Lien vil ha oppgjør med energisubsidiene - vurderer å droppe elsertifikater

[Redaksjonen.]

Og varsler at energimeldingen er «like om hjørnet».

Lien vil ha oppgjør med energisubsidiene - vurderer å droppe elsertifikater

[aanundo]

"– Man skaper ikke verdier ved å tømme statskassen. Vi kan ikke finansiere velferdsstaten med subsidier, sier han."

 

Et regneark som viser statsfinansene viser det motsatte av det Lien hevder.

Arbeidsledigheten har steget fra 90 000 til 130 000 og for statskassen betyr det 20 mrd./år i negativ retning.

De 3 ørene/kWh vi strømkunder betaler inn i El-sertifkat ordningen fører til 20 øre/kWh i støtte til de som satser på fornybar energi i Norge og Sverige, og belaster ikke staskassen.

Utredningen om El-sertifikatene i 2002 viser at staten taper ca 2 mrd./år gjennom reduserte skatter og avgifter og eierskapet i Statkraft, fordi strømprisen ville bli lav.

Det er vi velgere som holder Lien i stolen og vi tjener mye penger på lave strømpriser, og industrinasjoner som Tyskland har forstått at støtteordningene er forutsetningen for sol- og vindindustrien i landet, som har ført til 300 000 jobber innen fornybar energi.

Hadde Lien også forstått dette ville han laget EL-sertifkat ordningen bedre, slik at Norge også fikk en industri innen fornybar energi.

Nye jobber er mange ganger mer verdt enn pengene staten taper fordi strømprisen er lav.

Skal vi få de sårt etterlengtede jobbene inne fornybar energi på havet må de som bygger ut tjene penger, og uten Feed-in eller El-sertifikater er det umulig når konkurransen er mot nedbetalt vannkraft.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

svar til Hr inkognito aanundo

 

500 000 i forskjell for staten om man er i arbeid kontra er arbeidsledig. Det var jaggu et høyt anslag aanundo.

 

Her er en tabell fra SSB. Når man set den opp mot bruk av 170 mrd fra oljefondet kan man få litt problemer med å forstå saken. Bruken dekker jo til fulle dei fem største importvarekategoriene i 2012 kroner, som ville vert ca 10% mer i dag.

Problemstillingen er, hvor stor del av vårt forbruk er representert ved deise 5 varegrupper, og hva er vår innenlands forsyning og effektivitet sett opp i mot dette.

 

https://www.ssb.no/a/aarbok/fig/fig-307.html

Endret 7. april 2016 av Halvor Sølvberg- the MOV

[aanundo]

svar til Hr inkognito aanundo

 

500 000 i forskjell for staten om man er i arbeid kontra er arbeidsledig. Det var jaggu et høyt anslag aanundo.

 

Her er en tabell fra SSB. Når man set den opp mot bruk av 170 mrd fra oljefondet kan man få litt problemer med å forstå saken. Bruken dekker jo til fulle dei fem største importvarekategoriene i 2012 kroner, som ville vert ca 10% mer i dag.

Problemstillingen er, hvor stor del av vårt forbruk er representert ved deise 5 varegrupper, og hva er vår innenlands forsyning og effektivitet sett opp i mot dette.

 

https://www.ssb.no/a/aarbok/fig/fig-307.html

 

Anslaget er snarere for lavt enn for høyt.

I regnearket bruker jeg en gjennomsnittslønn på 500 000, og 200 000 dersom du havner på NAV.

Blir en arbeidsledig går staten glipp av 60% av denne lønnen, som er 300 000, og personen blir en utgift på 200 000,-.

Nå betaler også de på NAV noe skatt, men snittlønnen i oljeindustrien ligger nok over 500 000, og utbetalingene på NAV er nok mer enn 200 000 for denne gruppen, så det er mer sannsynlig at beløpet er større enn mindre.

[Arnstein Neteland]

Staten er vel den største frofitøren på elsertfrikata. då det er slik at det er forbrukarane som betalar inn midlane i sertfrikata, og desse pengane er ikkje untatt beskatning. Så for kraftverk som kjem inn under inn under grunnrenteskatt tar staten det meste av desse serfrikata. Då eit kraftverk med innstlert effekt på 10 kwa eller meir blir skatta 58%, med fordelinga 25% selskapsskatt og 33% grunnrenteskatt..

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

svar til Hr inkognito aanundo

 

500 000 i forskjell for staten om man er i arbeid kontra er arbeidsledig. Det var jaggu et høyt anslag aanundo.

 

Her er en tabell fra SSB. Når man set den opp mot bruk av 170 mrd fra oljefondet kan man få litt problemer med å forstå saken. Bruken dekker jo til fulle dei fem største importvarekategoriene i 2012 kroner, som ville vert ca 10% mer i dag.

Problemstillingen er, hvor stor del av vårt forbruk er representert ved deise 5 varegrupper, og hva er vår innenlands forsyning og effektivitet sett opp i mot dette.

 

https://www.ssb.no/a/aarbok/fig/fig-307.html

 

Anslaget er snarere for lavt enn for høyt.

I regnearket bruker jeg en gjennomsnittslønn på 500 000, og 200 000 dersom du havner på NAV.

Blir en arbeidsledig går staten glipp av 60% av denne lønnen, som er 300 000, og personen blir en utgift på 200 000,-.

Nå betaler også de på NAV noe skatt, men snittlønnen i oljeindustrien ligger nok over 500 000, og utbetalingene på NAV er nok mer enn 200 000 for denne gruppen, så det er mer sannsynlig at beløpet er større enn mindre.

Har ingen ting i mot regneark eller media som er den andre ytterkant.

 

Send meg regnearket med litt forutsetninga for forståelsen sin del, til: [email protected]

Som dei seier det i DNB, sekretesse

[Olav Norem]

Helt enig med Aanundo. Det er ikke statskassen som betaler elsertifikatene, det er de private strømbrukerne gjennom påslag på nettselskapenes pris. Tilbakebetaling skjer ved at strømprisen faller når ny strøm kommer inn på nettet. Elsertifikatene er i realiteten en forskuttering. Artikkelen viser at strømpsien har reagert raskere og sterkere enn antatt. Tilbakebetalingen kommer altså raskere og med større beløp. Elsertifikater er gunstig fordi det gir en ekstra inntekt de første vanskelige 15 år, og reduserer risikoen ved å investere i fornybar elproduksjon. Det ser ut til at Lien glemmer at han er både Olje- og Energiminster. Ojeinveteringer har uvanlig gode skattebetingelser, mens fornybar har ugunstige skatteregler, til dels så ugunstige at det er i strid med den alminnelige skatteloven. Hvis Lien bryr seg med å at kontakt kan jeg fortelle hvor feilene ligger. Men staten vil tape i forhold til ikke utbygging av fornybar strøm fordi Statkraft må akseptere de lavere prisene. Men det vil være oppsiktsvekkende hvis en Frp minister bevisst vil øke statens inntekter ved å holde strømprisen høy.

[Lab Roy]

Ministeren sier at markedet må få bestemme mest mulig selv.

Hva betyr så dette i praksis?

Betyr det at det skal bygges såpass mange utenlandskabler slik at norsk strømpris blir liggende på nesten samme nivå som strømprisen i nabolandene? England kan til tider ha en strømpris som ligger 2-3 ganger høyere enn norsk strømpris. Og med en slik strømpris er det vel ikke lenger mulig med norske smelteverk og norsk kraftkrevende industri. Noen få personer vil nok tjene veldig bra på dette, mens resten av befolkningen vil kunne tape på dette. Billig strøm er landets viktigste ressurs, men den finnes i begrensede mengder og må brukes med omtanke. Olje og gass har Norge hatt i enormt store mengder og kan eksporteres til krampa tar oss, men slik er det ikke med norsk strøm som er en mye mer begrenset ressurs.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Helt enig med Aanundo. Det er ikke statskassen som betaler elsertifikatene, det er de private strømbrukerne gjennom påslag på nettselskapenes pris. Tilbakebetaling skjer ved at strømprisen faller når ny strøm kommer inn på nettet. Elsertifikatene er i realiteten en forskuttering. Artikkelen viser at strømpsien har reagert raskere og sterkere enn antatt. Tilbakebetalingen kommer altså raskere og med større beløp. Elsertifikater er gunstig fordi det gir en ekstra inntekt de første vanskelige 15 år, og reduserer risikoen ved å investere i fornybar elproduksjon. Det ser ut til at Lien glemmer at han er både Olje- og Energiminster. Ojeinveteringer har uvanlig gode skattebetingelser, mens fornybar har ugunstige skatteregler, til dels så ugunstige at det er i strid med den alminnelige skatteloven. Hvis Lien bryr seg med å at kontakt kan jeg fortelle hvor feilene ligger. Men staten vil tape i forhold til ikke utbygging av fornybar strøm fordi Statkraft må akseptere de lavere prisene. Men det vil være oppsiktsvekkende hvis en Frp minister bevisst vil øke statens inntekter ved å holde strømprisen høy.

 

Småkraft AS eller kva det nå heiter, kjøpt opp av Tyske investorer.

 

Hvorledes ? Vi har jo oljefondet som låner ut penger til negativ rente.

 

At dei med aktiv sturing ikkje slår børson er så sin sak. Dog må kostligheten betales, og utgiftsføres der kostnadane medgår.

[Proton1]

Lab Roy: Det aller meste av kraften i Nord Europa omsettes på kraftbørsen, NordPool, hvor alle betaler samme pris - akkurat som på aksje børsen, og hvor norsk kraft kanskje utgjør 25 %. Forskjell i kraftpris til forbruker i forskjellige land er et resultat av nasjonale skatter og avgifter samt varierende nettleie - ikke forskjell i kraftpris. Norsk kraftkrevende industri kjøper normalt kraft på langtidskontrakter, ofte som høyspent og døgnkontinuerlig forbruk, og derfor til (langt) lavere pris enn markedspris. Med vår ekstremt dynamiske vannkraft, og mer uforutsigbar vindkraft inn i markedet, er det fullt mulig å selge kraft når den er dyr, og kjøpe kraft når den er billig gjennom kablene. Dette skaffer inntekter til oss alle (håper jeg), mens de Grønne Sertifikatene er en meningsløs ordning som bør avskaffes. Redusert forbruk av kraft bør prioriteres og støttes langt høyere enn subsidiert utbygging av mer kraft.

[aanundo]

Lab Roy: Det aller meste av kraften i Nord Europa omsettes på kraftbørsen, NordPool, hvor alle betaler samme pris - akkurat som på aksje børsen, og hvor norsk kraft kanskje utgjør 25 %. Forskjell i kraftpris til forbruker i forskjellige land er et resultat av nasjonale skatter og avgifter samt varierende nettleie - ikke forskjell i kraftpris. Norsk kraftkrevende industri kjøper normalt kraft på langtidskontrakter, ofte som høyspent og døgnkontinuerlig forbruk, og derfor til (langt) lavere pris enn markedspris. Med vår ekstremt dynamiske vannkraft, og mer uforutsigbar vindkraft inn i markedet, er det fullt mulig å selge kraft når den er dyr, og kjøpe kraft når den er billig gjennom kablene. Dette skaffer inntekter til oss alle (håper jeg), mens de Grønne Sertifikatene er en meningsløs ordning som bør avskaffes. Redusert forbruk av kraft bør prioriteres og støttes langt høyere enn subsidiert utbygging av mer kraft.

 

"Dette skaffer inntekter til oss alle (håper jeg), mens de Grønne Sertifikatene er en meningsløs ordning som bør avskaffes."

 

Denne påstanden har du gjentatt utallige ganger, men jeg har tilgode å se en fornuftig begrunnelse.

Jeg har også kommet med min forklaring på at påstanden er feil, uten at du er villig til å argumentere mot.

Jeg prøver en gang til:

Støtteordninger av typen Feed-in eller El-sertifikater fører til mer strøm inn i markedet og lavere priser. Jeg og du betaler i dag ca 3 øre/kWh inn i denne ordningen, men strømprisen faller mer enn de 3 ørene, så i virkeligheten tjener jeg som strømkunde på ordningen.

Staten ville nok fått større inntekter med strømpriser rundt 50 øre/kWh, men lave strømpriser fører til større forbruk og når staten tar 33 øre/kWh i skatter og avgifter blir det mer på staten også.

Selvsagt ønsker Statkraft høyere strømpris, men nedbetalt vannkraft har bare 5 øre/kWh til drift og vedlikehold, så Statkraft også tjener penger med en strømpris på 20 øre/kWh.

Aller helst burde vi betale 10 øre/kWh inn i El-sertifikatordningen, slik at vi kommer oss ut på havet for å høste energi og mat der.

Nye arbeidsplasser er det aller viktigste for velferden vår.

Skulle gjerne sett forklaringen din som sannsynliggjør at noen taper på El-sertifikat ordningen?

[likferd]

Mesteparten av pengene havner i Sverige, så gunstig for Norge er det vel ikke uansett.

[KM394TZP]

Natur og miljø er den store taparen. Hadde det vore bruk for straumen kunne ein likevel hatt ei viss forståing for utbyggingane. Straumprisen viser at det ikkje er tilfelle. Økonomien i mange av anlegga er så dårleg at kraftverka blir selde unna til utlandet.

[Karl Johan Grimstad]

"– Man skaper ikke verdier ved å tømme statskassen. Vi kan ikke finansiere velferdsstaten med subsidier, sier han."

 

Et regneark som viser statsfinansene viser det motsatte av det Lien hevder.

Arbeidsledigheten har steget fra 90 000 til 130 000 og for statskassen betyr det 20 mrd./år i negativ retning.

De 3 ørene/kWh vi strømkunder betaler inn i El-sertifkat ordningen fører til 20 øre/kWh i støtte til de som satser på fornybar energi i Norge og Sverige, og belaster ikke staskassen.

Utredningen om El-sertifikatene i 2002 viser at staten taper ca 2 mrd./år gjennom reduserte skatter og avgifter og eierskapet i Statkraft, fordi strømprisen ville bli lav.

Det er vi velgere som holder Lien i stolen og vi tjener mye penger på lave strømpriser, og industrinasjoner som Tyskland har forstått at støtteordningene er forutsetningen for sol- og vindindustrien i landet, som har ført til 300 000 jobber innen fornybar energi.

Hadde Lien også forstått dette ville han laget EL-sertifkat ordningen bedre, slik at Norge også fikk en industri innen fornybar energi.

Nye jobber er mange ganger mer verdt enn pengene staten taper fordi strømprisen er lav.

Skal vi få de sårt etterlengtede jobbene inne fornybar energi på havet må de som bygger ut tjene penger, og uten Feed-in eller El-sertifikater er det umulig når konkurransen er mot nedbetalt vannkraft.

 

Indistrien drives idag av fornybar kraft hva skal vi med ulønsom kraftproduksjon. ?

[aanundo]

 

"– Man skaper ikke verdier ved å tømme statskassen. Vi kan ikke finansiere velferdsstaten med subsidier, sier han."

 

Et regneark som viser statsfinansene viser det motsatte av det Lien hevder.

Arbeidsledigheten har steget fra 90 000 til 130 000 og for statskassen betyr det 20 mrd./år i negativ retning.

De 3 ørene/kWh vi strømkunder betaler inn i El-sertifkat ordningen fører til 20 øre/kWh i støtte til de som satser på fornybar energi i Norge og Sverige, og belaster ikke staskassen.

Utredningen om El-sertifikatene i 2002 viser at staten taper ca 2 mrd./år gjennom reduserte skatter og avgifter og eierskapet i Statkraft, fordi strømprisen ville bli lav.

Det er vi velgere som holder Lien i stolen og vi tjener mye penger på lave strømpriser, og industrinasjoner som Tyskland har forstått at støtteordningene er forutsetningen for sol- og vindindustrien i landet, som har ført til 300 000 jobber innen fornybar energi.

Hadde Lien også forstått dette ville han laget EL-sertifkat ordningen bedre, slik at Norge også fikk en industri innen fornybar energi.

Nye jobber er mange ganger mer verdt enn pengene staten taper fordi strømprisen er lav.

Skal vi få de sårt etterlengtede jobbene inne fornybar energi på havet må de som bygger ut tjene penger, og uten Feed-in eller El-sertifikater er det umulig når konkurransen er mot nedbetalt vannkraft.

Indistrien drives idag av fornybar kraft hva skal vi med ulønsom kraftproduksjon. ?

 

Skal prøve å svare, men det er ikke lett å forstå hva du egentlig mener.

Dersom industrien drives med fornybar energi må noe nødvendigvis være lønnsomt, eller var det kroken på døra for norsk industri.

Ser vi på selve energiproduksjonen så tjener Statkraft penger, og skal nedbetalt vannkraft bli ulønnsom må prisen ned mot 5 øre/kWh, så påstanden din må nødvendigvis være feil.

Trolig mener du nye utbygginger, som skal konkurrere med nedbetalt vannkraft i Norge, og skal nye utbygginger tjene penger må vi ha Feed-in eller El-sertifikater i perioden med kapitalkost.

Strøm er en mer verdifull energikilde enn olje og gass, så sannsynligheten for at vi må selge med tap til Tyskland, England eller Danmark er liten.

Vi vil ganske sikkert tjene penger på eksport av strøm, men den aller viktigste inntektskilden er arbeidsplassene som skapes dersom vi satser på såkalte "Multi-use" løsninger på havet.

Både EU og USA er aktive for å få flest mulig av disse arbeidsplassene, og selvsagt er det fordi de ser store inntekter i årene som kommer. 

[Knut Bråtane]

Staten er vel den største frofitøren på elsertfrikata.

 

Så langt er det nok oss forbrukere som er de største vinnerne på el-sertifikatene.

El-sertifikatene utgjør ca 3 øre/KWt som legges til strømprisen. Så har sterkere konkurranse ført til lavere strømpriser enn på lenge, og nedgangen har vært større enn 3 øre/KWt.

 

Så langt har dermed sertifikatene ført til lavere strømpriser de siste årene, ikke høyere.

Se: http://www.nrk.no/hordaland/na-er-det-historisk-lave-strompriser-1.12447113