.

 

Anke til lagmannsretten kan for øvrig nektes fremmet når retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. Anke fra påtalemyndigheten som ikke er til gunst for siktede, kan også nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd.

 

Anker som angår forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, kan bare nektes fremmet i de tilfeller som er nevnt i annet ledd annet punktum. Leddet her gjelder ikke anke i sak om overtredelse av straffeloven3 § 274 første ledd.

 

Siden påtalemyndigheten påsto fengsel i mindre enn 6 år er det annet ledd som er relevant, hvor en anke fra tiltalte kan nektes fremmet "når retten finner det klart at anken ikke vil føre frem", og en anke fra påtalemyndigheten i tillegg kan nektes fremmet hvis "anken gjelder spørsmål av mindre betydning" eller det "ikke er grunn til at anken blir prøvd".

 

I barnefordelingssaker gjelder tvisteloven § 29-13 første og annet ledd om "behovet" for å få dom fra lagmannsretten:

 

 

 

(1) Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 125 000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken.

 

(2) Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.

 

Barnefordeling er ikke en sak om formuesverdier, noe som vil si at en anke bare kan nektes fremmet hvis lagmannsretten finner det "klart at anken ikke vil føre fram".

 

Det er altså i realiteten enklere å få en sivil sak om barnefordeling behandlet i lagmannsretten enn en straffesak. Ethvert krav om barnefordeling krever lagmannsrettens enstemmighet for å nekte behandling, mens mange straffesaker krever lagmannsrettens positive samtykke for å behandle saken.

 

For barnevernssaker (som ikke er barnefordelingssaker) er det snevrere grunner. Her har man innskrenket ankeretten slik at man i praksis ikke kan anke over tingrettens bevisbedømmelse alene (siden denne allerede har fått en toinstansbehandling). Lovanvendelsesspørsmål vil regelmessig enten være særdeles godt avklart i rettspraksis eller slippe inn til ankeprøving i medhold av § 36-10 annet ledd bokstav a. Saksbehandlingsspørsmål slipper inn etter bokstav c, og slik jeg forstår det er ikke vesentlighetskravet veldig strengt (men, som i sivilretten for øvrig, kreves det at feilen har påvirket dommens innhold). Har man nye fakta ivaretas dette av bokstav b. Men hvis du bare vil ha en "Hail Mary"-behandling fordi du er misfornøyd med tingrettens og fylkesnemndas avgjørelser må du kunne vise til en vesentlig svakhet ved avgjørelsen etter bokstav c.

 

Det er ikke alle felter hvor man har samme behov for overprøving i lagmannsretten. De klassiske ankegrunnene er lovanvendelse, saksbehandling, bevisbedømmelse, og (for kjennelser og beslutninger) skjønnsvurdering. De to første er viktigere enn de to siste.

 

Man kan ikke gå ut fra at en dom i tingretten alltid er riktig. Men man kan heller ikke gå ut fra at en dom i lagmannsretten alltid er riktig, og heller ikke en dom i Høyesterett. Det man kan gå ut fra er at når partene (med advokatbistand) har fått prosedere fakta i to omganger er fakta så godt opplyst som det lar seg gjøre, slik at videre anke må basere seg på noe annet enn at man er misfornøyd med den faktiske bevisbedømmelsen.

[Vox_populi]

Elektrisk rullestol skal ha max. hastighet på 9,9 km/t, og den er definert til ikke å være kjøretøy, selv om den som kjent drives utelukkende med motor. Den som bruker en slik er altså ansett som gående, og følger trafikkreglene som gjelder for slike. Formodentlig kan en da heller ikke dømmes for promillekjøring med en sånn.

[arne22]

Det mener jeg stemmer og at disse sakene har endt med frifinnelse for de festdeltakende rullestolbrukerne.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-trafikk/dro-hjem-fra-fest-i-rullestol-tatt-for-fyllekjoering/a/10141082/

Man kunne jo kanskje forsøke å argumentere med at for å klare å holde seg oppreist og "gående" under hjemtransporten så er man avhengig av å bruke en "ståhjuling", slik at man har noe å støtte seg på. 

Det gode med å spå om framtiden, og framtidige rettsavgjørelser, hva angår promillekjøring med "ståhjuling" det er at "fasit følger". Eler på godt norsk: "Ti me vil sjå".

Endret 19. april 2016 av arne22

[arne22]

Det kan nok holde hardt med å argumentere for at ståhjulingen ikke er et kjøretøy når man kikker i forskriftens paragraf 1 og 2:

 

http://lovdata.no/forskrift/1986-03-21-747/§1

 

http://lovdata.no/forskrift/1986-03-21-747/§2

 

Hvis man skal spå om framtiden:

 

Ståhjulsjåføren blir bøtelagt for promillekjøring men boten vil ikke være på nivå med boten for å kjøre bil i påvirket tilstand. Ståhjulssjåføren vil bli dømt for promillekjøring men boten vil bli en god del redusert.  

Endret 19. april 2016 av arne22

[The Avatar]

Å argumentere med at ein brukar ståhjulingen for å støtte seg på kan vell ikkje ha noke for seg? Heile poenget med ein ståhjuling er jo at ein ikkje skal støtte seg på den sidan alle slike bevegelser vil føre til ei endring i hastigheit eller fartsrettning.

 

Når det gjeld rullestol og promillekjøyring så blir det ei anna sak sjølv om det er enkelte likheiter. Om ikkje anna fordi nødvendigheita av å bruke kjøyretøyet vegd opp mot risikoen er annaleis.

Å bruke ein ståhjuling i fylla vil i dei aller fleste tilfeller være ein unødig tilleggsrisiko for både føraren og andre trafikkantar. Fyllekjøyring med elektrisk rullestol vil i mange tilfeller kunne være einaste måte å forlytte føraren på.

[arne22]

Nei, det var nok en spøk. Da er det nok en bedre ide å legge ned en skinnegang til nærmeste bar, slik at man kan argumentere med at man ikke kjører noe kjøretøy, men der i mot en sporvogn, ref veitrafikkloven §2 andre ledd, første punktum. http://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§2

 

Da finner man jo også veien hjem.

Endret 19. april 2016 av arne22

[Inge Rognmo]

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-06-11-100/KAPITTEL_2#%C2%A73a

[Konto brukes ikke]

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-06-11-100/KAPITTEL_2#%C2%A73a

 

Men er det snakk om tog her?

jernbane

railway, railroad, rail ('jæːɳbɑːnə)

substantiv maskulin

1. skinnelagt trasé for tog Jernbanen går parallelt med motorveien.

2. fremkomstmiddel som kjører på jernbane (1), tog Reiser dere med fly eller jernbane?

3. stasjon langs jernbanestrekning, togstasjon, jernbanestasjon I hvilken retning ligger jernbanen?

[krikkert]

Lovens definisjon går foran ordbokas. Jernbaneloven § 1 definerer sitt virkeområde slik: 

 

 

 

Loven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel. Loven gjelder også faste og løse innretninger og all aktivitet knyttet til jernbane.

 

Kriteriet er at det er snakk om "sporbundet transportmiddel". Legger man spor hjemmefra og til arbeidet, og man bruker et fremkomstmiddel som er bundet til dette sporet, og dette fremkomstmiddelet er "rullende materiell", vil man rammes av jernbaneloven § 3a om rusmiddelforbud. 

 

Merk imidlertid at fråhaldspliktforskrifta presiserer at jernbanelova § 3a bare gjelder for personell "som gjer teneste for jernbaneverksemda". Den vil altså ikke kunne brukes for å straffe en amatør-fører. En slik fører vil imidlertid kunne straffes for å ha brutt jernbaneloven § 3d fordi han ikke har førerrett. 

[Herr Brun]

Høyesterett har talt: segway er motorkjøretøy etter vegtrafikkloven § 22, og du kan straffes etter promillereglene.

 

http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/avgjorelser-2016/avdeling---straffesaker1/kjoring-med-tohjulet-selvbalanserende-kjoretoy-i-alkoholpavirket-tilstand/