Dokumentert fravær, psykiske vansker

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg sliter med angst og depresjoner, har en del fravær fra skolen pga dette (her snakker vi 20-30 dager og en del timer første termin, nå andre termin har jeg ikke turt å se på fraværet). Til tross for høyt fravær har jeg gode karakterer (4 i noen fag, 5 i noen og to 6). Jeg jobber med skolearbeid hjemme og er motivert til å få et vitnemål. Jeg har god kontakt med lærerne, de er forståtte med situasjonen min, jeg har dokumentasjon fra psykolog og ja. Alt sånt er i orden. 

Jeg er derimot veldig redd for hvordan det skal gå å søke på høyere utdanning, og jobb, når den tid kommer. Hvor mye har det å si? Jeg har hørt så mye, både at fravær teller og ikke teller, læreren min beroliger meg med at det er dokumenter og alt er i orden da, men er det egentlig det? Vil en arbeidsgiver se på grunnen til fraværet mitt? 

Skal sies at jeg starter ikke på høyere utdanning før psyken min er betraktelig bedre. Er så vidt jeg kommer meg gjennom vgs liksom.  

Anonymous poster hash: 9a49d...941

[Malin4]

Hei! Jeg har angst og depresjon også og har også en del fravær! Jeg forstår deg 100%. Fraværet ditt vil stå på vitnemålet, Men siden du har dokumentasjon på at fraværet gjelder psykisk lidelse så er alt i orden! arbeidsgiver vil nok se på fraværet og på dokumentet. Håper det ihvertfall var litt til hjelp. Har det akk på samme måte og der e helt forferdelig og slitsomt! Håper du får god hjelp fra psykolog. Stå på!

[Intox]

På høyere utdanning har det ingenting å si, så lenge du står i alle fag og har godt nok snitt til hva enn du skal søke bryr ikke samordna opptak seg. Det er mest sannsynlig ingen som vil be om VGS vitnemål når du skal søke jobb med høyere utdanning. Ville ikke brydd meg noe særlig om det

[AnonymDiskusjon]

Malin4:

 

Er du virkelig naiv nok til å tro at en arbeidsgiver gidder bruke tid på noen med plager, og at en forklaring på fraværet fra psykolog gjør at man stiller i nærheten av likt med andre, uten fravære og dokumenterte problemer, om man ikke har gjort noe i ettertid som sannsynliggjør at man har problemene under kontroll?

 

Sliter man såpass at man ikke får gjennomført vanlig skolegang på vanlig vis, så stiller man bakerst i køen og det blir et rent helvette å få seg jobb "bare" basert på videregående, høyt fravær og en uttalelse fra en psykolog. Heldigvis fins det håp, og om man ikke kommer noen vei med å holde kjeft om problemene og forsøke å finne jobb på egen hånd der man lyver på seg at man er friskere enn man er - så fins det god hjelp å få fra NAV med å komme inn på arbeidsmarkedet. (Og minst like viktig - med å gjøre det mulig å få god oppfølging av de plagene man har - sånn at man kan komme til det punktet at man fungerer godt og er istand til å gjøre en like god jobb som "alle andre".)

 

For høyere utdanning, så er det som nevnt helt uproblematisk hva det står på vitnemålet ditt. Når man først er igang, så har man også mye større rom for tilpasninger underveis enn det man har på videregående - og mer frie tøyler generelt. (Ingen reagerer om du velger å være mer hjemme enn gjennomsnittsstudenten.) Studieveiledere bruker å være veldig forståelsesfulle og løsningsorienterte, ved behov kan man finne et opplegg som passer akkurat deg! Lånekassen er fin og forutsigbar også når man har litt problemer - om man ryker på en smell og mislykkes et semester eller to, så kan man allikevel fortsette. 

 

"Cluet" med å komme seg videre, og få seg jobb - er å kunne vise til positiv fremgang, og nok mestring til at man åpenbart har kommet noen vei med det som var problemet. Veien om høyere utdanning er fin i så måte. Det er akseptert og "greit" å bruke flere år ekstra, om man trenger det. Siden det tar på, og kan ta årevis å få god kontroll med psykiske problemer, så er det veldig greit å gjøre det mens man samtidig er igang med en utdannelse der du styrer tempoet og din egen hverdag.

 

Sliter du deg gjennom videregående med høyt fravær, for så å senere få kontroll på dine problemer *og* fungere nok til at du kommer deg gjennom en fin utdannelse som du er fornøyd med - så er det tvilsomt at en arbeidsgiver vil henge seg opp i hvorfor du hadde så mye fravær på videregående. Det er ikke engang sikkert at arbeidsgiveren vil spørre om hvorfor, om du har brukt litt ekstra tid på utdannelsen. Men får du spørsmålet, så vil det at du har kommet deg videre, og mestret det du sliter med - være mye mer verdt enn noe papir fra en psykolog som forklarer fraværet for x år siden. Dit kan du komme!

 

Men ta det et steg om gangen. Å få til et vitnemål nå er viktig! Følg opp det, etter beste evne - samtidig som du tar sykdommen din på alvor. Det er mulig å bli bedre, og selv om man sliter med "angst og depresjoner" kan man komme utrolig langt, om man jobber målrettet og langsiktig. Det kan være lurt å ta litt hensyn til plagene dine når du velger hva du vil studere videre - ikke gå rett på et virkelig krevende studie, det går fort galt.

 

(Ikke gjør som meg... mislyktes med tre forskjellige høyere utdanninger før jeg svelget stoltheten og søkte hjelp.)

 

 

-Anonym sliter, med en hel haug med psykiske problemer som er kommet halvveis mot målet om en fin mastergrad og givende jobb.

Anonymous poster hash: bbd0e...206

[AnonymDiskusjon]

Hvor skjeivt er vi som samfunn kommet når man bare skal måle og veie prestasjoner, føyningsdyktighet i forhold til skrevne og uskrevne regler mm. ?

 

Jo tydeligvis så langt, at enkelte blant oss kan føle seg som tapere.

 

Når alle også blir lært opp til at å hakke på individier som ikke passer i malen, så blir det også igjen svært få villige arbeidsgivere som kan gi disse en sjanse. De må så innom tiltak gjennom NAV for å bli sortert, forsøkt formet til malen igjen og til slutt enten plassert i tilpasset tiltak eller kassert som ufør.

 

Vi er alle individer med forskjellige ressurser som kan komme til nytte. Men, dette blir fort glemt i det kyniske arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 0c3f0...c97

[Kalevala]

Hvis du tar videreutdanning, høyskole eller universitet - vil fraværet på VGS neppe ha noe å si. 

 

En arbeidsgiver får vanligvis mange søknader, har begrenset med tid til å gå igjennom urelevante detaljer - og vil først og fremst være interessert i papirer fra høyere utdanning.   

[tvv]

Hvis du tar videreutdanning, høyskole eller universitet - vil fraværet på VGS neppe ha noe å si. 

 

En arbeidsgiver får vanligvis mange søknader, har begrenset med tid til å gå igjennom urelevante detaljer - og vil først og fremst være interessert i papirer fra høyere utdanning.   

 

 Det er ingen tvil om at arbeidsgiver vil se på fraværet! Fravær er penger for arbeidsgiver - MEN om dette kan sies å være en kronisk sykdom kan arbeidsgiver få fritak fra arbeidsgiverperioden - så når du søker jobb er det lurt at du bekrefter at de som ansetter deg slipper arbeidsgiver perioden.  Mye henger selvsagt også sammen med om jobben du søker/har tåler mye kort-tids fravær.  Håper situasjonen bedrer seg og at alt ordner seg for deg!