Gå til innhold

Så lang tid tar det før et solcellepanel tjener inn seg selv


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg avventer innkjøp av solceller til overskuddsstrømmen fra solcellene kan lagres på tilstrekkelig stort hus-batteri. For min del, som har to elbiler, må dette batteriet ha stor kapasitet. Et slikt batteri er pdd for fysisk stort og dyrt. Har store variable strømlaster på min bolig. Selge solcellestrøm er bare interessant etter at hus-batteriet er fylt opp. Batterier (takket være utviklingen av elbil) blir «redningen» for nettselskapene da de i større grad kan dimensjonere forbruket på snitt enn peak. Hus med 20.000KWh årlig forbruk gir ikke mer enn litt over 2KWh kontinuerlig forbruk. Med kombinasjonen batteri og solceller kan jeg fra nettleverandøren ha et jevnt lavt forbruk uten særlige peaker. Max-lastene lastes hus-batteriet. Med de nye strøm-målerne ser jeg for meg høy prising tider på døgnet med høyt forbruk. Ikke pga vi ikke produserer nok strøm her i landet, men pga linjene har begrensning. Fordelen min blir lavere effektavgift, solceller som gir lavere snittforbruk fra leverandør, barriere mot strømbrudd fra nettleverandør og inntekter fra salg.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Selvsagt tar det lang tid i Norge å tjene inn en investering i solceller. Dette skyldes kombinasjonen av høye investeringskostnader og lave elpriser.

Mitt råd er følgende: Dersom du leter etter en investering for å tjene penger så skal du ikke investere i solceller. Dersom du synes det er flott å produsere sin egen strøm, være med å introdusere ny teknologi, bidra til mer bærekraftig energiproduksjon, bidra til å senke kostnaden for investering i solceller etc.  så skal du investere.

Det er litt underlig at så snart du investerer i noe til hjemmet ditt som produserer eller sparer energi så spør alle om lønnsomheten. Dersom du investerer i ny kjøkkeninnredning som koster omtrent det samme så er det ingen som spør om lønnsomheten.  Det er heller ikke spørsmål om lønnsomhet når du velger skinnseter, automatgir etc til din nye bil. Du bare må ha det. Skulle du derimot velge en elbil så er det mulig noen vil nevne lønnsomhet.

Vi må ha en holdningsendring. Det må bli «in» å ha solceller på taket.

 

  • Liker 9
Lenke til kommentar

"– Det er 70 prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland. Det var et overraskende funn for oss."

 

Velkommen til virkeligheten i Norge.

Butikkprisen på forbrukerelektronikk er lav, mens priser på proffutstyr er høyt (uten rabatter). Deretter kommer prisen for håndtverkere...

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Jeg avventer innkjøp av solceller til overskuddsstrømmen fra solcellene kan lagres på tilstrekkelig stort hus-batteri.

 

Det er jo lurt!

Men et komplett solcelle-anlegg, stort nok til å drive et hus og lade et stort batteri, pluss innkjøp av dette store batteri-anlegget, vil gi en pris som anslagsvis er nedbetalt og begynner å bli 'lønnsomt', lenge etter at anlegget er utslitt og utskiftet med nytt (hvis man ikke har lært eller er gått lei alt som heter solceller da...)

 

EDIT: Dette blir litt som å bake brød selv for å spare penger: Gøy første tiden, men du går raskt tilbake til å kjøpe butikkbrød når du ser at det koster mer enn det smaker, og blir fryktelig mye styr  :hm:

Endret av ozone
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette er jo en bestillings-rapport og da har jo konklusjonene (om fremtiden) en tendens til å bli slik oppdragsgiver håpte på. Ved å se bort fra finanskostnader og justere opp til en fremtidig kunstig høy strømkostnad så blir det gunstig med solcelleanlegg i fremtiden. Ut fra et samfunnsperspektiv så bør også støtten holdes utenfor lønnsomhetsberegningen synes jeg.

 

Jeg har laget et regneark som viser hvor fort et anlegg nedbetaler seg (eller ikke nedbetaler seg) ut fra forskjellige faktorer:

https://www.dropbox.com/s/p958gm7grce17mq/L%C3%B8nnsomhet%20i%20solcelleanlegg.xlsx?dl=0

(I regnearket er snittproduksjonen satt lik produksjonen på 4kw anlegg i Oslo, bruk 2600 for Bergen).

 

Ut fra dagens situasjon er det direkte ulønnsomt å installere solceller, men blir strømprisene høye nok og rentene er lave nok så blir det lønnsomt. Med lobbyvirksomhet fra diverse interesseorganisasjoner og hestehandel blant politikerne så  er det jo ikke umulig at de greier å kunstig regulere opp prisen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"– Det er 70 prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland. Det var et overraskende funn for oss."

 

Velkommen til virkeligheten i Norge.

Butikkprisen på forbrukerelektronikk er lav, mens priser på proffutstyr er høyt (uten rabatter). Deretter kommer prisen for håndtverkere...

 

 

Ingenting hindrer deg å kjøre til Tyskland selv, og handle. Ta med 3 venner, så kan dere sammen handle for 24 tusen, momsfritt inn til Norge. Da må hver og en handle for 6 lapper selv, og ikke samlet verdi på samme person.

Lenke til kommentar

 

"– Det er 70 prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland. Det var et overraskende funn for oss."

 

Velkommen til virkeligheten i Norge.

Butikkprisen på forbrukerelektronikk er lav, mens priser på proffutstyr er høyt (uten rabatter). Deretter kommer prisen for håndtverkere...

 

Ingenting hindrer deg å kjøre til Tyskland selv, og handle. Ta med 3 venner, så kan dere sammen handle for 24 tusen, momsfritt inn til Norge. Da må hver og en handle for 6 lapper selv, og ikke samlet verdi på samme person.

Det er altså snakk om å installere de. Det er det som er unødvendig dyrt i Norge. Modulene får du til samme markedspris som resten av verden, men oppkobling og montasje koster flesk. Hvis du gjør alt selv blir det ikke så dyrt, men du trenger fortsatt en elektriker, søknad til det e-verket du er tilknyttet og noen steder også søknad til kommune.

Lenke til kommentar

Rapporten stemmer ganske godt med det jeg kom frem til for mitt eget tak da jeg regnet på det for ca et år siden.

 

Med fortsatt lave renter og strømpriser, pluss egeninnsats under montering, så ville et anlegg dimensjonert for å dekke mitt eget dagforbruk(altså ikke salg til nett eller lokal lagring) gå i pluss økonomisk 10-15 år fra nå..

 

Dyrere strøm eller bedre støtteordninger vil gjøre dette til en mer interessant investering for min del men det jeg *egentlig* venter på er paneler med høyere virkningsgrad og lavere pris per watt. Paneler med en effektivitet på 30% til samme pris per m2 som dagens paneler vil ikke bare senke nedbetalingstiden men det vil også gjøre det mer lønnsomt å selge strøm til nettleverandør.

Lenke til kommentar

ville et anlegg dimensjonert for å dekke mitt eget dagforbruk(altså ikke salg til nett eller lokal lagring) gå i pluss økonomisk 10-15 år fra nå..

 

Nettopp.

Hvordan tror du solcelle-anlegget ditt ser ut om 10-15 år? Etter 5-10 orkaner, mosegroing, irr, rust, skitt, knuste celler av fotballer og annen flygende kvist og kvast...

 

Ikke for å være gledesdreper; men GLEM DET!

 

 

EDIT: Samme med Varmepumpe: Jeg lurer på hvor mange i Norge som faktisk tjente inn igjen de 15-20 tusen kronene de 'investerte', før de kastet hele skiten på dynga...

Endret av ozone
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Rapporten stemmer ganske godt med det jeg kom frem til for mitt eget tak da jeg regnet på det for ca et år siden.

 

Med fortsatt lave renter og strømpriser, pluss egeninnsats under montering, så ville et anlegg dimensjonert for å dekke mitt eget dagforbruk(altså ikke salg til nett eller lokal lagring) gå i pluss økonomisk 10-15 år fra nå..

 

Dyrere strøm eller bedre støtteordninger vil gjøre dette til en mer interessant investering for min del men det jeg *egentlig* venter på er paneler med høyere virkningsgrad og lavere pris per watt. Paneler med en effektivitet på 30% til samme pris per m2 som dagens paneler vil ikke bare senke nedbetalingstiden men det vil også gjøre det mer lønnsomt å selge strøm til nettleverandør.

 

Jeg tok en kalkyle på dette før og etter Enovas støtteordning trådde i kraft. Med et 4kw anlegg på eget tak ville nedbetalingstiden ta 22 år før Enova. Det inkluderer rente på 2,5%. (nåverdimetode med 2,5% rente) Etter Enovas støtteordning kom, så tar det meg 14 år å gå i null.

 

Dette forutsetter da 100% egeninnsats, noe som er realistisk for min del da jeg er elektriker.

Lenke til kommentar

 

ville et anlegg dimensjonert for å dekke mitt eget dagforbruk(altså ikke salg til nett eller lokal lagring) gå i pluss økonomisk 10-15 år fra nå..

 

Nettopp.

Hvordan tror du solcelle-anlegget ditt ser ut om 10-15 år? Etter 5-10 orkaner, mosegroing, irr, rust, skitt, knuste celler av fotballer og annen flygende kvist og kvast...

 

Ikke for å være gledesdreper; men GLEM DET!

 

 

EDIT: Samme med Varmepumpe: Jeg lurer på hvor mange i Norge som faktisk tjente inn igjen de 15-20 tusen kronene de 'investerte', før de kastet hele skiten på dynga...

 

 

Gjorde du samme vurdering da du fant ut at utdanning ikke lønnet seg?

  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

 

ville et anlegg dimensjonert for å dekke mitt eget dagforbruk(altså ikke salg til nett eller lokal lagring) gå i pluss økonomisk 10-15 år fra nå..

 

Nettopp.

Hvordan tror du solcelle-anlegget ditt ser ut om 10-15 år? Etter 5-10 orkaner, mosegroing, irr, rust, skitt, knuste celler av fotballer og annen flygende kvist og kvast...

 

Ikke for å være gledesdreper; men GLEM DET!

 

 

EDIT: Samme med Varmepumpe: Jeg lurer på hvor mange i Norge som faktisk tjente inn igjen de 15-20 tusen kronene de 'investerte', før de kastet hele skiten på dynga...

 

 

Gjorde du samme vurdering da du fant ut at utdanning ikke lønnet seg?

 

 

Da gjør du en antagelse om meg som er feil.

Jeg er elektronikk-ingeniør, og det har i høyeste grad lønnet seg.

 

Synes ikke du noen av poengene mine har noe som helst for seg, hvis du tenker deg om?

Endret av ozone
Lenke til kommentar

Jeg tok en kalkyle på dette før og etter Enovas støtteordning trådde i kraft. Med et 4kw anlegg på eget tak ville nedbetalingstiden ta 22 år før Enova. Det inkluderer rente på 2,5%. (nåverdimetode med 2,5% rente) Etter Enovas støtteordning kom, så tar det meg 14 år å gå i null.

 

Dette forutsetter da 100% egeninnsats, noe som er realistisk for min del da jeg er elektriker.

Det er jo ikke særlig representativt, de er kun de færreste som kan regne inn egeninnsats av noen betydning. Jeg antar driftskostnadene for en som er elektriker også er mye lavere.

Rente på 2.5% er vel ikke noe en kan regne med de neste 20 årene. Har man billån så bør man regne opp mot renten på dette lånet som er 5% for det beste lånet nå.

Lenke til kommentar

Selvsagt tar det lang tid i Norge å tjene inn en investering i solceller. Dette skyldes kombinasjonen av høye investeringskostnader og lave elpriser.

Mitt råd er følgende: Dersom du leter etter en investering for å tjene penger så skal du ikke investere i solceller. Dersom du synes det er flott å produsere sin egen strøm, være med å introdusere ny teknologi, bidra til mer bærekraftig energiproduksjon, bidra til å senke kostnaden for investering i solceller etc.  så skal du investere.

Det er litt underlig at så snart du investerer i noe til hjemmet ditt som produserer eller sparer energi så spør alle om lønnsomheten. Dersom du investerer i ny kjøkkeninnredning som koster omtrent det samme så er det ingen som spør om lønnsomheten.  Det er heller ikke spørsmål om lønnsomhet når du velger skinnseter, automatgir etc til din nye bil. Du bare må ha det. Skulle du derimot velge en elbil så er det mulig noen vil nevne lønnsomhet.

Vi må ha en holdningsendring. Det må bli «in» å ha solceller på taket.

 

 

Dette er noen veldig gode poenger. Vi kjøper ting hele tida som selvsagt aldri lønner seg. Men investering i energiprodukter (i motsetning til interiør, husholdningselektronikk, bil, fritid etc.) alltid blir målt strengt på lønnsomhet og payback.

 

Hele poenget er jo at man må gjennomføre et visst antall ikke-lønnsomme investeringer for å få på plass kompetansehevingen og volum-effekter i hele verdikjeden, som i sin tur vil få snøballen til å rulle med flere leverandører, større produktspekter og lavere priser.

 

Med "ikke lønnsomt-logikken" som leveregel ville vi jo fremdeles ha vært i steinalderen og knapt hatt noe utvikling.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Jeg tok en kalkyle på dette før og etter Enovas støtteordning trådde i kraft. Med et 4kw anlegg på eget tak ville nedbetalingstiden ta 22 år før Enova. Det inkluderer rente på 2,5%. (nåverdimetode med 2,5% rente) Etter Enovas støtteordning kom, så tar det meg 14 år å gå i null.

 

Dette forutsetter da 100% egeninnsats, noe som er realistisk for min del da jeg er elektriker.

Det er jo ikke særlig representativt, de er kun de færreste som kan regne inn egeninnsats av noen betydning. Jeg antar driftskostnadene for en som er elektriker også er mye lavere.

Rente på 2.5% er vel ikke noe en kan regne med de neste 20 årene. Har man billån så bør man regne opp mot renten på dette lånet som er 5% for det beste lånet nå.

Så lenge jeg opplyser om de forutsetningene som er tatt, så er min kalkyle fullt ut representativt innenfor det.

 

Og de aller fleste kan gjøre det meste som egentinnsats. Det er kun 230V siden av inverter som må koples opp av elektriker.

 

Rente.... Vel da forutsetter du at man må låne penger til installasjonen. De aller fleste har huslån som er nedbetalt til godt under 70%, og man kan dermed låne penger på huslånet. Renten er for tiden 2,15%. Jeg ville imidlertid ikke lånt penger til solceller. Jeg vil bruke oppsparte midler. En rente på 2,5% representerer da prisstigningen, eller hvor mye mer pengene mine er verdt i dag, fremfor neste år, året etter det, osv. Strengt tatt kunne man satt renten til 0%, om man forutsetter at strømprisen vil stige i takt med prisstigningen.

 

Så rente på 2,5 % er realistisk, og vel så det, om man bruker oppsparte midler.

Lenke til kommentar

Ja, det har vært en artig utvikling på solcellerpriser! Mangel kilder oppgir at cellene kostet over 76 dollar per watt i 1977. Nå kan man bestille enkeltceller på Alibaba for under 0,4 dollar per watt. Celleprisen på 4kW anlegget i 1977 ville altså vært 2,5 millioner kroner. Med dagens priser koster cellene drøyt 1300 kroner.

 

Men etter sammenmontering av cellene i panelet, oppskruing på tak og montering av styringselektronikk blir altså pakkeprisen på mer enn 80.000 kroner. Skulle tro at nevenyttige folk kunne fått mye rimelig strøm her...

 

Joda, jeg skjønner at det koster å montere, og at de rimeligste cellene kanskje ikke er av høyeste kvalitet. Og når det er så få som installerer dette i Norge er det vel også lite konkurranse og dermed lite prispress.

 

PS: Såvidt jeg kan se selges ferdige 250w paneler i Tyskland for 150€ til 200€, det blir vel omtrent 22.000 til 30.000 kroner for et 4kW anlegg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...