Bekymrer meg for alt, utrolig slitsomt

[AnonymDiskusjon]

Hei dere,

 

Jeg har et problem som er i ferd med å bli litt altoppslukende for meg. I mange år har jeg bekymret meg for alt mulig, det være seg økonomi, jobb ++. For det første tar det mye av tiden min, og for det andre er det helt sikkert utrolig unødvendig. Jeg merker at jeg blir stresset og ikke minst ekstremt negativ av å ha det slik. Det er slitsomt for meg og alle sammen rundt meg. Jeg går meg fast i en sirkel av negativ og destruktiv tenkning.

 

Jeg har veldig mye å være takknemlig for. Jeg er i midten av 20 årene, har hus, bil, fast jobb, samboer og ett barn på snart året. Bekymringene har nok hopet seg opp siden junior kom til verden. Siden har jeg bekymret meg veldig mye for hva som skjer hvis en av oss dør (!), blir ufør eller andre ting som kan skade økonomien og tryggheten jeg ønsker å bygge rundt barnet. Kall meg gjerne kontrollfreak, jeg er veldig opptatt av at barnet vårt skal ha best mulig forutsetninger, men det har tatt av oppe i hodet mitt.

 

Stadig vekk "tar jeg meg selv i" å søke på nettet etter helt sprøe ting. Eksempler kan være hva jeg får i pensjon om 40 (!) år, hva jeg vil få dersom jeg skulle bli ufør og hvordan i all verden vi skal klare oss om enten jeg eller samboer skulle falle fra. Jeg kan sitte på nav sine sider og lese om hvilke ytelser som gis om mor eller far blir alene med omsorgen pga en ulykke osv osv. Jeg leser om hva arbeidsgiver kan dekke om ting skulle gå helt skeis, og prøver å sortere all denne informasjon. Mye av bekymringene går på økonomi (selv om både jeg og samboer har gode jobber og god helse) og hva som skjer "worst case".

 

Som dere forstår har dette gått i hodet på meg. Er det noen som har følt det litt på samme måte, eller er jeg bare sprø?

 

Trenger virkelig noen tips til å slutte å tenke i disse baner. Jeg burde heller være svært takknemlig for alt det fine jeg har i livet mitt, og slutte å bekymre meg for absolutt alt som kan ramme oss i fremtiden. Men jeg har virkelig havnet i en ond sirkel med tankene mine.

Anonymous poster hash: c659a...001

[Windoge]

Jeg er ganske lik. Det kan være bekymringer som hva som blir å skje om en av oss mister jobben, om noe skjer med huset, generell økonomi osv. Også i mitt tilfelle ble disse tankene forsterket etter at junior ble født for 15 måneder siden. Om du er opptatt av at barnet ditt skal være økonomisk sikret om en av dere stryker med, så finnes det livsforsikringer for dette. Det tok ihvertfall jeg.

[WubWub]

Jeg har hørt at mindfullness og meditasjon har god effekt på stress. 

 

Det er naturlig å bekymre seg for fremtiden men slik det fremstår så bikker dette over i det sykelig i den grad at det går utover din generelle livskvalitet. Jeg syntes absolutt du bør ta tak i dette for det går faktisk ann å tenke seg selv fysisk syk.

 

Kronisk stress over tid kan føre til kortere levealder og en rekke fysiske sykdommer. 

 

Så nå gav jeg deg enda mer å bekymre deg over, you're welcome.

[Zork]

Støtter WubWubs forslag om meditasjon - det 'roer' hjernen og gir deg et nytt perspektiv på ting. Gjør det lettere å se at tankene som svirrer rundt er nettopp kun det - tanker som en kan la seg oppta med eller bare la flyte forbi.

 

I tillegg, om du ikke har noe imot å lese (finnes også som lydbok) engelsk (mulig den er oversatt til norsk også)  kan jeg anbefale boken 'The Untethered Soul' av Michael Singer. Den inneholder en del ting som er litt vel 'langt ute' og 'mumbo jumbo' for min smak, men essensen av budskapet i boken er veldig bra og går nettopp på å skille seg selv fra tankene sine og innse at bekymringer og negative tanker er nokså meningsløse å fokusere på. 

[CartmanKG]

Har noe av det samme. Kan ofte tenke "worst case scenario" og henge meg fullstendig opp i det. Etter hvert har jeg klart å kontrollere tankene, men det er alltid en kamp inni meg. Pass på at du ikke utvikler tvangstanker, som følge av de negative tankene. Tvangstanker kommer krypende og utvikler seg over tid.

[Clarus]

Kan trøste deg med at man finner bekymringer uansett. Har både fått leiligheten plombert og vært på nåde som sudge hardt og levd et relativt ubekymret økonomisk liv der andre småting bekymra like mye etter verdt.

 

Ikke mist den sunne fornuften\logikken men forsøk å finne noe som gjør at dette forsvinner der og da i det minste.

[Sentinelle]

Jeg har hørt at mindfullness og meditasjon har god effekt på stress. 

 

Det er naturlig å bekymre seg for fremtiden men slik det fremstår så bikker dette over i det sykelig i den grad at det går utover din generelle livskvalitet. Jeg syntes absolutt du bør ta tak i dette for det går faktisk ann å tenke seg selv fysisk syk.

 

Kronisk stress over tid kan føre til kortere levealder og en rekke fysiske sykdommer. 

 

Så nå gav jeg deg enda mer å bekymre deg over, you're welcome.

Var det første jeg tenkte. Anbefaler denne, internasjonal bestselger: http://www.adlibris.com/no/bok/det-er-na-du-lever-9788202427672

Endret 9. april 2016 av Gomby

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Tusen takk for mange gode innlegg. Det kjennes litt godt å spørre rundt dette her, da jeg har en tendens til å stenge tankene inne for meg selv.

 

Meditasjon har jeg faktisk vurdert. Er det noe man må kurses i, eller kan man holde på på egenhånd?

 

Jeg skal definitivt sjekke ut bøkene dere anbefaler. Om jeg kan lese ei bok eller to og føle meg litt bedre er det helt klart verdt et forsøk. 

 

Ellers tror jeg at jeg virkelig må gå i meg selv for å komme ut av dette. Jeg må vel være ekstremt streng med meg selv og ikke tillate å tenke negative tanker. Prøve å få tankene over på noe annet. Har tenkt mye på å få meg en hobby, da jeg trenger å komme meg litt mer ut. Forhåpentligvis kan det hjelpe, så ikke jeg blir sittende så mye inne å kverne tankene mine oppe i hodet.

 

Tusen takk alle sammen. Setter også pris på flere innspill.

Anonymous poster hash: c659a...001

[AnonymDiskusjon]

Det minner meg litt om angsten min.

 

Siden det går utover livskvaliteten din i så stor grad så ville jeg hørt med fastlegen din om dette grenser til angst, og om det i så fall er aktuelt med psykolog.

 

Jeg gikk selv til psykolog etter å ha slitt med lignende, og fikk god hjelp der. Det som virkelig hjalp var å akseptere at tankene komme, uten å forsøke å følge dem opp, eller grave meg ned i dem. Ved å handle ut ifra uroen så forsterkes bare den uroen, som gir en ond og nedadgående sirkel. Anonymous poster hash: b445f...794 Anonymous poster hash: b445f...794

[WubWub]

 

TS her.

 

Tusen takk for mange gode innlegg. Det kjennes litt godt å spørre rundt dette her, da jeg har en tendens til å stenge tankene inne for meg selv.

 

Meditasjon har jeg faktisk vurdert. Er det noe man må kurses i, eller kan man holde på på egenhånd?

 

Jeg skal definitivt sjekke ut bøkene dere anbefaler. Om jeg kan lese ei bok eller to og føle meg litt bedre er det helt klart verdt et forsøk. 

 

Ellers tror jeg at jeg virkelig må gå i meg selv for å komme ut av dette. Jeg må vel være ekstremt streng med meg selv og ikke tillate å tenke negative tanker. Prøve å få tankene over på noe annet. Har tenkt mye på å få meg en hobby, da jeg trenger å komme meg litt mer ut. Forhåpentligvis kan det hjelpe, så ikke jeg blir sittende så mye inne å kverne tankene mine oppe i hodet.

 

Tusen takk alle sammen. Setter også pris på flere innspill.

 

Anonymous poster hash: c659a...001

 

 

Jeg syntes du skal lese artiklene her så vurdere melde deg på et mindfullness kurs : http://forskning.no/psykologi/2013/01/derfor-virker-mindfulness

 

http://forskning.no/psykologi/2012/03/mindfulness-trening-av-soldater-virker

Endret 10. april 2016 av WubWub

[Zork]

 

 

Meditasjon har jeg faktisk vurdert. Er det noe man må kurses i, eller kan man holde på på egenhånd?

 

 

Du kan absolutt holde på med det på egenhånd. Det kan være greit å begynne med 'guidede meditasjoner' slik at en får litt innblikk i hvordan det foregår.

 

https://www.headspace.com/ kan være en grei start - synes de er nokså dyre om en skal abonnere på det, men de har 10 dagers intro som en kan prøve gratis og se hva man synes. Enten du velger å fortsette eller ikke, så gir de 10 dagene en grei innføring som du evt kan bygge videre på selv i etterkant.

[bird and cloud]

Det høres ut som du har havnet i et dårlig mønster. Når man har gått sånn over lang tid dannes det nevrale koplinger som gjør at det kan være litt vanskelig å komme ut av det, det går på en måte litt automatisk. Som andre sier, så burde du prøve meditasjon. Du trenger ikke gjøre det så veldig vanskelig. Bare ved å gå på youtube, så finner du mange ulike meditasjoner hvis du søker på "guided meditation", og det finnes også noen på norsk. Essensen er å prøve å observere deg selv. I stedet for å gå inn i tankene, så skal du bare observere tankene som dukker opp alá "åja, nå kom tanken om uførhet opp, det er greit", uten at du går ned i materien. Det handler i stor grad om å akseptere at tankene er der. Tankene må få lov å være der, men det betyr ikke at du må gå nærmere inn i tankene. 

 

Jeg tror også du hadde hatt nytt av type kognitive øvelser. Mennesker går i mange ulike tankefeller; vi overvurderer og undervurderer, vi spår fremtiden, vi tenker unyansert. Hjernen har flere mangler når det gjelder å tenke rasjonelt, så den lurer oss til å tro at noe er mye verre enn det egentlig er.

 

For eksempel påstanden "hvis jeg dør, kommer økonomien til å bli dårlig og barnet mitt kommer til å få et forferdelig liv". Dette vil jeg si er veldig overdrevet, og også litt unyansert. Hvis du blir ufør, så blir økonomien dårligere, men det betyr ikke at man er dømt til et dårlig liv. Hvis dere er sånn delvis oppegående, så hadde dere klart å tilpasse dere en slik situasjon. Kanskje dere måtte lagt om litt i matveien, og kanskje kjøpt en mindre hus, men det ville på langt nær vært spikern i kista. Kanskje det til og med kunne ført noe godt med seg, kanskje dere ville spist sunnere, kanskje dere ville utviklet sterkere følelsesmessige bånd. Det er faktisk svært liten korrelasjon mellom mye penger og det å være lykkelig. Ut over det å ha penger til de nødvendigste tingene, så har det veldig lite å si. Penger i seg selv er ikke nok til å gi barnet ditt et godt liv. Det er mange andre faktorer som betyr noe, som f.eks. sosial støtte, noe som ikke koster penger.

 

Det handler også litt om å akseptere livet. Jeg kan utvikle en sykdom, og være død om 3 år. Jeg vet ikke om det skjer, men det kan skje. Sannsynligheten er tilstede, men den er heldigvis ikke veldig stor. Det er ikke sånn at dette er ting som skjer med 50% av befolkningen. Det samme gjelder dette med å bli ufør. Sannsynligheten er ikke så stor for at du blir det, og det er jo fantastisk! Det er faktisk god sjanse for at du kan være i jobb til pensjonsalder. 

 

Men prøv først og fremst og bryt ut av det negative mønsteret. La tankene få komme, ikke prøv og dytt de unna. La overskriftene av tankene være i hodet, men ikke dykk ned i dem. Bare tenk: "okei, nå kommer den tanken, helt greit for meg". Det er bare den irrasjonelle salamander-hjernen som spiller deg et puss. Tenk på ting du er takknemlig for, skriv det gjerne ned også.

[Kalevala]

Bird and Cloud og flere andre her har mange gode tips.  Det handler rett og slett om å godta livets usikkerhet.

 

Det å finne forklaringer eller svar på det du grubler over, er et blindspor. Slike svar gir deg ro i 5 minutter før det dukker opp en ny ting å bekymre seg for.  Det du trenger er derfor å lære teknikker for å unngå grublingen og bekymringene.

 

Ser at du har fått tips om å bruke mindfulness (oppmerksomt nærvær). Det er nyttig.

 

Jeg vil i tillegg anbefale bøkene til professor Ingvard Wilhelmsen.  Start gjerne med denne:  Livet er et usikkert prosjekt

 

Ønsker deg lykke til! Det er absolutt mulig å få det bedre.  Jeg grublet og bekymret meg inn i en depresjon for noen år siden, og ble helt frisk ved hjelp av medisiner og tanketeknikker.

 

 

 

-edit: La til at flere her i tråden har gode tips :-)

Endret 11. april 2016 av Kalevala

[Tine]

Det som hjelper meg er sinnsrobønnen.

 

Gud, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre.

 

Mot til å forandre de ting jeg kan

 

Og forstand til å se forskjellen.

 

 

 

Jeg er ikke religiøs men tenker at "gud" er en makt større enn meg selv. 

Ved å be sinnsrobønnen ser jeg lettere hva jeg råder over, -de ting jeg kan og de ting jeg ikke kan gjøre noe med.