Jeg 39, hun 25. Hvor lurt er det?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er i et forhold med en jente på 25. Til nå har det vært mye fokus på å ha det gøy, og det er gøy. Men jeg tenker mye på fremtiden. En aldersforskjell på 14 år er jo relativt mye, og med tanke på fremtiden vil det jo kanskje bli store forskjeller mellom meg og henne.

 

Hun er helt sikker på at hun ikke har noen problemer med aldersforskjellen, og jeg tror hun mener det. Jeg har jo litt mer livserfaring enn henne, og er kanskje litt mer realistisk enn henne også.

 

Jeg har hatt flere lange forhold som har endt med at jeg ikke har hatt det bra og det har blitt slutt. Nå har jeg det veldig fint, og vi har mange av de samme interessene og drømmene om fremtiden. Jeg har ikke barn fra før eller noe annet som kompliserer noe nevneverdig.

 

Jeg er bare usikker på om jeg skal satse på dette, både med tanke på meg selv og med tanke på henne.

 

Er det noen i andre liknende forhold med samme type aldersforskjell som har noen erfaringer på dette området?

 

Anonymous poster hash: 5b410...d33

Anonymous poster hash: 5b410...d33

[AnonymDiskusjon]

Aldersforskjellen i seg selv er ikke noe problem, men jeg skulle ønske at dere begge to var fem år eldre, skjønner du hva jeg mener da? I et forhold så er det mye viktigere å ha like verdier og fremtidsplaner enn felles interesser, og når man er 25 så prøver man fortsatt å finne sitt ståsted på disse områdene. 

 

Dette kan gå hvis hun har funnet sine verdier, meninger, interesser og har fremtidsmessige planer for fremtiden. Mange 25 åringer har ikke det, men noen har det. Vil hun ha barn? For eksempel. Når kunne hun tenke seg å få barn?

 

Mange er litt usikre på de områdene. Når jeg var 25 ville jeg ikke ha barn, men jeg ville hatt det på et senere stadie i livet. 

 

Ellers ønsker jeg deg lykke til.

Anonymous poster hash: 19b01...6f4

[AnonymDiskusjon]

Alderen er ikke et problem. 14 år er heller ikke en ekstremt uvanlig aldersforskjell. Litt under 5% av alle ekteskap har en aldersforskjell på 10-14 år.

 

Så lenge begge er komfortable så er det bare å kjøre på.

Anonymous poster hash: 0e932...d0d

[Ozelot]

Har noen av dere barn?

[Anonym75896532654]

Jeg føler du står i et problem med å akseptere det selv, hvis det plager deg mye så ville jeg nok kanskje ha snakket med henne om det og hvordan det plager deg? 

[AnonymDiskusjon]

Det eneste som kan stå i veien for dere er livsfase. 

 

At hun vil ha barn om 5-8 år, kanskje to eller tre. Eller ingen.

At du vil ha barn om 3-4 år, eller ingen.

Kjøpe hus/leilighet, barnehage, skole, jobb.

 

Når disse faktorene er borte (at man er ferdig med å få barn vs vet 100% at man ikke vil ha det), så pleier mange å krysse disse livsfasene .

Anonymous poster hash: 19b01...6f4

[Malvado]

Jeg ser på dette som et ikke problem , en kvinne på 25 år begynner å bli ferdig med "modenhets" perioden , mens en mann er trolig ikke helt ferdig før en plass mellom 26 - 30  (varierer selvsagt der også ) , så lenge dere føler at dere har det bra sammen så er det ikke så mye mer å tenke på.

 

Prat med henne om hva hun tenker om fremtiden og om familie er viktig for dere , finn ut av hvordan dere ønsker det å gå utifra dette for å finne ut om dere skal fortsette å være sammen.

[guest_anon]

kjør på

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar 

 

Jeg sliter ikke så veldig med dette, men tenker endel på om jeg skal bare "kjøre på" eller legge vekt på noen av de tankene jeg har. Jeg snakker en gang i blant med henne om aldersforskjellen, men som sagt så har vi ikke snakket veldig seriøst om fremtiden, bare litt hva vi tenker om den.

 

Vi er ganske like på mange områder, vi har ikke barn, hun vil ha barn, jeg vil ha barn, jeg kjenner flere som har blitt far i 40-årene, så er ikke så veldig stressa på at jeg skal bli en "gammel" far. Jeg har uansett ikke funnet noen jeg vil ha barn med fram til nå, og var blitt komfortabel med tanken på å ikke bli far i det hele tatt, så om det skjer er det bare et pluss.

 

Jeg føler hun også er litt ferdig med å feste fra seg, fått seg en utdanning, fått fast jobb osv, og jeg er der også, så vi er på en måte på samme plass i livet, mye pga at jeg har brukt 10 år på å finne meg selv, reise rundt, jobbe litt her og der, og til slutt fått meg en utdanning litt seint i livet.

 

Jeg vil gjerne følge hjertet, og det er det jeg kjenner mest for å gjøre 

Anonymous poster hash: 5b410...d33

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser på dette som et ikke problem , en kvinne på 25 år begynner å bli ferdig med "modenhets" perioden , mens en mann er trolig ikke helt ferdig før en plass mellom 26 - 30  (varierer selvsagt der også ) , så lenge dere føler at dere har det bra sammen så er det ikke så mye mer å tenke på.

 

Prat med henne om hva hun tenker om fremtiden og om familie er viktig for dere , finn ut av hvordan dere ønsker det å gå utifra dette for å finne ut om dere skal fortsette å være sammen.

 

Dette stemmer ikke. Hvert fall ikke i en såpass stor grad at man kan kalle det modenhet. På min FB er det like mange 25 åringer som er modne som umodne, av både kvinner og menn. Forskjellen mellom dem er hva de ønsker å prioritere der og da. Noen vil bare studere, andre vil gifte seg og gå inn i et seriøst forhold og få barn, andre vil ha forhold som ikke er liv laga - men det gjør ingenting fordi man ikke føler at man har hastverk. Kjenner like mange kvinner og menn som er forskjellige på disse områdene.

 

Anonymous poster hash: 19b01...6f4

[AnonymDiskusjon]

 

Takk for svar 

 

Jeg sliter ikke så veldig med dette, men tenker endel på om jeg skal bare "kjøre på" eller legge vekt på noen av de tankene jeg har. Jeg snakker en gang i blant med henne om aldersforskjellen, men som sagt så har vi ikke snakket veldig seriøst om fremtiden, bare litt hva vi tenker om den.

 

Vi er ganske like på mange områder, vi har ikke barn, hun vil ha barn, jeg vil ha barn, jeg kjenner flere som har blitt far i 40-årene, så er ikke så veldig stressa på at jeg skal bli en "gammel" far. Jeg har uansett ikke funnet noen jeg vil ha barn med fram til nå, og var blitt komfortabel med tanken på å ikke bli far i det hele tatt, så om det skjer er det bare et pluss.

 

Jeg føler hun også er litt ferdig med å feste fra seg, fått seg en utdanning, fått fast jobb osv, og jeg er der også, så vi er på en måte på samme plass i livet, mye pga at jeg har brukt 10 år på å finne meg selv, reise rundt, jobbe litt her og der, og til slutt fått meg en utdanning litt seint i livet.

 

Jeg vil gjerne følge hjertet, og det er det jeg kjenner mest for å gjøre 

 

Anonymous poster hash: 5b410...d33

 

Da ville jeg bare kjørt på Dette høres bra ut! Lykke til

 

Anonymous poster hash: 19b01...6f4

[Gjest Bruker-245639]

Hvis dere vil det samme for fremtiden, kjør på.

[Kea]

Jeg ville ikke anbefalt det, men det er på grunn av mine egne erfaringer med store aldersforskjeller (over 10 år er stort for meg). Men selvfølgelig, alle er forskjellige, og selv om det sies at menn utvikler seg sånn og sånn og kvinner slik og slik, så er vi likevel forskjellige, sånn at det ikke alltid stemmer. Det som er viktig med slike forskjeller i alder, er at dere er 100% sikker på hva dere vil i et forhold, men saken er at det kan også forandre seg med tiden. Mennesket er i stadig forandring gjennom hele livet; ting man var bombesikker på i ett øyeblikk, kan endre seg med tiden. Men på den annen side, så angrer en ofte mer på ting en ikke gjør enn ting en gjør. Bare vær oppmerksom på at alt dere tror dere vet om fremtiden nå kan endre seg.

[Malvado]

 

Dette stemmer ikke. Hvert fall ikke i en såpass stor grad at man kan kalle det modenhet. På min FB er det like mange 25 åringer som er modne som umodne, av både kvinner og menn. Forskjellen mellom dem er hva de ønsker å prioritere der og da. Noen vil bare studere, andre vil gifte seg og gå inn i et seriøst forhold og få barn, andre vil ha forhold som ikke er liv laga - men det gjør ingenting fordi man ikke føler at man har hastverk. Kjenner like mange kvinner og menn som er forskjellige på disse områdene.

 

Anonymous poster hash: 19b01...6f4

 

 

Godt mulig , men ser du på 25 åringer gutter så vil nok en langt større andel være umodne enn modne.

Jeg sa tross alt "begynner" , noe som betyr at avviket mellom en etablert person i 40 årene og en kvinne på 25 år kan fungere langt bedre enn feks 2x 25.

 

Det viktigste man skal huske på er :

 

*Felles interesser.

*Fyller ut hverandre.

*Har egne interesser som man ikke nødvendigvis har til felles.

*Har mer eller mindre de samme ønsker for fremtiden.

 

Jeg mener personlig at vi menn har vår storhetstid rundt 20 til 40 ish , spesielt 30 årene er det mange endringer og vi tar stort sett langt mer voksne og mer gjennomtenkte valg enn når vi var 20. Kanskje snakker jeg utifra egenerfaring og dette ikke stemmer i det hele tatt, men jeg føler i det minste at det er slik...

[AnonymDiskusjon]

 

Det viktigste man skal huske på er :

 

*Felles interesser.

*Fyller ut hverandre.

*Har egne interesser som man ikke nødvendigvis har til felles.

*Har mer eller mindre de samme ønsker for fremtiden.

 

Jeg mener personlig at vi menn har vår storhetstid rundt 20 til 40 ish , spesielt 30 årene er det mange endringer og vi tar stort sett langt mer voksne og mer gjennomtenkte valg enn når vi var 20. Kanskje snakker jeg utifra egenerfaring og dette ikke stemmer i det hele tatt, men jeg føler i det minste at det er slik...

 

Jeg er enig med deg her. Personlig føler jeg at jeg er en bedre person nå enn for 10 år siden, dette har mye med hva jeg har opplevd i 20-åra og fram til nå. Hun jeg er sammen med nå vil ha en moden, trygg og kjærlig fyr, og jeg passer inn i de ønskene. Hun sier at gutter på hennes alder ikke har den samme tryggheten og modenheten som jeg har, og at hun er lei gutter som ikke vet hvordan de skal behandle en jente.

 

Samtidig er jeg akkurat passe barnslig og leken til at hun får tilfredsstilt behovene hun har for lek og moro

 

Anonymous poster hash: 5b410...d33

[Skurupu]

Alt som er nevnt her gjelder også for gjevnaldrene par. "Like fremtidsutsikter" er en kvalitet man burde lete etter i alle forhold.

 

Jeg trur ikke dere kommer til å møte noe særlig flere problemer enn det alle andre par også støter på. Jeg ser absolutt ingenting galt i deres aldersforskjell.

[Kea]

Det er sant, Skurupu, men det er mer sannsynlig at man ønsker forskjellige ting på forskjellige stadier i livet. Dette er mer aktuelt jo yngre man er. Så det hadde selvfølgelig vært noe helt annet om det var snakk om en 20-åring og en 34-åring. Jeg selv har merket stor forskjell fra 25 til 26 i måten jeg tenker på, for eksempel. Men dette er virkelig noe disse to må føle på selv. En kan aldri vite utfallet av en avgjørelse med mindre man tar den.

[Malvado]

Ting endrer seg også i livet , eksempelvis :

 

*Når man får barn.

*Når noen dør.

*Sykdom.

 

Dette er uansett utfordringer som vil vise om forholdet er bra nok eller om det vil brytes opp av dette , man vet faktisk ikke før man har kommet såpass langt...

[Andysowhatgg]

Mormor er 63 og gubben hennes 48. De har vært sammen i litt over 25 år nå ^^