Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Tåler ikke uønsket kritikk


Anbefalte innlegg

Sliter skikkelig med å få kritikk på enkelte saker og ting. Jeg er en mann i midten av 20-årene og føler jeg burde taklet livet nå.

 

For noen uker siden:

Ei dame på jobben sa på en ganske frekk måte at jeg var en sløving pga jeg glemte adgangskortet mitt et par ganger på rad (jeg sliter skikkelig med korttidsminne og det er veldig tungt og stressende å starte dagen for min del, så jeg glemmer lett slike ting)

Jeg måtte inn på dassen for å gråte og så fikk jeg et lite angstanfall.

Ble nok mest såret over manglende forståelse over at min livssituasjon er vanskelig og at man glemmer jo ikke slike ting med vilje...

 

I går så sa kompisen min at jeg var dårlig på rygging med bil, det ødela dagen min og jeg måtte virkelig holde tilbake tårene i natt. Jeg fylles på en måte med hat og vil til slutt ikke være venner med folk som kritiserer meg uønsket eller på en ikke humoristisk måte. Når enkelte folk er småfrekk med meg flere ganger og grensa går så slutter jeg å ta kontakt. Det er vel bare en syk måte å ta "hevn" på.

 

Jeg har studert musikk og i klasserommet brukte vi hver måned å spille av det vi lagde foran 20 stykk som alle skulle komme med ærlig kritikk. Dette gikk helt fint da det var ønsket kritikk og det gikk jo ikke på person.

På forumet tåler jeg forøvrig personangrep og tar det ikke til meg når det er såppas anonymt og "skriftlig".

 

Før taklet jeg egentlig alt, jeg var ikke skral i det hele tatt men nå faller jeg sammen i min egen elendighet ved den minste antydning til negative kommentarer og reaksjoner av venner eller kolleger.

 

Føler meg egentlig ikke helt frisk...



Anonymous poster hash: de56d...9f7
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det har blitt betydelig verre det siste året.

Har også gått fra å være nesten 100% sosialt oppegående til å bli veldig tilbaketrukken.

 

Jeg har forøvrig sex med dama hver kveld. Lysten er ekstremt høy til tider. Spiser en god middag hver dag. Har ikke noe problem med matlyst, foruten noe ganske overdreven matlyst noen ganger. På samme tid for et år siden kan jeg huske at jeg hadde ekstremt lite matlyst. Så det har vel variert.

 

Jeg sliter litt med å sovne inn om natten og stå opp om morgenen.

 

Sånn kroppslig er jeg veldig godt trent. Trener styrke og kondis ofte.

 

Jeg sliter hardt psykisk til tider uten noen særlig årsak som jeg kan sette fingern på...

Det er hvertfall ikke en fysisk årsak bak dette, i henhold til fysikken og ernæring burde jeg vært veldig frisk og oppegående. Men å komme seg gjennom en arbeidsuke er en stor prøvelse.



Anonymous poster hash: de56d...9f7
Lenke til kommentar

En filosof skal ha sagt: Du ser hvem som er dine overordnede, på hvem som har rett til å kritisere deg.

 

Hvis man ikke føler man kan kritisere noen tilbake, kan verden lett bestå av en rekke "småkonger" som vil være ens overordnede og kritisere en.

 

Ikke lett det der... Men det viktigste er å bevare troa på seg selv uansett, og noen sier at en ikke skal bry seg om hva andre folk sier. Skal ikke legge så mye vekt på det...

Lenke til kommentar

Kritikk er ikke bare kritikk. Det gjør vondt å bli kritisert hvis man føler seg misforstått. Ser du på deg selv som habil sjåfør, så er det ikke noe gøy å få beskjed om at man er dårlig til å rygge. Det er heller ikke noe gøy å bli kalt sløving hvis man absolutt vet at det er feil. Likevel virker det som at du reagere sterkt, og kanskje sterkere enn du har gjort før. 

 

Får du for lite søvn tror du? Kropp og sinn kan ofte lugge litt hvis man ikke får nok søvn. Selv blir jeg faktisk veldig påvirket av for lite søvn, nettopp ved at jeg tar lett til tårene. Er det noen grunn for at du sliter med å sove? Er det noe du tenker på eller bekymrer deg over?

 

Dette kan også komme av helt banale grunner, som f.eks. vitaminmangel, spesielt d-vitamin. Ta deg en tur til legen, og ta noen prøver. Husk på at alle sliter innimellom, betyr ikke at du er deprimert eller har noen diagnose. 

Lenke til kommentar

Jeg kjenner noen, ellers oppgående mennesker med denne diagnosen som går på ting som du beskriver.

Fra wikipedia:

 

"Personer med borderline kan være svært følsomme for hvordan andre behandler dem og reagerer sterkt på det de oppfatter som kritikk eller nedlatenhet. Følelser for andre skifter ofte markant fra positive til negative, vanligvis etter en skuffelse"

"kan være hyper-oppmerksomme på tegn til avvisning eller ikke å bli verdsatt, samt at de har en tendens til å utvikle usikre, unnvikende, ambivalente relasjonsmønstre"

"Personer med borderline kan vise labilitet mellom sinne og angst eller mellom depresjon og angst, og temperamentsfull sensitivitet for følelsesladet stimuli"

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er selvsagt en ekstra terskel at du ikke kjenner fastlegen din, men de fleste leger kan grovsortere om dette er depresjon eller fysisk. Du bør selvsagt ta en skikkelig somatisk undersøkelse, men det skal legen din vite og gjøre uten at du ber spesifikt om det.

 

 

Asperger eller borderline skal ikke oppstå sånn uten videre.

Asperger er jo en utviklingsforstyrrelse, dvs at den skal ha vært der hele tiden. Borderline er en personlighetsforstyrrelse som skal ha vært til stede i flere år, gjerne fra ungdomstiden av.

Det er derfor lite sannsynlig at plagene dine skyldes noen av disse tilstandene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei. En som kjenner seg igjen i din situasjon.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg sliter selv med tvangstanker (må vaske hendene ofte) og stoler ikke på mine egen valg. Typ, har jeg husket å skru av alle lys, låst døra (sjekker 1000x) osv. 

Jeg tar også kritikk dårlig, og det kan ofte ødelegge mine dager også, og gjør at jeg ofte OVERTENKER problemene. Man utvikler jo en form av angst når slikt skjer, og da kan ofte andre små problemer bli store.. Jeg selv er i en jobb med mye stress, og jeg har selv masse ansvar. 

Mitt forslag til deg, er å prøve å "legge" ting fra deg når du får motgang. Dette er uheldigvis noe du må jobbe med MYE for å klare, og skal si selv, at jeg er ikke noe ekspert på dette. Men! jeg har blitt utrolig mye bedre med tiden, men igjen man blir veldig redd for tilbakefall. 

 

Kunne jeg spurt hvor i Norge du bor? 



Anonymous poster hash: e3e4c...737
Lenke til kommentar
 

 

Hei. En som kjenner seg igjen i din situasjon.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg sliter selv med tvangstanker (må vaske hendene ofte) og stoler ikke på mine egen valg. Typ, har jeg husket å skru av alle lys, låst døra (sjekker 1000x) osv. 

Jeg tar også kritikk dårlig, og det kan ofte ødelegge mine dager også, og gjør at jeg ofte OVERTENKER problemene. Man utvikler jo en form av angst når slikt skjer, og da kan ofte andre små problemer bli store.. Jeg selv er i en jobb med mye stress, og jeg har selv masse ansvar. 

Mitt forslag til deg, er å prøve å "legge" ting fra deg når du får motgang. Dette er uheldigvis noe du må jobbe med MYE for å klare, og skal si selv, at jeg er ikke noe ekspert på dette. Men! jeg har blitt utrolig mye bedre med tiden, men igjen man blir veldig redd for tilbakefall. 

 

Kunne jeg spurt hvor i Norge du bor? 



Anonymous poster hash: e3e4c...737

 

 

Takk for råd! Godt å høre fra noen at det er mulig å gjøre noe med dette og legge ting fra seg. Jeg har tidligere vært veldig flink til å legge ting fra meg. Men jeg føler at "mindfullness" tankegang ikke fungerer lenger, et eller annet lager med henslengte følelser og tanker jeg ikke ville ha er blitt helt fullt. Jeg kan ikke lenger slenge fra meg noe eller legge det til sides. Jeg er tvunget til å føle på den minste ting, og alt treffer meg nå til dags.

 

 

Asperger eller borderline skal ikke oppstå sånn uten videre.

Asperger er jo en utviklingsforstyrrelse, dvs at den skal ha vært der hele tiden. Borderline er en personlighetsforstyrrelse som skal ha vært til stede i flere år, gjerne fra ungdomstiden av.

Det er derfor lite sannsynlig at plagene dine skyldes noen av disse tilstandene. 

Tror nok ikke jeg er borderline nei, jeg fungerer egentlig ganske godt. Og hvertfall ikke asperger. Er litt motsatt asperger når det gjelder sosiale settinger, jeg er veldig obs på non-verbal kommunikasjon.

 

 

Ble nok mest såret over manglende forståelse over at min livssituasjon er vanskelig

Hva er vanskelig med din livssituasjon?



Anonymous poster hash: 8b2fb...663

 

Har økonomiske problemer, ble langvarig emosjonelt tappet og manipulert i tidligere kjæresteforhold med ei som var manisk depressiv, ble antastet og overbevist om å vise fram pikken min av en langt eldre mann i tidligere jobbforhold, har en pappa som har kjeftet meg ned hele oppveksten (fikk kjeft av å få skrubbsår f.eks), dama mi ble forsøkt voldtatt på en fest for litt siden, (faktisk helga før jeg fikk den kommentaren om at jeg var sløv.) Generelt sett blir jeg ikke uthvilt i hodet etter en lang dag, våkner opp ganske sliten og lei, så derfor er det litt vanskelig akkurat nå.

 



Anonymous poster hash: de56d...9f7
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

jeg var en sløving pga jeg glemte adgangskortet mitt et par ganger på rad (jeg sliter skikkelig med korttidsminne

Problemet er at det ser ut til at du ER sløv. Friske folk tåler å høre slikt (når det er sant), og siden det ikke står skrevet utenpå deg at du har problemer, får du også høre det. Prøv å gå til legen. Det er en liten sjanse for at han kan hjelpe deg til bedre å takle dagliglivet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Takk for råd! Godt å høre fra noen at det er mulig å gjøre noe med dette og legge ting fra seg. Jeg har tidligere vært veldig flink til å legge ting fra meg. Men jeg føler at "mindfullness" tankegang ikke fungerer lenger, et eller annet lager med henslengte følelser og tanker jeg ikke ville ha er blitt helt fullt. Jeg kan ikke lenger slenge fra meg noe eller legge det til sides. Jeg er tvunget til å føle på den minste ting, og alt treffer meg nå til dags.

 

 

Asperger eller borderline skal ikke oppstå sånn uten videre.

Asperger er jo en utviklingsforstyrrelse, dvs at den skal ha vært der hele tiden. Borderline er en personlighetsforstyrrelse som skal ha vært til stede i flere år, gjerne fra ungdomstiden av.

Det er derfor lite sannsynlig at plagene dine skyldes noen av disse tilstandene. 

Tror nok ikke jeg er borderline nei, jeg fungerer egentlig ganske godt. Og hvertfall ikke asperger. Er litt motsatt asperger når det gjelder sosiale settinger, jeg er veldig obs på non-verbal kommunikasjon.

 

 

Ble nok mest såret over manglende forståelse over at min livssituasjon er vanskelig

Hva er vanskelig med din livssituasjon?

 

Anonymous poster hash: 8b2fb...663

 

Har økonomiske problemer, ble langvarig emosjonelt tappet og manipulert i tidligere kjæresteforhold med ei som var manisk depressiv, ble antastet og overbevist om å vise fram pikken min av en langt eldre mann i tidligere jobbforhold, har en pappa som har kjeftet meg ned hele oppveksten (fikk kjeft av å få skrubbsår f.eks), dama mi ble forsøkt voldtatt på en fest for litt siden, (faktisk helga før jeg fikk den kommentaren om at jeg var sløv.) Generelt sett blir jeg ikke uthvilt i hodet etter en lang dag, våkner opp ganske sliten og lei, så derfor er det litt vanskelig akkurat nå.

 

 

Anonymous poster hash: de56d...9f7

 

 

Aspergers har jo veldig individuelle forskjeller da, selv om det er fellestrekk. Jeg har aspergers, og fra hva jeg leser så tror jeg heller ikke at guest_anon treffer helt riktig.

 

Jeg kjenner også veldig godt noen som er bipolar 1 (tidligere kalt for manisk depressiv), og hun er det fineste menneske i verden. Hun er på ingen måte manipulativ. Det å være manipulativ kan sikkert bunne i vanlige medmenneskelige ting, samt noen ganger i dype personlighetsforstyrrelser. Narsisster og Psykopater er eksempelvis høyst manipulative. Men, din tidligere kjæreste trenger ikke å høre til noen av disse kategoriene. Det er dessuten dumt å bare plassere merkelapper, la fagfolk sette disse, la pasienten (vennen din) få fortelle deg det fritt i fortrolighet eller velge å være åpen om det. En merkelapp er mest gunstig når den leder til at man kan få den hjelp som er nødvendig, og ellers kan det bare virke stigmatiserende og lite nyttig for pasient.

 

Håper du får god hjelp av en fastlege som er god til å henvise videre til psykiatrien eller hva dere nå enn finner på i sammen. Lykke til  :)

 

Anonymous poster hash: 5777b...bdc

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...