Jus eller statsvitenskap?

[smil32]

Hei. Jeg elsker politikk og er i styret av et lokallag av et ungdomsparti her. Jeg fikk 6 i samfunnsfag og ble beskrevet godt av læreren, spesielt når vi hadde om politikk. Det er en stor interesse for meg. Da burde det være naturlig å studere statsvitenskap for meg, men jeg hører at det er en utdanning som ikke har stort etterspørsel for og dermed ender man enkelt opp med urelevant jobb, selv om en hadde fått mastergrad.

 

Jeg tenker at jus er helt greit, det er ikke en spesiell interesse av meg men jeg hører at det er en solid utdanning. Samitidig føler jeg at jeg kan være god når jeg studerer statsvitenskap og kanskje ender opp med relevant jobb. Hva tenker dere som har kunnskap eller erfaringer om dette? Tusen takk for svar.

[Skatteflyktning]

Statsvitenskap om du KUN er interessert i jobbe i det offentlige, jus om du kunne tenke deg å jobbe i privat virksomhet selv om mange der også jobber i det offentlige.

 

Sosialøkonomi er vel det 3. alternativet for mange politikerspirer.

[stigfjel]

Helt klart jus, for det er et fag man faktisk kan få brukt i jobbsammenheng i stor grad. Statsvitenskap går mer under kategorien "tullefag", som ikke er veldig anvendelig til annet enn studiet i seg selv. Dessuten, de mest udugelige politikere er de såkalte "broilerne" som ikke har et snev av yrkeserfaring.

[krikkert]

Statsvitenskap er nyttig allmenndannelse. Jus (særlig offentlig rett) er praktisk statsvitenskap.

[stigfjel]

Statsvitenskap er nyttig allmenndannelse. Jus (særlig offentlig rett) er praktisk statsvitenskap.

Det man kan få ved å gå statsvitenskap kan man også få med jus. Forskjellen er at jus også kan brukes til noe fornuftig etter endt studie.

[Skatteflyktning]

Foreslår at det avklares hva som menes med "nyttig" og "fornuftig" for at TS skal kunne få litt hjelp til å forstå akkurat hva dere mener.

[€uropa]

Rettsvitenskap er et profesjonsstudium. Det vil si at du utdanner deg til et bestemt yrke. Hvis du vil ha best mulige forutsetninger for å få jobb, er nok rettsvitenskap sikrere. Statsvitenskap er en veldig bred utdannelse der du er innom mange forskjellige temaer som grenser til andre fag, som for eksempel sosiologi, psykologi, filosofi, historie, økonomi og rettsvitenskap. Du får mulighet til å velge fordypning i de mest interessante temaene ut over studiet.

 

Stien fra studier til arbeidsliv er ikke like godt opptråkket for statsviterne som for juristene. Det sagt, trenger du nok ikke å være redd for å bli arbeidsledig som statsviter heller. Selv om de ofte bruker litt lenger tid enn juristene, får de fleste relevant jobb etter studiene. Eller, for å si det på en annen måte, det er riktig at det ikke er stor etterspørsel etter nettopp statsvitere. Men de kan brukes til mye forskjellig. Selv om de ofte må konkurrere om jobbene med andre samfunnsvitere, kan de gjøre mange forskjellige jobber, så lenge du klarer å overbevise arbeidsgiverne om at utdannelsen din er brukbar og at du har fått gode generelle ferdigheter.

 

Noen eksempler på hvilke karrièreveier statsviterne går, kan du se i intervjuene på denne siden: http://statsvitenskap.no/manedens-statsviter/

 

Mange av dem har eller har vært innom offentlige stillinger, men en del jobber også i private stillinger. Det er vel ikke helt uventet. Jeg vet ikke hvor mange av statsviterne som får offentlige stillnger, men omtrent en tredel av alle jobber i Norge finnes i offentlig sektor. Det viktigste må vel være at du får gjøre noe du synes er interessant, ikke i hvilken sektor du jobber.

 

Angående politikken, har den tidligere vært dominert av jurister. Men tendensen de siste tiåerene er at en mindre del av politikerne er jurister og at en større del er statsvitere og økonomer. Av partilederne er vel Solberg og Støre statsvitere. Grande og Vedum har begge mellomfag i statsvitenskap, mens Lysbakken har grunnfag. Hareide er siviløkonom og Jensen er økonom. Hansson er biolog.

 

Om rettsvitenskap må krikkert få svare mer enn meg, men han har vel tidligere sagt at det handler mest om hvordan samfunnet reguleres av lovene og rettssystemet. Statsviterne er mer opptatt av rettferdighet og hvordan lovene og rettssystemet bør se ut. Jeg holder egentlig på å bli siviløkonom, men har snart 40 studiepoeng i statsvitenskap fra UiO. Jeg har innføringsemner i politisk teori, internasjonal politikk og komparativ politikk (tre av de fire hovedområdene i statsvitenskapsfaget), samt et fordypningsemne i sistnevnte. Samtidig har jeg vært innom en del av temaene nevnt i disse emnene i økonomiutdannelsen, kanskje mest i internasjonal politikk.

 

Hvis du egentlig er mest interessert i statsvitenskap, vil jeg anbefale deg å velge den utdannelsen og jobbe hardt, så vil du sikkert få en relevant og interessant jobb. Det er samtidig mye du kan gjøre utenfor studiene for å bli attraktiv på arbeidsmarkedet. Det er bra å engasjere seg i et ungdomsparti og kanskje etter hvert i moderpartiet. Du kan også engasjere deg og få verv i mye forskjellig studentvirksomhet eller ideelle organisasjoner under studiene. Du bør også forsøke å få en praktikantstilling under studiene.