Min evige kjærlighetssorg

[Androide]

Heisann!

 

Min beste venn i livet har vært en jente. Vi har delt store deler av livet sammen, bodd på et annet kontinent sammen, reist masse og delt sorger og gleder. Den store ulykken for min del har vært å ha rollen som "den som alltid ville noe mer". Selvsagt er det litt patetisk, men det skal også nevnes for historien at jeg har vært med en god del jenter, hatt mine one-nightere og har hatt muligheter for mer underveis.

 

Vi har bodd i forskjellige byer og har hatt lite kontakt de siste 7 årene, helt til jeg flyttet til Oslo for en tid tilbake. Og da blomstret vennskapen og "sjelevenn"-statusen igjen. Hun er bifil, og har nå begynt å treffe en dame..

 

Dette vekker et helvete av gamle sorg-, sjalusi- og angstfølelser hos meg. I bevisst tilstand er jeg klar på at det aldri kommer til å bli noe mer mellom oss, men ubevisst stiller nok ting seg annerledes. Jeg er en godt voksen mann på 37 år, og jeg blir rett og slett sykt oppgitt over meg selv. Føles ut som man er patetisk, svak og tilbake til 17 års stadiet følelsesmessig.

 

Det verste av alt er at jeg har liksom for lengst har kommet inn i et rytme der jeg føler meg tilfreds med å være alene, uten verken nærhet, sex eller samliv. Så lenge jeg har henne og et par kompiser på lur. Litt som en slags følelsesmessig flat robot, som bare blir ensom en- og annen tirsdag eller søndagskveld. Da kommer tinder appen opp i 15 minutter..

 

Mener liksom at jeg har løsningen også.. løsningen er å finne seg en annen dame å legge sin elsk på, og dele litt skikkelig lidenskap med. I kombinasjon med sosiale aktiviter og kanskje en god mengde fysisk aktivitet/trening. Vet da pokker hva som stopper meg, er henholdsvis greit utseende og oppegående med en god jobb, men er liksom litt "fanget" i mine egne tanker og vaner.. Tenker egentlig for meg selv "Faen ta meg!".

 

Er det noen voksne som har fornuftige innspill i forhold til dette? Handler det om å plukke opp hansken å prøve å finne manndommen sin med en annen dame, eller burde man kanskje flytte langt unna og kutte kontakten igjen? Hadde vært greit med en fasit..

 

Har lyst å beholde det meningsfylte vennskapet, men tror i så tilfelle jeg må være i stand til å dekke andre egne primære behov.

[AnonymDiskusjon]

Da min kamerat hadde følelser for meg, hvor det lå et utrolig godt vennskap der og et bånd som jeg virkelig ikke ville tape, så ble det slik at jeg bare så en eneste mulighet for at dette skulle gå seg til, og det var fullstendig avstand. Jeg gjorde det klart for han at han kunne når som helst ta opp kontakten igjen, når han hadde klart å komme ut av det du beskriver her. Jeg sa at jeg alltid ville være her og at vennskapet alltid ville stå her når det var over. Seks år etterpå tok han kontakt.

 

Det er lenge siden nå, vi er gode venner og han er i et lykkelig forhold med et flott menneske.

Anonymous poster hash: c75a1...ce7

[Androide]

 

Da min kamerat hadde følelser for meg, hvor det lå et utrolig godt vennskap der og et bånd som jeg virkelig ikke ville tape, så ble det slik at jeg bare så en eneste mulighet for at dette skulle gå seg til, og det var fullstendig avstand. Jeg gjorde det klart for han at han kunne når som helst ta opp kontakten igjen, når han hadde klart å komme ut av det du beskriver her. Jeg sa at jeg alltid ville være her og at vennskapet alltid ville stå her når det var over. Seks år etterpå tok han kontakt.

 

Det er lenge siden nå, vi er gode venner og han er i et lykkelig forhold med et flott menneske.

 

Anonymous poster hash: c75a1...ce7

 

Takk for et godt innspill! Håper forsåvidt at jeg slipper å måtte kutte kontakten denne gangen. Vi har forsåvidt allerede hatt vår lange periode separert fra hverandre. Men fører det til negative tanker og følelser hos meg i tiden fremover, vil jeg absolutt vurdere det.

[Gjest Bruker-245639]

Si til henne at hun må velge. Enten lir det dere to med barn og hus og hele den pakka der. Eller så må du flytte langt vekk. Ene og alene fordi du elsker henne så hardt at noe annet ikke er levelig for deg. Du vil trenge noen år på å sørge.