Holde avstand fra X`en?

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Kinzel: Vet jeg må være flink å holde avstand, gi hun tid til å tenke, føle savnet hun og. Spurte hun her om dagen om hun hadde noe som helst tvil, begynt å savne meg o.l. men hun sa hun hadde ikke kjent noe til de følelsene enda nei.... (Uyes, det er vondt å høre).....

Men ja, vet jeg må bare slutte å spørre henne om ting, uansett hvor mye hodet svirrer og har lyst....

 

CrvenaZvezda: Uyes, det vet jeg. Lett å være etterpåklok... Ingenting aent i verden jeg har lyst til enn å vise X`en at det er dette jeg vil.... Angrer som en hest hver dag, og straffer meg selv ganske hardt på at jeg føler jeg har ødelagt forholdet, for det er ingenting annet i verden jeg vil enn å gjøre/oppleve ting med hun.... 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[Scientia3]

***

Endret 13. april 2016 av Scientia3

[PerAndre123]

Vært gjennom det der før.. Noen finner tilbake til hverandre, andre ikke..... Bare tiden vil vise hva som skjer i ditt tilfelle... Kanskje om 6 mnd vil du ikke ha henne tilbake? Og OM hun vil tilbake til deg, vil du ta hun tilbake sånn uten videre? 

Endret 14. april 2016 av PerAndre123

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Okei, nå har jeg bestemt meg 100% for å gå inn for å ikke ta kontakt med X`en før hun evt. tar kontakt med meg....

 

Sliter veldig med det, spesielt da vi kan snakke normalt sammen (men alltid jeg som må ta kontakt)... 

Vet det er for mitt (og hennes?) beste.. så ja, får bite tennene sammen...

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

My man

 

Anonymous poster hash: bf54e...bc5

[G27]

Du skriver at dere kan snakke normalt sammen, men det er alltid du som må ta kontakt, og hun er som oftest veldig kort! I hvilken verden er det en normal samtale? Det er ikke tilfeldigvis du som spør om alt, og hun bare svarer kort og enkelt på det du spør om? 

Når du spurte om hun savnet deg... eh... det var latterlig needy. 

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

G27: Det jeg mener er at bruddet var ikke "stygt". Man hører jo om de som skilles som skikkelig uvenner og kun snakker sammen gjennom advokat. Vi har eid både bolig å bil sammen, og har på en ryddig måte fordelt eiendeler osv. Det vil jeg kalle at vi kan ha en normal samtale...

Ja nå i ettertid er det jeg som tar kontakt, spør hva planer hun har, hvordan hun har det. Hun svarer normalt, og spør meg tilbake... Vil si det er normalt. 

 

Når du går i 2 mnd og konstant savner en person, og elsker en person mer enn noen gang, går man jo og håper hvert eneste minutt at personen skal komme tilbake... Greit, kanskje det var needy, men savner hun veldig, og ønsket å vite om det var noe håp da.... 

 

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

Går igjennom det samme her. Første kjæresten jeg har hatt dumpa meg for tre uker siden. Etter 4 år, 18-23. Pga hun er usikker på forholdet, vil se om det er grønnere på andre siden av hekken. Føler at vi ikke finner på like mye sammen lenger, at vi er litt som "et gammelt ektepar". Får lyst å dra ned til henne og overtale henne. Litt som du sier, man tar hverandre for gitt... Og man blir etterpåklok og tenker at nå har jeg lyst å bare finne på alt med henne. Føler meg skyldig over at jeg ikke har funnet på mer med hun osv. I mine øyne var hun perfekt for meg... 

 

Hjelper å lese litt råd her, med å kutte ut kontakt, tenke at hvis det skal bli noe, må hun komme til deg, finne på ting å gjøre for å få tiden til å gå osv. Men det er helt sinnsykt vanskelig. 

Anonymous poster hash: 49472...8e7

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Off, håper det går bra med deg.

 

Selv føler jeg det går litt i berg-o-dalbane for tiden. Enkelte dager går det helt fint, tenker at faktisk fortjener jeg bedre, og om hun er sånn så dette er hun kanskje ikke den riktige.

Mens andre dager er tyngre, og jeg savner hun mer enn noe annet....

 

Men ja, tror det var riktig å kutte kontakten. Jeg har ikke slettet hun fra face/snap osv. Men tar bare ikke kontakt. X`en min har kjøpt seg ny bolig nå, så hun kommer ikke krypende med det første, det er jeg fullt klar over, OM hun kommer tilbake er det om 4-12 mnd tipper jeg. Og OM hun kommer tilbake vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

 

Du som går gjennom det samme, hold meg gjerne oppdatert hvordan det går med deg. På en måte hjelper det å se at andre er i samme situasjon (selv om det selvfølgelig ikke er noe hyggelig). Men ja, du skjønner

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

TS: Off, håper det går bra med deg. Selv føler jeg det går litt i berg-o-dalbane for tiden. Enkelte dager går det helt fint, tenker at faktisk fortjener jeg bedre, og om hun er sånn så dette er hun kanskje ikke den riktige.Mens andre dager er tyngre, og jeg savner hun mer enn noe annet.... Men ja, tror det var riktig å kutte kontakten. Jeg har ikke slettet hun fra face/snap osv. Men tar bare ikke kontakt. X`en min har kjøpt seg ny bolig nå, så hun kommer ikke krypende med det første, det er jeg fullt klar over, OM hun kommer tilbake er det om 4-12 mnd tipper jeg. Og OM hun kommer tilbake vet jeg ikke hva jeg skal gjøre... Du som går gjennom det samme, hold meg gjerne oppdatert hvordan det går med deg. På en måte hjelper det å se at andre er i samme situasjon (selv om det selvfølgelig ikke er noe hyggelig). Men ja, du skjønner Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

fyren som svarte først oppe i tråden her. Har hatt en voldsom utvikling gitt. Eksen begynner å komme krypende tilbake, sender meg upassende bilder og ringer osv. Men ikke interessert i å bli sammen igjen. Tror blocking er den eneste måten å fikse det på 0.o

 

Anonymous poster hash: bf54e...bc5

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Du som hadde 2.5 år sammen? Ska sei.. Er det du eller hun som ikke er interessert i å bli sammen igjen? Hun vil bare ha det fysiske eller? 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

TS: Du som hadde 2.5 år sammen? Ska sei.. Er det du eller hun som ikke er interessert i å bli sammen igjen? Hun vil bare ha det fysiske eller?  Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

tror hun er litt desp etter sex. Men det tør ikke jeg pga følelser fra min side. Altså, innerst inne vil jeg prøve igjen, emn alle sier det ksn være en bad idea.så hun dier hun ikke vil og jeg tør ikke foreslå noe hahaha. Så sånn kan det gå -_-

 

Anonymous poster hash: bf54e...bc5

[AnonymDiskusjon]

 

TS:

 

Off, håper det går bra med deg.

 

Selv føler jeg det går litt i berg-o-dalbane for tiden. Enkelte dager går det helt fint, tenker at faktisk fortjener jeg bedre, og om hun er sånn så dette er hun kanskje ikke den riktige.

Mens andre dager er tyngre, og jeg savner hun mer enn noe annet....

 

Men ja, tror det var riktig å kutte kontakten. Jeg har ikke slettet hun fra face/snap osv. Men tar bare ikke kontakt. X`en min har kjøpt seg ny bolig nå, så hun kommer ikke krypende med det første, det er jeg fullt klar over, OM hun kommer tilbake er det om 4-12 mnd tipper jeg. Og OM hun kommer tilbake vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

 

Du som går gjennom det samme, hold meg gjerne oppdatert hvordan det går med deg. På en måte hjelper det å se at andre er i samme situasjon (selv om det selvfølgelig ikke er noe hyggelig). Men ja, du skjønner

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

 

 

Hei igjen, er han som svarte over som går igjennom det samme. Kan kalle meg selv Henrik, siden det kan være jeg poster mer her ettersom det du sier, at det hjelper å prate med noen som opplever samme. 

 

Er enig i det med berg-o-dalbane. Er litt sånn for meg og. Kan merke noen dager at jeg skjønner at, når hun har gjort det slutt så er det en mening med det.. Da er hun kanskje ikke den rette? Og skal et forhold fungere må det jo være gjensidig sikkerhet på at man vil være sammen. Eventuelt må hun komme tilbake hvis det skal være riktig (Selv om jeg tror at man ikke bør forvente det, vente på det...). Og ja, er eventuelt om en stund her og, fordi vi bodde sammen og jeg måtte bare flytte ut på dagen. Mens noen dager så går jeg helt i kjelleren, og har bare lyst å ringe henne/dra ned til hun og overtale henne. Savnet blir så sinnsykt stort, tenker på gode minner osv. Griner masse...

 

Har heller ikke slettet hun fra face/snap, selv om jeg får høre at jeg bør gjøre det. Merker jeg sjekker på snap om hun har lagt ut noe inniblandt... Er veldig vanskelig å gi slipp, akseptere at det er slutt når man bare tenker at hun er den rette. 

 

Prøver du å gjøre ting? Være sosial? Trene, være opptatt med ting? Uansett hva jeg gjør, så sliter jeg med å ikke ha henne i bakhodet. Hva kan hjelpe deg? Jeg merker at det hjelper å snakke om det til nære venner/familie. En ting jeg kan merke noen ganger og, er at det er verre på morningen/dagtid enn sent på kvelden. 

 

Anonymous poster hash: 49472...8e7

[superjan87]

Hei. Sitter akkuratt oppi samme situasjon(4 uker siden nå), eneste forskjellen her er at vi har ett barn sammen på litt over 2 år og i tillegg bor ho også hos meg fortsatt pga at ho ikke har funnet noe sted å bo enda og foreldrene hennes bor forholdsvis langt unna. Dette gjør jeg for min sønn og at han skal ha det så stabilt som mulig. Vi har han annenhver uke og da hun har han så bor ho hos meg å jeg reiser ut, mens hun bor hos foreldrene sine og hos en venninde den uka ho ikke har han. Tungt som pokker dette! Bare å ta kontakt så skal vi klare dette sammen! Ho betyr masse for meg og synes ting er jævla kjipt.

[AnonymDiskusjon]

 

 

TS:

 

Off, håper det går bra med deg.

 

Selv føler jeg det går litt i berg-o-dalbane for tiden. Enkelte dager går det helt fint, tenker at faktisk fortjener jeg bedre, og om hun er sånn så dette er hun kanskje ikke den riktige.

Mens andre dager er tyngre, og jeg savner hun mer enn noe annet....

 

Men ja, tror det var riktig å kutte kontakten. Jeg har ikke slettet hun fra face/snap osv. Men tar bare ikke kontakt. X`en min har kjøpt seg ny bolig nå, så hun kommer ikke krypende med det første, det er jeg fullt klar over, OM hun kommer tilbake er det om 4-12 mnd tipper jeg. Og OM hun kommer tilbake vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

 

Du som går gjennom det samme, hold meg gjerne oppdatert hvordan det går med deg. På en måte hjelper det å se at andre er i samme situasjon (selv om det selvfølgelig ikke er noe hyggelig). Men ja, du skjønner

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

 

 

Hei igjen, er han som svarte over som går igjennom det samme. Kan kalle meg selv Henrik, siden det kan være jeg poster mer her ettersom det du sier, at det hjelper å prate med noen som opplever samme. 

 

Er enig i det med berg-o-dalbane. Er litt sånn for meg og. Kan merke noen dager at jeg skjønner at, når hun har gjort det slutt så er det en mening med det.. Da er hun kanskje ikke den rette? Og skal et forhold fungere må det jo være gjensidig sikkerhet på at man vil være sammen. Eventuelt må hun komme tilbake hvis det skal være riktig (Selv om jeg tror at man ikke bør forvente det, vente på det...). Og ja, er eventuelt om en stund her og, fordi vi bodde sammen og jeg måtte bare flytte ut på dagen. Mens noen dager så går jeg helt i kjelleren, og har bare lyst å ringe henne/dra ned til hun og overtale henne. Savnet blir så sinnsykt stort, tenker på gode minner osv. Griner masse...

 

Har heller ikke slettet hun fra face/snap, selv om jeg får høre at jeg bør gjøre det. Merker jeg sjekker på snap om hun har lagt ut noe inniblandt... Er veldig vanskelig å gi slipp, akseptere at det er slutt når man bare tenker at hun er den rette. 

 

Prøver du å gjøre ting? Være sosial? Trene, være opptatt med ting? Uansett hva jeg gjør, så sliter jeg med å ikke ha henne i bakhodet. Hva kan hjelpe deg? Jeg merker at det hjelper å snakke om det til nære venner/familie. En ting jeg kan merke noen ganger og, er at det er verre på morningen/dagtid enn sent på kvelden. 

 

Anonymous poster hash: 49472...8e7

 

TS:

 

Prøver gjøre ting ja. Og det går som regel greit. Går ofte å tenker på hun selv om jeg sysselsetter meg med andre ting ja... Ofte ting folk snakker om så trigger minner og drømmer og... Om noen snakker om ferier f.eks tenker jeg at det hadde vært magisk å reist der med X`en... Alt vi kunne funnet på... Begynt å trene og en del, synes det hjelper. Litt mer sliten på kvelden, og sovner fort istedet for å ligge å tenke og dagene for litt innhold... 

 

Vet at det er feil å gå å vente, håpe hun og får samme følelse som jeg sitter inne med... Jeg føler enda at det er vi som skal være sammen. Men er som du sier, hun har tydeligvis ikke gjensidige følelser, og har en god grunn i sitt hodet for å tro at dette ikke kan fikses... Så går vell litt ubevisst rundt å håper hun kommer tilbake, men fornuften i hodet sier jo hun ikke gjør det og jeg bare må komme meg videre på en eller annen måte.....

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[superjan87]

Jeg kan ivertfall love deg en ting.. Ikke sitt å tenk at ho kommer tilbake! Sett ikke livet ditt på vent, men du skal heller ikke se bort ifra at hun kommer på andre tanker heller å kan fort hende hun brått etterhvert savner deg. Da kan det brått hende du har helt andre tanker om dette. Har opplevd selv og ved flere situasjoner i min vennekrets og også familie at parten som har tatt valget angrer seg etter en stund. Lev ditt liv nå, gjør det du liker å gjøre. Det at hun også registrerer at du lever ditt eget liv å ikke sitter fast i tanken om henne kan gjøre underverker. Du må manne deg opp, rak i ryggen og kjør på fremover!

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Nei, sitter ikke å tenker hun kommer tilbake, men underbevisstheten tenker nok litt det ufrivillig... Jeg VET jeg ikke må tenke det, men alikevell går man litt å håper... 

 

Bikket 1 uke nå uten å ta kontakt med hun, klar for en ny uke

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[superjan87]

Jeg skjønner hvordan du har det.. Men det at du har kommet deg gjennom første uke er jo bra. Det vil bare bli lettere og lettere. Skal selv inn i min første uke uten henne, hvor jeg skal ha sønn min og det føles blytungt. Helt håpløst til tider. Er så mye jeg savner oppi dette, er jo ikke bare ho men også svigerfamilien. Tenker mye på dette og alt vi går glipp av. Kan lissom ikke forstå at følelser vare kan forsvinne... Men lykke til denne uka og bare pm meg om du føler for det så kan vi hjelpe hverandre gjennom en tøff tid!

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

TS:

 

Off, håper det går bra med deg.

 

Selv føler jeg det går litt i berg-o-dalbane for tiden. Enkelte dager går det helt fint, tenker at faktisk fortjener jeg bedre, og om hun er sånn så dette er hun kanskje ikke den riktige.

Mens andre dager er tyngre, og jeg savner hun mer enn noe annet....

 

Men ja, tror det var riktig å kutte kontakten. Jeg har ikke slettet hun fra face/snap osv. Men tar bare ikke kontakt. X`en min har kjøpt seg ny bolig nå, så hun kommer ikke krypende med det første, det er jeg fullt klar over, OM hun kommer tilbake er det om 4-12 mnd tipper jeg. Og OM hun kommer tilbake vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

 

Du som går gjennom det samme, hold meg gjerne oppdatert hvordan det går med deg. På en måte hjelper det å se at andre er i samme situasjon (selv om det selvfølgelig ikke er noe hyggelig). Men ja, du skjønner

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

 

 

Hei igjen, er han som svarte over som går igjennom det samme. Kan kalle meg selv Henrik, siden det kan være jeg poster mer her ettersom det du sier, at det hjelper å prate med noen som opplever samme. 

 

Er enig i det med berg-o-dalbane. Er litt sånn for meg og. Kan merke noen dager at jeg skjønner at, når hun har gjort det slutt så er det en mening med det.. Da er hun kanskje ikke den rette? Og skal et forhold fungere må det jo være gjensidig sikkerhet på at man vil være sammen. Eventuelt må hun komme tilbake hvis det skal være riktig (Selv om jeg tror at man ikke bør forvente det, vente på det...). Og ja, er eventuelt om en stund her og, fordi vi bodde sammen og jeg måtte bare flytte ut på dagen. Mens noen dager så går jeg helt i kjelleren, og har bare lyst å ringe henne/dra ned til hun og overtale henne. Savnet blir så sinnsykt stort, tenker på gode minner osv. Griner masse...

 

Har heller ikke slettet hun fra face/snap, selv om jeg får høre at jeg bør gjøre det. Merker jeg sjekker på snap om hun har lagt ut noe inniblandt... Er veldig vanskelig å gi slipp, akseptere at det er slutt når man bare tenker at hun er den rette. 

 

Prøver du å gjøre ting? Være sosial? Trene, være opptatt med ting? Uansett hva jeg gjør, så sliter jeg med å ikke ha henne i bakhodet. Hva kan hjelpe deg? Jeg merker at det hjelper å snakke om det til nære venner/familie. En ting jeg kan merke noen ganger og, er at det er verre på morningen/dagtid enn sent på kvelden. 

 

Anonymous poster hash: 49472...8e7

 

TS:

 

Prøver gjøre ting ja. Og det går som regel greit. Går ofte å tenker på hun selv om jeg sysselsetter meg med andre ting ja... Ofte ting folk snakker om så trigger minner og drømmer og... Om noen snakker om ferier f.eks tenker jeg at det hadde vært magisk å reist der med X`en... Alt vi kunne funnet på... Begynt å trene og en del, synes det hjelper. Litt mer sliten på kvelden, og sovner fort istedet for å ligge å tenke og dagene for litt innhold... 

 

Vet at det er feil å gå å vente, håpe hun og får samme følelse som jeg sitter inne med... Jeg føler enda at det er vi som skal være sammen. Men er som du sier, hun har tydeligvis ikke gjensidige følelser, og har en god grunn i sitt hodet for å tro at dette ikke kan fikses... Så går vell litt ubevisst rundt å håper hun kommer tilbake, men fornuften i hodet sier jo hun ikke gjør det og jeg bare må komme meg videre på en eller annen måte.....

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

 

 

Henrik:

 

Bra at du gjør ting, prøver å holde hodet mitt opptatt sjæl, selv om tankene også er der. Helt enig med deg med det at ting trigger. Feks ting vi har gjort sammen gjennom årene, steder vi har vært, er så sykt mye som minner meg om henne og det gjør så vondt. Samme med ferier ja, tenker "der hadde hun likt å være, og der hadde vi hatt det sykt bra" osv. Kjenner meg veldig godt igjen. Ja er tungt å gjøre ting, men viktig tror jeg. 

 

Jeg vet også at det er feil å vente, men er likt med meg som deg, man håper det uansett litt ubevisst. Og man tenker bare "Hun har gjort en feil, det er jo hun og meg som skal være sammen". Og det gjør vondt. Jeg hører hele tiden at det hjelper med tiden, så jeg prøver å holde meg opptatt mesteparten av tiden og bare håpe at jeg klarer å komme videre på en måte. Er ikke lett. Jeg tror det bare er veldig viktig å tenke at hvis det skal være riktig må hun komme tilbake, også heller gjøre ting som gjør at tiden går og prøve å ikke sitte på vent som personen over sier. 

Bare del hva du føler/tenker, jeg følger med her, og kommer til å dele fremgangen selv. 

Går veldig opp og ned her, ting som hjelper: Trene(Litt bedre følelse etterpå, viktig å bygge opp selvtilliten), være sosial(man har kanskje ikke lyst, men hjelper), og jobb kan være til hjelp. 

 

Anonymous poster hash: 49472...8e7

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Hatt litt kontakt med X`en de siste dagene, men bare pga. det var ting som måtte avklares. Hun har enda stående litt ting hos meg som jeg gjerne vil hun skal hente å få fjernet herfra...

Hun svarte litt mer utfyllende og "gladere" nå følte jeg, uten jeg skal legge for mye i det.

 

Ellers går det greit. Trener en del, det hjelper på selvfølelsen ja. Og begynt  å snakke me ei aen jente jeg traff på byen her for leden. Ikke klar for noe nytt forhold, men litt kjekt å være litt på flørt`ern

Må enda jobbe mye med å ikke ta kontakt med X`en, tror det er der jeg sliter mest for tiden.... Og blokke ute at hun kommer til å treffe en ny... det og stikker litt...

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0