Brudd etter utroskap

[Deltidspappa]

Hei,
Dette har sikkert vært tatt opp mange ganger men like fullt er det så fryktelig vondt.
Etter 8 år ble samlivet avsluttet. Utroskap som ble avslørt for to mnd siden. Jeg flyttet ut. 2 barn på 3-7 år.
Det er klart vi har ikke hatt det bra den siste tiden,men uansett kom alt som et fryktelig sjokk.
Og her sitter man da, liten leilighet, nattesøvn som er borte, tomhet, føler seg alene osv osv..
Så da er jo spm hvordan i all verden skal man komme seg videre etter noe slik?
Håper det er noen som har noen gode råd å komme med, og da tenker jeg ikke på å fly på byen, finne en ny osv..

 

 

## topic endret til noe som passer innholdet i posten bedre  ##

Endret 8. april 2016 av ilpostino

[Scientia3]

Hei, kom deg bort alene noen dager på telt tur, ut i naturen å fiske, grille og nyte naturen. du får luftet tankene godt etter en slik tur. hold allelektronikk hjemme, utenom telefon kun for nød.

Jeg kaller det en reset-tur. 

 

Lykke til 

[AnonymDiskusjon]

"resette" 8 års samliv med en telttur? høres litt vel optimistisk ut

 

TS, det der høres kjipt ut... første som slår meg er, hvem var utro? hvis det var din partner, hvorfor flyttet du ut og ikke partneren? 

Du behøver ikke svare for du har nå enn flyttet ut og situasjonen er som den er.... 

 

Hva med å finne en hobby som du trives med, og som samtidig forbedrer deg slik at du kan få en følelse av selv-forhøying etter en stund? være det trene, lære språk, utdanne deg, bli flink til noe rett og slett.... 

Anonymous poster hash: 87d71...f2e

[Deltidspappa]

Hei, takk for svar..

Det var hun som var utro. Etter hvert som tiden går så skjønner jeg mer og mer av det som

skjedde. Det hadde pågått lenge. Jeg kjente noe i magen som sa at noe er feil, men man kunne

tro at det var det som pågikk.

 

Ja hvorfor ikke henne, jeg kjente bare at jeg måtte ut..

De hadde kontakt mens jeg bodde der og det ble for tøft.

Situasjon er også at hun har økonomisk støtte i fam og dermed så beholder hun huset også

Så foruten to fine barn så mistet jeg alt..

 

Jeg håper jeg kommer meg opp igjen, det ble antidepressiva og innsovnings medisin av alt.

Er litt stolt, da jeg nettopp har kuttet ut innsovning tabletter,

Etterhvert også antidepressiva håper jeg, er litt skam i å være 43 år og gå på sånt.

 

Det jeg fyller dagene med nå er jobb, trene litt og barna stort sett.

Omgås litt med venner..

[guest_anon]

ikke la den møkkakjerringa ødelegge deg som person, det er hun ikke værd! hvem faen er hun til å ska få gjøre det? hun er for feig til å engang avslutte et forhold før hun starter et nytt et, hvorfor skal en slik person få ødelegge din selvfølelse? 

 

jeg skjønner at offerrollen og offerfølelsene er behagelige og dvele i, men sannheten er at du ikke burde la hennes handlinger få rokke ved ditt fundament! 

 

rooting for you

[AnonymDiskusjon]

Føler med deg TS. Nylig gått gjennom brudd selv, uten utroskap men mye samme følelsene.

 

Personlig hjalp det for meg å prøve å tenke like mye på de negative tingene i forholdet som det positive. Jeg gikk den første tiden å bare savnet alt det positivt, tenkte kun på de gode minnene. Så tvang jeg meg selv til å tenke annerledes. Tenke på de ikke så bra øyeblikkene. Tenke at når hun avslutter forholdet på denne måten, fortjener hun ikke min resepekt. Måten hun avsluttet forholdet på beviser at hun kanskje ikke var den riktige for meg. Hun er en annen enn det jeg trodde hun var.

 

Det gjør ufattelig vondt i starten. Spise er vanskelig, fungere sosialt er vanskelig... Det kjedelige svaret som jeg hatet er at tiden leger alle sår. Joda, tiden hjelper på, men det kan ta tid... For noen lang tid. Men det gjelder å finne de små gledene inni mellom. Det hjelper faktisk å komme seg ut litt. Jeg satte litt treningsmål for å ha noe å få tankene over på. Ble aktivisert mye og dagene gikk fort, og på den måten gikk tiden og ting lettet litt fra brystet....

 

Stå på, det ser kanskje helsvart ut for deg nå, men etter nedturer kommer det alltid oppturer... 

Anonymous poster hash: fb1a6...7b5

[darkness|]

Du må rett og slett ta tiden til hjelp og finne igjen deg selv. Hvem er du utenom far til dine barn? Hva liker du å gjøre? Bruk tid på deg selv når du ikke har barna, og bruk tid på barna når du har dem. Husk at du har det tøft, men for barna er dette om mulig enda mer omveltende.

[Deltidspappa]

Når jeg ikke har barna nå så går mye av tiden på jobb, siden jeg mister timer når jeg har barna gjennom en uke må det tas igjen...

Ellers blir det mye trening for å føle seg bedre, og ja i små perioder går det faktisk litt bedre nå.

Sover litt bedre også i perioder..

Har faktisk også kjøpt meg leilighet, flytter inn i sep 2016.

Men damer klarer jeg nesten ikke se på nå, og det synes jeg er rart! Men kommer nok tilbake det også tenker jeg..

Trist at man ikke får dette med en familielykke som man så gjerne ønsker!

Har to flotte barn, og det er det som gjelder fremover en stund nå...barna og jeg!

[guest_anon]

Høres ut som du er på riktig vei TS! Du kan jo våge deg en tur på tinder, sikkert hyggelig med litt sengeaction på deg også. 

[AnonymDiskusjon]

ikke la den møkkakjerringa ødelegge deg som person, det er hun ikke værd! hvem faen er hun til å ska få gjøre det? hun er for feig til å engang avslutte et forhold før hun starter et nytt et, hvorfor skal en slik person få ødelegge din selvfølelse? 

 

Det er veldig populært med denne typen utskjellinger i slike situasjoner, men prøv å tenk på at det her er snakk om moren til TS sine barn og det er jo fortsatt en kvinne han formodentlig har vært fryktelig glad i gjennom de siste 8 år. Jeg betviler sterkt at han plutselig sluttet å være glad i henne selv om hun såret ham dypt, og jeg vet ikke om det å demonisere henne hjelper noe i det hele tatt.

 

Verdt å tenke over før man benytter noens fortvilte situasjon som ropert for å utbasunere hvor moralsk overlegen man er og hvor lite grunnleggende respekt man utviser mennesker som ikke holder samme høye standard.

 

Anonymous poster hash: c24ee...9a3

[guest_anon]

 

ikke la den møkkakjerringa ødelegge deg som person, det er hun ikke værd! hvem faen er hun til å ska få gjøre det? hun er for feig til å engang avslutte et forhold før hun starter et nytt et, hvorfor skal en slik person få ødelegge din selvfølelse? 

 

Det er veldig populært med denne typen utskjellinger i slike situasjoner, men prøv å tenk på at det her er snakk om moren til TS sine barn og det er jo fortsatt en kvinne han formodentlig har vært fryktelig glad i gjennom de siste 8 år. Jeg betviler sterkt at han plutselig sluttet å være glad i henne selv om hun såret ham dypt, og jeg vet ikke om det å demonisere henne hjelper noe i det hele tatt.

 

Verdt å tenke over før man benytter noens fortvilte situasjon som ropert for å utbasunere hvor moralsk overlegen man er og hvor lite grunnleggende respekt man utviser mennesker som ikke holder samme høye standard.

 

Anonymous poster hash: c24ee...9a3

 

Har ikke sagt noe om å demonisere, det hun gjorde var feigt og usselt og hvis DET ikke kvalifiserer til å være en person TS ikke skal la seg skade av så vet ikke jeg. 

[En Gedi]

Må vel si at jeg er i akkurat samme situasjon selv, hadde mine sterke mistanker og jeg har mine metoder for å finne ut av ting. Men løgnene bare rant på som fy, og min kone tror at jeg godtok dette. Det gjorde jeg jo ikke, jeg har nå samlet beviser og det skal frem i dagen alt sammen. Jeg har vel bestemt meg for at forholdet er slutt, men forsettet innsanking av beviser og planlegger bruddet over litt tid slik at det ikke ender i kaos.

En som er utro over tid? Bare glem det, det finnes ikke håp, forholdet er da stein dødt. Hvordan komme seg videre? Trene godt, komme seg ut i friluft og tenke og snakke med seg selv og Gud er min medisin.

Ikke hat din kone, hun er moren til dine barn, behandle henne med respekt og rettferdighet er mitt råd,det vil jeg gjøre selv uansett hvordan dette ender økonomisk med bosted og slike ting. Ellers vil barna lide, og det er det siste jeg vil.

[Deltidspappa]

Må vel si at jeg er i akkurat samme situasjon selv, hadde mine sterke mistanker og jeg har mine metoder for å finne ut av ting. Men løgnene bare rant på som fy, og min kone tror at jeg godtok dette. Det gjorde jeg jo ikke, jeg har nå samlet beviser og det skal frem i dagen alt sammen. Jeg har vel bestemt meg for at forholdet er slutt, men forsettet innsanking av beviser og planlegger bruddet over litt tid slik at det ikke ender i kaos.

En som er utro over tid? Bare glem det, det finnes ikke håp, forholdet er da stein dødt. Hvordan komme seg videre? Trene godt, komme seg ut i friluft og tenke og snakke med seg selv og Gud er min medisin.

Ikke hat din kone, hun er moren til dine barn, behandle henne med respekt og rettferdighet er mitt råd,det vil jeg gjøre selv uansett hvordan dette ender økonomisk med bosted og slike ting. Ellers vil barna lide, og det er det siste jeg vil.

[Deltidspappa]

Føler med deg, unner ingen sånne her saker! Ikke min verste fiende engang..

Ja, jeg er enig med deg utroskap over tid der det er systematisk planlagt er ikke mulig å fikse igjen. Jeg har ikkje tro på at det noengang kan ordne seg etter slike ting. Er ikke sikkert det er riktig at det skal være mulig å ordne det heller, er nok meningen at man går hver til sitt da!

Selv jobber jeg hardt på alle måter for å komme meg opp igjen.

Kognitiv terapi, trening, komme meg ut mer!!

Men ja enig at det ikke tjener noe godt med hat osv.. Tross alt er disse kvinnene mor til våre barn, våre fine flotte barn:)

[En Gedi]

Føler med deg, unner ingen sånne her saker! Ikke min verste fiende engang..

Ja, jeg er enig med deg utroskap over tid der det er systematisk planlagt er ikke mulig å fikse igjen. Jeg har ikkje tro på at det noengang kan ordne seg etter slike ting. Er ikke sikkert det er riktig at det skal være mulig å ordne det heller, er nok meningen at man går hver til sitt da!

Selv jobber jeg hardt på alle måter for å komme meg opp igjen.

Kognitiv terapi, trening, komme meg ut mer!!

Men ja enig at det ikke tjener noe godt med hat osv.. Tross alt er disse kvinnene mor til våre barn, våre fine flotte barn:)

 

Da smalt bomben Klarte ikke å holde dette inni meg lengre og konfronterte kona med bevisene. Det er noe av det mest forferdelige jeg har gjort, hun fikk fullstendig sjokk. Hun har holdt på en god stund med  forskjellige menn. Jeg kan ikke fortsette etter dette som ikke noe har skjedd, tar ut separasjon. Men jeg hater henne ikke, hun knakk fullstendig sammen da hun ble avslørt og bare griner hele tiden.

Jeg føler jeg fikk et dødsbudskap. Hvordan i alle dager forteller man barna dette ? Vi snakker da om en voksen og en ungdom.

Dette kommer ekstremt brått på, men hva i alle dager skal man si ? Kan de tåle sannheten og ha et normalt forhold til moren sin ?

 

Jeg skal iallefall oppfordre de til å ta vare på henne, og ikke støte henne fra seg på noen måte. Men jeg kan ikke gå inn i en skilsmisse der jeg sier til mine nærmeste at " det fungerte bare ikke lenger" når det er det ultimate sviket hennes som er årsaken. Jeg er i dyp sorg og sjokk selv akkurat nå. Derfor håper jeg at andre som har vært i gjennom dette kan komme med noen erfaringer.

Takker for ditt svar, håper du kan dele litt av dine erfaringer med meg, om det ikke er får sårt.

[Deltidspappa]

Vel, for meg er jo alt veldig ferskt enda, flyttet ut for 3.5 mnd siden..

Har vært tøft fryktelig tøft de siste mnd med alt, men nå er alt praktisk ordnet, og begynner så smått å leve litt igjen selv om det fremdeles er nesten null gleder i hverdagen, eller det er gleder men jeg føler de ikke derfor jeg må ta tak og har startet med terapi.

Jeg valgte å ikke involvere de nærmeste i vår krets om hva hun hadde gjort. Selvsagt vet mine nærmeste venner det og min familie alt men ønsker ikke å lage en uutholdelig situasjon for henne og heller ikke noe som kan skade mine barn, blir så fort prat.

Det er jo sånn har skjønt etterhvert at man er to stk for at ting skal gå til helvete, selv om det ikke forsvarer et slikt svik som det er. Men tror man baller seg inn i en løgn som er så stor at det er vanskelig å komme ut av den og når raset kommer så blir det så mye verre en det kunne vært hvis man hadde spilt med åpne kort!

Mine barn er små så vi fortalte at vi ikke skal bo sammen lengre men at vi elsker de og at vi skal ta vare på de. Selvsagt kjenner jeg ikke spesielt bra for henne men orker ikke noen krig derfor svelger jeg kameler i fleng nå..

Synes det får bli opp til henne hva hun vil si til barna, ikke fyll de med alt mulig sannheten kommer for en dag uansett i fremtiden..

Blir alt bra økonomisk for deg?

[En Gedi]

 Er litt i sjokk akkurat nå så har ikke hatt tid til å se på det økonomiske i det hele tatt, tjener rimelig bra så tror jeg skal klare meg greit der. Men for en suppe dette er blitt nå. Min kone kommer nok ikke til å ha kontakt med de hun har bedratt meg med i nærmeste fremtid, det har jeg sørget for selv. Så nå må bare sjokket få legge seg litt og så må vi fortelle ungdommen dette, han er så gammel at vi ikke trenger mekling, og han bestemmer hvor han vil bo fast. Det avgjør jo mye av hva som skjer økonomisk. Men slik vi har det idag ? Det er nok historie. Jeg gjør nok som du sier, kommer til å fortelle nærmeste familie på min side om dette innen kort tid, og grunnen uten å gå i alle detaljene jeg vet. Kona mi er fullstendig knust nå, men jeg vet jo ikke om det er fordi hun er redd for konsekvensene som kommer i form av samlivsbruddet, eller om hun har noen følelser for meg. VI har et langt samliv bak oss. Som du sier, noen krig mot henne blir ikke aktuelt for min del heller, det vil rasere hele familien og ikke minst barna. Så får vi se da i ukene om mnd som kommer når det verste sjokket etter bomben som gikk av, om hun er like "ydmyk" da. 

Det avgjør jo mye, tror hun ble litt sjokkert når jeg ikke reagerte med noen form for sinne, det kan jo komme senere, men jeg tror det ikke. Nå er det sjokket som sitter i meg enda. 

[Deltidspappa]

Er litt i sjokk akkurat nå så har ikke hatt tid til å se på det økonomiske i det hele tatt, tjener rimelig bra så tror jeg skal klare meg greit der. Men for en suppe dette er blitt nå. Min kone kommer nok ikke til å ha kontakt med de hun har bedratt meg med i nærmeste fremtid, det har jeg sørget for selv. Så nå må bare sjokket få legge seg litt og så må vi fortelle ungdommen dette, han er så gammel at vi ikke trenger mekling, og han bestemmer hvor han vil bo fast. Det avgjør jo mye av hva som skjer økonomisk. Men slik vi har det idag ? Det er nok historie. Jeg gjør nok som du sier, kommer til å fortelle nærmeste familie på min side om dette innen kort tid, og grunnen uten å gå i alle detaljene jeg vet. Kona mi er fullstendig knust nå, men jeg vet jo ikke om det er fordi hun er redd for konsekvensene som kommer i form av samlivsbruddet, eller om hun har noen følelser for meg. VI har et langt samliv bak oss. Som du sier, noen krig mot henne blir ikke aktuelt for min del heller, det vil rasere hele familien og ikke minst barna. Så får vi se da i ukene om mnd som kommer når det verste sjokket etter bomben som gikk av, om hun er like "ydmyk" da.

Det avgjør jo mye, tror hun ble litt sjokkert når jeg ikke reagerte med noen form for sinne, det kan jo komme senere, men jeg tror det ikke. Nå er det sjokket som sitter i meg enda.

[Deltidspappa]

Sjokket du kjenner kommer til å sitte i lenge, sånn er det bare. Du må innstille deg på å være alene nå, det finnes ikke håp. Samme her, hun ønsket å prøve igjen, men jeg fikser ikke det, hvordan skal du/vi klare å stole på igjen.. Men jeg kjenner følelsen, alt man vil er jo at alt skal være som før alt skiten begynte. Men, det blir det ikke.. Det blir aldri det samme igjen!! Først av alt, kom deg ut, eller hun må ut. Jo lengre dere bor i samme hus jo verre blir det. Hvis du skal ut, lei deg noe for kort tid sånn at du får tid til å komme litt på plass igjen. Trenger tid å tenke... Så er min anbefaling å begrense kontakten etter at alt praktisk er ordnet!

[Deltidspappa]

En sak til, skulle du falle for fristelse å prøve igjen, husk på at det bare er rosa skyer som ikke finnes!! Bare å begynne på nytt..,

Jeg tenker mye sånn at jeg har ikke mer tid å kaste bort på dette, årene går..

Vet ikke hvor gammel du er men det er helt sikkert gode muligheter for å skaffe seg et godt liv med en ny partener etterhvert!

Og, ikke fall for fristelse å feie over alt som kan gå og masse fest! Damer kommer etterhvert!! Bruk tid på og finne deg selv igjen...