Holde avstand fra X`en?

[AnonymDiskusjon]

Så sitter man her...

 

Slutt med kjæresten etter 6år+... Hun dumpa meg. Synes vi var mer venner enn kjærester.

Kom veeeldig plutselig på meg, så den ikke komme i det hele tatt... Hun flyttet ut på dagen...

Jeg har prøvd å sagt og legge meg flat for hun, tatt selvkritikk for jeg ikke har tatt tak å vært mer kjæreste og romantisk. Vet vi kunne fikset det hadde hun gitt meg sjangsen.

 

Hun vil videre, sier det ikke er håp for oss. Jeg er totalt uenig, men skjønner at når hun er så bestemt som nå, må jeg vertfall gi hun tid å kjenne på det før hun evt. angrer eller vil gi oss en sjangse (hvis hun noen gang vil). 

 

Hatt det veldig tøft etter bruddet. Tenker på henne konstant. Sjekker om hun er på face`en, snap`en osv... Konstant lyst å spørre hva hun gjør på, hvordan hun har det osv...

 

Noen tips å råd? Har fått høre 1000 ganger at med tiden går det over, og jeg finner noen ny. Nå hjelper det ikke mye å høre det. Er denne jenta jeg vil ha. Hun er i mine øyne helt perfekt... Elsker hun så uendelig mye...

Bør jeg slutte å skrive med hun helt? Gi hun tid? Er småredd hun skal "glemme" meg om jeg gjør det og....

 

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

Kan legge til vi fortsatt kan snakke normalt sammen. Er jeg som må ta kontakt da, og hun er som oftest veldig kort....

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

ikke TS her. 

 

Går/gikk igjennom akkurat det samme som deg, men jeg hadde "bare" to og et halvt år på ryggen. Er vel kanskje 4mnd siden bruddet nå og det er først nå jeg kommer meg videre.. Kan fortelle litt om hva jeg gjorde feil og håper for guds skyld du ikke gjør det samme. 

 

hun slo opp, mente vi ikke passet lenger, ville være singel, blabla, verden min falt i grus for det kunne ikke vært mer uventet. Vi hadde våre problemer, men jeg trodde ikke det var så ille osv. 

 

Jeg var knst og tenkte dette er drømmejenta, hu gjør en feil, vi skal være sammen. Så jeg sendte meldinger, gikk rundt hele dagen og ventet på at hun skulle ta initiativet til å sende en meld, det skjedde ikke. Dagene ble lange og jeg prøvde å overbevise henne, endte med at vi lå med hverandre noen ganger og snakket aldri sammen, så begynte hun å prøve å gjøre meg sjalu og det funket. 

 

Jeg tuller ikke her altså, akkurat det du må gjøre er det jeg startet å gjøre for litt siden;

 

Du må gjerne spørre henne hva som var feil med forholdet (i hennes øyne), slik at du kanskje skjønner situasjonen bedre. Du merker det kanskje ikke, men selvtilliten din har nok tatt tidenes slag og da kan det hjelpe å jobbe med seg selv for å føle seg bedre. Du må gjerne forklare at du vil ha null kontakt, blokker nummer, ikke vær venner på face eller følg henne på insta; vet det frister, men du kommer bare til å ende opp bitter og sjalu.

 

Du burde finne en hobby og prøve å holde deg opptatt. Det å høre at du finner en ny hjelper jævlig lite og det vet jeg alt om. Jeg begynner å innse det nå, men det hjelper ikke høre det tusen ganger med en gang.

 

Få ut alt som er hennes, alle minner du ikke trenger, bilder osv, må ut. Du må bryte ut av de gamle vanene som får deg til å tenke på henne.

 

Vær jævlig sosial, det er mitt beste tips. Jeg begynte etterhvert å være med kompiser hele tiden og dette hjalp meg utrolig mye, ville egentlig ikke ut, men dro og det ble dritbra hver gang. Etterhvert begynner du jo å snakke med jenter igjen også og dette er noe av det som har hjulpet meg mest, det booster selvtilliten og da får du den følelsen; hm... kanskje det var jeg som var for god for henne.

 

Jeg håper du tar tiden til hjelp kompis, har akkurat vært igjennom det samme og det er helt for jævlig. Håper bare ikke du lurer deg selv til å tro dere blir sammen igjen, for det er bare en død fisk og du piner deg selv ved å tenke slik.   

Anonymous poster hash: bf54e...bc5

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Takk for svar.2 måneder siden "dommedagen" nå, og føler enda jeg har det like jævlig.. Sliter med å få i meg nok mat og få dagene til å gå...

 

Var kloke ord, vet jeg må være flink til å holde meg unna henne, ikke kontakte henne, selv om det er jææævlig vanskelig nå....

 

Og om det skulle vise seg å være oss, får hun komme til meg... 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

 

TS:

 

Takk for svar.2 måneder siden "dommedagen" nå, og føler enda jeg har det like jævlig.. Sliter med å få i meg nok mat og få dagene til å gå...

 

Var kloke ord, vet jeg må være flink til å holde meg unna henne, ikke kontakte henne, selv om det er jææævlig vanskelig nå....

 

Og om det skulle vise seg å være oss, får hun komme til meg... 

 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

 

kunne ikke vært mer enig! Bare ikke vent ved telefonen, så går det fint.. Bare å oppdatere om du sliter eller har setbacks, har som sagt nettopp vært igjennom akkurat det samme, så kan kanskje hjelpe om noe oppstår  

 

Anonymous poster hash: bf54e...bc5

[BadCat]

Hvis du/dere ikke greide å få forholdet på skinner i løpet av 6 år har du muligens ikke det som kreves. Du kan ikke akkurat si at du/dere ikke hadde nok tid i løpet av 6 år.

 

"How many years do you want your child to spend in fourth grade? About one. Well, if they're nice kids, would you give them three or four years? No. You can't give your child four years to get through fourth grade. That's too much time to make such small progress."

 

Jim Rohn

 

 

"Jeg har prøvd å sagt og legge meg flat for hun, tatt selvkritikk for jeg ikke har tatt tak å vært mer kjæreste og romantisk. Vet vi kunne fikset det hadde hun gitt meg sjangsen."

 

Du/dere greide det ikke i løpet av 6+ år, hvorfor skal du/dere plutselig fåtil å fikse det nå?

 

Det eneste rådet jeg kan gi er at du har større sjanse for å få henne tilbake dersom du virker minst mulig desperat på å få henne tilbake. men likevel kan sjansen være tilnærmet null alt etter hvordan hun tenker og føler. Sannsynligvis har du allerede rotet bort den mikroskopiske sjansen du hadde ved å fremstå som desperat på å få henne tilbake.

 

Hvis du kjører en bil i feil retining i 6 år kommer du ikke plutselig til destinasjonen ved å snu om 180 grader. Sjansen er stor for at du nå er lengre unna målet enn noen gang. Du må ha så mye skadekontroll nå bare for å komme tilbake til utganspunktet at det er bortimot sjanseløst å tro at dere skal komme i mål. En tilfeldig ny fyr hun møter er ved utgangspunktet umiddelbart og kommer foran i køen.

Endret 9. april 2016 av BadCat

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Badcat: Takker for alle tips, men synes du har noen dårlige punkter...

 

"Hvis du/dere ikke greide å få forholdet på skinner i løpet av 6 år har du muligens ikke det som kreves. Du kan ikke akkurat si at du/dere ikke hadde nok tid i løpet av 6 år."

 

Vi har ikke hatt det drit i 6 år? Vi har hatt fantastiske år sammen. Men etter du har vært sammen en stund, er det lett for å ta hverandre litt forgitt... Jeg har ikke sett hvor bra dame hun har vært før jeg mistet hun... Ordtaket lyder at man vet ikke hva man har før man mister det... 

Hvorfor jeg skal klare fikse det nå og ikke brukt de 6 årene? Samme der, vi har hatt mange fantastiske stunder. I det siste har jeg tatt hun for gitt, tenkt vi har all tid i verden til å gjør ditt og datt istedet for å bare få ut fingen å gjøre det nå. Ingenting jeg har mer lyst til enn å oppleve ting sammen med hun nå. 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

Gi henne tid, ts. Men ikke forsvinn.... Ikke vær på henne hele tiden, men vis på sånne små gode måter at du er der og tror 100% på det du selv sier. Sier du at du tror dette går bra? Vis det i handlingen din. Ved å stå der stødig 

Anonymous poster hash: 69c3d...501

[AnonymDiskusjon]

Hun prøver gresset på andre sia, kanskje kommer hun tilbake eller kanskje var gresset grønnere. Alt du kan gjøre er å komme deg videre. Ikke sitt og vent

Anonymous poster hash: 215a1...737

[Harley Davidson]

Noe av det minst attråverdigste en kvinne vet må være å se en mann miste ryggraden og bli til overfølsom pudding. Vil du ha henne tilbake får du rette opp ryggen og vise at du er mann. Begynn å trene/utvikle deg og ikke la deg knekke. Du må vise styrken din. Det hjelper overhodet ikke å vise at du kan grine i 2 måneder.

 

Sorry..

 

Og samtidig gjør du deg selv en tjeneste..

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Off vet, du har helt rett. Men lettere sagt enn gjort... Prøver mitt beste å leve som normalt, men vanskelig når hun svirrer oppe i hodet konstant. Finner ikke mye glede i andre ting når eneste jeg ønsker er å gjøre ting med hun.... 

 

Men ja, bite tenna sammen og prøve mitt beste... 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

Noe av det minst attråverdigste en kvinne vet må være å se en mann miste ryggraden og bli til overfølsom pudding. Vil du ha henne tilbake får du rette opp ryggen og vise at du er mann. Begynn å trene/utvikle deg og ikke la deg knekke. Du må vise styrken din. Det hjelper overhodet ikke å vise at du kan grine i 2 måneder.

 

Sorry..

 

Og samtidig gjør du deg selv en tjeneste..

Dette er det siste jeg ønsker av en mann med kjærlighetssorg, hvis han vil ha meg tilbake. Sånn overfladisk bullshit hører ikke hjemme i en såpass seriøs setting. 

Men jeg ønsker at han gjør begge deler. Holder seg frisk i tankene, samtidig reflekterer over hva han vil og forholdet, hvorfor han vil at vi skal bli sammen igjen o.l. 

 

Trene og sånt kan man selvfølgelig gjøre, bare ikke i den settingen du skisser frem her Det blir tullete og har INGENTING med følelser og kjærlighet å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 69c3d...501

[G27]

Triumph mente nok å trene seg selv mentalt. Ikke pumpe jern, med mindre det gir vedkommende en bedre selvfølelse. Bli den beste versjonen av seg selv, i stedet for å være en depressiv sutreunge - som dessverre de aller fleste gutter blir når de blir dumpet. 

[SKAÐI]

Mine 2 cent fra når jeg opplevde dette. Slett og blokker, snap, face, instagra, mobilnr osv osv. Få henne totalt ut av livet ditt. Hun dreit seg ut, du fortjener bedre, "act like it". Så begynn og fokuser på deg selv, du har hatt to mnd med "synd på meg tid" nå, da er det på tide og løfte seg selv opp og komme seg ut av huset.

Jeg begynte og trene vekter, for meg hjalp dette sykt, man får da endrofinboost og føler iaf noe lykke iløpet av dagen. Som både du og alle andre nevner, det tar tid og komme seg videre. Ett år er vel det som er "normalt" at det tar før følelsene begynner og gå over.

Avhengig av hvilken type du er så må du jo bare se ann om du klarer gå ut og treffe nye, eller om du bare trenger litt tid for deg selv. For egen del har jeg null utbytte av og finne meg ny dame straks det går slutt med hu før, men etterhver må jeg det for og komme meg videre.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har slettet han fra alle mulige sosiale medier og holder tankene borte med å trene, gå masse ute i naturen (!), henge med familie og venner. Prøver også å utvide vennekretsen, har lest en hel bok. Var en tur innom Tinder er ikke klar for sånt enda. Må bare godta at ting tar tid.

 

Vil konstant tilbake, savnet er noe møkk. Har gått ned i vekt, ingen matlyst, dårlig søvn, lei meg for det han gjorde (som gjør at jeg aldri kan gå tilbake. Aldri  

 

Skjønner godt at du har det tungt, ts. Men det kommer en dag hvor ting føles lettere.

Anonymous poster hash: 00aec...65b

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Off ja, hadde ikke forestilt meg jeg kom til å ta det så tungt... men har vært ett helvete for å være ærlig... Prøver så godt jeg kan og komme meg ut, henge med venner osv. Enkelte dager går helt fint, andre dager har jeg bare lyst å ligge inne i ett mørkt rom å ikke eksistere...

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[AnonymDiskusjon]

Ts, de dagene du vil ligge i et mørkt rom/være helt alene og ikke jobbe med "å komme deg videre" er også viktige gjøremål. Du må tillate deg selv å sørge. Det gjør vondt og det hjelper ikke å rømme fra det faktum. Og det må få lov til å gjøre vondt... 

 

Bare ikke bli inni det rommet for lenge, liksom. Finn balansen i å sørge vs gjøre noe godt for deg. Men tillat deg selv å være lei deg uten å skamme deg. Vi har alle opplevd kjærlighetssorg, og du er ikke alene.

Anonymous poster hash: 00aec...65b

[AnonymDiskusjon]

TS:

 

Jo, skjønner det. Men nå er det 2 mnd siden bruddet, og enda har jeg dager som er helt jævlige... Det gjør det på en måte enda verre, for har ikke lyst å ha det sånn så dette i lang tid... 

Anonymous poster hash: 9fe9c...2e0

[Kinzel]

Jeg slo opp med eksen etter nesten 5 år, og jeg hadde kjærlighetssorg lenge. Men er myyye bedre nå. Vi har null kontakt nå.

 

Men dere snakker iallefall sammen, det er jo noe. Men jeg har hørt for å få eksen tilbake, hvis det er det du vil, så gi henne space til å savne deg. Hvis du ikke sender noe til henne på lenge, så vil hun tenke mer og mer "hvorfor sender han ikke noe nå? Har jeg gjort noe galt, mister han interessen helt nå?" osv, og hun vil antagelig kontakte deg.

 

Imellomtiden så heng med venner, gjør de tingene du alltid har villet gjøre (hva enn det er, dra nye steder, museer, kinoer, konserter, osv). Start med en hobby, start å tren og tenk at du skal skaffe deg revenge body, som er så populært nå.

 

Og noe som hjelper veldig: snakk med andre jenter. Flørt med de, og kjenn at du fortsatt har det som skal til. Det er tungt først, men så gir det deg en skikkelig selvtillitsboost. Og du tenker mer på disse andre jentene enn eksen, og vips så merker du at det finnes bedre jenter enn eksen der ute.

 

Og ikke tenk på henne, ta vare på deg selv, det er ditt liv. Du er i fokus, tenk hva du vil, hvordan du har det, hva du gjør. Det er veldig viktg nå.

 

Er 4 mnd siden jeg slo opp med eksen, jeg tenker fortsatt på han, men jeg angrer ikke. Jeg har truffet så mange etterpå som er mye snillere enn han, pluss jeg har nå endelig tid til å gjøre det jeg vil + mye mer penger.

Endret 12. april 2016 av Kinzel

[Gjest Bruker-245639]

Da har du kanskje lært at et livslangt forhold handler om å velge hverandre hver eneste dag. Det er alltid rom for å vise den andre at du bryr deg. Gjør det i neste forhold.