Var jesus en filosof?

[tiril0102]

Hei, skriver på en oppgave i RLE, og stiller spørsmålet om hvorvidt Jesus kan regnes som filosof eller ei. Hadde satt veldig pris på tilbakemelding 

 

"… Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre..."[1]

 

En historisk presentasjon av en historisk personlighet. En kan finne bevis på hans eksistens gjennom både kristne, jødiske og hellenistiske skrifter[2], som med en tilnærmet overenstemmelse beskriver en ung predikant i dagens Israel. Han fylte behovet for en Messias hos den undertrykte, jødiske minoriteten[3]; en rolle han bekreftet og aksepterte. Dette ble sett på som en trussel for de regjerende romerne, og nettopp derfor ble han "pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet"[4]. Ut fra hans lære vokste verdens største religion. Men hans prekener, setninger og taler, utgangspunktet for denne kulturen; var de i seg selv filosofiske? Kan profeten Jesus Kristus, også bli beskrevet som filosofen Jesus Kristus?

 

Historier om Jesu liv og virke er først å fremst å finne i Det Nye Testamentet, og jeg vil derfor bruke et utvalg av disse 27 skriftene til å skape meg en forståelse av profeten. Visse kildekritiske forbehold må derimot tas, og det er nødvendig å se på skriftene som sekundære, tendensiøse levninger, da framstillingene både kan være avvikende og selvmotsigende, og kan ha blitt fordreid fra å fungere beskrivende til å fungere normativt.[5] Konklusjonene jeg tar angående Jesu framgangsmåter, blir en subjektiv tolkning av de passasjer av Det Nye Testamentet jeg får anledning til å lese. Det er avgjørende å se mannen i både et eksternt og intern perspektiv, og forståelsen av hans ord avhenger av om man tolker dem bokstavelige eller billedlige. For å kunne konkludere noe om Jesus Kristus væremåte og handlinger, må en anta at blant annet evangeliene taler en viss sannhet om han, i det minste på de punkter der de samsvarer. Jeg vil dermed analysere troens Jesus til fordel for sosialantropologens Jesus gjennom evangeliene, og analysere profeten slik Det Nye Testamentet fremstiller han.

Hva er en filosof?

For å kunne sammenlikne Jesus med rekken av filosofer før og etter han, er det nødvendig å få det klart for seg hva som kreves av en filosof. Jeg vil avgrense definisjonen ved å beskrive en filosof som en som stiller seg til disse tre fundamentale spørsmålene;

·       Det metafysiske spørsmål - hva og hvordan er virkeligheten?

o   Dette spørsmålet prøver å besvare det vitenskapen ikke kan besvare. En ser på hva realiteten virkelig består av, hva som styrer den og ikke minst menneskets rolle i denne realiteten.[6]

·       Det epistemologiske spørsmål - hvordan vet vi det?

o   Et spørsmål som undersøker hva virkelig kunnskap er, og hvordan en tilegner seg det.

·       Et etiske spørsmålet - hva er godt og ondt?

o   Denne problemstillingen utarbeider normer og prinsipper for en moralsk livsførsel, og skal fungere som veiledning for menneskelige handlinger. Innad dette ligger også utarbeidingen av felles lover og normer for et felleskap av individer, i en såkalt politisk filosofi. [7]

En filosof vil systematisk søke svar til disse spørsmålene, uten appell til noen form for åpenbaring, autoritet, følelser eller myter. Ene og alene konkluderer han gjennom fornuftige og logiske resonnementer. Han utvikler argumenter, basert på premisser som vil og kan bli utfordret av andre. Jeg vil se på hvorvidt Jesus besvarer disse spørsmålene, og hvordan han gjør det. Slik vil jeg kunne se om hans begrunnelsesmetodikk er forenelig med en filosofisk metodikk.

 

Jesus resonerte gjennomgående rundt mange av de grunnleggende temaene som inngår i filosofien. Sterkest sto han som moraletiker, og gjennom ord og eksempel videreutviklet han jødedommens rettesnorer og prinsipper for hva han anså som en moralsk livsførsel. Denne etikken var sterkt pliktetisk. Gjennom Gjennom blant annet Bergprekenen forsøker Jesus derimot å internalisere moralen, og formulerer dermed en form for sinnelagsetikk. Han rører også ved metafysiske temaer da han beskriver årsaken og naturen til den menneskelige moral:

20 Så la han til: «Det er tankelivet som forurenser. 21 For innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer onde og begjærlige tanker, tyveri, mord, hor. 22 Derfra kommer ønsket om å få det som hører andre til, ondskap, svik, uanstendighet, misunnelse, spott, stolthet og all annen dårskap. 23 Alt dette kommer innenfra, og det er det som gjør mennesket urent.»[8]

Videre argumenterte han for en livstil som står i tråd med kynismen[9], der en skulle frasi seg alt materielt for å best kunne konsentrere seg om og komme i kontakt med Gud. Han viser sin avsky til hykleriet til autoritetene i flere at episodene i evangeliene, og introduserer dermed et politisk aspekt ved sin lære. Jesus var derimot aldri en politisk aktiv mann, men hans opprørske insistering på rettferdig fordeling og avsky for de rike kan med skråblikk minne om sosialistiske prinsipper. Han levde i tråd med sine overbevisninger; han spiste med religiøse og sosialt utstøtte, omfavnet barn og kvinner. Han ble til slutt drept for sine meninger, i likhet med mange andre radikale, reformerende filosofier.

 

Den mest sentrale doktrinen i Jesu lære, og videre også da Kristendommen er det faktum at «Guds rike er kommet nær»[10].Dermed åpenbarer Jesus en formaning om de metafysiske forhold, der han påstår at det eksisterer en overordnet, oversanselig verden. Store deler av Jesu lære besto av slike diametrale proklamasjoner. Når erkjennelsen kom fra et oversanselig plan kunne de umulig begrunnes sanselig, og trengte ingen rasjonell forklaring. Med disse tankene skiller Jesus seg hverken  fra  førplatoniske, såkalt mytiske filosofiske teorier[11], eller Platons formeninger om hvordan man kan komme i kontakt med det over sanselige Gode gjennom mystiske opplevelser[12].  Det helliges tilstedeværelse i Jesu lære i seg selv er ikke filosofisk problematisk. Ifølge illuminasjonsteorien hos blant annet Augustin er ”menneskets forståelse av sannheter..  avhengig av at Gud opplyser eller illuminerer den menneskelige forstand”[13]. Det som derimot er problematisk, er hans selvoppfattelse deltakende i denne helligheten, en hellig representant fra gud. Der Jesus påstår rett eller galt, ville en filosof argumentert under premisser som kan bli utfordret av andre tenkere. Han avkrefter enhver motstand med det faktum at de ikke er religiøst inspirert; "Jesus sa til dem: "Er ikke dette grunnen til at dere tar feil – at dere verken kjenner Skriftene eller Guds kraft?"[14], "Du ser dette fra et menneskelig synspunkt og ikke slik Gud ser det.»"[15]. Andre som skilte seg fra hans meninger, som for eksempel de skriftlærde, påsto han at folket måtte "ta seg i akt for"[16].

Jesu apologetikk

Samtidig som Jesus proklamerte sannheter bevist av troen og ikke tanken, så han behovet for å forklare ontologien gjennom bevis og eksempel.  Han henvendte seg til sine tillyttere ved å "tale til dem ved hjelp av illustrasjoner" [17], lignelser og parabler. Han brukte også sine mirakler for for å begrunne sin egen sannhet. Dermed  Jesus henvendte seg eksplisitt til de lavere klasser i samfunnet, de som hadde behov for støtte og ledelse; ”for de var som sauer uten gjeter." [18]. Han lovte de fattige rikdom i guds rike, og de syke helbredelse i troen. Uansett om man leser helbredelsene og demonutdrivelsene som billedlige eller ei, resulterte de i at Jesu budskap ble akseptert blant tilskuerne. Slik bruker altså Jesus pathos i stor grad, og da ethos er forankret i Guds autoritet, elimineres ethvert behov for logos. Det er nettopp denne henvendelsen til hjertet – og ikke hodet- som jeg mener skiller filosofer som Kant og Marx fra religiøse ledere som Jesus og Buddha. De snakker fra sitt eget hjerte, og henvender seg til lytternes hjerter (les; ikke hoder). Det er dermed ikke behov for noe kildereferanser, logiske årsakssammenhenger eller intellektuelle argumenter.

 

Jesu lære resulterte i et omfattende, filosofisk og sosialt system som har preget og formet en hel verden. Men gjør det at mannen i seg selv oppførte seg som en filosof? Jesus Kristus konsentrerte seg i stor grad om temaer innen filosofien, og rørte ved både det metafysiske, epistemologiske og etiske spørsmål. Men i stedet for å søke svar som kunne bli rettferdiggjort gjennom logiske premisser og fornuftig resonering, ga han svar – svar som ble bemyndiget av Gud og overlegne alle andre svar. Gjennom guddommelig inspirasjon påsto Jesus Kristus sannheten retorisk, stedet for å gjennom metodisk tenkning søke den dialektisk. Jesus så ikke på systematikk, logikk eller debatt som nødvendigheter for å akseptere en sannhet. Tro – eller med et sekulært syn på det; aksept – var det eneste nødvendige prinsippet for å forstå sannheten.

Endret 19. april 2016 av iStereo
La tilbake slettet innhold

[Imlekk]

Utover litt flisespikkeri som jeg tar nedenfor her, her er noen kommentarer.

 

1) Du kunne vurdere å sammenligne Jesus med filosofer fra antikken. Hva som var nødvendig for å være en filosof på den tiden er ikke det samme som det noe mer strukturerte fagfeltet filosofi nå til dags. Sokrates kan være en god sammenligning, blant annet fordi ingen av dem skrev noe selv, og begge er gjengitt fra relativt få kilder.

 

2) Internt blant de fire kanoniske evangeliene (som er kildene du bruker) så er det en viss forskjell på evangeliene. Spesielt Johannes skiller seg veldig fra de synoptiske evangeliene. Du kunne vurdere muligheten av at Jesus fremstår som en filosof i enten Johannesevangeliet eller de synoptiske, for eksempel.

 

3) Jeg syns konklusjonen din kan gjøres tydeligere. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva konklusjonen din er.

 

4) Du skriver at det Jesus fremmet var en pliktetikk. Men tatt i betraktning at han fremmet en snarlig slutt på denne verdenen, og at man som en følge av dette skulle gjøre ditt og datt, så er jeg usikker på om det ikke er et snev av konsekvensetikk blandet inn her.

 

5) Du skriver "En historisk presentasjon av en historisk personlighet." Men like etter så skriver du "Jeg vil dermed analysere troens Jesus [...]". Dette henger ikke helt på greip.

 

6) Åpenbaringer er en epistemologi. Det er bare en ganske, uhm, dårlig en.

 

Så, over til flisespikkeriet...

 

Han fylte behovet for en Messias hos den undertrykte, jødiske minoriteten

Med tanke på hvor få jøder som faktisk aksepterte han som Messias så er denne påstanden litt sketchy. Eller i beste fall tvetydig.

 

 

[...] og jeg vil derfor bruke et utvalg av disse 27 skriftene til å skape meg en forståelse av profeten.

Det er helt greit å være presis - kildene du bruker er de fire kanoniske evangeliene.

 

 

blir en subjektiv tolkning av de passasjer av Det Nye Testamentet jeg får anledning til å lese.

"Får anledning til å lese" får det til å høres ut som om du ikke har tilgang på hele det nye testamentet. Samt så ovenfor angående hvilken del av det nye testamentet du forholder deg til.

 

 

[...] som en som stiller seg til disse tre fundamentale spørsmålene;

Denne setningen høres ut som dårlig oversatt engelsk.

 

 

Videre argumenterte han for en livstil som står i tråd med kynismen[9], der en skulle frasi seg alt materielt for å best kunne konsentrere seg om og komme i kontakt med Gud. Han viser sin avsky til hykleriet til autoritetene i flere at episodene i evangeliene, og introduserer dermed et politisk aspekt ved sin lære. Jesus var derimot aldri en politisk aktiv mann, men hans opprørske insistering på rettferdig fordeling og avsky for de rike kan med skråblikk minne om sosialistiske prinsipper. Han levde i tråd med sine overbevisninger; han spiste med religiøse og sosialt utstøtte, omfavnet barn og kvinner. Han ble til slutt drept for sine meninger, i likhet med mange andre radikale, reformerende filosofier.

Hvor relevant er dette avsnittet mtp. definisjonen av en filosof som du oppga tidligere?

 

 

[...] er det faktum at «Guds rike er kommet nær»

"Faktum"?

 

 

Store deler av Jesu lære besto av slike diametrale proklamasjoner.

Henger ikke helt med på hvordan den tidligere nevnte påstanden er en "diametral proklamasjon".

 

--

 

Kunne tatt litt mer, men det får da være grenser.

 

Lykke til!

[tiril0102]

Utover litt flisespikkeri som jeg tar nedenfor her, her er noen kommentarer.

 

1) Du kunne vurdere å sammenligne Jesus med filosofer fra antikken. Hva som var nødvendig for å være en filosof på den tiden er ikke det samme som det noe mer strukturerte fagfeltet filosofi nå til dags. Sokrates kan være en god sammenligning, blant annet fordi ingen av dem skrev noe selv, og begge er gjengitt fra relativt få kilder.

 

2) Internt blant de fire kanoniske evangeliene (som er kildene du bruker) så er det en viss forskjell på evangeliene. Spesielt Johannes skiller seg veldig fra de synoptiske evangeliene. Du kunne vurdere muligheten av at Jesus fremstår som en filosof i enten Johannesevangeliet eller de synoptiske, for eksempel.

 

3) Jeg syns konklusjonen din kan gjøres tydeligere. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva konklusjonen din er.

 

4) Du skriver at det Jesus fremmet var en pliktetikk. Men tatt i betraktning at han fremmet en snarlig slutt på denne verdenen, og at man som en følge av dette skulle gjøre ditt og datt, så er jeg usikker på om det ikke er et snev av konsekvensetikk blandet inn her.

 

5) Du skriver "En historisk presentasjon av en historisk personlighet." Men like etter så skriver du "Jeg vil dermed analysere troens Jesus [...]". Dette henger ikke helt på greip.

 

6) Åpenbaringer er en epistemologi. Det er bare en ganske, uhm, dårlig en.

 

Så, over til flisespikkeriet...

 

Han fylte behovet for en Messias hos den undertrykte, jødiske minoriteten

Med tanke på hvor få jøder som faktisk aksepterte han som Messias så er denne påstanden litt sketchy. Eller i beste fall tvetydig.

 

 

[...] og jeg vil derfor bruke et utvalg av disse 27 skriftene til å skape meg en forståelse av profeten.

Det er helt greit å være presis - kildene du bruker er de fire kanoniske evangeliene.

 

 

blir en subjektiv tolkning av de passasjer av Det Nye Testamentet jeg får anledning til å lese.

"Får anledning til å lese" får det til å høres ut som om du ikke har tilgang på hele det nye testamentet. Samt så ovenfor angående hvilken del av det nye testamentet du forholder deg til.

 

 

[...] som en som stiller seg til disse tre fundamentale spørsmålene;

Denne setningen høres ut som dårlig oversatt engelsk.

 

 

Videre argumenterte han for en livstil som står i tråd med kynismen[9], der en skulle frasi seg alt materielt for å best kunne konsentrere seg om og komme i kontakt med Gud. Han viser sin avsky til hykleriet til autoritetene i flere at episodene i evangeliene, og introduserer dermed et politisk aspekt ved sin lære. Jesus var derimot aldri en politisk aktiv mann, men hans opprørske insistering på rettferdig fordeling og avsky for de rike kan med skråblikk minne om sosialistiske prinsipper. Han levde i tråd med sine overbevisninger; han spiste med religiøse og sosialt utstøtte, omfavnet barn og kvinner. Han ble til slutt drept for sine meninger, i likhet med mange andre radikale, reformerende filosofier.

Hvor relevant er dette avsnittet mtp. definisjonen av en filosof som du oppga tidligere?

 

 

[...] er det faktum at «Guds rike er kommet nær»

"Faktum"?

 

 

Store deler av Jesu lære besto av slike diametrale proklamasjoner.

Henger ikke helt med på hvordan den tidligere nevnte påstanden er en "diametral proklamasjon".

 

--

 

Kunne tatt litt mer, men det får da være grenser.

 

Lykke til!

 

WOW - tusen takk for den utfyllende tilbakemeldingen, dette var til stooooooooor hjelp!! Ang. Sokrates; godt poeng, jeg kan kanskje legge inn et par sammenlikninger, men det blir en stor jobb om jeg skulle legge om hele oppgaven nå, hehe. Ang. Johannes; jeg tenkte på det, men det blir litt "mye" å forholde seg til tror jeg - det blir fort to problemstillinger i stedet for en.

Fint å få litt kritikk på språk også, man blir litt blind på egne ord etter å ha jobbet så mye med en tekst! Og hvis du har mer å meddele, kjør på - det blir bare satt pris på!

 

Mvh,

En takknemlig Tiril Raknes

[Skatteflyktning]

Hei, skriver på en oppgave i RLE, og stiller spørsmålet om hvorvidt Jesus kan regnes som filosof eller ei.

Det enestående som kjennetegnet de greske filosofene var at de prøvde å forstå/forklare verden uten referanse til gudene.

 

Hmmm

[G]

Beklager å ikke kunne gi deg direkte leksehjelp TS. Men, det er et interessant spørsmål.

 

Når jeg leste det, så tenker jeg som så at:

 

Tenk på alle de mennesker som har vært involvert i å skrive om denne historiske eller fiksjonelle personligheten (velg selv). Det i seg selv bidrar i stor grad til at ting kan bli mer filosofiske enn de i virkeligheten var. Tenk deg bare om det at du har lest og hørt mye om en person, her og nå i dag, i ditt virkelige liv, som du så får anledning til å møte på.

 

Han/hun som du da møter vil nok i ganske stor grad ikke stille til dine forventninger enten det er positive eller negative forventninger. Du vil bli positivt eller negativt overrasket, da det du leste ikke samsvarer med virkeligheten.

Endret 11. april 2016 av G

[hardstein]

 

Hei, skriver på en oppgave i RLE, og stiller spørsmålet om hvorvidt Jesus kan regnes som filosof eller ei. Hadde satt veldig pris på tilbakemelding

 

"… Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre..."[1]

 

En historisk presentasjon av en historisk personlighet. En kan finne bevis på hans eksistens gjennom både kristne, jødiske og hellenistiske skrifter[2], som med en tilnærmet overenstemmelse beskriver en ung predikant i dagens Israel. Han fylte behovet for en Messias hos den undertrykte, jødiske minoriteten[3]; en rolle han bekreftet og aksepterte. Dette ble sett på som en trussel for de regjerende romerne, og nettopp derfor ble han "pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet"[4]. Ut fra hans lære vokste verdens største religion. Men hans prekener, setninger og taler, utgangspunktet for denne kulturen; var de i seg selv filosofiske? Kan profeten Jesus Kristus, også bli beskrevet som filosofen Jesus Kristus?

 

Historier om Jesu liv og virke er først å fremst å finne i Det Nye Testamentet, og jeg vil derfor bruke et utvalg av disse 27 skriftene til å skape meg en forståelse av profeten. Visse kildekritiske forbehold må derimot tas, og det er nødvendig å se på skriftene som sekundære, tendensiøse levninger, da framstillingene både kan være avvikende og selvmotsigende, og kan ha blitt fordreid fra å fungere beskrivende til å fungere normativt.[5] Konklusjonene jeg tar angående Jesu framgangsmåter, blir en subjektiv tolkning av de passasjer av Det Nye Testamentet jeg får anledning til å lese. Det er avgjørende å se mannen i både et eksternt og intern perspektiv, og forståelsen av hans ord avhenger av om man tolker dem bokstavelige eller billedlige. For å kunne konkludere noe om Jesus Kristus væremåte og handlinger, må en anta at blant annet evangeliene taler en viss sannhet om han, i det minste på de punkter der de samsvarer. Jeg vil dermed analysere troens Jesus til fordel for sosialantropologens Jesus gjennom evangeliene, og analysere profeten slik Det Nye Testamentet fremstiller han.

Hva er en filosof?

For å kunne sammenlikne Jesus med rekken av filosofer før og etter han, er det nødvendig å få det klart for seg hva som kreves av en filosof. Jeg vil avgrense definisjonen ved å beskrive en filosof som en som stiller seg til disse tre fundamentale spørsmålene;

·       Det metafysiske spørsmål - hva og hvordan er virkeligheten?

o   Dette spørsmålet prøver å besvare det vitenskapen ikke kan besvare. En ser på hva realiteten virkelig består av, hva som styrer den og ikke minst menneskets rolle i denne realiteten.[6]

·       Det epistemologiske spørsmål - hvordan vet vi det?

o   Et spørsmål som undersøker hva virkelig kunnskap er, og hvordan en tilegner seg det.

·       Et etiske spørsmålet - hva er godt og ondt?

o   Denne problemstillingen utarbeider normer og prinsipper for en moralsk livsførsel, og skal fungere som veiledning for menneskelige handlinger. Innad dette ligger også utarbeidingen av felles lover og normer for et felleskap av individer, i en såkalt politisk filosofi. [7]

En filosof vil systematisk søke svar til disse spørsmålene, uten appell til noen form for åpenbaring, autoritet, følelser eller myter. Ene og alene konkluderer han gjennom fornuftige og logiske resonnementer. Han utvikler argumenter, basert på premisser som vil og kan bli utfordret av andre. Jeg vil se på hvorvidt Jesus besvarer disse spørsmålene, og hvordan han gjør det. Slik vil jeg kunne se om hans begrunnelsesmetodikk er forenelig med en filosofisk metodikk.

 

Jesus resonerte gjennomgående rundt mange av de grunnleggende temaene som inngår i filosofien. Sterkest sto han som moraletiker, og gjennom ord og eksempel videreutviklet han jødedommens rettesnorer og prinsipper for hva han anså som en moralsk livsførsel. Denne etikken var sterkt pliktetisk. Gjennom Gjennom blant annet Bergprekenen forsøker Jesus derimot å internalisere moralen, og formulerer dermed en form for sinnelagsetikk. Han rører også ved metafysiske temaer da han beskriver årsaken og naturen til den menneskelige moral:

20 Så la han til: «Det er tankelivet som forurenser. 21 For innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer onde og begjærlige tanker, tyveri, mord, hor. 22 Derfra kommer ønsket om å få det som hører andre til, ondskap, svik, uanstendighet, misunnelse, spott, stolthet og all annen dårskap. 23 Alt dette kommer innenfra, og det er det som gjør mennesket urent.»[8]

Videre argumenterte han for en livstil som står i tråd med kynismen[9], der en skulle frasi seg alt materielt for å best kunne konsentrere seg om og komme i kontakt med Gud. Han viser sin avsky til hykleriet til autoritetene i flere at episodene i evangeliene, og introduserer dermed et politisk aspekt ved sin lære. Jesus var derimot aldri en politisk aktiv mann, men hans opprørske insistering på rettferdig fordeling og avsky for de rike kan med skråblikk minne om sosialistiske prinsipper. Han levde i tråd med sine overbevisninger; han spiste med religiøse og sosialt utstøtte, omfavnet barn og kvinner. Han ble til slutt drept for sine meninger, i likhet med mange andre radikale, reformerende filosofier.

 

Den mest sentrale doktrinen i Jesu lære, og videre også da Kristendommen er det faktum at «Guds rike er kommet nær»[10].Dermed åpenbarer Jesus en formaning om de metafysiske forhold, der han påstår at det eksisterer en overordnet, oversanselig verden. Store deler av Jesu lære besto av slike diametrale proklamasjoner. Når erkjennelsen kom fra et oversanselig plan kunne de umulig begrunnes sanselig, og trengte ingen rasjonell forklaring. Med disse tankene skiller Jesus seg hverken  fra  førplatoniske, såkalt mytiske filosofiske teorier[11], eller Platons formeninger om hvordan man kan komme i kontakt med det over sanselige Gode gjennom mystiske opplevelser[12].  Det helliges tilstedeværelse i Jesu lære i seg selv er ikke filosofisk problematisk. Ifølge illuminasjonsteorien hos blant annet Augustin er ”menneskets forståelse av sannheter..  avhengig av at Gud opplyser eller illuminerer den menneskelige forstand”[13]. Det som derimot er problematisk, er hans selvoppfattelse deltakende i denne helligheten, en hellig representant fra gud. Der Jesus påstår rett eller galt, ville en filosof argumentert under premisser som kan bli utfordret av andre tenkere. Han avkrefter enhver motstand med det faktum at de ikke er religiøst inspirert; "Jesus sa til dem: "Er ikke dette grunnen til at dere tar feil – at dere verken kjenner Skriftene eller Guds kraft?"[14], "Du ser dette fra et menneskelig synspunkt og ikke slik Gud ser det.»"[15]. Andre som skilte seg fra hans meninger, som for eksempel de skriftlærde, påsto han at folket måtte "ta seg i akt for"[16].

Jesu apologetikk

Samtidig som Jesus proklamerte sannheter bevist av troen og ikke tanken, så han behovet for å forklare ontologien gjennom bevis og eksempel.  Han henvendte seg til sine tillyttere ved å "tale til dem ved hjelp av illustrasjoner" [17], lignelser og parabler. Han brukte også sine mirakler for for å begrunne sin egen sannhet. Dermed  Jesus henvendte seg eksplisitt til de lavere klasser i samfunnet, de som hadde behov for støtte og ledelse; ”for de var som sauer uten gjeter." [18]. Han lovte de fattige rikdom i guds rike, og de syke helbredelse i troen. Uansett om man leser helbredelsene og demonutdrivelsene som billedlige eller ei, resulterte de i at Jesu budskap ble akseptert blant tilskuerne. Slik bruker altså Jesus pathos i stor grad, og da ethos er forankret i Guds autoritet, elimineres ethvert behov for logos. Det er nettopp denne henvendelsen til hjertet – og ikke hodet- som jeg mener skiller filosofer som Kant og Marx fra religiøse ledere som Jesus og Buddha. De snakker fra sitt eget hjerte, og henvender seg til lytternes hjerter (les; ikke hoder). Det er dermed ikke behov for noe kildereferanser, logiske årsakssammenhenger eller intellektuelle argumenter.

 

Jesu lære resulterte i et omfattende, filosofisk og sosialt system som har preget og formet en hel verden. Men gjør det at mannen i seg selv oppførte seg som en filosof? Jesus Kristus konsentrerte seg i stor grad om temaer innen filosofien, og rørte ved både det metafysiske, epistemologiske og etiske spørsmål. Men i stedet for å søke svar som kunne bli rettferdiggjort gjennom logiske premisser og fornuftig resonering, ga han svar – svar som ble bemyndiget av Gud og overlegne alle andre svar. Gjennom guddommelig inspirasjon påsto Jesus Kristus sannheten retorisk, stedet for å gjennom metodisk tenkning søke den dialektisk. Jesus så ikke på systematikk, logikk eller debatt som nødvendigheter for å akseptere en sannhet. Tro – eller med et sekulært syn på det; aksept – var det eneste nødvendige prinsippet for å forstå sannheten.

 

 

 

2. Peter 1: 20-21 : Ingen profeti i skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men menn talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.

 

Den er full av profeti som avspeiler en detaljert kunnskap om framtiden noe det er umulig for mennesker å ha.